Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.3.2023 den 0.01):

Å føle seg i dyp kjærlighetssorg ettersamluvs brudd med voldelig samboer er ganske avansert psykologi. Du kan sikkert få noen råd her i tråden, men den beste hjelpen får du nok hos psykolog. 

Anonymkode: 6d765...c1e

Jeg venter på time hos psykolog… ventet i snart 4 uker… Jeg har tryglet og bedt om hjelp… 😔 Jeg vet ikke hvor mye mer jeg klarer 😔
midt oppi alt skal man klare å ta seg av barn og selge hus… 😔

Anonymkode: 9b7a3...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.3.2023 den 0.02):

Jeg venter på time hos psykolog… ventet i snart 4 uker… Jeg har tryglet og bedt om hjelp… 😔 Jeg vet ikke hvor mye mer jeg klarer 😔
midt oppi alt skal man klare å ta seg av barn og selge hus… 😔

Anonymkode: 9b7a3...885

Min erfaring er at på begynnelsen er det ikke så viktig hvem man snakker med, for da er man uansett så stresset og ustabil. Jeg snakket mye med krisesenter og familievernkontoret, pluss fastlegen min. Er det noen av de du kan bruke? 

Har du familie eller nettverk som kan støtte deg? Hvis, så anbefaler jeg å bruke de så mye som mulig. 

💚

Anonymkode: eab32...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min erfaring er at på begynnelsen er det ikke så viktig hvem man snakker med, for da er man uansett så stresset og ustabil. Jeg snakket mye med krisesenter og familievernkontoret, pluss fastlegen min. Er det noen av de du kan bruke? 

Har du familie eller nettverk som kan støtte deg? Hvis, så anbefaler jeg å bruke de så mye som mulig. 

💚

Anonymkode: eab32...1e9

Jeg har snakket med hun på krisesenteret men føler ikke det er ofte nok… 

 

har ingen igjen 😔 Han har tatt fra meg alle venner og familie.. Jeg prøvde i går å snakke med søsteren min…. Men hun var sint for at jeg ikke bare hadde gått før. For det hadde hun sagt til meg leeeenge!! 🤦🏼‍♀️ 

 

Jeg er så lei av å få det svaret av alle 😔 Du kunne jo bare gått! Ja.. Tenk om det var så enkelt…

Anonymkode: 9b7a3...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

har ingen igjen 😔 Han har tatt fra meg alle venner og familie.. Jeg prøvde i går å snakke med søsteren min…. Men hun var sint for at jeg ikke bare hadde gått før. For det hadde hun sagt til meg leeeenge!! 🤦🏼‍♀️ 

Jeg hadde heller ingen igjen. Men jeg hadde meg selv. Det har du også. Du kan bruke kirkens sos, mental helse, familievernkontor, krisesenter, fastlege, privat psykolog, du kan skrive så masse du vil her inne. I tillegg har enkelte byer et tilbud gjennom Atv (alternativ til vold), så det kan du jo sjekke ut. 

De som sier «du kunne bare gått» er det lurt å ta pause fra, tror jeg. Jeg har ingen sånne, men regner med flere sier det bak ryggen min. 

Det kommer til å bli bedre, det bare føles ikke sånn alltid. 

Anonymkode: eab32...1e9

[AnonymBruker]

Jeg har også skrevet tidligere, men i frykt av å være overvåket prøver jeg å skrive minst mulig detaljer. Både jeg og samboer får oppfølging av en instans som hjelper utøver og utsatt. Han er nå grådig sur for at jeg ikke vil si unnskyld for en hendelse der han sa stop, og jeg ikke stoppet (å prate eller fortelle min side) han brukte stopp tegnet rett etter at han hadde sagt alt han ville si, mens jeg måtte tie, dette foran barna. Jeg mener det var rett her at han ga meg et uforbeholdent unnskyld, mens jeg ikke trengte å si unnskyld. Han mener jeg burde sagt unnskyld jeg også, for ellers så satt jeg han i dårlig lys. Jeg har sagt at det mulig var dumt jeg ikke stoppet, men jeg hadde egentlig ikke gjort noe galt. Han skrek til meg, og barna sa også til og med at jeg burde få si noe når han hadde sagt sitt. Også drøftet med behandler som tydelig sier til meg at jeg ikke er vanskelig her, men han truer og sier at det er slutt siden jeg ikke svelget den kamelen og skal være så sta på dette. Jeg er rådløs og kroppen verker etter å ordne opp og det er en indre konflikt mellom å si unnskyld eller stå for det jeg mener. Uff, ble sikkert for mye detaljer likevel. 

