I dag skal jeg gjøre det slutt en gang for alle! Grugleder meg -> *motivasjonstråd*

[AnonymBruker]

Takker for all omtanke her, denne dagen har vært spesiell. Jeg står likevel fjettstøtt i avgjørelsen min, og har egentlig ikke vaklet et sekund, selv om jeg har hatt et par snev av sympati med han. 

Han har hatt et skikkelig utbrudd her på morgenen, og jeg merket det kom, så jeg har opptak av alt sammen, inkludert drapstrussel, og at minste barnet her reagerer på skrikingen. Jeg dro, og har avvist all diskusjon etter det, men har vel fått bortimot 30 telefonoppringninger, der jeg har svar på 10. De første var helt "etter boka", dvs først var det sjokk over at jeg virkelig dro i stedet for å snakke med han, så var det sinne, så var det desperasjon og gråt (der slet jeg mest faktisk), og så falsk aksept, som egentlig var å påføre meg skyldfølelse ved å si han aksepterte avgjørelsen, men synes det var veldig dårlig gjort at jeg ikke hadde involvert han i prosessen (dette temaet har vært oppe utallige ganger de siste månedene, så at det liksom skal være noe sjokk er helt bak mål). 

Jeg har vist opptaket til ei venninne jeg stoler på, som selvsagt backer meg opp (hun mente jeg burde anmelde og kreve besøksforbud, men jeg tror ikke det fører noe godt med seg). Har også informert vennen hans, slik at han har noen, i stedet for meg. For det har jo kommet mange samtaler etter den "aksepten" også, med akkurat samme runde som de første. Og smsér, med alt fra at han beklager, er lei seg, elsker meg, til at jeg kan virkelig ikke gjøre noe sånt. Han ringte også og spurte hvor det ble av den gode omsorgsfulle jenta han kjente (!), jeg svarte som ærlig var, den siste rest av henne skremte du bort i dag tidlig. Så ble han sint igjen, så gråter han, så har jeg ødelagt livet hans osv.. 

Det verste er at jeg tenker at jeg kanskje hadde reagert slik selv? Fortvilet og i kjærlighetssorg. Han er forresten ute av huset, uten å ha pakket med seg noe, men jeg har byttet kode (kodelås) og slettet han som bruker. 

Og nei, vi må ikke til mekling, da dette siste har vart bare noen måneder, og han har aldri "flyttet inn", kun vært her med klærne sine. Han har ingen møbler her, ikke adresse her, osv. Så heldigvis slipper vi alt det der! 

Anonymkode: 095ed...89e

[AnonymBruker]

Med tanke på hvor ustabil han høres ut som, så håper jeg du er ferdig med å ta han inn i varmen nå. Barnas beste må komme først. At han ikke er interessert i de, sier jo nok egentlig. 

Anonymkode: 2e76d...8ca

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det verste er at jeg tenker at jeg kanskje hadde reagert slik selv? Fortvilet og i kjærlighetssorg. Han er forresten ute av huset, uten å ha pakket med seg noe, men jeg har byttet kode (kodelås) og slettet han som bruker. 

 

Anonymkode: 095ed...89e

Så bra at du har klart det! Jeg heier på deg! Du skriver at du hadde kanskje reagert sånn selv. Ja, det hadde du kanskje, men det betyr ikke at avgjørelsen din ikke er riktig. Jeg håper du klare å skille hans reaksjon fra det faktum at du måtte gå. Litt klønete måte å forklare det jeg tenker på kanskje, men håper du skjønner hva jeg mener. Altså at han har ikke "rett" til å beholde deg selv om han reagerer slik.

 

Lykke til videre! Jeg har selv gått fra en mann (vi hadde også felles barn), og det er søren ikke lett å være den som går heller.

Anonymkode: 318dd...65d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takker for all omtanke her, denne dagen har vært spesiell. Jeg står likevel fjettstøtt i avgjørelsen min, og har egentlig ikke vaklet et sekund, selv om jeg har hatt et par snev av sympati med han. 

.......................................

Det verste er at jeg tenker at jeg kanskje hadde reagert slik selv? Fortvilet og i kjærlighetssorg. Han er forresten ute av huset, uten å ha pakket med seg noe, men jeg har byttet kode (kodelås) og slettet han som bruker. 

