Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[AnonymBruker]

Irak skrev (20 timer siden):

Masse lykke til ❤️. Husk du er god nok som du er

Jeg har skiftet konto, så skriver svar anonymt. Jeg skilte meg den gangen og har ikke hatt mer kontakt med ham. Det er nå over to år siden. En gang i uka går jeg i terapi, ellers gjør jeg de vanlige tingene andre folk gjør og later som jeg lever. 

God nok som jeg er? Tja. Jeg er ensom. Jeg er ødelagt. Jeg kommer aldri til å finne noen som elsker meg. Jeg har brukt mesteparten av livet mitt på løgn og vold og har kanskje ti år igjen å leve, maks. Jeg synes det er vanskelig å ikke bli bitter. 

Når han i tillegg sto igjen med mesteparten av materielle verdier fordi han var større, sterkere og sintere, gjør det meg bare tom og trist. 

Kanskje har jeg gjort noe helt forferdelig i et tidligere liv. Kanskje det bare er sånn livet skal være. 

Anonymkode: eab32...1e9

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har skiftet konto, så skriver svar anonymt. Jeg skilte meg den gangen og har ikke hatt mer kontakt med ham. Det er nå over to år siden. En gang i uka går jeg i terapi, ellers gjør jeg de vanlige tingene andre folk gjør og later som jeg lever. 

God nok som jeg er? Tja. Jeg er ensom. Jeg er ødelagt. Jeg kommer aldri til å finne noen som elsker meg. Jeg har brukt mesteparten av livet mitt på løgn og vold og har kanskje ti år igjen å leve, maks. Jeg synes det er vanskelig å ikke bli bitter. 

Når han i tillegg sto igjen med mesteparten av materielle verdier fordi han var større, sterkere og sintere, gjør det meg bare tom og trist. 

Kanskje har jeg gjort noe helt forferdelig i et tidligere liv. Kanskje det bare er sånn livet skal være. 

Anonymkode: eab32...1e9

Jeg føler med deg ❤️. Har kjent på mange av de samme følelsene selv og måtte lære meg å elske meg selv på nytt ❤️. Det er vanskelig. Det er mulig ❤️. Det tar tid og så kommer det an på hvor vanskelig det har vært ❤️. 

Når man lærer å elske og beskytte seg selv så skjer det noe magisk ❤️. Du blir istand til elske en annen ❤️. Så ja det er fullt mulig ❤️. Jeg er et levende bevis på det ❤️. Prøv å ha tro på det selv om det er vanskelig ❤️. I forhold til levetid så vet vi ikke hva morgendagen bringer ❤️

[AnonymBruker]

Det er virkelig trist å høre om situasjonen til kvinnen i tråden. Det er viktig å huske at man fortjener å være i et sunt og lykkelig forhold. Det kan være vanskelig å bryte ut av noe som er skadelig, men det er også mulig å bygge seg opp igjen og finne styrken til å starte på nytt. Det er flott at det er mennesker som tilbyr hjelp og støtte. Ingen fortjener å være alene i en vanskelig tid. 🌸

Anonymkode: 9b065...1ad

[Gjest Lampedama]

.
 

Endret 21. november 2023 av Lampedama

[AnonymBruker]

Lampedama skrev (På 5.11.2023 den 18.13):

Ønsker ikke å utlevere meg eller han på et offentlig forum men håper noen leser dette å kontakter meg på PM. 

Håper du får pm. Selv ønsker jeg ikke å utlevere min identitet. Vil bare tipse deg om VO-linjen, for ofre for vold i nære relasjoner.

Krisesenter kan også hjelpe deg å sortere tanker og ha gode samtaler. De har god kompetanse, er gratis og kan hjelpe deg med hvor du eventuelt kan gå videre. Jeg fikk feks gratis advokathjelp via dem. 

Anonymkode: eab32...1e9

[AnonymBruker]

Noen som har lyst å dele sin erfaring med å anmelde? Krisesenteret mener jeg bør anmelde, og bruke en advokat for å ordne skilsmissen og barnefordelingen. Men jeg tør ikke.. Jeg er veldig redd for hva eksen min kommer til å gjøre.. Værtfall om jeg anmelder volden.. i tillegg tror jeg det bare blir henlagt. Hvordan skal jeg bevise hva han har gjort mot meg? 

Anonymkode: 06cac...e99

[AnonymBruker]

Sender de som trenger det en klem❤️

Jeg har selv vært i et voldelig forhold i 6 år da jeg var yngre. Mye lettere i etterkant å se hvor ille det var. I ettertid har jeg kompleks PTSD. Gått i terapi og går enda i terapi. 

Føler på mange vis jeg er ødelagt selv om jeg og har det bra med frihet i egen leilighet, barn som snart er voksent mm. 

