Samboeren min har avtalt med barnemor å ØKE samværet!

[AnonymBruker]

Det er jo ufattelig trist hvis denne nylige 50/50 ordningen har kommet i stand pga en sjalu biomor som vil ødelegge. Grusomt å bruke uskyldige barn som våpen. På den annen side så håper jeg at TS klarer å se på bonusbarnet sitt som en gave. Barnet skal ikke straffes fordi moren er idiot. Da er det bare enda større grunn til å ta i mot bonusbarnet sitt med åpne armer. Fortell barnefar at han må ta hovedbøygen nå som du er høygravid og ikke vet hvordan fødselen/barseltiden blir. Men ikke gå inn i åpen konflikt med biomor.

Anonymkode: d7d92...cd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Babyer sover opp mot 16-20 t i døgnet til de er 6 mnd. Etter det begynner de å krype rundt og å dra i duker, klore hunden og å få feber og vondt pga tenner.

Anonymkode: d7d92...cd1

Sånne sovebabyer har aldri jeg hatt. 6mnd derimot, det var drømmealder. Og rutinene hadde satt seg.

Det er nok ikke så dumt av ts å la far venne seg til å ta ansvaret selv. Bare hun da ikke blir sittende med ansvaret for fellesbarnet alene.

Anonymkode: 1b9b4...a81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sånne sovebabyer har aldri jeg hatt. 6mnd derimot, det var drømmealder. Og rutinene hadde satt seg.

Det er nok ikke så dumt av ts å la far venne seg til å ta ansvaret selv. Bare hun da ikke blir sittende med ansvaret for fellesbarnet alene.

Anonymkode: 1b9b4...a81

Jeg syns uansett det er nitrist at hun ser på bonusbarnet sitt som en byrde. Ungen er uskyldig oppi dette og det er hun som har valgt seg mann som allerede har barn.

Anonymkode: d7d92...cd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Mener dere seriøst at jeg liksom ikke skal merke forskjell på å ha en 4 åring her 4 netter i mnd mot 14 netter i mnd? 

Dette skulle ha blitt tatt opp og diskutert med meg, men det bare ble de enige om uten meg. Hadde jeg blitt konferert hadde dette selvfølgelig ikke blitt satt i gang før jeg har kommet meg etter fødsel! Det er noe annet når man har eget barn fra før vrs å plutselig skulle ha et barn fullt annen hver uke! 

Anonymkode: fa647...fc1

Jeg forstår deg godt fordi jeg ser hvordan du tenker. Nå er det både ditt, din partner, barnet hans og barnet ditt sin hverdag som har blitt "planlagt" uten at du ble spurt. Det er et overtråkk for dine grenser. Hadde han spurt deg og snakket med deg om situasjonen kunne du ha sagt din mening og dere sammen funnet frem til en løsning der begge hadde vært enige. Det handler om (regner jeg med) måten dette ble gjort på, at du ikke fikk ha din stemme i dette som nå skal "prege" hverdagen deres. Og det skjønner jeg deg på, fordi selv om far er far og ønsker barnet mer så skal du samtidig bli mor om få uker og er i en redebyggingsfase/verpefase der ting skal klargjøres og planlegges for det nye barnet. 

Utifra hva jeg kan se så handler det ikke om at barnet ikke er velkomment, bare at akkurat nå som du nærmer deg innspurten så er du sliten, hormonell, kroppen verker og er litt i ulage. Søvn er kanskje begynt å bli oppskrytt og det er mye som skal ordnes før det nye barnet kommer. Og nå blir det et barn til i hus, en ekstra å ta hensyn til, nye rutiner, en ny hverdag og dette uten at du i det hele tatt fikk mulighet til å være med på å avgjøre/planlegge hvordan det skal gjøre. 

