Ut av voldelig forhold. Kan vi med erfaring hjelpe?

[Helene]

Jeg tror du må tenke igjennom hva som er dine verdier. Er det noe du kan bli enig med sambo om? Jeg er egentlig ikke tilhenger av at mennesker skal skille lag. Men, går det ut over barna, må du beskytte dem først. Min mor gjorde ikke det. 

[AnonymBruker]

Helene skrev (På 23.6.2022 den 11.38):

Jeg tror du må tenke igjennom hva som er dine verdier. Er det noe du kan bli enig med sambo om? Jeg er egentlig ikke tilhenger av at mennesker skal skille lag. Men, går det ut over barna, må du beskytte dem først. Min mor gjorde ikke det. 

Hva mener du med at du ikke er fan av at folk skal skille lag med mindre det går ut over barna? Det går jo utover henne og det er mer enn nok grunn.. Hver forsiktig med å gi mennesker i akkurat denne tråden dårlig samvittighet for å ville dra fra partneren sin. Når det er vold i bildet er man ofte så i tvil på seg selv allerede at små kommentarer på et forum kan være vondt

Anonymkode: 7c236...ec8

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva mener du med at du ikke er fan av at folk skal skille lag med mindre det går ut over barna? Det går jo utover henne og det er mer enn nok grunn.. Hver forsiktig med å gi mennesker i akkurat denne tråden dårlig samvittighet for å ville dra fra partneren sin. Når det er vold i bildet er man ofte så i tvil på seg selv allerede at små kommentarer på et forum kan være vondt

Anonymkode: 7c236...ec8

Helt enig! Vold mot mor er også indirekte vold mot barn!

Anonymkode: aa8b2...766

[AnonymBruker]

Noen som har opplevd gjentatte ganger at typen filmer deg for å ha bevis når han har provosert  deg nok til å få et sinneutbrudd?

Anonymkode: 0f48e...2ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.6.2022 den 8.43):

Ta kontakt med krisesenteret! Dette du blir utsatt for er vold ja. 

Lykke til🧡

Anonymkode: aa8b2...766

Men synes krisesenter er så dramatisk. Da blir man på en måte loggført og journalført der. Må legge igjen alle personlige opplysninger for å få hjelp. Jeg kunne egentlig foretrukket litt mer anonym hjelp. Vil ikke ‘angi noen i det offentlige systemet som kan ende stygt senere i separasjonen, dersom samboeren min får greie på at jeg har gått dit og ‘tystet’.

Da vil han kunne hevne seg ved å røpe personlige ting med meg til familie og felles venner. Hvordan jeg sliter psykisk og driver med psykisk vold (hans ord). At jeg bruker medisiner for å klare å sove normalt og mot uro/angst osv osv.

Til slutt har vi kanskje barnevernet på døra begge to😞

Anonymkode: 6d765...c1e

[AnonymBruker]

Helene skrev (På 23.6.2022 den 11.38):

Jeg tror du må tenke igjennom hva som er dine verdier. Er det noe du kan bli enig med sambo om? Jeg er egentlig ikke tilhenger av at mennesker skal skille lag. Men, går det ut over barna, må du beskytte dem først. Min mor gjorde ikke det. 

Hvem svarer du her?

Og skikkelig fælt å lese at eksen din utsatte datteren din for seksuelle overgrep som jeg leste fra tidliger kommentar😞  Håper det var overgrep med simulering og klær på😞 Uansett skikkelig gale.

Anonymkode: 6d765...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men synes krisesenter er så dramatisk. Da blir man på en måte loggført og journalført der. Må legge igjen alle personlige opplysninger for å få hjelp. Jeg kunne egentlig foretrukket litt mer anonym hjelp. Vil ikke ‘angi noen i det offentlige systemet som kan ende stygt senere i separasjonen, dersom samboeren min får greie på at jeg har gått dit og ‘tystet’.