Det som skremmer meg nå og som jeg trenger råd på er mitt nye forhold endelig har jeg turt å slippe noen inn i livet mitt igjen. Men jeg sammenligner han stadig med min x og selv når han ligner på de gode tingene blir jeg redd. Jeg er redd for å ikke se tegn jeg burde se også i dette mye forholdet. Selv om jeg har gått gjennom terapi og er en mye eldre kvinne nå med mer livs erfaring. Min x var jo også varm og omsorgsfull i starten. 

Kjenner at dette forholdet gir meg så mye bra men også skremmer meg. Er det andre som har klart å få en god relasjon i etterkant med noen ny som kan veilede meg litt i hva jeg bør se etter på godt og vondt? 

Akkurat nå har det vært så godt å endelig få litt omsorg og kjærlighet og han viser kjærlighet på mange nivå. Er veldig mye bra her men ser at det og er ting som evt kan være varsel lamper. Men usikker på om de er det eller om det handle om mitt gamle forhold og ting som blir trigget 🤔

Anonymkode: e377f...d00

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (På 18.11.2023 den 20.07):

Sender de som trenger det en klem❤️

Jeg har selv vært i et voldelig forhold i 6 år da jeg var yngre. Mye lettere i etterkant å se hvor ille det var. I ettertid har jeg kompleks PTSD. Gått i terapi og går enda i terapi. 

Føler på mange vis jeg er ødelagt selv om jeg og har det bra med frihet i egen leilighet, barn som snart er voksent mm. 

Det som skremmer meg nå og som jeg trenger råd på er mitt nye forhold endelig har jeg turt å slippe noen inn i livet mitt igjen. Men jeg sammenligner han stadig med min x og selv når han ligner på de gode tingene blir jeg redd. Jeg er redd for å ikke se tegn jeg burde se også i dette mye forholdet. Selv om jeg har gått gjennom terapi og er en mye eldre kvinne nå med mer livs erfaring. Min x var jo også varm og omsorgsfull i starten. 

Kjenner at dette forholdet gir meg så mye bra men også skremmer meg. Er det andre som har klart å få en god relasjon i etterkant med noen ny som kan veilede meg litt i hva jeg bør se etter på godt og vondt? 

Akkurat nå har det vært så godt å endelig få litt omsorg og kjærlighet og han viser kjærlighet på mange nivå. Er veldig mye bra her men ser at det og er ting som evt kan være varsel lamper. Men usikker på om de er det eller om det handle om mitt gamle forhold og ting som blir trigget 🤔

Anonymkode: e377f...d00

Kjenner meg igjen i dette ja, men min største utfordring var faktisk at jeg ikke våget å vise meg svak, be om hjelp og ha virkelig tillit til ny partner etter forholdet til en narsissist. Min erfaring både i det forholdet og etter bruddet var jo at jeg ble kneblet på et vis. Om jeg sa at jeg var såret over noe var han myyye mer såret av at jeg ikke forsto ham. Hvorfor han "måtte" lyve og slikt liksom. Det var jo forferdelig for ham at jeg ikke elsket og forsto ham godt nok til å ta løgn og bedrag med et kjærlig smil. 🙄 Uansett hva jeg ga uttrykk for hadde han det betydelig verre, og hauset seg opp, gråt som en krakilsk, raste og så videre, over hvor fælt han hadde det med at jeg ikke forsto godt nok, ikke elsket høyt nok, ikke var der for ham. Så forholdet jeg hadde til ham, og også tiden etterpå, avlærte meg å våge å gi uttrykk for hva jeg tenkte og følte,  for det ble så styr av det, med at han da snudde alt på hodet og hadde det såååå fryktelig vondt. Jeg hadde liksom ikke lov til å tenke eller føle noe. Ikke annet enn "elsker deg", og det gjorde jeg jo så absolutt ikke etterhvert. 

Da jeg gikk inn i nytt forhold våget jeg derfor bare å gi uttrykk for positive ting, og dette har jeg slitt med videre også. Virkelig måtte jobbe med å klare å gi uttrykk for vonde tanker, følelser og selv fysiske smerter. Mitt instinkt etter det forholdet var å holde kjeft. Det fungerer veldig veldig dårlig, selv om mannen man er sammen med ikke har slike tendenser, fordi det man ikke forteller og gir utrykk for vet ikke den andre. Så jeg har måtte øve bevisst på å gi uttrykk for annet enn positive ting. Jeg var/er delvis fremdeles preget på den måten at det er svært vanskelig for meg. Jeg forventer å bli angrepet om gir utrykk for noe negativt. Selv fysisk smerte og normale behov. 