Jeg forstår også din samboer. Kanskje han ble så glad av å få barnet 50/50, kanskje det har vært en savn etter mer tid med barnet og da han ble spurt sa han ja. Og menn er ofte slik at de svarer på impuls uten å tenke over konsekvensene av dette. Og selv om det er hans barn og hans liv der han ønsker mer samvær, så går det nå utover familielivet dere har hatt den siste tiden, i tillegg til at det blir en omvending av hverdag for dere alle. Det blir nok tøft. Og det skjønner jeg. Spesielt nå når det kun er 2 mnd igjen av svangerskap og en enda mer ny hverdag skal komme for dere alle. 

Jeg syns det er supert at far ønsker mer samvær, og det står jo at det ikke var uønskelig fra din side heller, det er bare utifra situasjonen som gjør det vanskeligere å svelge. At han sa ja uten å snakke med deg først, at det skal skje akkurat nå og ikke om f.eks 8 mnd frem i tid (når nyfødtperiode, barseltid, evt. kolikk er "over" og amming er mer i rutine). 

Hva med å ha en skikkelig prat med samboeren din. Fordi det er positivt og bra at han ønsker mer samvær. Og jeg ser at situasjonen per nå blir litt uhåndterlig for dere begge fremover. 

"Jeg forstår deg godt at du sa ja til å ha barnet 50/50. Og det er så bra du ønsker dette. Jeg hadde håpet du ville diskutert dette med meg først siden det gjelder en hverdagsendring for meg også. Jeg er glad i barnet og ønsker å ha det her mer jeg og, det blir positivt for oss alle da vi kan knytte sterkere bånd som familie. Akkurat nå ble jeg satt ut, mulig det er litt hormoner som påvirker meg også. Jeg ønsker det beste for oss alle og jeg ønsker at barnet skal bo her mer. Akkurat nå er det få måneder til vårt barn kommer, og jeg hadde håpet at det ikke ble store omveltninger i hverdagen vår nå, før barnet kommer. Jeg hadde hatt behov for ro og hvile, og at vi kunne ordnet hjemmet vårt klart for det nye barnet i tiden fremover. Når barnet kommer skal jeg bli mor, og det blir en stor endring i livet mitt (vårt), der det skal bli nye rutiner, kanskje dårlig søvn, mer ansvar og litt mer kaos. Det beste for både vårt barn og ditt barn hadde vært å vente med å øke samværet til et halvt år etter barnet vårt var født. Da har vi kanskje inne litt rutiner, jeg har vendt meg til den nye hverdagen og det blir da ikke for store omveltninger for ditt barn på kun få mnd. Jeg syns det var fint du sa ja, samtidig som jeg hadde håpet at du hadde snakket med meg om det først så vi sammen kunne funnet en løsning. Fordi du har tatt en avgjørelse som gjelder oss begge, uten at jeg har fått mulighet til å være med på løsningen. "

Anonymkode: 13064...746

[sicario]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg bare lurer... til dere som synes at stebarnet selvfølgelig skal få bo så mye han vil, uten å diskutere med stemor. Hadde dere tenkt det samme hvis det var snakk om 100% samvær? 

Anonymkode: 46998...aed

Ja. Prosenten har da ikke noe å si.

om mor dør i en bilulykke. Skal far spørre ny kjæreste om lov til fullt samvær og så vente i 6 mnd så ikke det blir så «stressende» dor samboeren?

samvær er en sak mellom mor, far og barn. Prosenten har ikke noe å si.

skal en ny kjæreste bestemme at barnet ditt får bo hos deg i feks 50% men ikke mer? Tror de aller fleste som har barn, da ville avsluttet det forholdet på dagen.

[AnonymBruker]

sicario skrev (10 minutter siden):

Det skal passe barn. Far og mor. ikke den nye kjæresten.

Du som ny partner trenger ikke å legge deg opp i akkurat dette. Det er barn og foreldrerelasjon trumfer nye partnere 10 av 10 ganger.

kan man ikke akseptere dette, burde man ikke innlede forhold til en som har barn.

Men når man får ny samboer og nye barn, må det passe alle. Et barn kan ikke favoriseres.

