Eit feitt liv. Nrk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men den mengden Ronny spiser krever trening. En normalvektig vil slite med å få ned så mye mat i løpet av dagen uten å bli dårlig. 

Jeg vet med meg selv at etter slanking gikk jeg fra å kunne ete en vanlig meny på Burger King til å slite med det. Magen krympet underveis i slanking. Nå holder det rikelig med en junior. 

Anonymkode: 3efd4...34d

Fikk vi noen oversikt over dagsinntaket hans av mat?

Anonymkode: 82739...958

[Jaymie]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fikk vi noen oversikt over dagsinntaket hans av mat?

Anonymkode: 82739...958

Ikke egentlig, men han sa vel noe sånn som at han spiste 900 i pluss hver dag på et tidspunkt uten at det ble mye fokus på det. Tror det ble sagt etter første møte hos klinisk ernæringsfysiolog hvis jeg ikke husker feil. 

Endret 10. mai 2021 av Jaymie

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Jeg har levd sammen med slike tynne folk, og de kan gjerne være av typen «glemmer å spise», f eks. Fascinerende annerledes...

Anonymkode: 7b653...9ad

Jeg er en sånn som godt kan glemme å spise.

Og jeg synes det er fascinerende og interessant å lese om alle disse som er besatt av mat og spising hele tiden.

Og da lurer jeg veldig på hvorfor disse ikke prøver å finne hjelp til å kvitte seg med dette? For det må da være ufattelig slitsomt?

Det er ikke normalt, og det finnes garantert hjelp å hente.

Anonymkode: 2dcd9...a0e

[Jaymie]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Enda en faktor som spiller inn på om du legger på deg eller ikke :  https://forskning.no/overvekt-tarm-og-fordoyelse/et-stoff-lagd-i-magen-bestemte-om-musene-ble-tykke/1857045

Anonymkode: e8bdd...074

Dette er i min mening noe av det mest spennende i ernæringsforskningen nå, og også veldig nytt. Tarmhelse har de såvidt begynt å se nærmere på, men mye tyder på at det er forskjell på oss helt fra fødsel og at vaginal fødsel er å foretrekke over keisersnitt når det gjelder tarmhelse til baby og risiko for overvekt i senere alder. Mors tarmhelse påvirker også uavhengig av fødselsmetode. En annen ting i barndommen de tror påvirker tarmhelsen i negativ tilstand (som igjen øker risiko for overvekt senere) er om barnet gikk mye på antibiotikakurer. 

De med fedme har vist seg å ha færre bakterier i tarmen samt lavere variasjon av typer enn typisk slanke mennesker, men dette kan man lett endre via kostholdet og bakteriefloraen i magen varierer hele tiden. Det har vært mye studier på mus, jeg gleder meg til det blir mer på mennesker. Jeg tror virkelig det er mye vi ikke vet her, og selv føler jeg meg mye bedre på mat med mye fiber og probiotika og har også vokst opp med dette. 

Det viser seg jo at det finnes mennesker som er predisponert til å utvikle fedme, men det betyr ikke at må bli store. Predisposisjon er ikke det samme som årsak. 

Endret 10. mai 2021 av Jaymie

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en sånn som godt kan glemme å spise.

Og jeg synes det er fascinerende og interessant å lese om alle disse som er besatt av mat og spising hele tiden.

Og da lurer jeg veldig på hvorfor disse ikke prøver å finne hjelp til å kvitte seg med dette? For det må da være ufattelig slitsomt?

Det er ikke normalt, og det finnes garantert hjelp å hente.

Anonymkode: 2dcd9...a0e

Nei, det er dessverre lite hjelp å hente. Det finnes ikke virkelig gode opplegg, man kan gå til psykolog privat, men man må jo finne en som skjønner seg på problematikken. Slankeoperasjon er jo for de virkelig store, men de flesfe er jo ikke der.

Anonymkode: 7b653...9ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er en sånn som godt kan glemme å spise.

Og jeg synes det er fascinerende og interessant å lese om alle disse som er besatt av mat og spising hele tiden.

Og da lurer jeg veldig på hvorfor disse ikke prøver å finne hjelp til å kvitte seg med dette? For det må da være ufattelig slitsomt?

Det er ikke normalt, og det finnes garantert hjelp å hente.

Anonymkode: 2dcd9...a0e

Leser du ikke (nett)aviser, blader, ser på TV? Det er jo slanking over alt. Det er en grunn til at det finnes en slankeindustri. Massevis av "eksperter", massevis av bøker, massevis av programmer og dietter som gir seg ut for å være en mirakelkur. Folk prøver hele tiden å kvitte seg med dette, men på måter som ikke fungerer. For slanking er jo bare enda en måte å være besatt av mat og spising på.