Heldigvis har jeg nå en partner som skjønner at dette er vanskelig for meg, men han er bare et menneske, og kan ikke forstå av seg selv det jeg ikke forteller ham, så jeg må fremdeles ta tak i meg selv og våge å gi ham slik tillit. Ikke forvente å bli angrepet. Dette har satt seg så hardt i ryggmargen min at jeg synes det er forferdelig vanskelig, fremdeles. "Hvorfor har du ikke sagt det tidligere?" er stadig et spørsmål jeg får når jeg tvinger meg selv til å ta opp negative ting. Jeg har stadig ingen bedre unnskyldning enn at det trigger traumer. Å ta opp vanskelige ting er jeg blitt mye flinkere til nå, men det koster meg fremdeles mye, og er ikke enkelt for meg. Jeg tar meg fremdeles i å skjule smerter for eksempel. Tar smertestillende i skjul, og later som ingenting. Jeg vet ikke om jeg noen gang blir kurert fra dette heller. 

Uansett, det første forholdet jeg hadde etter det vonde forholdet har jeg i etterkant slått fast at mannen egentlig aldri kjente meg. At alt som gikk galt mellom oss ikke er noe jeg bare kan legge på ham, for mye kom av at jeg ikke var egnet for et forhold lenger. Jeg tiet jo om absolutt alt jeg strevde med, og bar alt slikt alene. Så han fikk egentlig aldri muligheten til å virkelig kjenne meg heller, og det førte til at han tråkket på meg til jeg ikke engang likte ham. Såpass grovt etterhvert at jeg ikke kan unnskylde ham helt, men jeg viste jo heller ikke sinne, sorg, smerter og lignende, så det var jo dømt til å ikke gå bra også. Joda jeg prøvde jo innimellom kan jeg unnskylde meg selv med, samt vise til at et voksent menneske må ha egne grenser for hva de utsetter den de liksom elsker for, men jeg antar også at når man tier for mye blir det lett å dra grenser litt og litt lengre, så forholdet var dømt til å gå under også, fordi jeg hadde blitt kneblet til det ble permanent, også ovenfor ny mann. 

Jeg er flinkere nå. Jeg blir nok aldri normalt fungerende angående dette. Det er fremdeles noe som er utfordrende for både meg og min kjære. 

Jeg råder alltid folk til å gå i terapi lenge innen nytt forhold, for å få skrudd sitt mentale kompass mer normalt igjen. Jeg tror det er viktig, men vet også personlig at helt normalt igjen er det vanskelig å få ting. Traumer sitter hardt. 

Endret 20. november 2023 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Takk for at du deler @Trolltunge❤️ja helt enig i det med terapi både jeg og han har gått i terapi og bearbeidet. Første mann jeg har møtt som er åpent om sånt. Han har en rufsete fortid slik som jeg og senest i dag fikk jeg bekreftet at han er der for meg om jeg har det vanskelig. Trur som deg at man alltid vil bære med seg det som har vært. Man har vell aldri noen garanti uansett og må kansje bare våge å prøve seg ut i det. Man må ta et leap of faith. Jeg sammenligner mye og må nok prøve å se på her og nå sånn som i dag da hvor han viste så mye empati og omsorg det opplevde jeg aldri mer min x han var ganske likegyldig og lite flink til å vise følelser.

En viss skepsis kommer man nok ikke unna, og lært av sine erfaringer har man forhåpentligvis 🤞

Anonymkode: e377f...d00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.5.2023 den 19.55):

For de som kan slite med å få bevis, f.eks pga voldelig partner går gjennom/hat kontroll på mobilen, er det en mulighet å kjøpe skjult kamera? Eller lydopptak? Finnes vel "penner" ol. som kan ta opp lyd. 

Og hvorfor er det slik at kvinnene selv må anmelde? Politiet kan komme og få vite og ser hva som har skjedd, likevel faller alt på kvinnen selv. Og det kan være vanskelig å anmelde hvis man et livredd og traumatisert. Noen får jo knapt gå ut også. 

Anonymkode: 0fbdb...3c9

Jeg anmeldte ikke, det gjorde politiet. 

Men det krever jo at du selv eller naboen ringer politiet, da. 

Anonymkode: 63c86...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.11.2023 den 19.51):

Takk for at du deler @Trolltunge❤️ja helt enig i det med terapi både jeg og han har gått i terapi og bearbeidet. Første mann jeg har møtt som er åpent om sånt. Han har en rufsete fortid slik som jeg og senest i dag fikk jeg bekreftet at han er der for meg om jeg har det vanskelig. Trur som deg at man alltid vil bære med seg det som har vært. Man har vell aldri noen garanti uansett og må kansje bare våge å prøve seg ut i det. Man må ta et leap of faith. Jeg sammenligner mye og må nok prøve å se på her og nå sånn som i dag da hvor han viste så mye empati og omsorg det opplevde jeg aldri mer min x han var ganske likegyldig og lite flink til å vise følelser.