Anonymkode: c3b2f...06b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er jo ufattelig trist hvis denne nylige 50/50 ordningen har kommet i stand pga en sjalu biomor som vil ødelegge. Grusomt å bruke uskyldige barn som våpen. På den annen side så håper jeg at TS klarer å se på bonusbarnet sitt som en gave. Barnet skal ikke straffes fordi moren er idiot. Da er det bare enda større grunn til å ta i mot bonusbarnet sitt med åpne armer. Fortell barnefar at han må ta hovedbøygen nå som du er høygravid og ikke vet hvordan fødselen/barseltiden blir. Men ikke gå inn i åpen konflikt med biomor.

Anonymkode: d7d92...cd1

Det er sånn bitre mødre opererer. Vi kunne hatt nasjonale tevlinger i hvem som er mest kreative på å spy utover exens nye familie.

Enten setter de barnet opp mot far.

Eller lyver for å ta samvær fra far.

Lyver på seg økonomiske behov, så pappa må betale mer enn bidraget, for ellers er han en drittsekk som ikke stiller opp.

Hun ringer kun for å spy ut negativ info. Elsker å psyke ned, få han til å føle at det alltid er en slags bitterhet i ungen mot at han dro.

Ungen må ha spesialbehandling for å ikke klikke på far. For mamma har tutet ørene fulle av han drittsekken som stakk fra dem.

Dette spillet foregår konstant. Og far og ny familie begynner tro på det. Men dere som står som den nye dama i dette må SETTE foten ned. Det er HANS barn, ikke ditt. Det er hans problem. Du skal egentlig ikke måtte ha noe med mor å gjøre. Og dere må sammen lage grenser i deres hjem. Det barnet/ barna fra mislykkede forhold er et delt barn. Det er et komplisert opplegg. Så dialog og felles grenser er et must. De grensene skal ikke mor blande seg inn i. 

Anonymkode: a521a...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg forstår deg godt fordi jeg ser hvordan du tenker. Nå er det både ditt, din partner, barnet hans og barnet ditt sin hverdag som har blitt "planlagt" uten at du ble spurt. Det er et overtråkk for dine grenser. Hadde han spurt deg og snakket med deg om situasjonen kunne du ha sagt din mening og dere sammen funnet frem til en løsning der begge hadde vært enige. Det handler om (regner jeg med) måten dette ble gjort på, at du ikke fikk ha din stemme i dette som nå skal "prege" hverdagen deres. Og det skjønner jeg deg på, fordi selv om far er far og ønsker barnet mer så skal du samtidig bli mor om få uker og er i en redebyggingsfase/verpefase der ting skal klargjøres og planlegges for det nye barnet. 

Utifra hva jeg kan se så handler det ikke om at barnet ikke er velkomment, bare at akkurat nå som du nærmer deg innspurten så er du sliten, hormonell, kroppen verker og er litt i ulage. Søvn er kanskje begynt å bli oppskrytt og det er mye som skal ordnes før det nye barnet kommer. Og nå blir det et barn til i hus, en ekstra å ta hensyn til, nye rutiner, en ny hverdag og dette uten at du i det hele tatt fikk mulighet til å være med på å avgjøre/planlegge hvordan det skal gjøre. 

Jeg forstår også din samboer. Kanskje han ble så glad av å få barnet 50/50, kanskje det har vært en savn etter mer tid med barnet og da han ble spurt sa han ja. Og menn er ofte slik at de svarer på impuls uten å tenke over konsekvensene av dette. Og selv om det er hans barn og hans liv der han ønsker mer samvær, så går det nå utover familielivet dere har hatt den siste tiden, i tillegg til at det blir en omvending av hverdag for dere alle. Det blir nok tøft. Og det skjønner jeg. Spesielt nå når det kun er 2 mnd igjen av svangerskap og en enda mer ny hverdag skal komme for dere alle. 

