Datter helt knust pga bursdagsgaven fra oss

[Traktor]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vår datter fylte år i dag, og som presang fikk hun en ny mobil, dette var høyest oppe på ønskelista. Derfor ble jeg ekstra skuffet og lei meg over reaksjonen hennes. Hun har slengt mobilen uåpnet i gulvet og har sittet å grått på rommet sitt siden. Jeg som trodde dette skulle bli en av de beste bursdagene for 10-åringen vår. Hun har nektet å snakke med oss eller komme ut av rommet sitt siden. 
 

Vi er ingen rik familie. Jeg og mannen er i helt vanlige jobber og har tilsvarende vanlige inntekter. Derfor var det helt uaktuelt for oss å kjøpe en dyr iPhone til mange tusen kroner. Vi kjøpte en enkel, men fin mobil til 2000kr, en xiaomi redmi note 9. Det hun egentlig ønsket seg var en iPhone 12 helst. Men hun hadde også blitt glad for en iPhone 11. Vi har prøvd å overtale henne til en iPhone til 2500kr, men den var uaktuell fordi den var for gammel. 

Jeg sitter her og tenker på hvem som var urimelig her, datteren min eller meg? Burde jeg ha tatt mer hensyn til hennes ønsker? Jeg tenkte den mobiltelefonen jeg kjøpte til henne var en fin gave, den var til og med i samme farge som hun ønsket seg. 

Min mann angrer på at vi kjøpte den mobilen til henne, han mener at vi kunne strekke oss til en iPhone til rundt 6000kr. Hun er tross alt vårt eneste barn. Mens jeg mener ennå at så dyre mobiler til så små barn er hinsides all fornuft. 

Hva tenker dere her? Burde vi ha løst dette annerledes? 

 

Anonymkode: 2869c...d96

Dette hadde tydeligvis datteren bare godt av. 10 år gammel og forventer iPhone til 10 000-15 000 kr? Skjønner i det hele tatt barn i dag hvor mange timer man må jobbe for det i dag med en typisk norsk lønn?

Endret 11. november 2020 av Traktor

[Trikken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi er i jobb begge to, ja. Men det er ikke dermed slik at vi er veldig rike, vi tjener såvidt over snittet og har boliglån, strøm og andre boutgifter som alle andre. Dessuten synes jeg det er unødvendig med så dyr telefon til en 10 åring. 

Anonymkode: 2869c...d96

Hvis dere tjener over snittet og kun har boliglån hadde jeg nok prioritert en telefon i disse tider. Men som sagt det er hva jeg ville ha gjort. Ville ikke kjøpt en annen modell og forventet hun skulle være fornøyd. Men hun er veldig ung, dere får snakke med henne så løser det seg nok. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så da skal man gi en 10-åring en bursdagsgave hun ikke ønsker seg?

Poenget med GAVER er jo å gi noe mottakeren setter pris på, eller?

Anonymkode: e5cc1...67a

Jeg ønsker meg tre ting, for alt annet jeg trenger har jeg. Det er leilighet, bil og en nødvendig operasjon jeg må betale privat. Men jeg skjønner at jeg ikke kan få det jeg ønsker meg fordi det er for dyrt og takker pent for konfekt, hjemmestikka sokker, telysestaker og krimbøker. Hadde jeg hatt vett på å ønske meg vin eller et brettspill eller en genser fra HM hadde jeg antakelig fått det, men siden ønskene mine er helt hinsides velger folk noe de selv synes er lurt. Sånn fungerer verden og det er barn rett og slett nødt til å lære seg. Jo før, jo bedre. 

Forøvrig dreier vel ikke diskusjonen her seg om ei jente som ble skuffa og slet med å holde tårene tilbake mens hun takka pent for gaven sin, det dreier seg om ei jente som kasta sin splitter nye mobil til flere tusen rett i gulvet. Å bli skuffa eller å ikke sette pris på en gave er noe helt annet enn å kaste gaven i gulvet for å demonstrere (og potensielt ødelegge den)! Aldri noensinne har jeg opplevd et barn over fire gjøre noe sånt med mindre de har vært for eksempel psykisk utviklingshemmede. 

