Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.3.2022 den 22.37):

Takk takk, har nesten ikke hatt kontakt med ham siden han dro. Har måttet ta et par telefonsamtaler for å bli enige om ting rundt salget, men det har gått veldig fint. Han har ikke kommet til huset i det hele tatt.

Jeg stråler seriøst! Jeg merker at folk rundt meg ser annerledes på meg, at de liksom ser imponert ut. Jeg ser at menn snur seg etter meg, folk gir meg ekstra blikk, venner sier jeg ser flott ut. Jeg har vært hos frisør og gått ned litt i vekt, kjøpt nye klær, men det er virkelig 90% holdning. Jeg skravler i vei med folk overalt, mens jeg pleide å være en grå mus som prøvde å gjemme meg i det offentlige. Dette er så sykt digg! Jeg var redd jeg kom til å angre og at ting skulle bli vanskelig, men det er ikke vanskelig i det hele tatt!

Anonymkode: e9812...7d1

Det unner jeg deg virkelig! ❤️

Anonymkode: 9554e...b0e

[AnonymBruker]

Jeg vet at mange kvinner blir engstelige rundt menn etter å ha vært i et voldelig forhold. For meg har det gått helt greit, frem til nå.

Men nå får jeg av og til ganske kraftige reaksjoner på en mann. Må tidvis forholde meg til ham pga. jobb.

Han ligner ikke på min eks på utseende, personlighet eller noe annet. Han virker på alle måter som en veldig grei fyr, men det er ett eller annet som trigger angsten min noe så j****lig. Det ender med at jeg unngår ham, tolker ting i verste mening og blir stressa av å kommunisere på e-post eller SMS. Får en veldig sterk trang til å forlate rommet når han er i nærheten, fordi jeg har så mye stress i kroppen.

Jeg er egentlig ikke sånn. Det siste året har jeg gått med masse angst og innestengt fortvilelse, og på en eller annen måte trigger denne personen disse følelsene. Hadde det vært en usympatisk eller aggressiv person ville det ha gitt mening. Eller hvis han hadde hadde hatt fysiske trekk som lignet veldig på eksen min. Men han er bare en hyggelig, random fyr. Det gir ingen mening i det hele tatt.

Blir faktisk litt lei meg over egen reaksjon, og føler på dårlig samvittighet. Denne fyren har ikke gjort noe galt mot meg, likevel skjer dette.

Traumer er rare greier.

Anonymkode: 9554e...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg vet at mange kvinner blir engstelige rundt menn etter å ha vært i et voldelig forhold. For meg har det gått helt greit, frem til nå.

Men nå får jeg av og til ganske kraftige reaksjoner på en mann. Må tidvis forholde meg til ham pga. jobb.

Han ligner ikke på min eks på utseende, personlighet eller noe annet. Han virker på alle måter som en veldig grei fyr, men det er ett eller annet som trigger angsten min noe så j****lig. Det ender med at jeg unngår ham, tolker ting i verste mening og blir stressa av å kommunisere på e-post eller SMS. Får en veldig sterk trang til å forlate rommet når han er i nærheten, fordi jeg har så mye stress i kroppen.

Jeg er egentlig ikke sånn. Det siste året har jeg gått med masse angst og innestengt fortvilelse, og på en eller annen måte trigger denne personen disse følelsene. Hadde det vært en usympatisk eller aggressiv person ville det ha gitt mening. Eller hvis han hadde hadde hatt fysiske trekk som lignet veldig på eksen min. Men han er bare en hyggelig, random fyr. Det gir ingen mening i det hele tatt.

Blir faktisk litt lei meg over egen reaksjon, og føler på dårlig samvittighet. Denne fyren har ikke gjort noe galt mot meg, likevel skjer dette.

Traumer er rare greier.