En viss skepsis kommer man nok ikke unna, og lært av sine erfaringer har man forhåpentligvis 🤞

Anonymkode: e377f...d00

Trolltunge peker på noe viktig som ofte kjennetegner disse mennene: Det er aldri deres skyld. 

Det er gjennomgående: De har vært uheldige i fortiden (alltid ofre, aldri noe ansvar). 

Og hvis du tar opp noe som plager deg i relasjonen, blir du ikke møtt med nysgjerrighet og velvilje. Du blir møtt av enten bortforklaringer/tåkelegging, beskyldninger tilbake, løgn eller benektelse. 

Så en fin test er jo å ta opp noe og se hva som skjer. 

Anonymkode: 63c86...8d7

[AnonymBruker]

Jeg er ute av et forhold som var godt under kontrollerte rammer for å si det snilt. Problemet nå er at jeg er forelsket i en person - også prøver jeg å lære av erfaring og ikke gå i gamle feller. Jeg har på et vis lyst til å kle meg, pynte meg etter den jeg er forelsket i. Jeg vil ha på meg en kjole og ha riktig klipp slik at han liker meg enda mer. Dette er toveis så jeg trenger ikke å «jakte» på han. Problemet jeg vil lufte er at jeg synes det er en vanskelig balansegang det å ville sjarmere den utkårede med å kle og være slik jeg tror han liker, fremfor å være trygg i den jeg er. I tillegg vet jeg at komplementer og bekreftelser var svært begrensede i det utrolig lange forholdet jeg var i… Hvis jeg spurte fikk jeg sjeldent bekreftelse, bare kritikk. Jeg sluttet etterhvert å spørre og leste heller kroppsspråket. Nå vet jeg at han nye gir meg MYE bekreftelse, og er av en eller annen grunn interessert i hva jeg tenker og har å si, hva jeg føler og hva jeg liker! Jeg vil på et vis ikke bry meg i å skulle være perfekt i hans øyne, samtidig vil jeg heller ikke være kunstig likegyldig (for jeg er jo ikke likegyldig heller.) Egentlig vil jeg at han skal velge klærne mine og frisyren min… Men vet jo at jeg er på feil kurs om jeg gir slipp på meg selv i søken av å bli likt av en annen person. 
 

Jeg vet ikke hvor jeg ville med denne tråden. Jeg skjønner at jeg har en lang vei å gå. Også vil jeg si at det finnes håp om å finne kjærlighet igjen. Nå vet jeg ikke om dette er den ene på lang sikt, men skal gi det masse masse tid 🥰 

Anonymkode: cb257...827

[AnonymBruker]

Hvordan er deres erfaring i etterkant av brudd med voldelig eks? Jeg har blitt fri, og selv om jeg har det vanskelig med savn og kjærlighetssorg.. Jeg merker at jeg kvier meg for å dra ut på sosiale ting, spesielt med menn (kompiser, jeg er ikke klar for å møte en potensiell kjæreste), også venninner hvis det er snakk om å ta et glass på byen. Jeg gjorde alt dette før jeg møtte eksen min, men nå føler jeg at jeg gjør noe galt bare jeg tenker på å takke ja til en invitasjon.. Knyter seg i magen. Innimellom tror jeg at jeg trivdes med at noen tok avgjørelser for meg.. En slags trygghet, merkelig nok. 

Jeg skjønner at dette henger i fra forholdet. Også tror jeg kanskje det er noe i at jeg fortsatt tenker «hva om han får vite det» og at jeg ikke vil såre han/gjøre han usikker på meg. Selv om det er slutt. Kommer jeg til å føle meg helt bedriten om jeg drar, eller bør jeg bare hoppe i det å takke ja? 

Anonymkode: 3c6ec...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er ute av et forhold som var godt under kontrollerte rammer for å si det snilt. Problemet nå er at jeg er forelsket i en person - også prøver jeg å lære av erfaring og ikke gå i gamle feller. Jeg har på et vis lyst til å kle meg, pynte meg etter den jeg er forelsket i. Jeg vil ha på meg en kjole og ha riktig klipp slik at han liker meg enda mer. Dette er toveis så jeg trenger ikke å «jakte» på han. Problemet jeg vil lufte er at jeg synes det er en vanskelig balansegang det å ville sjarmere den utkårede med å kle og være slik jeg tror han liker, fremfor å være trygg i den jeg er. I tillegg vet jeg at komplementer og bekreftelser var svært begrensede i det utrolig lange forholdet jeg var i… Hvis jeg spurte fikk jeg sjeldent bekreftelse, bare kritikk. Jeg sluttet etterhvert å spørre og leste heller kroppsspråket. Nå vet jeg at han nye gir meg MYE bekreftelse, og er av en eller annen grunn interessert i hva jeg tenker og har å si, hva jeg føler og hva jeg liker! Jeg vil på et vis ikke bry meg i å skulle være perfekt i hans øyne, samtidig vil jeg heller ikke være kunstig likegyldig (for jeg er jo ikke likegyldig heller.) Egentlig vil jeg at han skal velge klærne mine og frisyren min… Men vet jo at jeg er på feil kurs om jeg gir slipp på meg selv i søken av å bli likt av en annen person. 
 