Anonymkode: 444cf...181

[calavi]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så da skal man gi en 10-åring en bursdagsgave hun ikke ønsker seg?

Poenget med GAVER er jo å gi noe mottakeren setter pris på, eller?

Anonymkode: e5cc1...67a

Jeg mener det, ja. Man kan fortsatt sette pris på en gave selv om gaven ikke spesifikt stod på ønskelisten. 

Synes det er helt sprøtt om barn (og voksne for den saks skyld) omtrent skal diktere hva som blir gitt. Et ønske er nettopp det, et ønske. Ja, du kan synes det er kjipt å ikke få det som du vil, men det er faktisk sånn livet er til tider. Man får ikke alt man vil ha. 


 

[Silva Pluvialis]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig, og hun skal for guds skyld ikke veiledes igjennom sjokken og sorget, Dette må hun bare bite i seg som de robotene barna er.

Anonymkode: 0180e...612

Mener du virkelig at det er et sjokk å ikke få en iphone12? Jeg kan veldig godt forstå at det kan føles kjipt og sårt å ikke ha samme telefon som resten av klassen, men et sjokk? 

 

[little fairy]

Hvis man skal se det fra hennes side da...

Kan hun ha fått med seg at dere har kjøpt mobil? Kjent på pakken? Slik at hun var rimelig sikker på at det var en mobil og at hun automatisk har trodd det var iPhone 12. Da har hun kanskje bygget seg opp skyhøye forventinger, kanskje sagt til venner hun er ganske sikker på hun får den mobilen osv. For en 10-åring er det da et stort nederlag. 

Ikke at det er greit da. Dere bør nok snakke med henne. Presset er stort for både barn og ungdom i dag. Ingen skal skille seg ut. Folk blir faktisk mobbet for å feile klær og annet. 

Det kan nok være lurt å gjøre noen avtaler og rydde opp i forventingene fremover. Et eksempel er å ha en fast sum man gir gaver for. Da vet hun at hun kan ønske noe inntil 2000kr. Eller kanskje dere synes det er ok hun får iPhone til 13-årsdagen. Da kan dere si at dere har bestemt at det får hun ikke før hun er 13år. Da får dere begrenset forventingene i det minste. Kanskje hun kan få mulighet til å spare til noe? Tjene litt ukepenger. Eller kanskje en ide til en annen gang er å slå sammen gaver? Jul og bursdag om hun ønsker noe som koster litt. 

[little fairy]

3 timer siden, nirvania skrev:

For en drittunge av en unge dere har! Hadde jeg vært dere hadde jeg sagt «Det er helt i orden, når du er så utakknemmelig så leverer vi telefonen tilbake så kan du få pengene for hva den kostet og begynne å spare til egen telefon!» så lærer hun seg i tillegg at man må faktisk jobbe for ting her i livet! Stakkars DERE, ikke hun. 

Jeg er veldig uenig når ting skal "ordnes opp i " på denne måten. For barnet betyr jo dette noe helt annet enn foreldrene. Ja, hun var nok ufordragelig, men jeg er sikker på at alle følelsene kom frem fordi hun hadde så store forventinger. Ved å bare ta mobilen tilbake så betyr det at foreldrene ikke ser barnets følelser og barnet vil føle seg lite forstått. Sånne plutselige hendelser bør ha en advarsel. Bedre å sette seg ned å forklare hvorfor det ikke ble den mobilen hun ville ha og si at det er denne hun får, men om hun ikke er i bedre humør og er utakknemmelig over gaven dagen etter også, så blir mobilen vurdert levert tilbake. 

[Hippogriff]

Huff. Får helt vondt av dette barnet, og syns det er mange kyniske og lite forståelsesfulle svar her, som bærer preg av at folk ikke evner å ta barnets perspektiv.

