Datter helt knust pga bursdagsgaven fra oss

[Ulven]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

En Iphone trenger ikke være så dyr som mange tror. En Iphone 12 til 10.000 i dag kan fort selges til 7000 om to år. 

Da har dere brukt 3000 på en mobil som holdt i 2 år. Den Xiamoien til 2500 holder ikke noe særlig lenger uansett, og den har ingen gjensalgsverdi som Iphone har. 

Anonymkode: 75601...8f8

For det første så må man da faktisk ut med 10000 kroner for å kjøpe mobilen. Det kan tære hardt på budsjettet, og er for en del helt urealistisk å klare.

For det andre er det veldig liten sannsynlighet for at en 10 åring klarer å beholde mobilen i en slik stand at den kan selges for 7K to år senere. Altså blir dette et tapsprosjekt for foreldrene.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kunne dere ikke heller kjøpe noe helt annet da? 

Hvis jeg ønsker meg en bestemt jakke, så blir jeg jo ikke glad om jeg får en annen, stygg jakke jeg ikke ønsket meg. Da vil jeg heller få noe helt annet. 

Når det er sagt tyder reaksjonen hennes på at hun er svært dårlig oppdratt. Man reagerer ikke sånn selv om man er misfornøyd og skuffet over en gave, det er jo helt uhørt! 

Anonymkode: b0cdd...4ef

Du kan ikke sammenligne en jakke til en voksen med en telefon til en 10-åring altså. Telefon betyr utrolig mye for de små(store) barna våre, og jeg kan skjønne om hun ble veldig skuffet om hun trodde hun skulle få en iPhone til 10000 kr.

Ikke at det rettferdiggjør oppførselen, men vil nok tro at det er foreldrene som har klart å bygge opp litt for høye forventninger her. Hos oss hadde en så stor ting som telefon ikke blitt kjøpt som ren overraskelse. Om iPhone hadde stått øverst på lista hadde jeg vi hatt en prat om at «om du får en telefon blir det ikke en slik til så mye penger - da må du spare selv. Vil du da hellere ha penger så du kan spare til den dyre eller skal jeg finne en helt ok brukt telefon til deg som du kan bruke med en gang? Da er det ikke like ille om den blir knust/borte/drukner heller, det er lurt npr man er 9 år..». Blir kanskje ikke 100 % overraskelse til bursdagen, men tenker det er bedre enn å bli så skuffet som datteren til TS. 

Men som sagt hadde slik oppførsel = null telefon på en lang stund, kan ikke knuse den bare fordi man blir sint.

Anonymkode: e489e...00c

[AnonymBruker]

Jeg og min mann har begge høye inntekter. Jeg blir oppriktig skuffet over å lese holdningene til enkelte foreldre her inne, det er sannelig ikke så rart at presset øker blant barna! 

For meg er det prinsippet som står høyest. Det finnes, i mitt hode, nesten ingenting min datter kunne gjort eller "jobbet" seg til, for å gjøre seg fortjent til siste utgave av iPhone! Hvilken timelønn andre opererer etter merker jeg at jeg blir ganske nysgjerrig på?

Det er vi foreldre som må sette en grense for hva som er greit og fornuftig at små barn besitter. 

Her vi bor har vi foreldrene veldig tett og god kontakt. Vi blir enige om alt fra hvor mye vi skal gi i bursdager, til hva vi tenker er greit at de har av eiendeler.

Anonymkode: 4ec92...d0b

[AnonymBruker]

Husker følelsen av å ønske seg en swatch-klokke, også få en annen, veldig lik og like dyr (og i følge far-bedre) plastklokke. Og forsiktig spørre om «byttes»? Og nei. Og ikke kunne forklare at det var Swatch-merket som var poenget, ikke «klokke» og «plast» uten å framstå som ufordragelig og bortskjemt. Så svelget det i meg, og hatet den klokka. Det eneste jeg lærte var at «mor og far skjønner ingen ting», de mener det vel, men er stokk dumme. 
Mine barn har gamle iphoner. Selvfølgelig. Og vet akkurat hva 12-åringen min mener som sparer til AirPods og slett ikke vil ha noen lignende kopier kjøpt på Clas Ohlson som hun har råd til. Selvfølgelig venter hun til hun kan kjøpe det hun vil ha. Hun trenger ikke øretelefoner. 
Få nå pengene tilbake for den telefonen, og bli enig med henne om hun kan få en gammel iPhone eller vil vente og må bidra selv også (snart jul også). 11 og 12 er for dyrt, men 8?

