Nav, tvinges til jobbprøving

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da booker du time hos fastlegen. I dag. Få en utredning på dine leddplager. Gjennom revmatolog og MR. Og krev det. Hvis fastlegen går imot, så bytter du fastlege også prøver du på nytt hos noen andre. 

Og du, slutt å bekymre deg for ting som du tror skjer i framtiden. Du sier jo selv at du har jo ikke snakket med veileder, og da er det ingen grunn til å krisemaksimere arbeidsutprøvning. Du vet jo ikke om det noensinne vil bli aktuelt for deg. Ikke les alle skrekkhistoriene og sammenlign deg med andre. For alt du vet så kan du bli møtt med både forståelse og anerkjennelse. Folk opplever NAV forskjellig. Men en råd tråd er uansett at NAV presser deg aldri til noe du ikke er i stand til. Du må heller ikke bevise noe som helst, det er lege som må bevise at du ikke er frisk nok. PTSD er forsåvidt en "god nok" diagnose for å bevise at du ikke fungerer tilstrekkelig nok, og har mange store begrensninger. 

Pust med magen. Fokuser på det du kan gjøre noe med. Altså oppsøk lege for henvisning til revmatolog. Hvis du ønsker å prate med din veileder på NAV, så kontakter du dem også. Det kan være greit å ta en innledende og god samtale med ny veileder på NAV. Husk at NAV er som oftest forståelsesfulle, og er der for deg, ikke imot deg. Det finnes dessverre unntaksvise veiledere med andre holdninger, men sjansen er små for at du har møtt på en slik en. Det finner du isåfall ut når du er i samtale med vedkommende. Jeg tror også du kan kreve å bytte veileder hos NAV, hvis du ikke har kjemi med vedkommende. Men det tror jeg ikke skjer. 

Anonymkode: 45c34...9fa

Jeg er fryktelig dårlig på å bekymre meg for ting i fremtiden ja... skal bestille meg time hos legen, er nok lurt at jeg finner ut av det, og hvis det også bare er psykisk, så vet jeg det også, og kan legge alle disse tankene død. Føler at uansett hvilket svar jeg får på utredning av smertene, vil hjelpe meg. Det vil være et steg fremover, uansett! 
 

glemmer ofte puste med magen 😅 burde henge opp lapper

 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alvorlig ptsd. Mitt eneste tiltak da jeg gikk på aap var behandling. Psykiateren min og nav hadde regelmessig kontakt hvor han opplyste om at jeg var for syk til å jobbe. Aldri noe pes fra nav. Da jeg ble litt bedre (etter 2,5år) klarte jeg å være med på samarbeidsmøter med nav og psykiateren. Etter hvert klarte jeg å være litt på jobb (typ en time om dagen). Etter god traumebehandling klarer jeg nå å jobbe ca 40%, og jeg er så fantastisk fornøyd med det! Jobben min er såå viktig for min psykiske helse nå. Så psykiateren og nav har søkt om 60% uføretrygd. Jeg har fått beskjed om at det ikke vil bli noe problem. Så dette bør du ta med din behandler. Så kan han informere nav. Men jeg anbefaler meget sterkt å ikke gi opp å komme tilbake i jobb! Du må bare bli litt friskere først:) 

Anonymkode: 37f6e...9e6

Tusen takk for at du forteller din historie, hjelper meg mye å få høre at de har blitt møtt og hørt av nav, at man har funnet ut av en løsning, og i ditt tilfelle har det endt med at du klarer være i jobb! Takk ❤️ 

Anonymkode: 7f78d...b33

[cerruti]

53 minutter siden, Cordelia skrev:

Det er desverre sånn det er iblant. Men jeg støtter de andre på å sjekke ut mer på muskelproblemene dine. Også å ta kontakt med NAV-veileder for en samtale.

Ja, jeg er ikke ts og er i jobb, men kjenner jeg blir provosert over at noen skal overstyre lege og pasient. 

[AnonymBruker]

Hei TS. Jeg er nå ufør, men i løpet av min tid på aap var jeg på 2 arbeidsavklaringer. Jeg jobbet da noen timer 2 ganger i uka, også skulle vi øke dette etter hvert. Men med min helse ble det ikke noe øking, og rapporten Nav fikk etter endt prøving var at jeg var for dårlig til å jobbe. Selv med de få timene jeg jobbet klarte jeg ikke alltid å komme pga helsen. Da ringte jeg og sa ifra, og det var greit. 

Jeg vil også tilføye at jeg syntes arbeidsavklaringene var kjempetrivelige å være på  Jeg kom meg litt ut, møtte hyggelige folk, og det føltes så bra å ha noe å gjøre. Så det var en stor skuffelse å innse at min fysiske helse rett og slett var for dårlig. Men jeg anser allikevel avklaringene som en positiv opplevelse. 

Ønsker deg lykke til med både utredning og arbeidsavklaring

Anonymkode: c3b89...b63

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS. Jeg er nå ufør, men i løpet av min tid på aap var jeg på 2 arbeidsavklaringer. Jeg jobbet da noen timer 2 ganger i uka, også skulle vi øke dette etter hvert. Men med min helse ble det ikke noe øking, og rapporten Nav fikk etter endt prøving var at jeg var for dårlig til å jobbe. Selv med de få timene jeg jobbet klarte jeg ikke alltid å komme pga helsen. Da ringte jeg og sa ifra, og det var greit. 