Mine barn har også ofte ønsker som er i en sånn prisklasse at det er uaktuelt å gi dem i gave for oss. Da tar vi den praten. Som oftest ender vi opp med at vi gir dem penger som hjelper dem på veien, så ønsker de seg det samme fra resten av slekta, og så legger de i resten selv. (De får lommepenger som det blir trekk i om de ikke gjør oppgavene sine). Av og til holder det ikke, og da må de vente til det blir bursdag eller jul neste gang. Funker kjempebra for både foreldre og barn, de får noe de virkelig har lyst på og de lærer seg verdien av penger. En hyggelig effekt er jo at de selv skjønner at de ikke når opp til de mest avsindige summene, og dermed selv tar beslutningen om ikke å kjøpe ting til de mest avsindige summene.

Jeg skjønner ikke poenget med å gi gaver man vet er uønsket. Jeg ville prøvd å få byttet inn den telefonen dere ga. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vår datter fylte år i dag, og som presang fikk hun en ny mobil, dette var høyest oppe på ønskelista. Derfor ble jeg ekstra skuffet og lei meg over reaksjonen hennes. Hun har slengt mobilen uåpnet i gulvet og har sittet å grått på rommet sitt siden. Jeg som trodde dette skulle bli en av de beste bursdagene for 10-åringen vår. Hun har nektet å snakke med oss eller komme ut av rommet sitt siden. 
 

Vi er ingen rik familie. Jeg og mannen er i helt vanlige jobber og har tilsvarende vanlige inntekter. Derfor var det helt uaktuelt for oss å kjøpe en dyr iPhone til mange tusen kroner. Vi kjøpte en enkel, men fin mobil til 2000kr, en xiaomi redmi note 9. Det hun egentlig ønsket seg var en iPhone 12 helst. Men hun hadde også blitt glad for en iPhone 11. Vi har prøvd å overtale henne til en iPhone til 2500kr, men den var uaktuell fordi den var for gammel. 

Jeg sitter her og tenker på hvem som var urimelig her, datteren min eller meg? Burde jeg ha tatt mer hensyn til hennes ønsker? Jeg tenkte den mobiltelefonen jeg kjøpte til henne var en fin gave, den var til og med i samme farge som hun ønsket seg. 

Min mann angrer på at vi kjøpte den mobilen til henne, han mener at vi kunne strekke oss til en iPhone til rundt 6000kr. Hun er tross alt vårt eneste barn. Mens jeg mener ennå at så dyre mobiler til så små barn er hinsides all fornuft. 

Hva tenker dere her? Burde vi ha løst dette annerledes? 

 

Anonymkode: 2869c...d96

Jeg forstår dessverre svært godt 10-åringen deres. Hva tenkte dere med?

Anonymkode: a1ebf...1df

[AnonymBruker]

Kan faktisk kjenne meg godt igjen i den skuffelsen. Husker jeg ønsket meg en Mac da jeg gikk i 10. klasse fordi jeg ville begynne på medier og kommunikasjon på VGS og den PC’n var standarden. Hadde sagt til foreldrene mine at jeg skulle spare og ønsket meg penger til dette til konfirmasjonen/bursdag osv. Skuffelsen var derfor ENORM når jeg fikk en tilfeldig billigere laptop av merket HP i konfirmasjonsgave som så og si var ubrukelig til det formålet jeg ønsker meg en Mac til (taklet ikke programvarene jeg senere trengte til mediefag). Ble kalt både bortskjemt og utakknemlig, men jeg mener enda at det var totalt unødvendig å gi meg en gave jeg ikke hadde lyst på. Laptopen endte opp på dynga når jeg begynte på media og endelig fikk kjøpt meg den PC’n jeg «trengte», så ingen gave eller en pengegave hadde faktisk blitt mottatt mye bedre enn en «billig» kopi. Ser for meg at det er følelsen hun sitter igjen med også. Så ja, noen ganger er det veldig vanskelig å føle seg takknemlig når du får noe helt annet enn det du ønsker deg, selv om det i deres øyne er rimelig likt. 