Anonymkode: 9554e...b0e

Og så skal du ikke undervurdere at kroppen din sier i fra om noe som kanskje ikke hodet henger med på - kroppen sin sier at du ikke skal være med ham - da er det lov til å holde seg unna 💕

Anonymkode: 7c236...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2022 den 20.36):

Hei..Jeg skrev her noen mnd siden om en ektemann som har vært aggressiv og det har gått ut over barna mest (skriking og kjefting og fysisk i noen perioder) Jeg ba om separasjon og har nå flyttet for en uke siden. I noen mnd nå har han gått i terapi og han hevder at han følte han mistet seg selv da vi fikk barn, ble deprimert men at han nå for første gang klarer å se fremover på en positiv måte. Men jeg flyttet likevel fordi jeg fikk meg en psykisk knekk da jeg innså hva han egentlig har utsatt oss for, jeg fikk skikkelig traumefølelse og ble redd ham (innså at jeg ikke hadde klart å gjøre noe før og bare gått på eggeskall i åresvis)

eldstemann går til psykolog til behandling for komplekse traumer (både volden fra far samt at han ble mobbet i barneskolen) ATV blir innblandet nå

nå bor jeg her alene med tre små (han skal ha dem 50%) og det er helt grusomt. Jeg savner han, savner de gode stundene, har glemt hvorfor jeg gjorde dette i det hele tatt. Jeg isolerer meg, barna er sinte og utagerer og jeg er helt fra meg av frykt for ar jeg burde ha prøvd hardere å få det til å fungere med ham nå som han tilsynelatende tar grep. Jeg vet det kan bli bedre men akkurat nå tenker jeg at jeg har gjort et feilgrep. Jeg gråter hele tiden (jeg har ikke grått på åresvis) og det er så vondt at jeg såvidt klarer å følge opp barna 😞

Anonymkode: 7c236...ec8

Hva er bakgrunnen for at han skal ha barna 50% når det er de det har gått mest utover? Høres jo helt grusomt ut for de. Mulig han kan ta seg sammen og bli en bedre far, men når du sier at eldstemann går til traumebehandling så høres det helt ekstremt ut å la han bo 50% med overgriperen. 

Jeg er et barn som har vært vitne til vold i hjemmet. Det sies at det å være vitne til vold er like ille som å oppleve vold selv. Dette ser det ut til at foreldre har en tendens til å glemme. De tror barn får med seg mye mindre enn de gjør osv. Det er svært skadelig å la barn vokse opp slik. 

Jeg var vitne til vold mot min mor helt frem til jeg var 10 år og jeg fikk dessverre med meg en del "bagasje" grunnet det som jeg nå har måtte bearbeide. Så selv om jeg har klart meg godt, så har det preget meg på mange måter. Jeg var veldig redd for min mor i oppveksten og veldig beskyttende ovenfor henne. Noe som førte til at jeg aldri selv søkte trøst når jeg var barn, eller gråt på skolen, hjemme osv. Dette for å "verne" hennes. Samtidig så hadde jeg lærevansker og var hyperaktiv de første årene på barneskolen. 

Heldigvis så var jeg "sterkt" nok til å ha fått et godt liv og tok igjen etterslepet på skolen, men jeg har tatt en del dårligere valg og fått en mye dårligere forutsetning i livet.  Man skal vite som forelder at man skader barna sine veldig hvis man fortsetter å la de vokse opp i et voldelig hjem. Det er svært viktig at man snakker med de om hvordan de har det og ikke eks. bare har fokus på den ene voldsutsatte forelderen. 

 

 

 

Anonymkode: 68763...2d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva er bakgrunnen for at han skal ha barna 50% når det er de det har gått mest utover? Høres jo helt grusomt ut for de. Mulig han kan ta seg sammen og bli en bedre far, men når du sier at eldstemann går til traumebehandling så høres det helt ekstremt ut å la han bo 50% med overgriperen. 

Jeg er et barn som har vært vitne til vold i hjemmet. Det sies at det å være vitne til vold er like ille som å oppleve vold selv. Dette ser det ut til at foreldre har en tendens til å glemme. De tror barn får med seg mye mindre enn de gjør osv. Det er svært skadelig å la barn vokse opp slik. 

Jeg var vitne til vold mot min mor helt frem til jeg var 10 år og jeg fikk dessverre med meg en del "bagasje" grunnet det som jeg nå har måtte bearbeide. Så selv om jeg har klart meg godt, så har det preget meg på mange måter. Jeg var veldig redd for min mor i oppveksten og veldig beskyttende ovenfor henne. Noe som førte til at jeg aldri selv søkte trøst når jeg var barn, eller gråt på skolen, hjemme osv. Dette for å "verne" hennes. Samtidig så hadde jeg lærevansker og var hyperaktiv de første årene på barneskolen. 