Anonymkode: 4c928...02f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det har jo med uvaner å gjøre, kroppen kan vennes til å spise mindre og anderledes, og da vil ikke kroppen skrike etter mer mat.

Anonymkode: cb236...704

Det er ikke uvaner, nødvendigvis, men gener og instinkt. Evolusjonsmessig sett gir det veldig mening å hele tiden å lyst på mat, og da særlig mat med mye fett og sukker. Menneskekroppen er spesialdesignet for å lagre fett, vi er en ekstrem feit dyreart, ingen andre har så stor fettprosent som vi har.

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er slank og har alltid vært slank, likevel er jeg konstant sulten og kroppen skriker etter mat. Jeg tenker på boller, pizza og godteri døgnet rundt. Jeg kan bli så sulten at jeg ikke klarer å konsentrere meg, får vann i munnen og kjenner et voldsomt sug etter mat, det er som om magen går innover av sult og vrenger seg. Jeg kan føle meg dårlig om jeg ikke spiser. Det gjør rett og slett vondt å være sulten.

Likevel spiser jeg normalt, jeg tvinger meg selv til det og spiser eplebåter eller drikker kaffe når sulten blir for voldsom.

Jeg er livredd for å bli tykk og går mye tur, sånn at jeg kan spise litt mer. Minst fem mil i uken. Jeg spiser og drikker alt mulig, men basisen i kostholdet er sunn og hjemmelaget mat. 

Så ja, det finnes også slanke mennesker som aldri har vært tykke, men som likevel kjenner på jaget etter mat konstant 24/7. Jeg elsker mat og kan bli helt euforisk av god mat, men redselen for dårlig helse hjelper meg. Den redselen trumfer hungeren og får meg til å stoppe å spise. Jeg er takknemlig for det, for jeg er garantert en som ellers hadde endt opp med alvorlig fedme.

Anonymkode: 50040...95e

Det er ikke bra å gå rundt og være konstant sulten. Ingen som spiser normalt går rundt og er konstant sultne. Det er verken normalt eller sunt, men tyder på at du spiser for lite. Kombinert med at du er livredd for å bli tykk høres det ut som du har en spiseforstyrrelse eller i hvert fall et ekstremt vanskelig forhold til mat og kosthold. Eller at du har et helseproblem du må gå til legen med, f.eks. at du ikke får metthetsfølelse. For det du beskriver er ikke bra. Og det høres ut som at grunnen til at du hele tiden tenker på og kjenner et jag etter mat, er fordi du sulter deg.

Anonymkode: 4c928...02f

[Gjest Albbas]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er en sånn som godt kan glemme å spise.

Og jeg synes det er fascinerende og interessant å lese om alle disse som er besatt av mat og spising hele tiden.

Og da lurer jeg veldig på hvorfor disse ikke prøver å finne hjelp til å kvitte seg med dette? For det må da være ufattelig slitsomt?

Det er ikke normalt, og det finnes garantert hjelp å hente.

Anonymkode: 2dcd9...a0e

Det er veldig vanskelig å få hjelp til dette. Du kan gå til privat psykolog, men det koster flesk, og sannsynligvis er ikke vedkommende du går til ekspert på overspising. Er du psyk nok (men ikke for syk) kan du få offentlig hjelp, men da kastes du ut av behandling så snart du er "frisk nok" til å håndtere hverdagen, selv om du fortsatt overspiser. Er du villig til å ta operasjon kan du få god oppfølging med det, men vil du ikke ha operasjon er det mye takk og farvel, kontakt oss når du har ombestemt deg. 

Så kan man være heldig da, og navigere seg gjennom til god hjelp. Det betyr jo ikke at det faktisk nytter! Kanskje får du det litt bedre i hverdagen, kanskje får du større forståelse for deg selv, men det betyr IKKE at problemet lar seg løse på ett år eller fem. Folk dør av eller med anoreksi på tross av behandling, og det samme gjelder overspising også. Ikke alle sykdommer, verken fysiske eller psykiske, lar seg behandle. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er ikke bra å gå rundt og være konstant sulten. Ingen som spiser normalt går rundt og er konstant sultne. Det er verken normalt eller sunt, men tyder på at du spiser for lite.