Jeg syns det er supert at far ønsker mer samvær, og det står jo at det ikke var uønskelig fra din side heller, det er bare utifra situasjonen som gjør det vanskeligere å svelge. At han sa ja uten å snakke med deg først, at det skal skje akkurat nå og ikke om f.eks 8 mnd frem i tid (når nyfødtperiode, barseltid, evt. kolikk er "over" og amming er mer i rutine). 

Hva med å ha en skikkelig prat med samboeren din. Fordi det er positivt og bra at han ønsker mer samvær. Og jeg ser at situasjonen per nå blir litt uhåndterlig for dere begge fremover. 

"Jeg forstår deg godt at du sa ja til å ha barnet 50/50. Og det er så bra du ønsker dette. Jeg hadde håpet du ville diskutert dette med meg først siden det gjelder en hverdagsendring for meg også. Jeg er glad i barnet og ønsker å ha det her mer jeg og, det blir positivt for oss alle da vi kan knytte sterkere bånd som familie. Akkurat nå ble jeg satt ut, mulig det er litt hormoner som påvirker meg også. Jeg ønsker det beste for oss alle og jeg ønsker at barnet skal bo her mer. Akkurat nå er det få måneder til vårt barn kommer, og jeg hadde håpet at det ikke ble store omveltninger i hverdagen vår nå, før barnet kommer. Jeg hadde hatt behov for ro og hvile, og at vi kunne ordnet hjemmet vårt klart for det nye barnet i tiden fremover. Når barnet kommer skal jeg bli mor, og det blir en stor endring i livet mitt (vårt), der det skal bli nye rutiner, kanskje dårlig søvn, mer ansvar og litt mer kaos. Det beste for både vårt barn og ditt barn hadde vært å vente med å øke samværet til et halvt år etter barnet vårt var født. Da har vi kanskje inne litt rutiner, jeg har vendt meg til den nye hverdagen og det blir da ikke for store omveltninger for ditt barn på kun få mnd. Jeg syns det var fint du sa ja, samtidig som jeg hadde håpet at du hadde snakket med meg om det først så vi sammen kunne funnet en løsning. Fordi du har tatt en avgjørelse som gjelder oss begge, uten at jeg har fått mulighet til å være med på løsningen. "

Anonymkode: 13064...746

Gode innspill. TS føler seg nok umyndiggjort. Man må dessverre regne med å bli litt femte hjul på vogna når man finner seg mann som allerede har barn med en annen kvinne. Man må svelge langt flere kameler for å bevare husfreden, samtidig så skal ikke uskyldige bonusbarn føle seg som byrder selv om de åpenbart oppfattes sånn, f eks av TS. Om hun elsket barnet så hadde hun innsett at det er nettopp slik det er for familier som venter barn nr 2. Og - guess what  - familien hennes venter faktisk barn nr 2. For far har allerede ett.

Anonymkode: d7d92...cd1

[Lykkehjerte]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg vet ikke mine arme råd her. Har bare grått i hele dag. Som tittelen sier skal vi nå øke fra annenhver helg og hver onsdag ettermiddag til annenhver uke! Jeg er helt målløs! Dette har han avtalt uten å konferere med meg!! Jeg er gravid og vurderer nå å flytte fra han!! Hjelpes for en overrumpling!! 😭😭😭