Jeg vet ikke hvor jeg ville med denne tråden. Jeg skjønner at jeg har en lang vei å gå. Også vil jeg si at det finnes håp om å finne kjærlighet igjen. Nå vet jeg ikke om dette er den ene på lang sikt, men skal gi det masse masse tid 🥰 

Anonymkode: cb257...827

Jeg ble veldig opptatt av å pynte meg en stund etter bruddet. Følte meg dritt så lenge, så jeg ville bare være den jeg egentlig var. En som liker å se fin ut. Gjør det for deg selv, og ja, det er fint med komplimenter også. Man trenger det. Bare ikke bli blind for komplimenter og husk at du også skal like han. 🥰

Anonymkode: 3c6ec...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan er deres erfaring i etterkant av brudd med voldelig eks?

Jeg er deprimert og alltid sliten. Går i terapi en gang i uka og jobber med traumer. Har ingen venner, ingen familie og mestrer egentlig ikke jobb lenger, heller. Jeg klarer ikke tilgi meg selv for alt jeg fant meg i. I tillegg har barna sår, og det krever en del å ivareta det samtidig som meg selv og alt det andre. 

Det føles som jeg har gitt opp alt og har ikke noe håp om noe bedring, ingen glede, ingenting. 

Anonymkode: eab32...1e9

[Ellah]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2023 den 22.35):

Jeg er ute av et forhold som var godt under kontrollerte rammer for å si det snilt. Problemet nå er at jeg er forelsket i en person - også prøver jeg å lære av erfaring og ikke gå i gamle feller. Jeg har på et vis lyst til å kle meg, pynte meg etter den jeg er forelsket i. Jeg vil ha på meg en kjole og ha riktig klipp slik at han liker meg enda mer. Dette er toveis så jeg trenger ikke å «jakte» på han. Problemet jeg vil lufte er at jeg synes det er en vanskelig balansegang det å ville sjarmere den utkårede med å kle og være slik jeg tror han liker, fremfor å være trygg i den jeg er. I tillegg vet jeg at komplementer og bekreftelser var svært begrensede i det utrolig lange forholdet jeg var i… Hvis jeg spurte fikk jeg sjeldent bekreftelse, bare kritikk. Jeg sluttet etterhvert å spørre og leste heller kroppsspråket. Nå vet jeg at han nye gir meg MYE bekreftelse, og er av en eller annen grunn interessert i hva jeg tenker og har å si, hva jeg føler og hva jeg liker! Jeg vil på et vis ikke bry meg i å skulle være perfekt i hans øyne, samtidig vil jeg heller ikke være kunstig likegyldig (for jeg er jo ikke likegyldig heller.) Egentlig vil jeg at han skal velge klærne mine og frisyren min… Men vet jo at jeg er på feil kurs om jeg gir slipp på meg selv i søken av å bli likt av en annen person. 
 

Jeg vet ikke hvor jeg ville med denne tråden. Jeg skjønner at jeg har en lang vei å gå. Også vil jeg si at det finnes håp om å finne kjærlighet igjen. Nå vet jeg ikke om dette er den ene på lang sikt, men skal gi det masse masse tid 🥰 

Anonymkode: cb257...827

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg søker bekreftelse fra min kjæreste på alle sånne ting. Spør om hva han synes jeg skal gjøre hos frisøren og hvilken farge/form jeg skal ha på neglene neste gang jeg fikser de. Jeg tenker det er litt todelt, det er ikke noe i veien for å ville se bra ut for den man liker, men man skal likevel ikke gjøre noe man ikke liker selv. Som at jeg kan ta på meg den kjolen jeg vet han synes jeg er sexy i om vi skal ut å spise eller at jeg stort sett velger en tettsittende bukse fremfor baggy når vi skal noe sammen da jeg vet han foretrekker det. Men dette er jo klær jeg har fra før og synes er fine, så det er ikke som jeg totalt har endret stil for han. Jeg liker jo at han finner meg så attraktiv som mulig. Og jeg vet at han synes jeg er fin også når jeg sitter sminkeløs med håret i en ball og en sliten joggebukse når vi bare er hjemme sammen. Han er veldig flink til å fortelle meg hvor fin jeg er og hvor glad han er i meg, så jeg tviler aldri på det. 