Heldigvis så var jeg "sterkt" nok til å ha fått et godt liv og tok igjen etterslepet på skolen, men jeg har tatt en del dårligere valg og fått en mye dårligere forutsetning i livet.  Man skal vite som forelder at man skader barna sine veldig hvis man fortsetter å la de vokse opp i et voldelig hjem. Det er svært viktig at man snakker med de om hvordan de har det og ikke eks. bare har fokus på den ene voldsutsatte forelderen. 

 

 

 

Anonymkode: 68763...2d5

Jeg forhørte meg faktisk en del om dette (krisesenter, familieterapeut, advokat) og svaret var at siden han har så til de grader har vist bedring så er det beste jeg kunne håpe på 60/40 eller 70/30 - og det etter en lang dyr kamp og et ødelagt samarbeid. Det jeg nå har klart er at vi samarbeider, han gir beskjed hva barna sier og gjør (om de er usikre/utrygge eller savner meg) jeg stikker innom ca annenhver dag (for å kjøre til fritidsaktiviteter) og da sjekker jeg hvordan de har det og vi samarbeider i BuP (han er ærlig) og vi går til ATV sammen. Det samarbeidet kunne jeg gitt opp hvis jeg hadde steilet og jeg hadde risikert å ikke få mer enn 60/40 eller 50/50 likevel og de hadde hatt mer traumer av en konfliktfylt skillsmisse enn en rolig som vi har fått til. Så jeg vurderte det som beste løsning pluss at hvis beskjeden fra BUP er at de de anbefaler økt samvær med meg så kan jeg likevel samarbeide med ham. Jeg vurderte det som sammenlagt best for barna. Han vet jeg sliter med traumer og holder seg bevisst 1,5-2 m unna meg og når han henter dem kommer han ikke lengre enn innenfor døren. Og barna har lov til å komme inn meg etter skolen (noe de har gjort) for litt kos og en klem før de går til ham (vi bor veldig nærme hverandre)

Hadde han ikke skjønt hva han har gjort og oppriktig vil gjøre opp for seg hadde dette sett annerledes ut

 

nå er vi i tredje uke og ale er veldig rolig hos meg. De gleder seg til de kommer til meg og det er tydelig at de har det fint hos meg. Og det ser ut til at det går greit hos ham.

Anonymkode: 7c236...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg forhørte meg faktisk en del om dette (krisesenter, familieterapeut, advokat) og svaret var at siden han har så til de grader har vist bedring så er det beste jeg kunne håpe på 60/40 eller 70/30 - og det etter en lang dyr kamp og et ødelagt samarbeid. Det jeg nå har klart er at vi samarbeider, han gir beskjed hva barna sier og gjør (om de er usikre/utrygge eller savner meg) jeg stikker innom ca annenhver dag (for å kjøre til fritidsaktiviteter) og da sjekker jeg hvordan de har det og vi samarbeider i BuP (han er ærlig) og vi går til ATV sammen. Det samarbeidet kunne jeg gitt opp hvis jeg hadde steilet og jeg hadde risikert å ikke få mer enn 60/40 eller 50/50 likevel og de hadde hatt mer traumer av en konfliktfylt skillsmisse enn en rolig som vi har fått til. Så jeg vurderte det som beste løsning pluss at hvis beskjeden fra BUP er at de de anbefaler økt samvær med meg så kan jeg likevel samarbeide med ham. Jeg vurderte det som sammenlagt best for barna. Han vet jeg sliter med traumer og holder seg bevisst 1,5-2 m unna meg og når han henter dem kommer han ikke lengre enn innenfor døren. Og barna har lov til å komme inn meg etter skolen (noe de har gjort) for litt kos og en klem før de går til ham (vi bor veldig nærme hverandre)

Hadde han ikke skjønt hva han har gjort og oppriktig vil gjøre opp for seg hadde dette sett annerledes ut

 

nå er vi i tredje uke og ale er veldig rolig hos meg. De gleder seg til de kommer til meg og det er tydelig at de har det fint hos meg. Og det ser ut til at det går greit hos ham.