Anonymkode: fa647...fc1

Dette er jo fantastisk både for ditt bonusbarn og dets kommende søsken!❤Forstår du er frustrert overdin mann, fordi han overrumplet deg med dette. Burde i høyeste grad ha informert deg i forkant, dersom dette var noe han var klar over selv i forkant, av denne endelige avtalen. For noen ganger blir veien til mens man går, så derfor kan det være at din mann og barnemoren kom fram til dette under en samtale, at mor ytret ønske om dette, og at han sa seg enig der og da. Da var det evt ikke mulighet for han å informere deg i forkant. Forstår uansett at du fikk en reaksjon på dette, hverdagen blir jo ganske annerledes. Når der er sagt, må man alltid ta høyde for å plutselig måtte ha full omsorg for bonusbarn, dersom man velger en partner som har barn fra før. Situasjoner kan oppstå, der det kreves at en av foreldrene må overta omsorgen 100%. Håper etter litt fordøying av informasjonen, at du lander på at dette er en svært positiv ting, både for barna og for dere som familie!❤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Altså dere får bare være sinte, men jeg har termin om bare 8 uker og her er masse som må ordnes! Jeg har ikke tid/overskudd/energi til å skulle plutselig ha et barn her på tilvenning av mer samvær! Jeg forstår ikke at noen synes det er greit å gå å lage slike avtaler uten å snakke med den som også bor i huset? 😭 jeg tror helt seriøst at jeg pakker og flytter ut til han har ordnet opp i dette rotet han har lagd nå! 

Anonymkode: fa647...fc1

«Masse som skal ordnes»?  En baby behøver bleier, et sted å sove og litt klær. Det klarer dere å ordne på 8 uker. 

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg pakker og flytter til min mor i morgen. Dette blir for mye for meg. Jeg bestemmer ingenting i mitt eget liv, ikke engang hvordan siste ukene som gravid skal gå eller første tiden med baby. Dere snakker om at far prioriterer så flott? Jeg synes han prioriterer helt forferdelig når han ikke er i stand til å se at dette er feil tidspunkt å endre avtaler på! Jeg føler meg dyttet til side bare og har ikke mulighet til å føle det nå. Jeg er høygravid og trenger å slappe av og få støtte rundt meg. Ikke dette. 

Anonymkode: fa647...fc1

Ja, flytt til moren din du. Fint at du får lov til det når stebarnet ikke får lov til å bo hos far.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jo, blir ofte behandlet slik.. 

Selv kom jeg hjem fra føden og fikk vite av stebarna at de hadde hatt siste dag på sfo. Mor hadde sagt den opp, siden jeg skulle ha permisjon. Selv hadde hun avsluttet sin for ca et halvår siden, og da måtte de gå på sfo.. De var ikke så store heller, så jeg måtte være hjemme hver dag når de kom hjem. Kunne ikke trille tur (de ville ikke bli med og ikke være alene), ikke barseltreff osv. Far visste om det, men sa ikke noe til meg.. Følte meg dolket i ryggen! Og kan med hånden på hjertet si, at jeg hadde sagt ja til at de skulle slutte på sfo - dersom jeg hadde blitt spurt......

Anonymkode: 5ada9...45e

Her er jo problemet at du måtte ta ansvar for stebarna etter skolen, ikke at barna bodde der. Dersom dette ikke passet deg så kunne du jo lett ha sagt til far at det var ok, men at han selv måtte ordne pass etter skolen, evt. få barna inn på SFO igjen. 

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Mener dere seriøst at jeg liksom ikke skal merke forskjell på å ha en 4 åring her 4 netter i mnd mot 14 netter i mnd? 

Dette skulle ha blitt tatt opp og diskutert med meg, men det bare ble de enige om uten meg. Hadde jeg blitt konferert hadde dette selvfølgelig ikke blitt satt i gang før jeg har kommet meg etter fødsel! Det er noe annet når man har eget barn fra før vrs å plutselig skulle ha et barn fullt annen hver uke! 

Anonymkode: fa647...fc1

Og der har du svaret på hvorfor du ikke ble spurt; Du ville ha sagt nei. Og dette er faktisk ikke noe du kan si nei til. 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Dette sier litt om mannen din? Man drøfter slikt med partneren sin. Her snakker jeg og mannen om barna hans og planer. Det skal jo passe OSS, ikke bare han og eksen. 
 

 

 

Anonymkode: 0f272...31d

Det skal passe deg at far tar ansvar for sine egne barn ?  

Anonymkode: 1250f...d4b

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Mener dere seriøst at jeg liksom ikke skal merke forskjell på å ha en 4 åring her 4 netter i mnd mot 14 netter i mnd? 