Jeg er nok litt for opptatt av å bli likt, og dette gjenspeilet seg nok mye i datingperioden, som varte leeenge. Jeg tror det at jeg gjorde så mye for å bli likt gjorde han usikker også. Ikke mist deg selv på veien, det betyr ikke at du ikke skal ta på deg en kjole innimellom for å imponere litt, men kanskje ikke endre alt for at du tror han skal finne deg mer attraktiv. Siden han allerede gir deg masse komplimenter virker det som han synes du er nokså perfekt sånn som du er. 

 

[Ellah]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2023 den 0.00):

Hvordan er deres erfaring i etterkant av brudd med voldelig eks? Jeg har blitt fri, og selv om jeg har det vanskelig med savn og kjærlighetssorg.. Jeg merker at jeg kvier meg for å dra ut på sosiale ting, spesielt med menn (kompiser, jeg er ikke klar for å møte en potensiell kjæreste), også venninner hvis det er snakk om å ta et glass på byen. Jeg gjorde alt dette før jeg møtte eksen min, men nå føler jeg at jeg gjør noe galt bare jeg tenker på å takke ja til en invitasjon.. Knyter seg i magen. Innimellom tror jeg at jeg trivdes med at noen tok avgjørelser for meg.. En slags trygghet, merkelig nok. 

Jeg skjønner at dette henger i fra forholdet. Også tror jeg kanskje det er noe i at jeg fortsatt tenker «hva om han får vite det» og at jeg ikke vil såre han/gjøre han usikker på meg. Selv om det er slutt. Kommer jeg til å føle meg helt bedriten om jeg drar, eller bør jeg bare hoppe i det å takke ja? 

Anonymkode: 3c6ec...e9a

Jeg var tom innvendig, savnet han, samtidig som jeg ikke savnet han. Var glad for å være kvitt han, men følte meg skyldig for å være glad. Jeg var ikke klar for et nytt forhold, var redd for å stole på noen igjen. Jeg brukte venninnene mine mye i den perioden, og dro også på lønningspilser med bare menn. Jeg trengte å føle meg normal, ha det gøy og leve for meg selv. 

Jeg tenker kanskje du bare skal hoppe i det. Vet vennene dine om at du er ute av et voldelig forhold? Det kan hjelpe, da kan du fortelle at du føler det som du gjør, så kanskje det føles litt tryggere. Om det er spesielt kompiser som er problemet, kanskje du skal begynne med å ta et glass vin med ei venninne du stoler på? Om hun vet om alt, si det som det er. Om ikke kan du si at du er sliten for tiden, men gjerne vil møtes en liten tur. Da behøver du ikke å være ute til "fylla" begynner, men kan dra hjem i god tid. Og føles det bra, kan du jo bli hele kvelden. Det blir ikke bedre av at du fortsetter å stenge deg inne selvom det ikke lengre er noen som kontrollerer deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2023 den 14.29):

Du kan få voldsalarm, kontakt- og besøksforbud.
Med det sagt: Er typen din farlig er det en vits. 

Hos meg har politiet kommet og fjernet eksen ved flere anledninger, blant annet drapsforsøk og alvorlig vold der jeg har ligget på sykehus over tid etterpå pga skadene - men flere ganger hvis jeg har ringt opp igjen og sagt han er tilbake like etterpå har de bare sagt lignende ting som "ja, du må jo bare ringe tilbake hvis han gjør deg noe mer". Altså!!! De har gitt han pålegg om å holde seg borte til et gitt klokkeslett neste dag, men så er det plutselig greit at han er tilbake 30 min senere når jeg er kommet fra legevakten for å hente ting til sykehus-innleggelse. Da må jeg få MER juling/bli drept før de gidder å opprettholde pålegget de har gitt. De har ikke engang giddet å ta fra han nøklene mine, når han har fått fatt i de - så han har strengt talt bare kunnet låse seg inn igjen og avslutte det han har begynt på (å drepe meg). Ikke bare gjelder det meg heller - jeg har to hunder også som dessverre er blitt utsatt for vold av han. 

Det verste er at det har skjedd flere ganger også. Det er jo bullshit å gi pålegget om de driter i å følge det opp.

Og problemet er at han jo har lært at de kommer bare en gang, så han venter jo bare til de er dratt og kommer tilbake. Å få tak i nøkler er alltid hans første prioritet, for da er det jo enkelt å ta seg inn igjen også. 