Anonymkode: 7c236...ec8

Ok. Jeg skjønner valget ditt og det man ser i slike saker er at foreldre som utsetter familien for vold har for mange rettigheter når det kommer til barna. Så man står nok maktesløs i slike saker. Barna er jo garantert veldig glad i faren sin også. Så det er vanskelig. 

Det viktigste er ihvertfall at de ikke lever på nåler hos far og at du snakker med de slik at de ikke holder inne vonde minner og redsler.

Jeg holdt inne alle mine redsler i oppveksten. Min far var også narkoman og hans rusbruk eskalerte etter at han flyttet ut fra oss. Slik at jeg var konstant redd for at han skulle dø. Dette var tanker jeg ikke delte med noen og ingen spurte meg heller. Så det jeg ser fra egen erfaring er viktigheten av å snakke med barna og passe på at de ikke påtar seg omsorgsrollen for mor og at de blir sett. Du er jo i en svært vanskelig situasjon og jeg håper at du har noen rundt deg som kan støtte seg og barna ❤️

Anonymkode: 68763...2d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.3.2022 den 8.55):

Ok. Jeg skjønner valget ditt og det man ser i slike saker er at foreldre som utsetter familien for vold har for mange rettigheter når det kommer til barna. Så man står nok maktesløs i slike saker. Barna er jo garantert veldig glad i faren sin også. Så det er vanskelig. 

Det viktigste er ihvertfall at de ikke lever på nåler hos far og at du snakker med de slik at de ikke holder inne vonde minner og redsler.

Jeg holdt inne alle mine redsler i oppveksten. Min far var også narkoman og hans rusbruk eskalerte etter at han flyttet ut fra oss. Slik at jeg var konstant redd for at han skulle dø. Dette var tanker jeg ikke delte med noen og ingen spurte meg heller. Så det jeg ser fra egen erfaring er viktigheten av å snakke med barna og passe på at de ikke påtar seg omsorgsrollen for mor og at de blir sett. Du er jo i en svært vanskelig situasjon og jeg håper at du har noen rundt deg som kan støtte seg og barna ❤️

Anonymkode: 68763...2d5

Jeg har familie og venner som støtter - og BUP og ATV. Noe av det jeg synes er vanskelig er faktisk at han oppfører seg såpass bra nå (altså har skjerpet seg skikkelig og er tilsvarende normal..) lurer på om han går på lykkepiller (som er helt supert der hvis der hjelper). Det gjør at jeg har dårlig samvittighet for å ha gått. Samtidig så sitter jeg her i mitt nye hjem, føler meg trygg og slapper av - og kjenner at åresvis med stress sakte men sikkert begynner å slippe - og jeg merker at jeg vet ikke hvem jeg er lengre

Anonymkode: 7c236...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

...

Samtidig så sitter jeg her i mitt nye hjem, føler meg trygg og slapper av - og kjenner at åresvis med stress sakte men sikkert begynner å slippe - og jeg merker at jeg vet ikke hvem jeg er lengre

Anonymkode: 7c236...ec8

Veldig gjenkjennbart, synes at du beskriver det godt. 🌼

Tenker at det er et godt tegn at du er inne i denne prosessen allerede, mange bruker lang tid etter bruddet på å komme dit du er nå. 

Min erfaring er at du kommer til å finne tilbake til deg selv over tid, men det kommer kanskje til å være en litt annen versjon av deg. Du vil kanskje sørge over noe du har tapt, og glede deg over noe som er nytt. Men du vil sitte igjen med mer dybde, og en bedre forståelse av deg selv. Det er i alle fall det jeg har sett hos mennesker som har hatt disse opplevelsene, og kommet seg tilbake til normaliteten igjen.

Anonymkode: 9554e...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2022 den 23.59):

Og så skal du ikke undervurdere at kroppen din sier i fra om noe som kanskje ikke hodet henger med på - kroppen sin sier at du ikke skal være med ham - da er det lov til å holde seg unna 💕

Anonymkode: 7c236...ec8

Takk for at du er så forståelsesfull, men jeg må lære meg å håndtere disse reaksjonene. Dette er jo en helt tilfeldig person, som ikke har gjort noe det ville være naturlig å reagere på.