Anonymkode: 067f6...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Også drøftet med behandler som tydelig sier til meg at jeg ikke er vanskelig her, men han truer og sier at det er slutt siden jeg ikke svelget den kamelen og skal være så sta på dette.

Klarer du å tenke «Javel, så er det slutt da»? Kanskje det er like greit?

Anonymkode: eab32...1e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Klarer du å tenke «Javel, så er det slutt da»? Kanskje det er like greit?

Anonymkode: eab32...1e9

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har også skrevet tidligere, men i frykt av å være overvåket prøver jeg å skrive minst mulig detaljer. Både jeg og samboer får oppfølging av en instans som hjelper utøver og utsatt. Han er nå grådig sur for at jeg ikke vil si unnskyld for en hendelse der han sa stop, og jeg ikke stoppet (å prate eller fortelle min side) han brukte stopp tegnet rett etter at han hadde sagt alt han ville si, mens jeg måtte tie, dette foran barna. Jeg mener det var rett her at han ga meg et uforbeholdent unnskyld, mens jeg ikke trengte å si unnskyld. Han mener jeg burde sagt unnskyld jeg også, for ellers så satt jeg han i dårlig lys. Jeg har sagt at det mulig var dumt jeg ikke stoppet, men jeg hadde egentlig ikke gjort noe galt. Han skrek til meg, og barna sa også til og med at jeg burde få si noe når han hadde sagt sitt. Også drøftet med behandler som tydelig sier til meg at jeg ikke er vanskelig her, men han truer og sier at det er slutt siden jeg ikke svelget den kamelen og skal være så sta på dette. Jeg er rådløs og kroppen verker etter å ordne opp og det er en indre konflikt mellom å si unnskyld eller stå for det jeg mener. Uff, ble sikkert for mye detaljer likevel. 

Anonymkode: 067f6...81f

Han bruker jo de nye kommunikasjonsmetodene til å fortsette å herse med deg. Den eneste forskjellen er at han har utviklet et nytt verktøy til seg selv…

Den indre konflikten oppstår i det du ønsker å respektere metodene, men resultatet gjør at du går på akkord med kjerneverdiene dine. 
 

Metoden må respekteres og forståes på samme måte av begge som bruker den dersom det skal fungere.

Anonymkode: 42969...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har snakket med hun på krisesenteret men føler ikke det er ofte nok… 

 

har ingen igjen 😔 Han har tatt fra meg alle venner og familie.. Jeg prøvde i går å snakke med søsteren min…. Men hun var sint for at jeg ikke bare hadde gått før. For det hadde hun sagt til meg leeeenge!! 🤦🏼‍♀️ 

 

Jeg er så lei av å få det svaret av alle 😔 Du kunne jo bare gått! Ja.. Tenk om det var så enkelt…

Anonymkode: 9b7a3...885

Tror du bør se litt på familien din også om du opplever at søsteren din blir sint på deg istedenfor å støtte. Det tok meg mange år å finne ut at deler av min familie har narsissistiske personligheter som skadet både meg og resten av familien. Mennesker KAN havne i dårlige forhold selv om de har vokst opp i en familie som oppfattes som god, men ofte ligger det mye grums i bunn. Hvordan har din familie-konstellasjon vært, og tar de oppført seg bra mot deg, sånn egentlig?  

 

Anonymkode: ee9cb...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tror du bør se litt på familien din også om du opplever at søsteren din blir sint på deg istedenfor å støtte. Det tok meg mange år å finne ut at deler av min familie har narsissistiske personligheter som skadet både meg og resten av familien. Mennesker KAN havne i dårlige forhold selv om de har vokst opp i en familie som oppfattes som god, men ofte ligger det mye grums i bunn. Hvordan har din familie-konstellasjon vært, og tar de oppført seg bra mot deg, sånn egentlig?  