Anonymkode: 8cb24...a69

[AnonymBruker]

Det er veldig klart at flere som kommenterer her ikke er særlig unge. Jeg er selv av den generasjonen som vokste opp med elektronikk og sosiale medier, og presset kan ikke forklares til de som ikke har opplevd det selv. Om dere ikke har råd, så har dere ikke råd, men kanskje dere kunne gitt henne penger slik at hun kunne spart opp selv? Om hun ønsket seg spesifikt en iPhone, og ikke en mobil, så kan jeg forstå skuffelsen. Når jeg var yngre fikk jeg penger til å spare opp selv, min mor hadde heller ikke råd til iPhone, men det var det jeg ønsket meg, ikke en annen tilfeldig telefon. 

Anonymkode: ce720...9b1

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt at dere ikke har råd til en slik mobil men at hun kan spare opp mens hun bruker den hun fikk. 
jeg ga ikke mitt barn den nyeste iPhone når hun skulle ha mobil, jeg ville vite at hun kunne ta vare på den først.

nå som en klassevenninne kastet iPhonen 6 i bakken rundt sommer, så gikk hun uten i 3 mnd før hun fikk en iPhone 7. og hun grinte ikke over å få noe mindre enn 12.

Hun er bare fornøyd med å ha en mobil og det har hun vært siden hun var 8. ikke grint en eneste gang når hun har fått min gamle, og jeg bytter ikke akkurat tlf så ofte. Vi hopper langt mellom generasjonene.😏

Anonymkode: a865e...b66

[AnonymBruker]

Mine på 9 og 11 er veldig fornøyde med å arve Samsung-mobilene etter min mann og meg. Rart hvordan oppdragelse spiller inn på oppførsel. 

Anonymkode: 01513...387

[AnonymBruker]

Mange er redde for at barnet blir bortskjemt. Det finnes nesten ingen forskning som viser at dette er et utbredt problem. Det er derimot masse forskning på barn som på grunn av opplevelser i barndommen ikke klarer å regulere dopamin-følelsen i hjernen. Som noen nevnte her, evnen til å vente på tre kaker i morgen i stedet for én kake i dag.

Konsekvensen av dette vil dere først se om 8 år. Når hun er 18 og skal velge mellom butikkjobb eller studier. Sjansen for at hun velger butikkjobben er stor, for den gir inntekt til å kjøpe alt hun vil ha nå, i stedet for å studere for å kunne kjøpe mer om 5 år. Og slik sementeres fattigdom.

Det er ikke "bortskjemthet" dere burde frykte.

Anonymkode: 25ed7...64b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine på 9 og 11 er veldig fornøyde med å arve Samsung-mobilene etter min mann og meg. Rart hvordan oppdragelse spiller inn på oppførsel. 

Anonymkode: 01513...387

Ja, for det er selvsagt oppdragelsen som er grunnen, og ikke hva slags miljø med merkepress etc. det er på skolen ...

Anonymkode: dca1b...dfd

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Dette er nok veldig tabu å si, men min erfaring er at barna som kanskje kommer fra middels lav/lav sosioøkonomiske forhold er de som er mest opptatt av merkevarer, penger og status.

Det er en gjentagende greie at de har knall kontroll på biltyper, mobiltyper, prisen på div. Spill, utstyr m.m.

Den største fordelen med god økonomi er at man slipper å bekymre seg så mye, og dermed betyr status og merker litt mindre. Så jeg relaterer dette mye mer til at dere kommer kanskje fra lav/ middels lav sosioøkonomisk ståsted, enn at datteren er bortskjemt eller «feiler noe»..

Om hun er såpass opptatt av dette hadde dere også gjort bedre i å samarbeide med henne, kanskje la henne vente 6mnd mer (jul) og heller kjøpe det hun ønsket seg, for eksempel via at onkler/tanter/besteforeldre spytter i, til en telefon hun virkelig har lyst på og ønsket seg lenge.. 

 

Dette! Det er definitivt noe med det at de med god økonomi (og utdannelse?) bryr seg mindre om merker og det nyeste nye.

Folk med dårlig råd kjøper brukt tøy og skammer seg, barna like så. De med god råd kjøper brukt tøy og er stolt over å gjøre en god innsats for miljøet. Foreldrenes holdninger smitter over på barna, så det et viktig å snakke om disse tingene hjemme.

Jeg kjøpte meg en ny telefon til 12000 og det var helt tullete gjort! Den varte i litt under to år som smarttelefoner flest og det eneste som var merkbart bedre var kvaliteten på kamera. Å gi en så dyr gave til et barn er helt bak mål og jeg hever absolutt øyenbrynene til de som mener det er innafor.

Jeg har forøvrig råd til å kjøpe dyr iPhone til min ni-åring men hun får ikke smarttelefon før hun blir 12 og jeg kan garantere at det blir en billig android når den tid kommer. Ingen sure miner her når hun får en barbie til 500 i bursdagsgave (la barn være barn).