Vil så gjerne kunne leve et vanlig liv igjen etterhvert, og da må jeg kunne omgås andre mennesker normalt 😓

Anonymkode: 9554e...b0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for at du er så forståelsesfull, men jeg må lære meg å håndtere disse reaksjonene. Dette er jo en helt tilfeldig person, som ikke har gjort noe det ville være naturlig å reagere på.

Vil så gjerne kunne leve et vanlig liv igjen etterhvert, og da må jeg kunne omgås andre mennesker normalt 😓

Anonymkode: 9554e...b0e

Det skjønner jeg godt - det er vel noe med at disse reaksjonsmønstrene som er bygd opp over lang tid har litt vanskelig for å slippe - og det kan ta litt tid. Jeg må innrømme at jeg tenker på og har lyst til å date og føle nærhet igjen - men jeg kjenner også på meg selv at jeg ikke er klar og der kan ta litt tid å bli trygg igjen. Jeg har også opplevelsen av at noen føles tryggere enn andre - så foreløpig velger jeg å stole på den magefølelsen - det er rett og slett noen personer jeg unngår - ikke nødvendigvis fordi jeg er redd for at de skal bli voldelige mot meg, men fordi jeg velger å stole på magefølelsen som sier at dette er kanskje ikke trygt - jeg tror på at vi har et indre kompass som kan fortelle oss mer enn hodet vårt kan..

Anonymkode: 7c236...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.3.2022 den 23.18):

Jeg vet at mange kvinner blir engstelige rundt menn etter å ha vært i et voldelig forhold. For meg har det gått helt greit, frem til nå.

Men nå får jeg av og til ganske kraftige reaksjoner på en mann. Må tidvis forholde meg til ham pga. jobb.

Han ligner ikke på min eks på utseende, personlighet eller noe annet. Han virker på alle måter som en veldig grei fyr, men det er ett eller annet som trigger angsten min noe så j****lig. Det ender med at jeg unngår ham, tolker ting i verste mening og blir stressa av å kommunisere på e-post eller SMS. Får en veldig sterk trang til å forlate rommet når han er i nærheten, fordi jeg har så mye stress i kroppen.

Jeg er egentlig ikke sånn. Det siste året har jeg gått med masse angst og innestengt fortvilelse, og på en eller annen måte trigger denne personen disse følelsene. Hadde det vært en usympatisk eller aggressiv person ville det ha gitt mening. Eller hvis han hadde hadde hatt fysiske trekk som lignet veldig på eksen min. Men han er bare en hyggelig, random fyr. Det gir ingen mening i det hele tatt.

Blir faktisk litt lei meg over egen reaksjon, og føler på dårlig samvittighet. Denne fyren har ikke gjort noe galt mot meg, likevel skjer dette.

Traumer er rare greier.

Anonymkode: 9554e...b0e

Dette er tegn på at du har ting igjen du må jobbe med, triggere utenfra forteller om sår inne hos deg. 

Jeg hadde det slik også, jeg hadde ting å jobbe med. 

Anonymkode: 3063b...d03

[Perelandra]

Tråden er ryddet for hatefullt og krenkende innhold, og svar til dette. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.3.2022 den 9.46):

Dette er tegn på at du har ting igjen du må jobbe med, triggere utenfra forteller om sår inne hos deg. 

Jeg hadde det slik også, jeg hadde ting å jobbe med. 

Anonymkode: 3063b...d03

Ja, jeg vet det.

Går i terapi (det blir lenge mellom hver gang, ettersom behandleren må prioritere folk som er psykere enn meg). Det er helt OK.

Men jeg synes at det hjelper å utfordre seg selv, for 1,5 år siden var jeg en skjelvende geléklump som var redd for alt. Men det er lettere å håndtere trange heiser og situasjoner der folk drikker alkohol, enn angst som jeg får i møte med ett annet menneske. Det blir litt vanskelig å kjøre full eksponeringsterapi uten at den andre personen legger merke til at jeg oppfører meg rart. Og så er det alltids en mulighet at dette faktisk er intuisjonen min, og at jeg bør lytte til den.