Anonymkode: 47652...e14

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Hippogriff skrev:

Huff. Får helt vondt av dette barnet, og syns det er mange kyniske og lite forståelsesfulle svar her, som bærer preg av at folk ikke evner å ta barnets perspektiv.

Mine barn har også ofte ønsker som er i en sånn prisklasse at det er uaktuelt å gi dem i gave for oss. Da tar vi den praten. Som oftest ender vi opp med at vi gir dem penger som hjelper dem på veien, så ønsker de seg det samme fra resten av slekta, og så legger de i resten selv. (De får lommepenger som det blir trekk i om de ikke gjør oppgavene sine). Av og til holder det ikke, og da må de vente til det blir bursdag eller jul neste gang. Funker kjempebra for både foreldre og barn, de får noe de virkelig har lyst på og de lærer seg verdien av penger. En hyggelig effekt er jo at de selv skjønner at de ikke når opp til de mest avsindige summene, og dermed selv tar beslutningen om ikke å kjøpe ting til de mest avsindige summene.

Jeg skjønner ikke poenget med å gi gaver man vet er uønsket. Jeg ville prøvd å få byttet inn den telefonen dere ga. 

Jeg synes det er minst likr underlig å regne med at en 10-åring skal greie å se framover og vente i både to og tre år på å få spart opp til en mobil i det hele tatt, enn å forvente at hun ikke skal slenge gavene hun får vilt rundt seg. Vi har tydeligvis veldig ulike forventninger til hva en 10-åring skal klare... 

Anonymkode: 444cf...181

[Lisa Rowe]

1 time siden, Traktor skrev:

Dette hadde tydeligvis datteren bare godt av. 10 år gammel og forventer iPhone til 10 000-15 000 kr? Skjønner i det hele tatt barn i dag hvor mange timer man må jobbe for det i dag med en typisk norsk lønn?

Nei, de fleste 10 åringer har ikke en god forståelse når det kommer til arbeid eller lønn. De fleste 10 åringer ønsker seg ting fordi vennene har det, fordi det er kult eller fordi de har sett det på TV, de tenker ikke nødvendigvis over at prisen er urealistisk eller at mamma må jobbe i så-og-så mange uker for å finansiere dette. Det er snakk om barn. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Lisa Rowe skrev:

Nei, de fleste 10 åringer har ikke en god forståelse når det kommer til arbeid eller lønn. De fleste 10 åringer ønsker seg ting fordi vennene har det, fordi det er kult eller fordi de har sett det på TV, de tenker ikke nødvendigvis over at prisen er urealistisk eller at mamma må jobbe i så-og-så mange uker for å finansiere dette. Det er snakk om barn. 

Kanskje ikke, men en normal 10-åring kan tallrekka og vet utmerket godt at 10 000 kr er MYE mer enn de 2500 foreldrene har sagt de kan godta å kjøpe for. 

Anonymkode: 444cf...181

[Lisa Rowe]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje ikke, men en normal 10-åring kan tallrekka og vet utmerket godt at 10 000 kr er MYE mer enn de 2500 foreldrene har sagt de kan godta å kjøpe for. 

Anonymkode: 444cf...181

Nå har ikke TS sagt at de har diskutert pris med datteren heller, kun at de prøvde å overtale henne til å godta en billigere iPhone, men at datteren ikke ønsket denne fordi den var gammel. Det kommer altså veldig klart frem at pris ikke er i tankene til datteren. 

[AnonymBruker]

«Jeg vil ha iPhone 12»

«Du får vente å se til bursdagen din»

Dere må snakke om forventninger. Dere burde forklart at en dyr iphone ikke var aktuelt og hørt om hun heller ønsket seg en annen telefon. Forstår datteren din godt. Det er flaut å ikke ha det alle har. Og en billig kopi er ikke det samme. 