Trøst henne, men du må for all del forklare henne hvorfor hun ikke kan få den nyeste iPhonen. Det finnes tusen grunner til at det er en dum ting og det uten å tenke på prislappen. 

Anonymkode: 1239d...31f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, for det er selvsagt oppdragelsen som er grunnen, og ikke hva slags miljø med merkepress etc. det er på skolen ...

Anonymkode: dca1b...dfd

Vi bor i et rikmannsområde med merketøy, iPhoner og millionbiler overalt, men har likevel klart å lære bort at måtehold er noe positivt og bra. Det er først og fremst foreldrene som må lære bort dette til barna, ikke samfunnet. 

Anonymkode: 01513...387

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Trikken skrev:

Hvis hun ikke ville ha en eldre modell enn 11 så må dere ventet dere at dette ville bli skuffelse? 
om dere begge er i jobb, personlig ville jeg gitt henne den hun ville ha og heller sagt den skulle vare lenge eller forklart at dere hadde strukket dere langt for at dere er veldig glad i henne og forklart hvor mye penger dette er. 
 

Sett fra hennes side som er så ung syns hun nok dette var urettferdig. Men skjønner dere og da.

Vi er i jobb begge to, ja. Men det er ikke dermed slik at vi er veldig rike, vi tjener såvidt over snittet og har boliglån, strøm og andre boutgifter som alle andre. Dessuten synes jeg det er unødvendig med så dyr telefon til en 10 åring. 

Anonymkode: 2869c...d96

[AnonymBruker]

Hadde jeg ikke kunne gitt den versjonen hun ønsket seg, ville jeg gitt noe annet. 
Jeg forstår begge parter. 

Anonymkode: df7b6...f05

[Lisa Rowe]

Her høres det ut som om at dere har håndtert hele situasjonen feil. En slik reaksjon vitner til en stor skuffelse, som vil si at jenta mest sannsynlig gikk i lang tid med store forventninger. Hvorfor fikk hun disse forventningene? Gjorde dere det klart at dere ikke hadde penger til en iPhone? 

I disse dager så er ikke en telefon en telefon eller en genser en genser. Det handler ikke nødvendigvis om prisen, men om merket. Hun ønsket seg ikke en telefon, hun ønsket seg en iPhone. Det er klart at en 10 åring ikke kan forventes å klare å regulere følelser og reflektere over situasjonen på samme måte som en tenåring eller voksen til være i stand til. Hun ønsket seg og forventet en iPhone, og ble svært skuffet når hun fikk noe hun overhodet ikke hadde lyst på. Jeg kan huske den følelsen selv. Om jeg ønsket meg en lue fra et spesifikt merke, så nyttet det ikke om jeg fikk en lue fra et annet merke, uansett om den var like kul eller om prisen var det samme. Det var den luen fra det merket jeg ønsket meg. 

Jeg forstår selvsagt at hun ikke skal få alt hun peker på, og har dere ikke råd så har dere ikke råd. Men jeg ser ikke hensikten i å gi en gave som ikke er ønsket. Da ville det trolig vært lurere å gitt henne noen av hennes andre billigere ønsker. 

Kunne dere kanskje vurdert å sende mobilen tilbake og heller gi henne beløpet for den (eller mindre, hva enn dere tenker er passelig), slik at hun kan spare selv? Jeg fikk alltid penger til bursdagen min da jeg var yngre fordi jeg ønsket meg dyre ting, men min mor hadde ikke råd. Jeg slapp å få en gave jeg ikke ønsket og jeg lærte meg å spare. Win-win. 

[AnonymBruker]

Det er ikke noe argument at barn ikke trenger en iphone. Barn trenger ikke to foreldre heller.

Husk at barnet ikke bryr seg om hva en Iphone koster. Det vil si at det ikke er prisen som gjør at hun vil ha den. Hun vil ha den på grunn av sosiale forhold. Hvis du ikke har mulighet til å kjøpe en Iphone må du forklare det med hennes perspektiv i bakhode. Ikke bare avvfeie det med at hun ikke trenger det.

Anonymkode: 7b581...c8b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine på 9 og 11 er veldig fornøyde med å arve Samsung-mobilene etter min mann og meg. Rart hvordan oppdragelse spiller inn på oppførsel. 

Anonymkode: 01513...387

Utrolig frekt og unødvendig å si. Det er lov å være konstruktiv, men unødvendig å snakke seg selv opp for å presse andre ned. 