 

Anonymkode: ee9cb...88c

Enig… Jeg har vokst opp i fosterhjem.. Så har ikke foreldre sånn sett… Men til jul måtte jeg velge mellom å feire jul med familien min eller med han og hans barn. De ville ikke ha han der. Gråt når "mamma" sa det. For uansett hva jeg valgte ville det bli feil. Jeg turte ikke velge bort han og barna. Da ville det blitt et helvete…

Anonymkode: 9b7a3...885

[AnonymBruker]

Huff, jeg føler meg overvåket. en kveld, handlet han i samme butikk som meg. Han bor ganske langt unna. Og + overvåket på mobilen igår kveld, den viste hele ruta mi jeg hadde bevegd meg i hele går kveld. Stalker

Anonymkode: a82de...c06

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Huff, jeg føler meg overvåket. en kveld, handlet han i samme butikk som meg. Han bor ganske langt unna. Og + overvåket på mobilen igår kveld, den viste hele ruta mi jeg hadde bevegd meg i hele går kveld. Stalker

Anonymkode: a82de...c06

Uff så creepy! Ja kan høres ut som han tracker bevegelsene dine. Hvilken relasjon har du med denne mannen da? Tror jeg ville skaffet meg ny mobil så fort som mulig..

Anonymkode: aa8b2...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Uff så creepy! Ja kan høres ut som han tracker bevegelsene dine. Hvilken relasjon har du med denne mannen da? Tror jeg ville skaffet meg ny mobil så fort som mulig..

Anonymkode: aa8b2...766

Vi hadde et kort forhold. Han ble voldelig og truende kort tid etter  vi begynte å date. Følte meg fanget i forholdet, han sa han skulle bli bedre. Men ble for mye, så ettertid har jeg fått div trusler på meldinger om at jeg bør være redd for han.

Anonymkode: a82de...c06

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvilke regler dere må/måtte leve med? Har/hadde dere mange regler? Jeg føler at det har blitt så mange at det er nesten helt umulig å ikke trå feil. Det er virkelig utmattende for meg, hvertfall. Lurer på om flere har opplevd tilsvarende?

Anonymkode: 18584...840

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg lurer på hvilke regler dere må/måtte leve med? Har/hadde dere mange regler? Jeg føler at det har blitt så mange at det er nesten helt umulig å ikke trå feil. Det er virkelig utmattende for meg, hvertfall. Lurer på om flere har opplevd tilsvarende?

Anonymkode: 18584...840

Hvilke regler må du følge da? Høres ut som det som kales coercive control på engelsk. Les gjerne om det eller søk det opp på youtube.

Hos meg var det mest at jeg ikke fikk være med venner eller ha besøk av venner (og slik blir man jo isolert etter hvert), og så fikk jeg ikke gå kledd som jeg ville. Mange år siden dette da, jeg kom  meg heldigvis ut av forholdet.

Anonymkode: aa8b2...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Huff, jeg føler meg overvåket. en kveld, handlet han i samme butikk som meg. Han bor ganske langt unna. Og + overvåket på mobilen igår kveld, den viste hele ruta mi jeg hadde bevegd meg i hele går kveld. Stalker

Anonymkode: a82de...c06

Hvordan merket du at han overvåket ruten din? En spesiell app? 
 

 

Anonymkode: f7b0f...98a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hvordan merket du at han overvåket ruten din? En spesiell app? 
 

 

Anonymkode: f7b0f...98a

Fikk melding på mobilen: enhet beveger seg sammen med deg, eieren av dette objektet kan se hvor du befinner deg". 
 

jeg trykket der, og den viste hele ruta mi jeg har bevegd meg i, de siste 5-6 timene. 
alle steder jeg har vært innom, veldig skummelt

https://www.dagsavisen.no/nyheter/2022/09/10/laura-ble-forfulgt-av-eksen-via-airtag/

Anonymkode: a82de...c06

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Hvilke regler må du følge da? Høres ut som det som kales coercive control på engelsk. Les gjerne om det eller søk det opp på youtube.

Hos meg var det mest at jeg ikke fikk være med venner eller ha besøk av venner (og slik blir man jo isolert etter hvert), og så fikk jeg ikke gå kledd som jeg ville. Mange år siden dette da, jeg kom  meg heldigvis ut av forholdet.