Faktisk kan man se på YouTube at folk fra hele verden sliter med dette, slanke folk som aldri blir mett...ganske fascinerende. Disse bruker ekstremt mye tid på å kontrollere seg. Det har ett navn/kallenavn men husker det ikke 😫så mye på det før

Anonymkode: f0fec...f81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er ikke uvaner, nødvendigvis, men gener og instinkt. Evolusjonsmessig sett gir det veldig mening å hele tiden å lyst på mat, og da særlig mat med mye fett og sukker. Menneskekroppen er spesialdesignet for å lagre fett, vi er en ekstrem feit dyreart, ingen andre har så stor fettprosent som vi har.

Det er ikke bra å gå rundt og være konstant sulten. Ingen som spiser normalt går rundt og er konstant sultne. Det er verken normalt eller sunt, men tyder på at du spiser for lite. Kombinert med at du er livredd for å bli tykk høres det ut som du har en spiseforstyrrelse eller i hvert fall et ekstremt vanskelig forhold til mat og kosthold. Eller at du har et helseproblem du må gå til legen med, f.eks. at du ikke får metthetsfølelse. For det du beskriver er ikke bra. Og det høres ut som at grunnen til at du hele tiden tenker på og kjenner et jag etter mat, er fordi du sulter deg.

Anonymkode: 4c928...02f

Jeg har en bmi på 22,5 og har alltid spist nok, dvs 2000-2500 kalorier pr dag. Noen ganger tillater jeg meg å fråtse litt og går opp til 70 kg, men da spiser jeg 1800 kalorier noen måneder til jeg er nede i 65 kg igjen, det jeg trives best. Jeg har ellers en stabil vekt. Men ja, selvsagt er jeg redd for å bli tykk og få elendig helse, er ikke alle det? Jeg er glad for at jeg er redd for det, for ellers hadde jeg vært alvorlig tykk med den sykelige appetitten jeg faktisk har. 

Jeg har ingen spiseforstyrrelse, jeg spiser jo alt mulig, godteri, kaker og pizza, jeg elsker mat og koser meg enormt med det, men jeg har et sunt, variert og hjemmelaget kosthold i bunn. Min far var kokk, så jeg vet nok om ernæring til å få i meg det jeg behøver. Jeg har heller ingen skyldfølelse for om jeg spiser junk eller godteri, fordi jeg klarer å regulere det til et fornuftig nivå. 

Problemet er ikke spiseforstyrrelse, men at jeg ikke har noen metthetsfølelse og helst vil spise dagen lang fordi jeg kjenner meg så uhorvelig sulten. Jeg har tatt det opp med legen, men ingenting er unormalt, jeg har ikke mangel på noe og stoffskiftet er normalt. Jeg har også prøvd terapi. Ingenting nytter, så jeg har bare akseptert at sånn er det. Jeg må føle meg sulten resten av mitt liv. Og jeg aksepterer det nå, men det kan være ganske slitsomt til tider.

Anonymkode: 50040...95e

[AnonymBruker]

Fra en litt mer ekstrem vinkel: Jeg har anoreksi, i den graden at jeg har hatt sonde i flere år og sittet perioder i rullestol.

Selv i mine dårligste perioder har jeg konstant et sug på sukker og tenker på mat 24/7.
Det krever en en stor innsats og bevisste valg også for slanke/undervektige.

Anonymkode: c3f76...ea4

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er et interessant tema. Jeg er selv overvektig og har vært det store deler av livet. Begge mine foreldre er overvektige, men vi fikk tradisjonell, hjemmelaget mat hjemme. Brød til frokost og kvelds, kjøttkaker osv til middag. Snop var bare i helgene og bursdag, der var mor streng.

Det rare er at helt siden jeg var barn som var jeg nærmest obsessed med snop, spesielt sjokolade. Jeg kunne spise konfektbiter jeg visste jeg ikke likte, tygge dem et par ganger og så spytte dem ut og kaste dem - bare for å kjenne sjokoladesmaken et lite øyeblikk. Så fort jeg ble gammel nok til å ha lommepenger og gå i butikken selv så handlet jeg snop flere dager i uka og "smuglet" det hjem så min mor skulle se.

Jeg har to eldre søsken som har vokst opp med akkurat samme kosthold og regler som meg, og de er ikke sånn. De er begge normalvektige  og har et normalt forhold til både mat og snop. De kan gjerne kose seg med sjokolade, men ikke den type craving jeg har.

Anonymkode: 9b555...568

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Så fort jeg ble gammel nok til å ha lommepenger og gå i butikken selv så handlet jeg snop flere dager i uka og "smuglet" det hjem så min mor skulle se.