Og nei, vi må ikke til mekling, da dette siste har vart bare noen måneder, og han har aldri "flyttet inn", kun vært her med klærne sine. Han har ingen møbler her, ikke adresse her, osv. Så heldigvis slipper vi alt det der! 

Anonymkode: 095ed...89e

Du er tøff, stå på!

Så da har du meklingsattest og alt i orden i forhold til NAV osv? Jeg tror det kan være greit å begynne med en del av de praktiske tingene, både for å få det i orden, men også for å kunne fokusere på noe annet. Sørg for å få oversikt over hva du kan ha rett på som enslig forsørger, særlig fordi du skal være student fra høsten av. 

Anonymkode: 3b6ad...2b7

[AnonymBruker]

Stå på ts! Jeg heier på deg! 💪💪💪

Anonymkode: eec3a...f41

[AnonymBruker]

Pakk sakene hans og sett de utafor døra 

Anonymkode: cbe6c...18c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Det verste er at jeg tenker at jeg kanskje hadde reagert slik selv? Fortvilet og i kjærlighetssorg. Han er forresten ute av huset, uten å ha pakket med seg noe, men jeg har byttet kode (kodelås) og slettet han som bruker. 

Anonymkode: 095ed...89e

Å reagere med drapstrusler og mange trusler om selvmord er ikke normalt uansett hvor mye man kjenner på kjærlighetssorg. 

Flott at du endelig tar tak! Få ham helt ut, og kos deg med livet ditt. Om du noen gang tenker tanken på å la ham komme tilbake, uansett om det er om 4 uker, 4 måneder eller 4 år, gå tilbake til dette innlegget og les hva du har skrevet

Anonymkode: b1123...da9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er tøff, stå på!

Så da har du meklingsattest og alt i orden i forhold til NAV osv? Jeg tror det kan være greit å begynne med en del av de praktiske tingene, både for å få det i orden, men også for å kunne fokusere på noe annet. Sørg for å få oversikt over hva du kan ha rett på som enslig forsørger, særlig fordi du skal være student fra høsten av. 

Anonymkode: 3b6ad...2b7

Ops, for en skrivefeil! Passet dårlige med det som skulle fremstå som en veldig sterk setning 🙈

 

Det var først etter jul han kom inn i varmen igjen denne gangen, og selv om han tidlig mente han skulle flytte inn igjen skikkelig har jeg nektet. Så vi har hele tiden hatt to husholdninger, og to boliger, og jeg har ikke endret min status hos Nav. Det er mulig noen ser på det som litt i gråsonen, men jeg mottar ikke overgangsstønad eller noe sånt, men utvidet barnetrygd har jeg hatt hele veien (kravet der er å dele husholdning slik jeg har tolket reglene, med dobbelt opp av boutgifter regnet jeg med at vi kunne argumentere oss ut av det hvis det ble trøbbel). Så ja, derfor er alt i orden allerede, og det er ingen praktiske oppgaver. Største problemet mitt er barnehage til høsten, men tror jeg sender inn en søknad nå til de andre barnehagene i kommunen, så får ungene heller gå i hver sin. 

Anonymkode: 095ed...89e

[Menchit]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

En ting er å støtte henne. En annen ting er den tydelige begeistringen mange utviser over ts sin tydelighet og konsekvensene hun velger å ta. Vi vet ikke noe som helst om dette. Derfor er det patetisk og en jage-i-flokk-mentalitet som preger svarene her. Og det kan igjen føre til at noen i blodtåka over denne mannens udugelighet tar valg de ikke burde tatt.

At du ikke evner å ta innover deg at det finnes flere sider av en sak får være ditt problem. Selvfølgelig er det lovlig å avslutte et forhold, men å heie så ensidig som det gjøres her er direkte pinlig. Hvorfor skal man støtte noen som vil gjøre det slutt uten å vite som om helst om bakgrunnen? Det er så pinlig lite etterrettelig at jeg lurer på nivået her inne noen ganger.

Anonymkode: cc672...430

Hva mener du med to sider? Skal du ha bevis? Mistenker du ts for ikke ha innsikt i eget liv?

Ts skriver at mannen ødelegger henne, hun beskriver også noen episoder/situasjoner som alle med vettet i behold forstår o er forenlig med et sunt parforhold.