Da vil han kunne hevne seg ved å røpe personlige ting med meg til familie og felles venner. Hvordan jeg sliter psykisk og driver med psykisk vold (hans ord). At jeg bruker medisiner for å klare å sove normalt og mot uro/angst osv osv.

Til slutt har vi kanskje barnevernet på døra begge to😞

Anonymkode: 6d765...c1e

Google tlf nr til Epitel,de kan gi div råd.Anbefaler timebestilling,koster litt,men for min del var det verdt det.varm klem ❤️

Anonymkode: 4b573...a79

[Helene]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hvem svarer du her?

Og skikkelig fælt å lese at eksen din utsatte datteren din for seksuelle overgrep som jeg leste fra tidliger kommentar😞  Håper det var overgrep med simulering og klær på😞 Uansett skikkelig gale.

Anonymkode: 6d765...c1e

Jeg gikk. Det var overgrep med dyne imellom. Barnet hadde nattdrakt. Men det var bare kroken på døra. Den psykiske terroren han hadde drevet med mot meg var ikke nok til at jeg gikk. Det er vanskelig. I ettertid ser man alt klart. Ikke når man står i situasjonen. 
 

Alt det stygge han fortsatte å gjøre etterpå, hjalp meg å komme videre. Trusler, overvåkning, mm. Ble mere innbitt på at han ikke skulle få ødelegge meg fullstendig. Jeg sto alene i det hele, men hadde barnet mitt jeg måtte beskytte. 

[AnonymBruker]

Sender en tanke til alle dere som kjemper i kveld ❤️

Anonymkode: 42969...12f

[Diezel]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Men synes krisesenter er så dramatisk. Da blir man på en måte loggført og journalført der. Må legge igjen alle personlige opplysninger for å få hjelp. Jeg kunne egentlig foretrukket litt mer anonym hjelp. Vil ikke ‘angi noen i det offentlige systemet som kan ende stygt senere i separasjonen, dersom samboeren min får greie på at jeg har gått dit og ‘tystet’.

Da vil han kunne hevne seg ved å røpe personlige ting med meg til familie og felles venner. Hvordan jeg sliter psykisk og driver med psykisk vold (hans ord). At jeg bruker medisiner for å klare å sove normalt og mot uro/angst osv osv.

Til slutt har vi kanskje barnevernet på døra begge to😞

Anonymkode: 6d765...c1e

På krisesenter må man ikke oppgi navn / de spør deg om du vil oppgi navn og om du vil de skal journalføre - så det kan være helt anonymt 💕

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.6.2022 den 2.32):

Men synes krisesenter er så dramatisk. Da blir man på en måte loggført og journalført der. Må legge igjen alle personlige opplysninger for å få hjelp. Jeg kunne egentlig foretrukket litt mer anonym hjelp. Vil ikke ‘angi noen i det offentlige systemet som kan ende stygt senere i separasjonen, dersom samboeren min får greie på at jeg har gått dit og ‘tystet’.

Da vil han kunne hevne seg ved å røpe personlige ting med meg til familie og felles venner. Hvordan jeg sliter psykisk og driver med psykisk vold (hans ord). At jeg bruker medisiner for å klare å sove normalt og mot uro/angst osv osv.

Til slutt har vi kanskje barnevernet på døra begge to😞

Anonymkode: 6d765...c1e

Stemmer ikke. Du er anonym.

Anonymkode: f66e6...127

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2022 den 10.15):

Helt enig! Vold mot mor er også indirekte vold mot barn!

Anonymkode: aa8b2...766

Dette👆. Foreldrefiendtlighet , som i fysisk eller psykisk vold mot mor evnt far, er noe sakkyndig i f eks barnefordelingssaker slår veldig hardt ned på. Den som driver med sånt   får som regel begrenset tilgang/ samvær  for å beskytte både mor og barn . 