Anonymkode: aa8b2...766

Hei, takk for svar! ❤️ Mye høres kjent ut. Og når jeg skriver dette så må jeg innrømme at jeg er dritflau over at jeg har latt dette gå så langt som det har. Han fant meg når jeg var ordentlig sårbar, resten skjedde gradviset skjedde gradvis. Ingen unnskyldning, men resultatet er nå at jeg nå føler meg totalt fastlåst. Jeg skammer meg rett og slett helt sinnsykt over dette her.

 

Nevner innledningsvis at ga jobb og familie så bor vi altså ikke sammen 100% av tiden (barna mine ser ham nesten aldri).

 Jeg tørr ikke gå i detaljene, men for meg handler det bl.a. om hva jeg får ha på meg hvor og når. Jeg skal se sminket, velstelt og lekker/sexy ut 100% av tiden vi er sammen, men nesten regelrett motsatt når vi ikke er det. Jeg må rapportere mine bevegelser og få dem godkjent før jeg foretar meg noen ting som helst (Gå på jobb, handle, møter på jobb, lunsj, stikke innom en butikk på vei et sted, kaffe med venninne etc etc..). Selv når jeg er innenfor husets fire vegger og opptatt med barn så må jeg rapportere inn jevnlig, og misser jeg det så blir det leven. Alt dette i tillegg til at Google lokasjonadeling er skrudd på.

Andre ting er hva jeg får lov eller ikke lov til å si, tenke, mene, gjøre på jobb ift møter jeg får gå i osv. Ellers hvem jeg får treffe eller være i kontakt med. Han hater det når telefonen min er fremme og skal vite all kommunikasjon. En god del av kommunikasjonen dikterer han for meg, forøvrig. Alt av sosiale mediekontoer er for lengst slettet. Dette er overflaten, men det er fryktelig mye mer også (hvor mye jeg trener, tid jeg bruker på praktiske ting..). Totalt utmattende.

Misser jeg en regel så blir det leven. Protesterer jeg på en regel, eller reglene generelt, så blir det leven. Han blir ekstremt sint, men deri ligger også redselen min. Hvordan i alle dager løser man en slik floke, mens en samtidig ivaretar egen trygghet og stabilitet for barn? Dessuten så er dette er en svært kompetent mann. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget mitt egentlig, kanskje bare vite om flere har opplevd tilsvarende. Og hvordan dere eventuelt løste det, både midlertidig og for å komme seg ut av forholdet. 

Er det noen av dere som har sett dere nødt til å lyve, bare for å få helt nødvendige ting gjort? Jeg blir gal.

Anonymkode: 18584...840

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei, takk for svar! ❤️ Mye høres kjent ut. Og når jeg skriver dette så må jeg innrømme at jeg er dritflau over at jeg har latt dette gå så langt som det har. Han fant meg når jeg var ordentlig sårbar, resten skjedde gradviset skjedde gradvis. Ingen unnskyldning, men resultatet er nå at jeg nå føler meg totalt fastlåst. Jeg skammer meg rett og slett helt sinnsykt over dette her.

 

Nevner innledningsvis at ga jobb og familie så bor vi altså ikke sammen 100% av tiden (barna mine ser ham nesten aldri).

 Jeg tørr ikke gå i detaljene, men for meg handler det bl.a. om hva jeg får ha på meg hvor og når. Jeg skal se sminket, velstelt og lekker/sexy ut 100% av tiden vi er sammen, men nesten regelrett motsatt når vi ikke er det. Jeg må rapportere mine bevegelser og få dem godkjent før jeg foretar meg noen ting som helst (Gå på jobb, handle, møter på jobb, lunsj, stikke innom en butikk på vei et sted, kaffe med venninne etc etc..). Selv når jeg er innenfor husets fire vegger og opptatt med barn så må jeg rapportere inn jevnlig, og misser jeg det så blir det leven. Alt dette i tillegg til at Google lokasjonadeling er skrudd på.

Andre ting er hva jeg får lov eller ikke lov til å si, tenke, mene, gjøre på jobb ift møter jeg får gå i osv. Ellers hvem jeg får treffe eller være i kontakt med. Han hater det når telefonen min er fremme og skal vite all kommunikasjon. En god del av kommunikasjonen dikterer han for meg, forøvrig. Alt av sosiale mediekontoer er for lengst slettet. Dette er overflaten, men det er fryktelig mye mer også (hvor mye jeg trener, tid jeg bruker på praktiske ting..). Totalt utmattende.