Ikke for det - har han ikke fått fatt i nøkler ringer han bare og sier jeg har tatt selvmord, eller truer noen andre rundt meg til å gjøre det - så kommer jo politiet og bryter opp døren for han. Det tar flere dager før de kommer og fikser døren og ordner ny lås, tross at de VET at jeg lever med han som konstant trakasserer og plager meg, utsetter meg for vold og drapsforsøk, har alvorlige rusproblemer etc.

Pga deres manglende oppfølging av pålegg de selv har gitt har dette endt med å pågå i snart 2 år. Vi datet i 2 mnd, og han har plaget meg i nesten 2 år. Og det er visst KUN mitt eget problem. Ikke minst lommeboken min sitt - det er nemlig ikke særlig billig å få låsesmed til å rykke ut akutt på natt. Selv når det er politiet som har brutt opp døren etter min stalker-eks har ringt og fremsatt løgnhistorier for n'te gang er det jeg selv som må punge ut for å bo på hotell eller få fikset lås (bor jeg på hotell kommer jeg hjem til rasert leilighet, tømt for verdisaker - så det blir jo gjerne en god del dyrere enn selve hotell-oppholdet). 

Jeg er helt målløs over at det går an. Dette var mitt 2. voldelige "forhold" (altså, vi datet jo bare), så jeg har virkelig gjort alt etter boken. Første gang det ble et problem kom volden ut av det blå, han tok kvelertak på meg til jeg besvimte fordi jeg prøvde å låse meg inn på badet da jeg ble redd fordi han var ruset og veldig hissig, uten at jeg ante noe om hvorfor eller hva som var problemet (med tiden har jeg lært at det kan være så mangt - f. eks. har han forsøkt å drepe både meg og ene hunden fordi hunden "pustet for høyt"). Da ringte jeg politiet, ba de om å fjerne han og har siden unngått kontakt med han. Men han har fortsatt å komme hjem til meg hver dag, han sender 200-1500 sms/forsøk på å ringe/kontakt via sosiale medier hver eneste dag (når jeg blokkerer lager han bare nye kontoer, e-postadresser, nye profiler på sosiale medier osv). Om han ikke finner meg fordi JEG lager nye profiler går han på de rundt meg, truer og plager de. F. eks. min gamle og syke forelder, venner med barn osv. Det er faen så håpløst.

Anonymkode: bef7f...8e4

Dette høres ut som min eks.. Dog her har politet vært fantastisk. Bra du kom deg ut ved første hendelse, det gjorde ikke jeg. I dag er jeg bare takknemlig for at jeg lever. Takknemlig til meg selv at jeg klarte å holde hodet kaldt og komme meg vekk. Ellers hadde jeg ligget et sted med en gravstøtte over meg.. 

Har det blitt noe bedre eller forfølger han deg enda? 

Anonymkode: 3c6ec...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Dette høres ut som min eks.. Dog her har politet vært fantastisk. Bra du kom deg ut ved første hendelse, det gjorde ikke jeg. I dag er jeg bare takknemlig for at jeg lever. Takknemlig til meg selv at jeg klarte å holde hodet kaldt og komme meg vekk. Ellers hadde jeg ligget et sted med en gravstøtte over meg.. 

Har det blitt noe bedre eller forfølger han deg enda? 

Anonymkode: 3c6ec...e9a

Herregud, stakkars deg. Føler virkelig med deg. ❤️ Så bra at politiet har vært fantastisk hos deg!

Bra jeg kom ut av første hendelse..? 😛 Ehm... Hehe. Jeg kontaktet politiet ved første hendelse, for jeg har jo vært over 10 år i et annet voldelig forhold før dette (mange grunner til at det ble så langvarig, blant annet at politiet, som de selv sa: "...aldri hadde vært borti noe så sykt, så de hadde ingen erfaring med å hjelpe noen ut av den type forhold ettersom ofrene de vanligvis har med å gjøre i lignende tilfeller allerede er døde/drepte"), og da ble det alltid sagt "du skulle bare ringt første gang han utsatte deg for noe". Derfor gjorde jeg det i det andre tilfellet, uten at det på noe som helst tidspunkt har føltes verdt det. Til sammen har jeg levd totalt over 13 år i voldelige forhold, så at jeg kom meg "ut" var kanskje å ta i. 

Hmm, det er ikke så mye bedre/har ikke løst seg liksom, men det er noe bedre enn det var. Tidligere brøt han seg jo inn og holdt meg fanget i min egen bolig (satt gjerne innelåst på et kott eller badet), men det er heldigvis noen mnd siden sist nå. Tør ikke dele omstendighetene/hva som konkret har endret seg da jeg ønsker å være så anonym som mulig. Kjente det gikk kaldt nedover ryggen når jeg så det jeg selv har skrevet, jeg skjønner ikke at jeg turte å skrive det du siterte en gang🙈🫣 med det sagt er det vel litt fordi jeg lever så isolert og det boblet vel gjerne litt over når jeg var innom her, mye følelser og tanker jeg blir sittende alene med og ikke kan dele med noen). 