Men det går merkbart fremover, det merker jeg jo. 😊

Anonymkode: 9554e...b0e

[AnonymBruker]

Har lest gjennom veldig mange av innleggene her ❤️ 
Jeg føler ikke at min egen situasjon er «alvorlig nok». At jeg ikke har opplevd nok (ennå) til at jeg klarer å avslutte forholdet helt. Selv om jeg har gjort det slutt to ganger før, og til og med nå har flytta til en annen by. Men kontakten gjenopptas hele tiden, han kommer inn under huden på meg om og om igjen. Og jeg kjenner på savn, en merkelig form for trygghet med han, og jeg synes synd på han. Det blir masse grining og fortvilelse fra han hver gang jeg forsøker å gjøre det slutt.
Det har vært mye rus fra hans side de seneste årene (ikke nå), en ekstrem sjalusi, kontrollbehov og overvåking. Søvndeprivasjon, tåkelegging, løgner og manipulasjon. flere eksempler på materiell vold (f.eks slått hull gjennom en dør og knust TV). Skriking og roping (altså fra hans side), stygge ord, trusler og fornærmelser. Ett eksempel på kvelertak. Før nå nylig hvor han kastet meg i veggen flere ganger, slåss med meg på gulvet når jeg bare forsøkte å slippe unna han og fysisk hindret meg i å forlate stedet vi var på før en nabo kom pga bråket og reddet meg ut derfra. Dette skjedde mens han var veldig full. 
Han angrer tilsynelatende intenst, lover bot og bedring, er som et lam, overøser meg med kjærlighetserklæringer og milde kjærtegn, hjelper meg med hva enn jeg trenger hjelp til.

Det hadde vært lettere om han var slem hele tiden. 

Anonymkode: a5e60...2f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Har lest gjennom veldig mange av innleggene her ❤️ 
Jeg føler ikke at min egen situasjon er «alvorlig nok». At jeg ikke har opplevd nok (ennå) til at jeg klarer å avslutte forholdet helt. Selv om jeg har gjort det slutt to ganger før, og til og med nå har flytta til en annen by. Men kontakten gjenopptas hele tiden, han kommer inn under huden på meg om og om igjen. Og jeg kjenner på savn, en merkelig form for trygghet med han, og jeg synes synd på han. Det blir masse grining og fortvilelse fra han hver gang jeg forsøker å gjøre det slutt.
Det har vært mye rus fra hans side de seneste årene (ikke nå), en ekstrem sjalusi, kontrollbehov og overvåking. Søvndeprivasjon, tåkelegging, løgner og manipulasjon. flere eksempler på materiell vold (f.eks slått hull gjennom en dør og knust TV). Skriking og roping (altså fra hans side), stygge ord, trusler og fornærmelser. Ett eksempel på kvelertak. Før nå nylig hvor han kastet meg i veggen flere ganger, slåss med meg på gulvet når jeg bare forsøkte å slippe unna han og fysisk hindret meg i å forlate stedet vi var på før en nabo kom pga bråket og reddet meg ut derfra. Dette skjedde mens han var veldig full. 
Han angrer tilsynelatende intenst, lover bot og bedring, er som et lam, overøser meg med kjærlighetserklæringer og milde kjærtegn, hjelper meg med hva enn jeg trenger hjelp til.

Det hadde vært lettere om han var slem hele tiden. 

Anonymkode: a5e60...2f6

Din situasjon er langt forbi "alvorlig nok", den er rett og slett farlig. Du burde ikke godta noe av dette!

Søk hjelp hos krisesenter, lege eller en venn. Ring politiet og få besøksforbud. Måtte selv få besøksforbud mot eksen min, og han var ikke så ille som dette. 

Hva får du egentlig ut av forholdet? Du fortjener så mye bedre enn dette.❤️

Anonymkode: d964f...aa6

[Andrine&]

Hei ❤️ Det er ikke så lenge siden jeg kom hjem fra krisesenter. Vil gjerne være med her.

Har blitt så redd igjen etter at den kvinnen ble drept av sin samboer. Ser likheter mellom denne mannen og min eks 😢 Er voldsmenn generelt like? 