Misser jeg en regel så blir det leven. Protesterer jeg på en regel, eller reglene generelt, så blir det leven. Han blir ekstremt sint, men deri ligger også redselen min. Hvordan i alle dager løser man en slik floke, mens en samtidig ivaretar egen trygghet og stabilitet for barn? Dessuten så er dette er en svært kompetent mann. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget mitt egentlig, kanskje bare vite om flere har opplevd tilsvarende. Og hvordan dere eventuelt løste det, både midlertidig og for å komme seg ut av forholdet. 

Er det noen av dere som har sett dere nødt til å lyve, bare for å få helt nødvendige ting gjort? Jeg blir gal.

Anonymkode: 18584...840

Ja, dette høres veldig slitsomt ut ja!

Er du åpen om dette til noen (venner eller lege f.eks)? Jeg tror du bare må fortelle det til noen du stoler på. Legen din har jo taushetsplikt og har helt sikkert hørt slike ting før. Altså kvinner som lever i psykisk vold som jo slik kontroll handler om. Krisesenteret er jo også noen som har veldig god greie på disse tingene. Her kan du også være anonym (i hvert fall over tlf.). Det er forståelig at du føler skam, men man blir jo manipulert og "gaslightet" til å tro det man blir  fortalt, og et kontroll regime utvikler seg ikke for fullt over natta heller. Så prøv å legg fra deg skammen om du kan. Skammen bør mannen ta på seg strengt tatt, det er jo han som utsetter deg for dette.

Anonymkode: aa8b2...766

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, takk for svar! ❤️ Mye høres kjent ut. Og når jeg skriver dette så må jeg innrømme at jeg er dritflau over at jeg har latt dette gå så langt som det har. Han fant meg når jeg var ordentlig sårbar, resten skjedde gradviset skjedde gradvis. Ingen unnskyldning, men resultatet er nå at jeg nå føler meg totalt fastlåst. Jeg skammer meg rett og slett helt sinnsykt over dette her.

 

Nevner innledningsvis at ga jobb og familie så bor vi altså ikke sammen 100% av tiden (barna mine ser ham nesten aldri).

 Jeg tørr ikke gå i detaljene, men for meg handler det bl.a. om hva jeg får ha på meg hvor og når. Jeg skal se sminket, velstelt og lekker/sexy ut 100% av tiden vi er sammen, men nesten regelrett motsatt når vi ikke er det. Jeg må rapportere mine bevegelser og få dem godkjent før jeg foretar meg noen ting som helst (Gå på jobb, handle, møter på jobb, lunsj, stikke innom en butikk på vei et sted, kaffe med venninne etc etc..). Selv når jeg er innenfor husets fire vegger og opptatt med barn så må jeg rapportere inn jevnlig, og misser jeg det så blir det leven. Alt dette i tillegg til at Google lokasjonadeling er skrudd på.

Andre ting er hva jeg får lov eller ikke lov til å si, tenke, mene, gjøre på jobb ift møter jeg får gå i osv. Ellers hvem jeg får treffe eller være i kontakt med. Han hater det når telefonen min er fremme og skal vite all kommunikasjon. En god del av kommunikasjonen dikterer han for meg, forøvrig. Alt av sosiale mediekontoer er for lengst slettet. Dette er overflaten, men det er fryktelig mye mer også (hvor mye jeg trener, tid jeg bruker på praktiske ting..). Totalt utmattende.

Misser jeg en regel så blir det leven. Protesterer jeg på en regel, eller reglene generelt, så blir det leven. Han blir ekstremt sint, men deri ligger også redselen min. Hvordan i alle dager løser man en slik floke, mens en samtidig ivaretar egen trygghet og stabilitet for barn? Dessuten så er dette er en svært kompetent mann. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget mitt egentlig, kanskje bare vite om flere har opplevd tilsvarende. Og hvordan dere eventuelt løste det, både midlertidig og for å komme seg ut av forholdet. 

Er det noen av dere som har sett dere nødt til å lyve, bare for å få helt nødvendige ting gjort? Jeg blir gal.

Anonymkode: 18584...840

Jeg har vært i et veldig likt forhold som du beskriver. Det er helt utmattende og jeg endte opp med å tro at det var noe oppriktig galt med meg. 
Jeg måtte blant annet sende bilder konstant gjennom hele dagen, av alt jeg gjorde. Svarte jeg ikke på meldinger, eller ikke hadde sendt mange nok bilder, ble han «skuffet», som han sa. Det betød at jeg ikke brydde meg nok, ikke tenkte på hans følelser, ikke elsket han. 
 

