Barnebidrag

[Chiquita]

Legger dere ikke merke til setningen: Evt deler av summen?

Gi mor noe, og resten til barnet - som selv da får ansvar for å kjøpe seg klær, lørdagsgodt, osv... ( dagligklær, ikke "større klær", om dere skjønner)

300-400/mnd til barnet, og resten til mor til andre utgifter burde da vel være mulig

[Liz_69]

I Norge har det altid vært slik at en bidrar etter evne. Et typisk eksempel er skattenivået som tilsier at desto mer en tjener desto mer skal en bidra.

Men dette må naturligvis gjelde begge foreldrene. Om vi hadde beholdt tidligere system med 11% for ett barn vil det si at barnet f.eks. kunne fått tilført 3.500,- fra far og 3.500 fra mor (inntekt på 380.000,- på begge) i tillegg får mor 2000,- i barnetrygd og i underkant av 1000,- i skattelette for skatteklasse 2. I et slikt tilfelle vil barnet få tilført. Om barnet f.eks er 5 år og tilført 10.000,-. Dette utgjør langt mer enn det en 5-åring koster. Det bør ikke være slik at en bostedfsforelder skal kunne ligge seg til penger.

Jeg mener regnestykket ditt er riktig, og er helt enig med deg. Dessuten er utgiftene til bidragspliktige hensyntatt. Far trenger jo også f. eks bolig som er stor nok til å ha barna på besøk. Tror det er mange "fattige" fedre pga bidragsordningene.

[Gjest Gjesta]

Hvorfor kan ikke far betale noe konkret hvis han er redd for å sponse mor?

Hvis han fex betaler datteren lommepenger, mobil, busskort og treningen så er de jo et godt stykke på vei........

[Gjest Fruktfat]

Jeg mener regnestykket ditt er riktig, og er helt enig med deg. Dessuten er utgiftene til bidragspliktige hensyntatt. Far trenger jo også f. eks bolig som er stor nok til å ha barna på besøk. Tror det er mange "fattige" fedre pga bidragsordningene.

←

Enig!

[jubajuba]

2000 i bidrag for et barn...er det så lite...? Jeg får 2700 for tre barn og vi hamler da rundt vi også... Barna har et sted å bo, mat hver dag og klær nok til at de ikke fryser...

I dette tilfellet må kanskje barnets mor lære seg å disponere pengene på en annen måte...

Hun har ikke betalt bidrag i alle de årene barnet bodde hos far.. Hun må kanskje innse det nå at det koster å ha barn, og at hun ikke kan disponere sine penger på samme måte som før. Slik er det bare.

[Gjest sexysadie]

Det bør ikke være slik at en bostedfsforelder skal kunne ligge seg til penger.

←

Hva mener du med det?

[Far til 2]

Jeg mener at hvis de reelle utgiftene ved å ha barn er mindre enn de økonomiske midlene bostedsforelder blir tilført, så blir det å få barn en inntekstskilde.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at hvis de reelle utgiftene ved å ha barn er mindre enn de økonomiske midlene bostedsforelder blir tilført, så blir det å få barn en inntekstskilde.

←

Det er ikke mye lønnsomt å ha barn i dag, det er da noe alle vet. En tenåring kan være veldig dyr i drift, særlig når de skal ha I-pod, PC, Snowboard, kule merkeklær etc etc etc. Hvor ligger inntekten her? Det du sier om å "ligge seg til penger" er forresten direkte smakløst.

At trådstarter-faren betaler 2000 er vel ikke urimelig. Har man barn boende hjemme hos seg, så må man også ha et hus eller en leilighet som kan gi dem den plassen de behøver. Det er dyrt i dag. Dessuten svært mange får lite eller ingenting fra faren, det kommer litt an på hva han tjener. Jeg får ikke noe bidrag, men har heldigvis en bra jobb.

[Far til 2]

...

...

At trådstarter-faren betaler 2000 er vel ikke urimelig. Har man barn boende hjemme hos seg, så må man også ha et hus eller en leilighet som kan gi dem den plassen de behøver. Det er dyrt i dag. Dessuten svært mange får lite eller ingenting fra faren, det kommer litt an på hva han tjener. Jeg får ikke noe bidrag, men har heldigvis en bra jobb.

←

Jo det er urimlig hvis de økonomiske overføringene (sammen med bostedsforelders bidrag) er større en de reelle utgiftene.

Og det synes urimlig at samværsforelder i det ene tilfellet IKKE SKAL betale bidrag, mens samværsforelder i det andre tilfellet SKAL betale bidrag (uavhengig av hvilket kjønn som har den ene eller andre funksjonen).

I dette tilfellet betaler dessuten samværsforelder "tilleggsutgifter" som mobiltelefon. Bostedfsforelder viser derimot uvilje til å betale elementære ting som klær til barnet.

Jeg synes det er litt for enkelt for noen å klage på bidraget, barnetrygden, trygdeytelser, skattetrykket eller ex'en, fremfor å vise vilje til å betale noe selv. Jeg vet at dette kan gå begge veier, men det blir ikke mer riktig av den grunn.