Men ja, nei, han plager meg fortsatt hver eneste dag. Så situasjonen er ikke løst, men jeg tilbringer betydelig mindre tid innelåst/fastbundet/fanget enn jeg gjorde. Jeg utsettes fortsatt for vold og seksuelle overgrep ofte, men heldigvis i noe mindre grad enn tidligere når situasjonen var som nevnt. Likevel kjenner jeg på en veldig sterk følelse av håpløshet, jeg er ekstremt sliten, utslitt - både psykisk og fysisk, jeg er økonomisk ruin og veldig bekymret for fremtiden... I den grad jeg orker å se for meg en. At det skal komme en dag til er forsåvidt mer enn nok å ta innover seg dag for dag, egentlig. Jeg vet ikke hvor lenge til jeg holder ut å ha det som jeg har det.

Jeg har ikke mer krefter, jeg orker ikke å kjempe mer.

Anonymkode: bef7f...8e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herregud, stakkars deg. Føler virkelig med deg. ❤️ Så bra at politiet har vært fantastisk hos deg!

Bra jeg kom ut av første hendelse..? 😛 Ehm... Hehe. Jeg kontaktet politiet ved første hendelse, for jeg har jo vært over 10 år i et annet voldelig forhold før dette (mange grunner til at det ble så langvarig, blant annet at politiet, som de selv sa: "...aldri hadde vært borti noe så sykt, så de hadde ingen erfaring med å hjelpe noen ut av den type forhold ettersom ofrene de vanligvis har med å gjøre i lignende tilfeller allerede er døde/drepte"), og da ble det alltid sagt "du skulle bare ringt første gang han utsatte deg for noe". Derfor gjorde jeg det i det andre tilfellet, uten at det på noe som helst tidspunkt har føltes verdt det. Til sammen har jeg levd totalt over 13 år i voldelige forhold, så at jeg kom meg "ut" var kanskje å ta i. 

Hmm, det er ikke så mye bedre/har ikke løst seg liksom, men det er noe bedre enn det var. Tidligere brøt han seg jo inn og holdt meg fanget i min egen bolig (satt gjerne innelåst på et kott eller badet), men det er heldigvis noen mnd siden sist nå. Tør ikke dele omstendighetene/hva som konkret har endret seg da jeg ønsker å være så anonym som mulig. Kjente det gikk kaldt nedover ryggen når jeg så det jeg selv har skrevet, jeg skjønner ikke at jeg turte å skrive det du siterte en gang🙈🫣 med det sagt er det vel litt fordi jeg lever så isolert og det boblet vel gjerne litt over når jeg var innom her, mye følelser og tanker jeg blir sittende alene med og ikke kan dele med noen). 

Men ja, nei, han plager meg fortsatt hver eneste dag. Så situasjonen er ikke løst, men jeg tilbringer betydelig mindre tid innelåst/fastbundet/fanget enn jeg gjorde. Jeg utsettes fortsatt for vold og seksuelle overgrep ofte, men heldigvis i noe mindre grad enn tidligere når situasjonen var som nevnt. Likevel kjenner jeg på en veldig sterk følelse av håpløshet, jeg er ekstremt sliten, utslitt - både psykisk og fysisk, jeg er økonomisk ruin og veldig bekymret for fremtiden... I den grad jeg orker å se for meg en. At det skal komme en dag til er forsåvidt mer enn nok å ta innover seg dag for dag, egentlig. Jeg vet ikke hvor lenge til jeg holder ut å ha det som jeg har det.

Jeg har ikke mer krefter, jeg orker ikke å kjempe mer.

Anonymkode: bef7f...8e4

Da misforsto jeg, skjønte du hadde levd lenge i første forholdet men at du kom deg ut etter første hendelse med mann nummer to. 

Helt forkastelig av politet å ikke fengsle en mann som konstant oppsøker og utøver trusler og vold mot en person. Han burde ikke få gå fri når han ødelegger ditt liv.. 

Jeg vil ikke skrive eller spørre deg om så mye her sånn at du risikerer å bli gjenkjent. Skulle gjerne har skrevet mer med deg privat da, mulig jeg kan bistå deg med noe ❤️ 

Helt forferdelig historie.. Det offentlige er veldig dårlig på å hjelpe til økonomisk, jeg ble også satt i en meget vanskelig økonomisk situasjon etter det som hendte, som enda ikke er løst.. 

Anonymkode: 3c6ec...e9a