Anonymkode: 974dd...842

[Gjest Giftmann30]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vår datter fylte år i dag, og som presang fikk hun en ny mobil, dette var høyest oppe på ønskelista. Derfor ble jeg ekstra skuffet og lei meg over reaksjonen hennes. Hun har slengt mobilen uåpnet i gulvet og har sittet å grått på rommet sitt siden. Jeg som trodde dette skulle bli en av de beste bursdagene for 10-åringen vår. Hun har nektet å snakke med oss eller komme ut av rommet sitt siden. 
 

Vi er ingen rik familie. Jeg og mannen er i helt vanlige jobber og har tilsvarende vanlige inntekter. Derfor var det helt uaktuelt for oss å kjøpe en dyr iPhone til mange tusen kroner. Vi kjøpte en enkel, men fin mobil til 2000kr, en xiaomi redmi note 9. Det hun egentlig ønsket seg var en iPhone 12 helst. Men hun hadde også blitt glad for en iPhone 11. Vi har prøvd å overtale henne til en iPhone til 2500kr, men den var uaktuell fordi den var for gammel. 

Jeg sitter her og tenker på hvem som var urimelig her, datteren min eller meg? Burde jeg ha tatt mer hensyn til hennes ønsker? Jeg tenkte den mobiltelefonen jeg kjøpte til henne var en fin gave, den var til og med i samme farge som hun ønsket seg. 

Min mann angrer på at vi kjøpte den mobilen til henne, han mener at vi kunne strekke oss til en iPhone til rundt 6000kr. Hun er tross alt vårt eneste barn. Mens jeg mener ennå at så dyre mobiler til så små barn er hinsides all fornuft. 

Hva tenker dere her? Burde vi ha løst dette annerledes? 

 

Anonymkode: 2869c...d96

Hun har takket nei til gave med den oppførselen, hadde tatt tilbake mobile for så å gitt det på nytt til jul. 

[AnonymBruker]

At du undrer deg over om det er dere som burde kjøpt en dyrere telefon eller om det er datteren din som er urimelig, sier alt om hvorfor oppdragelsen har gått som den har gått. 

Ta tak nå, TS. Hvis dere ikke setter inn støtet på å oppdra en real, takknemlig og høflig jente nå, som kan å emosjonsregulere seg selv så kommer andre mennesker til å ta avstand fra henne. Dette er det ansvaret man har som forelder. Ikke for å si at datteren din reagerer feil, men fordi man skal hjelpe barn. Noen ganger blir de skuffet, da skal man lære dem at det er helt okei, men at man likevel ikke slenger ting i gulvet, og at man sier unnskyld. Og at viser konsekvenser ved at det ikke er en selvfølge at hun får store gaver neste gang. 

Lykke til! 

Anonymkode: 7817f...629

[Lisa Rowe]

39 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Dette er nok veldig tabu å si, men min erfaring er at barna som kanskje kommer fra middels lav/lav sosioøkonomiske forhold er de som er mest opptatt av merkevarer, penger og status.

Det er en gjentagende greie at de har knall kontroll på biltyper, mobiltyper, prisen på div. Spill, utstyr m.m.

Den største fordelen med god økonomi er at man slipper å bekymre seg så mye, og dermed betyr status og merker litt mindre. Så jeg relaterer dette mye mer til at dere kommer kanskje fra lav/ middels lav sosioøkonomisk ståsted, enn at datteren er bortskjemt eller «feiler noe»..

Om hun er såpass opptatt av dette hadde dere også gjort bedre i å samarbeide med henne, kanskje la henne vente 6mnd mer (jul) og heller kjøpe det hun ønsket seg, for eksempel via at onkler/tanter/besteforeldre spytter i, til en telefon hun virkelig har lyst på og ønsket seg lenge.. 

 

Dette kjenner jeg meg godt igjen i. Min mor hadde en greit betalt jobb, men det var bare henne, så det nådde bare ikke helt opp. På grunn av dette sparte jeg alle pengene jeg jobbet for og fikk i bursdagsgave som barn for å kunne kjøpe den samme telefonen og de samme klærne som alle de andre på trinnet mitt hadde. Det handlet ikke om at jeg ville ha det dyreste, men om tilhørighet og å passe inn. Jeg har aldri vært bortskjemt, men å være den eneste som ikke har alle disse kule tingene setter preg på små barn. 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Ulven skrev:

For det første så må man da faktisk ut med 10000 kroner for å kjøpe mobilen. Det kan tære hardt på budsjettet, og er for en del helt urealistisk å klare.

For det andre er det veldig liten sannsynlighet for at en 10 åring klarer å beholde mobilen i en slik stand at den kan selges for 7K to år senere. Altså blir dette et tapsprosjekt for foreldrene.

Mye hvis om at, dersom at.

De fleste bruker et cover på mobilen. Legger man på en skjermbeskytter er mobilen strøken etter 2 år, selv for en 10-åring.

Anonymkode: 7b581...c8b