I tillegg har ts allerede bestemt seg, hun spør ikke etter råd om hun skal bli eller gå. Hun trenger støtte og oppbacking for å kunne stå for egen beslutning om å forlate en mann som er helsefarlig for henne.

Hva er poenget ditt? Hva skal du med hans side av saken?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja, barna her er påvirket allerede, det har vært mye høylytt skriking og "klikking" av han. Og truslene nå er at ungene ikke skal treffe han i det hele tatt, og så "forsnakket" han seg uten vilje i går og sa han skulle ta livet av seg. Og sendte avskjedsmelding til meg i natt. Og nå skulle han dra på butikken, og tilfeldigvis lå alle avskjedsbrevene både til meg og barna igjen. Jeg har ikke tenkt å reagere på det. Jeg skjønner at han ønsker at jeg skal gjøre det. Jeg drar bort etterpå og ber han pakke, så får jeg se hvordan situasjonen er når jeg kommer tilbake om noen timer. 

Jeg eier heldigvis boligen helt alene!

Anonymkode: 095ed...89e

En venninne av meg opplevde at eksen truet med selvmord hver gang han ble forbanna.

Det ble brått slutt på truslene etter at hun til ham på alvor.

Hun ringte både politi og ambulanse, i tillegg informerte hun naboene og spurte om de kunne forsøke å ringe på hos ham.

Han ble selvsagt rasende, men han truet aldri mer med selvmord, og hun slapp å hele tiden uroe seg for om han mente alvor denne gangen, eller lokkes til omsorg

Anonymkode: 53d18...779

[AnonymBruker]

Bra jobba, ts!💪

Bare fortsett å forhold deg til han som et barn, rolig men bestemt. Og som en voksen hva angår ansvar for egne handlinger.

 

Anonymkode: ffa85...faa

[AnonymBruker]

Nå har jeg begynt å bekymre meg.. Tenker på at ingen har hørt fra han, han ringer ikke, gir ikke lyd fra seg. Ikke vært innom og hentet noen ting. Feks. mangler han noe utstyr jeg vet han må ha på jobb i morgen. Jeg har ikke sendt noe til han, men vurderer å be en kompis sjekke. 

Anonymkode: 095ed...89e

[Jadaomatte]

Akkurat nå, i den perioden hvor han skjønner at du virkelig vil gå fra han, det er nå det blkr farlig. Han har brukt alle standard argumentene og alle typer drittoppførsel. Det er nå ting kan bli farlig. Han vet at nå er det ingen vei tilbake. Da kan han bare drite i alt, det er nå ingenting igjen. Han kan komme til å bruke vold eller enda verre. Så pass på, ikke møt han alene, uansett grunn.

❤️

[Jadaomatte]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå har jeg begynt å bekymre meg.. Tenker på at ingen har hørt fra han, han ringer ikke, gir ikke lyd fra seg. Ikke vært innom og hentet noen ting. Feks. mangler han noe utstyr jeg vet han må ha på jobb i morgen. Jeg har ikke sendt noe til han, men vurderer å be en kompis sjekke. 

Anonymkode: 095ed...89e

IKKE DITT PROBLEM!!

Det er jo akkurat dette han vil. At du bekymrer deg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå har jeg begynt å bekymre meg.. Tenker på at ingen har hørt fra han, han ringer ikke, gir ikke lyd fra seg. Ikke vært innom og hentet noen ting. Feks. mangler han noe utstyr jeg vet han må ha på jobb i morgen. Jeg har ikke sendt noe til han, men vurderer å be en kompis sjekke. 

Anonymkode: 095ed...89e

Som nevnt tidligere, er han ikke ditt ansvar.

Dersom du er bekymret for han, er nødetatene korrekt sted å henvende seg.

Anonymkode: b32d7...7f9

[Jadaomatte]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som nevnt tidligere, er han ikke ditt ansvar.

Dersom du er bekymret for han, er nødetatene korrekt sted å henvende seg.

Anonymkode: b32d7...7f9

Ja, ikke ta på deg ansvaret for han. Du har ikke ansvaret. La kyndige folk ta seg av han.

[ryzorwarlock]

Dette blir egentlig for dumt å lese.