Anonymkode: 9b555...568

... så min mor IKKE skulle se", skulle det selvsagt være.

Anonymkode: 9b555...568

[AnonymBruker]

Et av problemene i fedmedebatten er alle disse som nærmest påstår at de er uskyldige i sin fedme. Det er de IKKE, uansett utgangspunkt. Og det er ikke nødvendigvis enkelt for slanke å holde vekten heller, det krever selvdisiplin, planlegging og bevisste, gode valg HELE tiden.

Anonymkode: cb236...704

[AnonymBruker]

Men det mange glemmer er jo det psykologiske aspektet. De som har psykiske lidelser, har økt sannsynlighet for å utvikle overvekt og fedme. Folk forenkler dette så voldsomt. "Det er bare kalorier ut og kalorier inn", eller "det er bare å holde seg unna usunn mat". Ifølge Rådgivning om spiseforstyrrelser passer i tillegg så mange som 20-30 % av folk med BMI over 27 med kriterier for overspisingslidelse.

Og så har vi de som faktisk har hormonforstyrrelser, går på medisiner som øker vekta, osv. som også er med i denne gruppa med overvektige. 

Det er klart det finnes overvektige som er late, som bare liker god mat, osv. Men problemet er at alle overvektige blir satt i denne båsen. Det er det som blir så feil. Du kan ikke se på en person hvilken gruppering den overvektige hører til. 

Anonymkode: 44cb5...6b9

[AnonymBruker]

Jeg har sett folk slanke seg, for så å havne tilbake der de var fra før vektmessig, om ikke større. Det er veldig vanlig. Personlig tror jeg det blir litt som for eks narkomane. Suget forsvinner aldri dessverre, man må bare lære seg å leve med det.

Det aller beste er og ikke kludre til balansen i kroppen fra man er ung av, og gjøre det til en vane og spise sundt og riktig. Begynner man med det "ekstreme", enten den ene eller andre veien, så er det veldig vanskelig å komme på rett spor igjen.

Anonymkode: d3aa3...ce4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det er bemerkelsesverdig hvor mange som bare bidrar med fordommer og tanker uten noen som helst faktabasert kunnskap i denne tråden (og generelt når fedme og overvekt diskuteres). Anbefaler å lese litt om temaet, så finner dere ut hvor komplisert det er. 

Anonymkode: 44cb5...6b9

Er det ikke vel mye overkomplisering, spesielt i denne serien. 

Spise mindre, spise sunnere og bevege seg mer. Gir kanskje ikke raske resultater men det fungerer. 

Kjenner mange overvektige som beveger mye, men hva hjelper det når de aldri har tid til å lage seg ordentlig mat og vanlig hverdagsmiddag er loff og grillet kylling med bernaise, pølser og lompe, grandiosa og alt mulig halvfabrikata. Som forsyner seg med fem kakestykker i bursdager og spiser bolle på bensinstasjonen hver gang de er ute og kjører i jobbsammenheng. 

Også har du de som spiser forholdsvis normalt men ikke beveger seg verken på jobb eller privat. 

Det triste er jo at de overfører de dårlige vanene til barna sine som nesten uten unntak også ender som overvektige. 

Anonymkode: 0c466...32e

[AnonymBruker]

helloAdele skrev (På 28.4.2021 den 12.31):

Jeg synes det er litt gøy at de ene øyeblikket snakker om hvordan Ronny kan være genetisk disponert for overvekt og andre øyeblikket matforbruket hans på ti øl og tre burgere på en dag...

Enig. Det er den største svakheten med serien.

På den ene siden så er det veldig bra at den tar opp nyere forskning som sier noe om hvor vanskelig det er å gå ned i vekt, som viser til genetisk disposisjon, som omtaler fedme som det det er - en kronisk sykdom.

Så slår de fullstendig beina av det med å vise en fyr som kan kutte over 6000 kalorier fra ukesbudsjettet sitt bare ved å kutte ut øl. På den ene siden blir det sagt at han alltid har vært "stor". På den andre siden spiser og drikken han i helt hinsides mengder.

Jeg blir skikkelig lei meg. Jeg har nesten like høy BMI som Ronny, men jeg har aldri, og kunne aldri, spist og drukket på den måten. Jeg teller kalorier, spiser sunt og variert og holder meg i aktivitet, men vekta kryper langsom oppover uansett. Det er et perspektiv jeg savner - perspektivet den som har fedme uten egentlig å ha en spesielt dårlig livstil.