[Helene]

Har ikke lest alle 49 sidene. Jeg tok kontakt med krisesenteret for 20 år siden. Mannen var ikke fysisk voldelig. Men psykisk. Ingen blåmerker å vise til. På utsiden. Det var skikkelig tøft å gå. 

[AnonymBruker]

Jeg gikk for noen måneder siden, han motsa seg ikke, selve separasjonen gikk faktisk ganske greit og vi kranglet ikke i oppgjøret. Han har overfor en felles venn innrømmet at han har vært en drittsekk men sier også at han er skuffet for at jeg dro når han viste anger, tegn til bedring og har blitt med i terapi for barna og lagt kortene på bordet. Han går i terapi selv og er veldig lei seg for hvordan han har oppført seg.

I perioden før jeg dro opplevde jeg en forsinket reaksjon på hvordan han oppførte deg store deler av ekteskapet. Da vi fikk barn følte han at han mistet både meg og livet sitt og ble deprimert i mange år.
Han var sint og sur og aggressiv og det gikk utover barna. Han kunne heise dem opp til veggen og brøle til dem, blåse seg opp, han dyttet meg bakover med brystet sitt med sinte øyne ved et par anledninger og jeg gikk flere ganger mellom ham og barna. Han kunne dra barna inn på rommene sine eller holde dem nede. Barna sa til meg ta de var redd for ham. Jeg var nok i «frys» i en lang periode og i en periode da han ble bedre kom reaksjonen min, jeg opplevde frykt, var redd for å si til ham at jeg ville gå, ble redd da jeg hørte bilen hans i oppkjørselen osv.

Frem til nå har jeg vært sikker i at det var rett å gå men de siste dagene har jeg sett ham mer. Vi samarbeider veldig bra om barna og vi spiser av og til middag sammen for barnas skyld. Han er veldig rolig og jeg ser han har det bedre - han har taklet bruddet bra, trener, rydder og ordner for barna (jeg flyttet ut og har hatt noen rimelig stressfulle måneder så har ikke hatt det så bra) Humøret mitt går opp og ned som en jojo, noen ganger er jeg kjempehappy for å ha fått livet mitt tilbake og noen ganger er jeg helt i kjelleren, gråter og tar ikke vare på meg selv.

For noen dager siden hjalp jeg ham å pakke til ferien dems, barna skal være 1 1/2 uke med ham til svigers. Da jeg kom hjem brøt jeg helt sammen, gråt og ba barna om tilgivelse (for meg selv) og ønsket jeg skulle være med og at jeg var en del av familien igjen.

Jeg vet at jeg må jobbe med meg selv og det gjør jeg (i terapi) jeg tiltrekker meg overgripere/narsissister/folk som utnytter meg. Jeg har nylig klart å tiltrekke meg en mann som ikke gir slipp på meg, og han bare utnytter meg, jeg ser det klart men hver gang jeg setter grenser så dytter ham dem igjen og sier han ikke er klar for å slippe meg enda. Jeg vet jeg må bort fra ham. Dette gjør også at jeg ser eksen i et nytt lys - han er ikke gjennomgående «ond» men han har en side av seg som er det og som har skremt både meg og barna. Men han viser anger, vilje til å endre seg og jobbe med seg selv og har ikke laget problemer for meg gjennom dette. Han respekterer grensene mine, anerkjenner hva han har gjort og har ikke tryglet om å ta ham tilbake, bare oppfører seg fint.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler jeg har rotet alt til, tror egentlig ikke jeg hadde klart å se ting klart hvis jeg ble i ekteskapet men jeg lurer sånn på om vi kunne hatt en sjanse om en stund. Jeg skammer meg intenst over han andre fyren som bare utnytter meg og jeg skulle så ønske at jeg ikke hadde rotet meg bort i ham (jeg var fullstendig utsultet på følelser og en liten stund føltes «lovebombing» helt fantastisk)

Er bare lei meg og savner familien og slike jeg ønsket det skulle være
 

 

Anonymkode: 7c236...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg gikk for noen måneder siden, han motsa seg ikke, selve separasjonen gikk faktisk ganske greit og vi kranglet ikke i oppgjøret. Han har overfor en felles venn innrømmet at han har vært en drittsekk men sier også at han er skuffet for at jeg dro når han viste anger, tegn til bedring og har blitt med i terapi for barna og lagt kortene på bordet. Han går i terapi selv og er veldig lei seg for hvordan han har oppført seg.