Vi bodde ikke sammen, allikevel skulle han ha kontroll over min økonomi. Hvor mye jeg tjente, utgifter og hva jeg brukte penger på. 
 

Når jeg tenker tilbake tror jeg ikke det var en eneste ting han ikke kontrollerte. Jeg måtte slette alle mannlige venner, slette snap, slette gamle e-post kontoer, og mye mer. 
 

Jeg brukte mange forsøk på å komme meg vekk fra han, sikkert 10 ganger. Til slutt måtte jeg få hjelp av venner. Blokkerte han overalt og var ikke alene i begynnelsen. Han var aldri fysisk voldelig, men han fucka til psyken min noe helt forjævlig. Han ga meg en liste over ting jeg måtte forbedre ved meg selv, han skulle bestemme hva jeg skulle veie og når jeg kunne sove. 
 

Dette er nå flere år siden, men det knyter seg fortsatt i magen når jeg skriver om det. 
 

Mitt tips er; få hjelp av noen til å avslutte forholdet! Det kommer ikke til å bli bedre, bare verre og verre til du til slutt mister det selv. ❤️ 

Send gjerne en pm hvis du trenger noen å skrive med. 

[AnonymBruker]

Hei. Denne tråden passer meg, tror jeg… Jeg er i ferd med å gå ut av forholdet jeg har vært i over flere år. Perioder med mye alkohol og rus. Mye stygg ordbruk mot meg. Perioder med ignorering og stillhet. Jeg viste aldri hva slags humør han var i. Vært utro flere ganger, spilt bort mye penger. Alt av problemer har vært min feil i følge han. Dagligdags for meg var å høre hvor dum jeg var, hvor stygg jeg var, hvor tåpelig jeg var, ett under at han ikke har tatt livet av seg når han har vært sammen med meg. Gjort det slutt flere ganger, for å så komme tilbake å si at jeg ikke klarer meg uten han. Jeg har holdt ut, for jeg trodde det var det beste for barna. Jeg har vært redd for at misbruket vil eskalere om jeg flyttet ut. Men har bestemt meg for å sette meg og barna først. Samtidlig har jeg prøvd å gå flere ganger, men går alltid tilbake. Har levd på en løgn i flere år ovenfor familie og venner som jeg ikke har lenger, for han isolerte meg. Jeg fikk dra ut, men når jeg var ute ble jeg bombandert med meldinger om når jeg kom hjem, hvem jeg var ute å lå med, til å gå over i sinne der han kalte meg utro hore, å jeg kom hjem til låst dør..
 

Det jeg kjenner at jeg sliter med er systemet, der er ingen som følger deg opp… Tok kontakt med legen min, la alle kortene på bordet. Han tilbydde sykemelding og antidepressiva. Ny time om 6 uker. 
 

Tok kontakt med husbanken, i forhold til lån. Da jeg er i en vanskeligstilt situasjon, da fikk jeg beskjed om at midlene er oppbrukt allerede. 
 

Tok kontakt med kommunen for kommunal leilighet, alt er utleid til flyktninger. 
 

Tok kontakt med gjeldsrådgiver, i forhold til gjeld jeg har. Det var ikke noe dem kunne hjelpe meg med, da gjelden er for ny. 

Var i dialog med barnevern, men fikk beskjed om at fedre stort sett tok seg sammen når dem måtte ha ansvar for barn alene. (tok kontakt i forhold til at jeg ikke stoler på han ang samvær, når jeg kommer med ut i fra forholdet)

Jeg tok mot til meg å fortalte alt til ene søsteren min, fikk beskjed om at det var jo bare å dra, å det har nok ikke vært så ille som jeg skal ha det til. Til tross for meldinger der han har truet med å drepe meg, å kalt meg alle stygge ting. Skal man tørre å avslutte ett sant forhold, må man ha ett bra støtte-apparat rundt seg.. Så alle mine planer, om å nå klare å gå i fra han føler jeg stopper opp, for jeg har ingen støtte rundt meg til å klare det her. 

Anonymkode: d2aa9...0cd