Det blir nærmest forventet at noen menn blir rene eventyrsfigurer, som f.eks. "Gutten med gullbuksene". I andre tilfeller er det kansje kvinnene som får en slik beskrivelse. Uansett kjønn bør begge foreldrene bidra like mye utifra evner og hva som kan forventes som reelle kostnader.

[Caramba]

Nå leser vi bare den enes side av saken, så det er litt vanskelig å "dømme" hvem som betaler mest. Det jeg vet er at de daglige utgiftene med å ha et hjem er ganske store, så det er ikke sikkert bostedsforeldre alltid har råd til all slags dubeditter utenom faste utgifter.

Å synes at man selv betaler mer en den andre er vel ganske vanlig, siden det som går ut av egen lommebok kjennes best. De får sette opp et regnestykke over hvem som kjøper hva til jenta og bli enig om et eller annet felles. Snart kan hun jo også begyne å jobbe litt selv også for lommepenger. Jeg hadde min første sommerjobb som 14. åring fordi mine foreldre hadde ikke råd til å gi meg alt jeg hadde lyst på.

En 14-åring kan vel også være ganske flink til å spørre far, hvis mor sier nei, og omvendt. Vinklingen med at "mamma nekter å kjøpe meg den fine buksa, jeg har nesten ikke klær, alle andre får " er ikke helt ukjent for oss som selv har vært 14..... Jeg ser at min søsters barn, som er skilsmissebarn er ganske flink til å manipulere begge sine foreldre for å skaffe seg ting de har lyst på...

[Gjest Gjesta]

Det bør ikke være slik at en bostedfsforelder skal kunne ligge seg til penger.

←

Av og til blir jeg rent kvalm av deg.

[Far til 2]

Av og til blir jeg rent kvalm av deg.

←

Det er vel ikke bare av og til slik jeg forstår dine innlegg

[Gjest Gjesta]

Det er vel ikke bare av og til slik jeg forstår dine innlegg

←

Nei, stort sett greier jeg å svelge det. Men ærlig talt, sitter du og sier at jenter ønsker å ligge seg til bidragspenger?

[Far til 2]

Jeg sier ingenting om hva jenter ønsker fordi det gamle systemet kunne utnyttes like jævlig om far var bidragsmottager (BM).

I innlegget til sexysadie sier hun at bidragspliktig (BP) skal betale et bidrag utifra egen inntekt og dermed også uavhengig av bidragsmottagers inntekt eller av hensyn til hva barnet koster. Hun viser også at hun vil være misfornøyd med 2000 i bidrag uavehengig av hva hun tjener selv og hvilke overføringer som kommer fra staten.

Et bidrag på 2000,- pr mnd gir altså enn netto overføring på ca 6500,- samtidig som at SIFO modellen tilsier at barnet gir en merkostnad på 3.500,- I dette tilfellet TJENER altså bidragsmottager 2.500,- pr. mnd.

Men la oss anta at bidragsyter er en privatpraktiserende lege (leger blir også skilt). H*n tjener 1.200.000,- pr år. Med 11% fast bidrag (slik det tidligere var for ett barn vil det tilsi ca. 11.000,- i bidrag pr. mnd. Hvis BM bor alene kommer det også statlige overføringer på 2.000,- pr mnd i barnetrygd.

Dette gir en inntekt til barnet på ca 13.000,- pr mnd. Slik det tidligere var kunne BY også risikere hustrubidrag. Om vi setter dette til 5.000,- pr mnd blir totalsummen 18.000,- i overføringer pr mnd uten at BM løfter en finger for å skaffe seg egen inntekt. Og det var nesten skattefritt fordi skattepliktig del for barnet bare blir 96.000,- (60.000 skattefritt), mens hustrubidraget blir helt og holdent skattefritt.

I slike tilfeller mener jeg BM tjener grovt på å få barn med BY. Om du er uenig vil jeg gjerne ha din argumentasjon.

Men det er naturligvis ikke bare leger som tjener godt. Trafikkledere (Luftfartsverket), enkelte ledere i store bedrifter, enkelte ledere i mindre bedrifter, flyvere (tjener ikke så godt lenger, men helt OK), forretningsadvokater, etc, etc.

Selv om ikke slike lønninger er det vanligste skjer det altså for veldig mange. I slike tilfeller tjener BM godt på ha fått barn med en godt betalt BY. Er du uenig, i så fall hva er argumentasjonen mot mitt resonement ?

[Gjest Gjesta]

J

Et bidrag på 2000,- pr mnd gir altså enn netto overføring på ca 6500,- samtidig som at SIFO modellen tilsier at barnet gir en merkostnad på 3.500,- I dette tilfellet TJENER altså bidragsmottager 2.500,- pr. mnd.

Hvordan får du det til? Kommer du trekkendes med svada nå igjen?

[mockinbird]

Jeg sier ingenting om hva jenter ønsker fordi det gamle systemet kunne utnyttes like jævlig om far var bidragsmottager (BM).