I perioden før jeg dro opplevde jeg en forsinket reaksjon på hvordan han oppførte deg store deler av ekteskapet. Da vi fikk barn følte han at han mistet både meg og livet sitt og ble deprimert i mange år.
Han var sint og sur og aggressiv og det gikk utover barna. Han kunne heise dem opp til veggen og brøle til dem, blåse seg opp, han dyttet meg bakover med brystet sitt med sinte øyne ved et par anledninger og jeg gikk flere ganger mellom ham og barna. Han kunne dra barna inn på rommene sine eller holde dem nede. Barna sa til meg ta de var redd for ham. Jeg var nok i «frys» i en lang periode og i en periode da han ble bedre kom reaksjonen min, jeg opplevde frykt, var redd for å si til ham at jeg ville gå, ble redd da jeg hørte bilen hans i oppkjørselen osv.

Frem til nå har jeg vært sikker i at det var rett å gå men de siste dagene har jeg sett ham mer. Vi samarbeider veldig bra om barna og vi spiser av og til middag sammen for barnas skyld. Han er veldig rolig og jeg ser han har det bedre - han har taklet bruddet bra, trener, rydder og ordner for barna (jeg flyttet ut og har hatt noen rimelig stressfulle måneder så har ikke hatt det så bra) Humøret mitt går opp og ned som en jojo, noen ganger er jeg kjempehappy for å ha fått livet mitt tilbake og noen ganger er jeg helt i kjelleren, gråter og tar ikke vare på meg selv.

For noen dager siden hjalp jeg ham å pakke til ferien dems, barna skal være 1 1/2 uke med ham til svigers. Da jeg kom hjem brøt jeg helt sammen, gråt og ba barna om tilgivelse (for meg selv) og ønsket jeg skulle være med og at jeg var en del av familien igjen.

Jeg vet at jeg må jobbe med meg selv og det gjør jeg (i terapi) jeg tiltrekker meg overgripere/narsissister/folk som utnytter meg. Jeg har nylig klart å tiltrekke meg en mann som ikke gir slipp på meg, og han bare utnytter meg, jeg ser det klart men hver gang jeg setter grenser så dytter ham dem igjen og sier han ikke er klar for å slippe meg enda. Jeg vet jeg må bort fra ham. Dette gjør også at jeg ser eksen i et nytt lys - han er ikke gjennomgående «ond» men han har en side av seg som er det og som har skremt både meg og barna. Men han viser anger, vilje til å endre seg og jobbe med seg selv og har ikke laget problemer for meg gjennom dette. Han respekterer grensene mine, anerkjenner hva han har gjort og har ikke tryglet om å ta ham tilbake, bare oppfører seg fint.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler jeg har rotet alt til, tror egentlig ikke jeg hadde klart å se ting klart hvis jeg ble i ekteskapet men jeg lurer sånn på om vi kunne hatt en sjanse om en stund. Jeg skammer meg intenst over han andre fyren som bare utnytter meg og jeg skulle så ønske at jeg ikke hadde rotet meg bort i ham (jeg var fullstendig utsultet på følelser og en liten stund føltes «lovebombing» helt fantastisk)

Er bare lei meg og savner familien og slike jeg ønsket det skulle være
 

 

Anonymkode: 7c236...ec8

Det du beskriver fysisk kan jeg kjenne igjen, men selv har jeg aldri angret eller følt på slike følelser som du beskriver. Mennesker som han forandrer seg ikke. De tar på seg det ansiktet de trenger for å tilpasse seg situasjonen. Noen er bedre til det enn andre, men det er det det handler om. Om har noe evne til å anerkjenne sin effekt på andre mennesker er det fint. Det er imidlertid ikke riktig at du eller barna skal inn i en nærere relasjon til ham igjen av den grunn.