Dette skulle ha blitt tatt opp og diskutert med meg, men det bare ble de enige om uten meg. Hadde jeg blitt konferert hadde dette selvfølgelig ikke blitt satt i gang før jeg har kommet meg etter fødsel! Det er noe annet når man har eget barn fra før vrs å plutselig skulle ha et barn fullt annen hver uke! 

Anonymkode: fa647...fc1

Ja, men TS: det er selve holdningen din nettopp der som er bekymringsverdig «ikke skal merke forskjell». Hvorfor skal fars barn gli sømløst inn annenhver helg + en dag? Hvorfor får ikke fars barn lage lyd, gråte, le og være en vanlig fireåring. Forøvrig helt normalt at en fireåring kan ha problemer med å sovne. Ditt barn skal jo også komme til å kreve ekstra av deg, hvorfor får ikke den starkas fireåringen ta plass KUN annenhver uke. Det er din manns BARN!!! 
 

Uff, jeg har tenkt så på dette innlegget ditt, kjenner jeg får vondt i magen over all den avskyen (TS: det er ingen tvil om dette) fra en voksen i hjemmet sitt (ja, ditt bonusbarn sitt hjem også). Dette kan gi barnet grunnleggende relasjonsproblemer og utrygghet og medføre langvarige traumer. (Vet du ikke dette, så les deg opp). 
Kjenner dette vil plage meg lenge, håper nesten dere skilles, for at begge barna skal få en god oppvekst. Den stemningen som kommer til å gro i deres hjem med den holdningen din, vil ødelegge familien du så gjerne vil skape (med kun din baby i fokus) 

 

TS: Som jeg skrev tidligere. Nå må du ta deg sammen!!!! Dette du holder på med er direkte skadelig. Tenk om noen hadde gjort dette mot din baby. 
 

Uff,tenk at slike ting kan foregå i hjem...

Anonymkode: 1fc49...dd0

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

! Det er noe annet når man har eget barn fra før vrs å plutselig skulle ha et barn fullt annen hver uke! 

Fireåringen er jo barnet deres også!!! Herregud kan du bare ti stille nå, hva er du for et menneske???

Anonymkode: 1fc49...dd0

[sicario]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Mener dere seriøst at jeg liksom ikke skal merke forskjell på å ha en 4 åring her 4 netter i mnd mot 14 netter i mnd? 

Dette skulle ha blitt tatt opp og diskutert med meg, men det bare ble de enige om uten meg. Hadde jeg blitt konferert hadde dette selvfølgelig ikke blitt satt i gang før jeg har kommet meg etter fødsel! Det er noe annet når man har eget barn fra før vrs å plutselig skulle ha et barn fullt annen hver uke! 

Anonymkode: fa647...fc1

Selvfølgelig vil du merke forskjell. Ingen bestrider det. Heller ingen som bestrider at du burde fått informasjon tidligere. 
 

Det folk er opprørte over er at det er et problem for deg. Du virker sjokkert over at far skal ha mer samvær med barnet sitt, og velger av den grunn å flytte til mammaen din. Ser du ikke selv hvor ufattelig egoistisk du fremstår?

alt du skriver får det til å fremstå som at du tror du og ditt kommende barn er viktigere en relasjonen kjæresten din har med sitt barn.

ja det er annerledes å skulle ha et barn fullt annen hver uke. Men det skal og kan IKKE være er problem. Fatter du ikke at dolk reagerer på holdningen din?

hadde det kun vært manglende informasjon i forkant så hadde alle her hatt full forståelse for din situasjon. Men du har gjort det helt klart at det er selve samværet far/barn som er problemet, fordi DU syntes 50% er for mye,,,,for DU blir sliten og stresset..... 

regner med du visste at kjæresten din hadde et barn fra før?

[AnonymBruker]

16 hours ago, sicario said:

men at han øker samværet med barnet sitt er utelukkende positivt, og du har strengt tatt ikke noe du skulle ha sagt. 

Det var litt av en påstand....