Og for dere som nå vil kaste dere over tastaturet og fortelle meg at jeg ikke vet hva jeg spiser, man blir ikke feit uten å spise groteske mengder mat, at jeg undervurdere mengden: Jeg har hørt alt før. Og dere tar feil.

Jeg forstår faktisk ikke hva jeg gjør feil når jeg ligger på 1800 kcal per dag uten å gå ned. Det er fortvilende.

Jeg misunner Ronny som bare kan fjerne to hamburgere og 10 øl fra sitt daglige kosthold for å gå ned i vekt. I mitt kosthold er det ikke plass til en banan en gang etter at jeg har spist havregrøt til frokost, to rugbrødskiver til lunsj og kyllingwok til middag. 

Anonymkode: 61745...6eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Enig. Det er den største svakheten med serien.

På den ene siden så er det veldig bra at den tar opp nyere forskning som sier noe om hvor vanskelig det er å gå ned i vekt, som viser til genetisk disposisjon, som omtaler fedme som det det er - en kronisk sykdom.

Så slår de fullstendig beina av det med å vise en fyr som kan kutte over 6000 kalorier fra ukesbudsjettet sitt bare ved å kutte ut øl. På den ene siden blir det sagt at han alltid har vært "stor". På den andre siden spiser og drikken han i helt hinsides mengder.

Jeg blir skikkelig lei meg. Jeg har nesten like høy BMI som Ronny, men jeg har aldri, og kunne aldri, spist og drukket på den måten. Jeg teller kalorier, spiser sunt og variert og holder meg i aktivitet, men vekta kryper langsom oppover uansett. Det er et perspektiv jeg savner - perspektivet den som har fedme uten egentlig å ha en spesielt dårlig livstil.

Og for dere som nå vil kaste dere over tastaturet og fortelle meg at jeg ikke vet hva jeg spiser, man blir ikke feit uten å spise groteske mengder mat, at jeg undervurdere mengden: Jeg har hørt alt før. Og dere tar feil.

Jeg forstår faktisk ikke hva jeg gjør feil når jeg ligger på 1800 kcal per dag uten å gå ned. Det er fortvilende.

Jeg misunner Ronny som bare kan fjerne to hamburgere og 10 øl fra sitt daglige kosthold for å gå ned i vekt. I mitt kosthold er det ikke plass til en banan en gang etter at jeg har spist havregrøt til frokost, to rugbrødskiver til lunsj og kyllingwok til middag. 

Anonymkode: 61745...6eb

Du har rett. Jeg tror ikke på deg. Du undervurderer nok hvor mye du får i deg.

Anonymkode: cb236...704

[Gjest byråkrati]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Enig. Det er den største svakheten med serien.

På den ene siden så er det veldig bra at den tar opp nyere forskning som sier noe om hvor vanskelig det er å gå ned i vekt, som viser til genetisk disposisjon, som omtaler fedme som det det er - en kronisk sykdom.

Så slår de fullstendig beina av det med å vise en fyr som kan kutte over 6000 kalorier fra ukesbudsjettet sitt bare ved å kutte ut øl. På den ene siden blir det sagt at han alltid har vært "stor". På den andre siden spiser og drikken han i helt hinsides mengder.

Jeg blir skikkelig lei meg. Jeg har nesten like høy BMI som Ronny, men jeg har aldri, og kunne aldri, spist og drukket på den måten. Jeg teller kalorier, spiser sunt og variert og holder meg i aktivitet, men vekta kryper langsom oppover uansett. Det er et perspektiv jeg savner - perspektivet den som har fedme uten egentlig å ha en spesielt dårlig livstil.

Og for dere som nå vil kaste dere over tastaturet og fortelle meg at jeg ikke vet hva jeg spiser, man blir ikke feit uten å spise groteske mengder mat, at jeg undervurdere mengden: Jeg har hørt alt før. Og dere tar feil.

Jeg forstår faktisk ikke hva jeg gjør feil når jeg ligger på 1800 kcal per dag uten å gå ned. Det er fortvilende.

Jeg misunner Ronny som bare kan fjerne to hamburgere og 10 øl fra sitt daglige kosthold for å gå ned i vekt. I mitt kosthold er det ikke plass til en banan en gang etter at jeg har spist havregrøt til frokost, to rugbrødskiver til lunsj og kyllingwok til middag. 

Anonymkode: 61745...6eb

Har du blitt sjekket for stoffskifte? Hva er vekten din? Det er stor forskjell på å gå ned i vekt når man er 120kg mot 55 kg. Om du er tynn og skal ned i fettprosent krever det veldig god kontrol på makroer