Beskytt deg selv og barna. Ta for gitt at dette er et spill og agèr deretter. Alt annet er for kostbart.

Anonymkode: 42969...12f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det du beskriver fysisk kan jeg kjenne igjen, men selv har jeg aldri angret eller følt på slike følelser som du beskriver. Mennesker som han forandrer seg ikke. De tar på seg det ansiktet de trenger for å tilpasse seg situasjonen. Noen er bedre til det enn andre, men det er det det handler om. Om har noe evne til å anerkjenne sin effekt på andre mennesker er det fint. Det er imidlertid ikke riktig at du eller barna skal inn i en nærere relasjon til ham igjen av den grunn.

Beskytt deg selv og barna. Ta for gitt at dette er et spill og agèr deretter. Alt annet er for kostbart.

Anonymkode: 42969...12f

Er det noen her inne som har opplevd at det faktisk har blitt varig bedre?

Anonymkode: 7c236...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Er det noen her inne som har opplevd at det faktisk har blitt varig bedre?

Anonymkode: 7c236...ec8

Nei,ble ikke bedre,mange tårer første gang jeg dro,han tok seg sammen en mnd så ble han som før..gikk tilslutt.aldri vært vold mot barna ,ekkel med meg når de var lagt seg.psykisk.

Anonymkode: 4b573...a79

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2022 den 11.10):

Jeg gikk for noen måneder siden, han motsa seg ikke, selve separasjonen gikk faktisk ganske greit og vi kranglet ikke i oppgjøret. Han har overfor en felles venn innrømmet at han har vært en drittsekk men sier også at han er skuffet for at jeg dro når han viste anger, tegn til bedring og har blitt med i terapi for barna og lagt kortene på bordet. Han går i terapi selv og er veldig lei seg for hvordan han har oppført seg.

I perioden før jeg dro opplevde jeg en forsinket reaksjon på hvordan han oppførte deg store deler av ekteskapet. Da vi fikk barn følte han at han mistet både meg og livet sitt og ble deprimert i mange år.
Han var sint og sur og aggressiv og det gikk utover barna. Han kunne heise dem opp til veggen og brøle til dem, blåse seg opp, han dyttet meg bakover med brystet sitt med sinte øyne ved et par anledninger og jeg gikk flere ganger mellom ham og barna. Han kunne dra barna inn på rommene sine eller holde dem nede. Barna sa til meg ta de var redd for ham. Jeg var nok i «frys» i en lang periode og i en periode da han ble bedre kom reaksjonen min, jeg opplevde frykt, var redd for å si til ham at jeg ville gå, ble redd da jeg hørte bilen hans i oppkjørselen osv.

Frem til nå har jeg vært sikker i at det var rett å gå men de siste dagene har jeg sett ham mer. Vi samarbeider veldig bra om barna og vi spiser av og til middag sammen for barnas skyld. Han er veldig rolig og jeg ser han har det bedre - han har taklet bruddet bra, trener, rydder og ordner for barna (jeg flyttet ut og har hatt noen rimelig stressfulle måneder så har ikke hatt det så bra) Humøret mitt går opp og ned som en jojo, noen ganger er jeg kjempehappy for å ha fått livet mitt tilbake og noen ganger er jeg helt i kjelleren, gråter og tar ikke vare på meg selv.

For noen dager siden hjalp jeg ham å pakke til ferien dems, barna skal være 1 1/2 uke med ham til svigers. Da jeg kom hjem brøt jeg helt sammen, gråt og ba barna om tilgivelse (for meg selv) og ønsket jeg skulle være med og at jeg var en del av familien igjen.