Anonymkode: 5ce55...525

[AnonymBruker]

8 timer siden, nirvania skrev:

For en drittunge av en unge dere har! Hadde jeg vært dere hadde jeg sagt «Det er helt i orden, når du er så utakknemmelig så leverer vi telefonen tilbake så kan du få pengene for hva den kostet og begynne å spare til egen telefon!» så lærer hun seg i tillegg at man må faktisk jobbe for ting her i livet! Stakkars DERE, ikke hun. 

Nå må du jammen meg gi deg, sånt sier man IKKE om andres barn, makan!

Du vet tydeligvis ingenting om presset disse barna lever under. En mobil er ikke en «unødvendig gave» men faktisk en bruksgave.

Ulike operativsystemer har ulik funksjonalitet, så at hun ønsket seg Iphone er neppe bare pga utseendet.

Jeg synes selv det har gått alt for langt, barn av i dag lever under et sterkt press, og de som kjøper de siste og dyreste utgavene ødelegger for resten.

Anonymkode: cb3ab...31b

[AnonymBruker]

Jeg tror deres datter sliter med mange følelser på likt ved å ikke få siste nytt. Hun er nok takknemlig for å i det hele tatt få en telefon. Samtidig kan hun bli mobbet på skolen for å ikke ha rette telefonen. Så vet hun ikke hvordan hun skal takle alt. Så da ble situasjonen slik den ble og dere antar at hun er bortskjemt. Egentlig er hun redd, usikker og vil gjerne ha alt det alle andre har. 

Anonymkode: e6191...980

[Rant]

Vanskelig situasjon. Som tiåring har hun ingen økonomisk forståelse, og ønsker seg det som er mest populært, kun basert på det. Telefonen dere kjøpte er like god, og sikkert like fin, men i hennes verden er den null verdt. Det er ekstremt synd det skal være sånn. Har dere snakket med henne om deres økonomi, og at det ikke er mulig for dere å kjøpe en telefon til flere tusen kroner? Kanskje ta en prat med henne om at ikke alle familier har samme økonomi, og at etterhvert som hun blir eldre kan hun jobbe for det hun virkelig ønsker seg?

Penger vokser ikke på trær, dessverre. Og jeg har full forståelse for at dere ikke kunne kjøpe den nyeste telefonen. Det var heldigvis ikke et sånt press da jeg var ung. Mtp. telefon. Arvet min første mobiltelefon da jeg var 11 år, det var en diger Phillips med enorm antenne, men jeg var strålende fornøyd med den.  

Men hadde nok følt et nederlag om jeg hadde ønsket meg en adidas eller miss sixty bukse, og fått noen lignende. Men det kostet jo heller ikke flere tusen. 

[AnonymBruker]

Min datter fikk iPhone 8 pluss når hun var 11 år, men jeg lurer på om det da var en stund etter at den kom ut. Ofte en del billigere når det har gått litt tid siden lansering. Så jeg er ikke i mot det. 11 pro burde hun ha fått syns jeg. Den er ikke så dyr lengre. 
Nå er dattera 14 år. Har bestilt 12 pro max i julegave fra oss. Vi har også bare et barn, så da kan vi forsvare det med det. Men man må ikke betale hele summen på engang. Kan ta det på avbetaling. Null renter. På one call feks.
Presset barna våres føler, kan man ikke undervurdere. 

Anonymkode: 483b9...aaf

[AnonymBruker]

Jeg forstår datteren din godt, jeg! Problemet er ikke at hun ikke fikk iPhone, problemet er at hun fikk en helt annen telefon som hun da forventes å være glad for!

Hvis du ønsker deg en BMW og noen gir deg en Lada fordi den gjør jo samme jobben, ville du blitt glad og takknemlig da?

Jeg tror ungen helt klart forstår «Vi har ikke råd til iPhone/vi ønsker ikke å bruke så mye penger på en telefon», og hun hadde helt sikkert akseptert et krav om å spare til iPhone selv.

Få pengene igjen for telefonen og bli med henne på å lage en spare/jobbeplan.

Anonymkode: 428b1...028