[AnonymBruker]

Legger ut denne her også jeg.. (kopiert fra "Eksen drapstruer meg og barnet" 

 

Lang historie kort: mannen min er alkoholiker og etter at det sklidde fullstendig ut med alkoholen og han drakk mesteparten av sitt våkne døgn ble det slutt mellom oss. Rett etter han flyttet ut eskalerte også psykisk vold, hensynsløs adferd, trusler, manipulasjon, diskriminering, løgner, trakkasering osv. Det ble så ille at jeg gikk til politiet for å få kontakt og besøksforbud, noe jeg fikk men de brukte en måned på å forkynne dette for han (det er ikke gyldig før det er personlig forkynt). Jeg fikk voldsalarm og politiet tok ut offentlig påtale og startet etterforskning og anmelder han for mishandling i hjemmet/vold i nære relasjoner. Jeg og barnet bodde en del uker på krisesenter og jeg fikk tildelt bistandsadvokat. Vi ble nødt til å flytte til en ny bolig han ikke kjenner adressen til. Kontakt og besøksforbudet ble fornyet etter 3 mnd med 3 nye mnd, det er bare det at politiet nå etter 2 mnd fortsatt ikke har forkynt det nyeste kontakt og besøksforbudet, visstnok på grunn av kapasitetsproblemer. I mellomtiden har eksen sendt mange meldinger og ringt flere ganger. Han har også kommet med direkte drapstrusler mot meg og felles barn via en 3.person som jeg ikke kjenner men som søkte meg opp å kontaktet meg for å advare. Det er snakk om en plan A og en plan B, som innebærer drap på meg, og drap på felles barn pluss selvdrap. Jeg har selvsagt anmeldt dette. Jeg har en egen SARA kontakt i Politiet som jobber med risikovurderinger og forebygging av partnervold.  Samtidig har det skjedd mange partnerdrap i Norge bare de siste ukene og jeg opplever at veldig lite skjer i min sak til tross for omfattende dokumentasjon i form av meldinger og lydopptak samt flere vitner. Er det noen her som har vært gjennom tilsvarende? Jeg er sliten, redd og i konstant beredskap og dette har vedvart over mange måneder... 

Anonymkode: 7b76a...8d6

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (10 minutter siden):

Hei ❤️ Det er ikke så lenge siden jeg kom hjem fra krisesenter. Vil gjerne være med her.

Har blitt så redd igjen etter at den kvinnen ble drept av sin samboer. Ser likheter mellom denne mannen og min eks 😢 Er voldsmenn generelt like? 

Føler med deg... Er redd jeg også. Er jeg som har innlegget under (drapstrusler) 

Fant denne i dag: https://forskning.no/kriminalitet-psykologi-psykologimasterne/derfor-dreper-menn-partneren-sin/2006728

Anonymkode: 7b76a...8d6

[Andrine&]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Føler med deg... Er redd jeg også. Er jeg som har innlegget under (drapstrusler) 

Fant denne i dag: https://forskning.no/kriminalitet-psykologi-psykologimasterne/derfor-dreper-menn-partneren-sin/2006728

Anonymkode: 7b76a...8d6

Ja å akkurat sånn er han.. Jeg ligger å teller opp alle eksdamene hans som faktisk lever..  Politiet sier til meg at han ikke er typen til å angripe, men hvordan vet de det? 

Jeg ble så dårlig etter de to drapene.. kvalm og uvel å må bare legge meg ned. 
Føler med deg ja ❤️

Du kan jo dra på krisesenteret en stund så du får samlet litt krefter. 

[AnonymBruker]

Andrine& skrev (2 minutter siden):

Ja å akkurat sånn er han.. Jeg ligger å teller opp alle eksdamene hans som faktisk lever..  Politiet sier til meg at han ikke er typen til å angripe, men hvordan vet de det? 

Jeg ble så dårlig etter de to drapene.. kvalm og uvel å må bare legge meg ned. 
Føler med deg ja ❤️

Du kan jo dra på krisesenteret en stund så du får samlet litt krefter. 

Hvis han er akkurat sånn som de beskriver i artikkelen, så er han jo nettopp typen til å angripe. Da passer han jo den profilen perfekt. Jeg kjenner ikke historien din, men alle som har blitt utsatt for partnervold skal bli tilbudt en risikovurdering for fremtidig partnervold gjennom en egen SARA konsulent ( spousal risk assesment guide) - Politiet er faktisk pålagt å tilby dette. Har du fått det?? 

Anonymkode: 7b76a...8d6