Det er som at du enda prøver å finne unnskyldninger for og ha kontakt med han enda.

For vær side så leser jeg "nei jeg skal la han sove, nei nu er jeg bekymret, hvor er han".. bla bla bla.. 

Greit nok han sender selvmordsbrev og tekster, det er noe mange gjør når det blir brudd i forhold.. Men vet du ka? Dette er virkelig ikke ditt problem å bry deg om. Om han velger å ta sitt eget liv, så er det det valget han tar men det har ikke noe med deg å gjøre eller din skyld.

GJør oss alle en tjeneste, blokker nummrene hans, screenshot alt han har skrevet, få ny lås på døra, og MOVE ON!!!!

For som du har skrevet, så har du venner som backer deg opp..

Slutt å lage unnskyldninger og drege ut tiden å heller avslutte greia med han som du ville gjøre, sånn som du holder på nå så tar det en uke så er du tilbake med ham.

Endret 6. mai 2021 av ryzorwarlock

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nå har jeg begynt å bekymre meg.. Tenker på at ingen har hørt fra han, han ringer ikke, gir ikke lyd fra seg. Ikke vært innom og hentet noen ting. Feks. mangler han noe utstyr jeg vet han må ha på jobb i morgen. Jeg har ikke sendt noe til han, men vurderer å be en kompis sjekke. 

Anonymkode: 095ed...89e

Gi faen. Han prøver motsatt psykologi. Du har gjort ditt. Han er ikke ditt ansvar. 
 

jeg kan ta til kynismen min og tenke: hadde det virkelig gjort noe om han hadde fullført? Beklager, det er hjerterått jeg vet. Tanken kan komme uansett. 

Anonymkode: 70ddc...310

[got2go]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nå har jeg begynt å bekymre meg.. Tenker på at ingen har hørt fra han, han ringer ikke, gir ikke lyd fra seg. Ikke vært innom og hentet noen ting. Feks. mangler han noe utstyr jeg vet han må ha på jobb i morgen. Jeg har ikke sendt noe til han, men vurderer å be en kompis sjekke. 

Anonymkode: 095ed...89e

Det er akkuratt det han vil. Vis han med handling (eller mangel på handling) at han ikke kommer noen vei med selvmordstrusler! Som forøvrig er det laveste og mest patetiske en person kan gjøre.

[AnonymBruker]

ryzorwarlock skrev (1 time siden):

Dette blir egentlig for dumt å lese.

Det er som at du enda prøver å finne unnskyldninger for og ha kontakt med han enda.

For vær side så leser jeg "nei jeg skal la han sove, nei nu er jeg bekymret, hvor er han".. bla bla bla.. 

Greit nok han sender selvmordsbrev og tekster, det er noe mange gjør når det blir brudd i forhold.. Men vet du ka? Dette er virkelig ikke ditt problem å bry deg om. Om han velger å ta sitt eget liv, så er det det valget han tar men det har ikke noe med deg å gjøre eller din skyld.

GJør oss alle en tjeneste, blokker nummrene hans, screenshot alt han har skrevet, få ny lås på døra, og MOVE ON!!!!

For som du har skrevet, så har du venner som backer deg opp..

Slutt å lage unnskyldninger og drege ut tiden å heller avslutte greia med han som du ville gjøre, sånn som du holder på nå så tar det en uke så er du tilbake med ham.

Dette får meg til å tenke at å søke støtte var helt feil. Jeg er så jævlig stolt over at jeg har gjort det slutt, fått han ut av huset og nektet å delta i diskusjonene hans. At jeg har latt være å ta kontakt, enda jeg er bekymret. Og så skal du dra meg ned og si at jeg lager unnskyldninger og tydeligvis ikke klarer å bryte godt nok? Han er borte, jeg snakker ikke med han, han har ingen kode hit. Og det tok under 24 timer.
 

Likevel mener du at dette er «for dumt» og at jeg prøver å finne grunner for å ha kontakt? 

Har du egentlig levd i et slikt forhold før? Er du klar over hvor ødelagt man blir? Hvor svak man blir? Er du KLAR over hvor vanvittig BRA det er at jeg har fått han ut uten å bukke under?? Jeg forstår ikke hvordan du tror du støtter nå.. 

Anonymkode: 095ed...89e