I innlegget til sexysadie sier hun at bidragspliktig (BP) skal betale et bidrag utifra egen inntekt og dermed også uavhengig av bidragsmottagers inntekt eller av hensyn til hva barnet koster. Hun viser også at hun vil være misfornøyd med 2000 i bidrag uavehengig av hva hun tjener selv og hvilke overføringer som kommer fra staten.

Et bidrag på 2000,- pr mnd gir altså enn netto overføring på ca 6500,- samtidig som at SIFO modellen tilsier at barnet gir en merkostnad på 3.500,- I dette tilfellet TJENER altså bidragsmottager 2.500,- pr. mnd.

Men la oss anta at bidragsyter er en privatpraktiserende lege (leger blir også skilt). H*n tjener 1.200.000,- pr år. Med 11% fast bidrag (slik det tidligere var for ett barn vil det tilsi ca. 11.000,- i bidrag pr. mnd.  Hvis BM bor alene kommer det også statlige overføringer på 2.000,- pr mnd i barnetrygd.

Dette gir en inntekt til barnet på ca 13.000,- pr mnd. Slik det tidligere var kunne BY også risikere hustrubidrag. Om vi setter dette til 5.000,- pr mnd blir totalsummen 18.000,- i overføringer pr mnd uten at BM løfter en finger for å skaffe seg egen inntekt. Og det var nesten skattefritt fordi skattepliktig del for barnet bare blir 96.000,- (60.000 skattefritt), mens hustrubidraget blir helt og holdent skattefritt.

I slike tilfeller mener jeg BM tjener grovt på å få barn med BY. Om du er uenig vil jeg gjerne ha din argumentasjon.

Men det er naturligvis ikke bare leger som tjener godt. Trafikkledere (Luftfartsverket), enkelte ledere i store bedrifter, enkelte ledere i mindre bedrifter, flyvere (tjener ikke så godt lenger, men helt OK), forretningsadvokater, etc, etc.

Selv om ikke slike lønninger er det vanligste skjer det altså for veldig mange. I slike tilfeller tjener BM godt på ha fått barn med en godt betalt BY. Er du uenig, i så fall hva er argumentasjonen mot mitt resonement ?

←

- Og regningen din står i forhold til resten av vettet, ser jeg....

[Gjest Gjest]

Far til 2: Angående ditt eksempel om legen som betaler mye i bidrag. jeg har en venninne som har skilte foreldre, faren er kirurg og tjener bra. Han betalte 15000 i måneden i bidrag til mor ( de var 3 barn, 5000,- pr. barn.) frivillig fordi han ville at barna skulle kunne opprettholde den livsførselen de hadde hatt da de bodde sammen alle sammen. Disse pengene bidro blant annet til at de kunne beholde huset, fortsette med fritidsaktiviteter osv. Jeg kan love deg at disse 3 barna i utgangspunktet "kostet" mer enn 3500,- i måneden!

[Gjest Gjest]

På den tiden da man fikk 11% av mannens inntekt i bidrag var også bidraget skattepliktig. Skatt av 11% kroner er faktisk litt skal jeg si deg. Jeg betalte 40% skatt på mitt bidrag. Sitter ikke igjen med noe 13 000 da vettu.

Skjerp deg.

[Gjest allium]

Far til 2: Du sier at et barn "koster" ca 3500 kroner i måneden. Staten sier forsåvidt det samme.

Jeg synes det er en gedigen feilslutning. Barn av foreldre som bor sammen, koster ikke en fast sum. De koster det foreldrene synes de har råd til å bruke på barna. Og barn av en lege med mer enn millionen i inntekt, koster garantert mer enn 3500 kroner i måneden.

Sønnen min, for eksempel. Ifjor brukte vel faren ca. 300000 på ham. Mesteparten skolepenger, men også mye på sportsutstyr og trening. Ja, han er lege. Og ja, han gjorde det frivillig. Men jeg synes det ville være rimelig spesielt om han tenkte at siden han og jeg ikke bor sammen mer, får sønnen vår klare seg med de stats-tilmålte 3500 i måneden.

[Gjest Gjest]

Far til 2:  Du sier at et barn "koster" ca 3500 kroner i måneden.  Staten sier forsåvidt det samme.

Jeg synes det er en gedigen feilslutning.  Barn av foreldre som bor sammen, koster ikke en fast sum.  De koster det foreldrene synes de har råd til å bruke på barna.  Og barn av en lege med mer enn millionen i inntekt, koster garantert mer enn 3500 kroner i måneden.

Sønnen min, for eksempel.  Ifjor brukte vel faren ca. 300000 på ham.  Mesteparten skolepenger, men også mye på sportsutstyr og trening.  Ja, han er lege.  Og ja, han gjorde det frivillig.    Men jeg synes det ville være rimelig spesielt om han tenkte at siden han og jeg ikke bor sammen mer, får sønnen vår klare seg med de stats-tilmålte 3500 i måneden.

←

Akkurat det jeg mente i 2 innlegg over her, men som du sa så mye bedre.