Jeg vet at jeg må jobbe med meg selv og det gjør jeg (i terapi) jeg tiltrekker meg overgripere/narsissister/folk som utnytter meg. Jeg har nylig klart å tiltrekke meg en mann som ikke gir slipp på meg, og han bare utnytter meg, jeg ser det klart men hver gang jeg setter grenser så dytter ham dem igjen og sier han ikke er klar for å slippe meg enda. Jeg vet jeg må bort fra ham. Dette gjør også at jeg ser eksen i et nytt lys - han er ikke gjennomgående «ond» men han har en side av seg som er det og som har skremt både meg og barna. Men han viser anger, vilje til å endre seg og jobbe med seg selv og har ikke laget problemer for meg gjennom dette. Han respekterer grensene mine, anerkjenner hva han har gjort og har ikke tryglet om å ta ham tilbake, bare oppfører seg fint.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, jeg føler jeg har rotet alt til, tror egentlig ikke jeg hadde klart å se ting klart hvis jeg ble i ekteskapet men jeg lurer sånn på om vi kunne hatt en sjanse om en stund. Jeg skammer meg intenst over han andre fyren som bare utnytter meg og jeg skulle så ønske at jeg ikke hadde rotet meg bort i ham (jeg var fullstendig utsultet på følelser og en liten stund føltes «lovebombing» helt fantastisk)

Er bare lei meg og savner familien og slike jeg ønsket det skulle være
 

 

Anonymkode: 7c236...ec8

Det er dessverre temmelig vanlig å gå fra ett nedbrytende forhold til et nytt, rett og slett fordi man ved å leve i et nedbrytende forhold har fått visket ut sine grenser for hva som egentlig er normalt og ikke. Det indre kompasset for hva som er greit å finne seg i og ikke, og det folk som ikke har opplevd å bli brutt ned slik oftere fanger opp som faresignaler/røde flagg, fungerer ikke. Derfor bør man aldri gå inn i nytt forhold igjen kjapt. Selv om man savner kjærlighet, nærhet og alt man har savnet og drømmer om. Risikoen for å overse røde flagg, og derfor havne i ny negativ relasjon, er for stor. Det tar tid, lang tid, før det indre kompasset blir såpass rettet opp i at sjansen for at man havner i tilsvarende synker. 

Så uansett hvor tøft det er bør du prøve å kutte han nye ut av livet ditt, og du bør heller ikke vurdere gjenforening med din eks før du har vært alene så lenge at du har fått bygget deg selv opp igjen. Ditt indre kompass virker ikke ovenfor ham heller. Ham minst av alle trolig. Du bør søke omtanke, kjærlighet, forståelse og støtte hos familie, venner, lege, psykolog... alt annet og alle andre enn nye eller gamle menn. 

Hva du trenger nå er ikke kjærlighet til og fra en mann, men kjærlighet til og fra deg selv. Respekt til og fra deg selv. Omtanke til og fra deg selv. 

Så sterk er jeg ikke tenker du kanskje,  men det er du. Du har allerede gjort det tyngste, å gå ut av forholdet til barnas far,fordi det ikke var bra for deg. Å tåle å være alene frem til du har bygget deg selv opp igjen, ikke minst til å kunne skille rett fra galt, akseptabelt fra uakseptabelt, det er mindre vanskelig enn hva du allerede har vist at du har styrke til.