Jeg greier fint å se for meg mange situasjoner hvor dette ikke er «utelukkende positivt», gjør virkelig ikke du?

Anonymkode: 9b13c...1c6

[Jdz]

Jeg skjønner ikke helt dette argumentet om at han burde "informert" stemor på forhånd. Hvordan hadde dette gjort noen forskjell? Skulle hun ha fått muligheten til å overtale han til å la være? Skulle far sagt til barnets mor at "jeg må høre med kona først om hun synes det er greit"?

Så framt han ga beskjed så snart avgjørelsen var tatt synes jeg ikke noe kunne vært gjort anerledes. 

[solmåneogstjerner]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fireåringen er jo barnet deres også!!! Herregud kan du bare ti stille nå, hva er du for et menneske???

Anonymkode: 1fc49...dd0

Det har ikke noe med å være et dårlig menneske å gjøre. 

Å plutselig få ansvar for en fireåring mens man forbereder sin egen første fødsel er nok ikke bare-bare. 

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt jeg. Han har tross alt bestemt hvordan deres hverdag skal være de neste 15 åra over hodet på deg.

Hos meg bestemte plutselig mor at barna skulle flytte 100% til oss til tross for protester fra alle barna fordi hun skulle flytte til en ny flamme. 
Vi er særbo nå..

Anonymkode: 481a7...db1

[sicario]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men når man får ny samboer og nye barn, må det passe alle. Et barn kan ikke favoriseres.

Anonymkode: c3b2f...06b

Å bo hos pappen sin 50% er ikke å bli favorisert.

regner med at nye babyen skal bo 100% hos pappen sin. Blir babyen favorisert den da? Skal babyen ha 50% avlastning hos kommunen så begge har 50%?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, men TS: det er selve holdningen din nettopp der som er bekymringsverdig «ikke skal merke forskjell». Hvorfor skal fars barn gli sømløst inn annenhver helg + en dag? Hvorfor får ikke fars barn lage lyd, gråte, le og være en vanlig fireåring. Forøvrig helt normalt at en fireåring kan ha problemer med å sovne. Ditt barn skal jo også komme til å kreve ekstra av deg, hvorfor får ikke den starkas fireåringen ta plass KUN annenhver uke. Det er din manns BARN!!! 
 

Uff, jeg har tenkt så på dette innlegget ditt, kjenner jeg får vondt i magen over all den avskyen (TS: det er ingen tvil om dette) fra en voksen i hjemmet sitt (ja, ditt bonusbarn sitt hjem også). Dette kan gi barnet grunnleggende relasjonsproblemer og utrygghet og medføre langvarige traumer. (Vet du ikke dette, så les deg opp). 
Kjenner dette vil plage meg lenge, håper nesten dere skilles, for at begge barna skal få en god oppvekst. Den stemningen som kommer til å gro i deres hjem med den holdningen din, vil ødelegge familien du så gjerne vil skape (med kun din baby i fokus) 

 

TS: Som jeg skrev tidligere. Nå må du ta deg sammen!!!! Dette du holder på med er direkte skadelig. Tenk om noen hadde gjort dette mot din baby. 
 

Uff,tenk at slike ting kan foregå i hjem...

Anonymkode: 1fc49...dd0

WSS 👆👆👏👏 

Anonymkode: 80b8d...4f9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Jdz said:

Jeg skjønner ikke helt dette argumentet om at han burde "informert" stemor på forhånd. Hvordan hadde dette gjort noen forskjell? Skulle hun ha fått muligheten til å overtale han til å la være? Skulle far sagt til barnets mor at "jeg må høre med kona først om hun synes det er greit"?

Så framt han ga beskjed så snart avgjørelsen var tatt synes jeg ikke noe kunne vært gjort anerledes. 

Om han eier boligen 100%, så kan han bare selge den uten å informere før flyttebilen står der. Hun skal tross alt ikke få anledning til å overtale ham til å ikke selge. 

Anonymkode: 22568...8bf