Ta vare på deg selv nå! Det er en sorgprosess å gå gjennom ved brudd, uansett hvordan forhold var, og hvor nødvendig det var å gå. Det tar tid, men det vil bli lettere. ❤

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (På 11.7.2022 den 12.46):

Det er dessverre temmelig vanlig å gå fra ett nedbrytende forhold til et nytt, rett og slett fordi man ved å leve i et nedbrytende forhold har fått visket ut sine grenser for hva som egentlig er normalt og ikke. Det indre kompasset for hva som er greit å finne seg i og ikke, og det folk som ikke har opplevd å bli brutt ned slik oftere fanger opp som faresignaler/røde flagg, fungerer ikke. Derfor bør man aldri gå inn i nytt forhold igjen kjapt. Selv om man savner kjærlighet, nærhet og alt man har savnet og drømmer om. Risikoen for å overse røde flagg, og derfor havne i ny negativ relasjon, er for stor. Det tar tid, lang tid, før det indre kompasset blir såpass rettet opp i at sjansen for at man havner i tilsvarende synker. 

Så uansett hvor tøft det er bør du prøve å kutte han nye ut av livet ditt, og du bør heller ikke vurdere gjenforening med din eks før du har vært alene så lenge at du har fått bygget deg selv opp igjen. Ditt indre kompass virker ikke ovenfor ham heller. Ham minst av alle trolig. Du bør søke omtanke, kjærlighet, forståelse og støtte hos familie, venner, lege, psykolog... alt annet og alle andre enn nye eller gamle menn. 

Hva du trenger nå er ikke kjærlighet til og fra en mann, men kjærlighet til og fra deg selv. Respekt til og fra deg selv. Omtanke til og fra deg selv. 

Så sterk er jeg ikke tenker du kanskje,  men det er du. Du har allerede gjort det tyngste, å gå ut av forholdet til barnas far,fordi det ikke var bra for deg. Å tåle å være alene frem til du har bygget deg selv opp igjen, ikke minst til å kunne skille rett fra galt, akseptabelt fra uakseptabelt, det er mindre vanskelig enn hva du allerede har vist at du har styrke til.

Ta vare på deg selv nå! Det er en sorgprosess å gå gjennom ved brudd, uansett hvordan forhold var, og hvor nødvendig det var å gå. Det tar tid, men det vil bli lettere. ❤

Takk for det 💕

Er det vanlig å begynne å tvile på om det var så ille? Jeg bare forstår ikke helt hva som er «for ille» lengre. Jeg skjønner jo at det han har gjort ikke er greit men det er som om jeg føler at det ikke helt er god nok grunn for å gjøre noe så drastisk som å gå.. Og nå når jeg ser ham oppføre seg så bra så tenker jeg automatisk at han har endret seg fordi han har skjønt det.. 

Anonymkode: 7c236...ec8

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for det 💕

Er det vanlig å begynne å tvile på om det var så ille? Jeg bare forstår ikke helt hva som er «for ille» lengre. Jeg skjønner jo at det han har gjort ikke er greit men det er som om jeg føler at det ikke helt er god nok grunn for å gjøre noe så drastisk som å gå.. Og nå når jeg ser ham oppføre seg så bra så tenker jeg automatisk at han har endret seg fordi han har skjønt det.. 

Anonymkode: 7c236...ec8

Ja det er vanlig, og du gjør nok best i å skrive ned alt du slet med i forholdet, så du kan lese gjennom hver gang du tviler. Det er sjelden folk endrer seg radikalt. Å treffe noen og å bo med noen er også svært forskjellig. Selv å bo med sin aller beste venninne gir fort utfordringer (snakker av erfaring 😄). Nå får du solsiden, fordi dere ikke bor sammen. Du kjenner egentlig skyggesiden, og det er altfor liten sjanse for at det blir store og varige endringer. Iallefall ikke uten omfattende terapi og parterapi,hvor begge er særdeles dedikert, varig, over lang tid. Sjansen for det har jeg hørt at er som sjansen for å vinne i lotto. 

Jeg anbefaler deg å prioritere deg selv nå. Finne deg selv og styrken i deg selv. Bare legge menn og forhold til side. Det er ikke en mann du trenger forhold til når du nylig har gått ut av et nedbrytende forhold, det er å få et bra forhold til deg selv igjen du mest av alt trenger.