Jeg vil også tilføye at jeg syntes arbeidsavklaringene var kjempetrivelige å være på  Jeg kom meg litt ut, møtte hyggelige folk, og det føltes så bra å ha noe å gjøre. Så det var en stor skuffelse å innse at min fysiske helse rett og slett var for dårlig. Men jeg anser allikevel avklaringene som en positiv opplevelse. 

Ønsker deg lykke til med både utredning og arbeidsavklaring

Anonymkode: c3b89...b63

Tusen takk ❤️ det har virkelig hjulpet at dere forteller meg at denne prosessen har gått bra, uansett hvordan utfallet ble med % til slutt! Så takk ❤️ 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

[AnonymBruker]

Hei. Jeg grudde meg ekstremt mye til arbeidsutprøvingen. Men det viste seg at jeg hadde ingen grunn til det. Fikk komme dit de sender de som trenger mest mulig lavterskel-utprøving. Det var mest samtaler, med en som opptrådde professjonelt og empatisk ovenfor mine helseproblemer. Dersom jeg ikke klarte møte opp noen dager så ga jeg beskjed og dette skrev de sammen med erklæringen sin, at jeg møtte punktlig og dersom jeg ikke klarte komme så ga jeg beskjed. Jeg fikk også beskjed at fravær gikk inn i kartleggingen da det viste at jeg såvidt klarte møte opp to dager pr uke eller hvor ofte det var jeg skulle møte opp. Når jeg så var i arbeid (et vaskeri) så fikk jeg beskjed at med en gang jeg ikke klarte mer eller fikk smerte skulle jeg gi beskjed og ta pause. Jeg er utrolig takknemlig ovenfor de jeg møtte der. Så prøv å ikke ta sorgene på forskudd, og hør om det er slik at du kan bli sendt dit det er lavterskeltilbud mtp arbeidsutprøvingen pga din utmattelse og dårlige funksjon. Jeg jobbet egentlig på sykehjem men det var ikke snakk om at jeg skulle dit engang pga mine helseproblemer. Jeg har nå fått ufør, og den fyldige rapporten fra arbeidsutprøvingen antar jeg hadde mye å si. De kartla fysisk og psykisk funksjon slik de oppfattet det. Lykke til! Jeg sender en god-bedrings klem til deg! ❤

Anonymkode: 144be...1ce

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fatigue handler om å porsjonere ut energien sin. Når det kommer til PTSD handler der om å lære seg å håndtere triggere. 

Vondt i viljen derimot er det vanskelig å gjøre noe med.

Anonymkode: cc2a5...d4b

Hva mener du med det?

Jeg har kompleks ptsd, og det er virkelig ingen rask og enkel måte å behandle det på. Jeg har jobbet, studert og vært aktiv hele livet, det eneste jeg ønsker er å kunne gjøre brøkdelen av det jeg tidligere klarte, men det er umulig. Og det handler absolutt ikke om vondt i viljen. Jeg blir kvalm av slike folk som ikke har peiling, men slenger ut slike ting.

Anonymkode: a16bf...a59

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker på INGEN måte å få en ME diagnose.... siden psykolog har skrevet i attest at det kan forverre ptsd en min ved samtale terapi, er neste steg å se på alternative måter å lindre symptomene... skal til psykomotorisk fysio osv, men det jeg skulle likt å vist, er om mine fysiske plager kanskje skyldes noe annet, siden jeg har så utrolig vondt i ledd. Hvis jeg har en annen fysisk diagnose, og det finnes en behandling som fungerer, som kan gjøre at jeg fungerer bedre i hverdagen og klarer mer, så betyr det alt for meg!!! 
 

jeg vet ikke hva som kom først, mine psykiske eller fysiske smerter, for jeg har hatt begge deler så lenge jeg kan huske, barneskolen... føler jeg bare aldri har blitt sett og hørt, har vært vanskelig å finne noen som tror meg, og det er det fortsatt på de fysiske plagene. 
 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

Men hva er målet ditt ts? Å få uføretrygd eller komme deg i arbeid? 

Det virker som at du har bestemt deg for at dine fysiske smerter ikke er psykisk betinget, at du ikke har tillitt til en psykologs vurdering. Hva om andre eksperter også finner ut at det er psykisk, vil du tro på det da? 

Anonymkode: 2803a...372

[AnonymBruker]

Jeg bruker sjelden å svare i disse trådene, da det ofte snur til å bli en haug med folk som er kjempenegative. Men jeg skjønner fortvilelsen din, så tenkte jeg skulle fortelle min historie. 

Jeg var første gang i kontakt med NAV rett etter 18 årsdagen min. Da var jeg innlagt på psyk, og hadde ramlet ut av to skoleløp. NAV nevnte på det møtet uføre, jeg reiste meg og gikk i sinne. For ikke pokker. 

Jeg gikk en periode på AAP, så jobbet jeg litt, gikk litt skole osv, slik gikk det en 10 års tid. Hadde endel sykmeldinger her og der, og perioder der jeg ikke fikk til stort. Men fikk utdannet meg slik at jeg nå bare kan gå opp til autorisasjon. (videregående -nivå) 
Mangler bittebitte litt på studiekompetanse. 

Har gått i behandling i flere år, hos flere, og er nå erklært " så frisk som jeg kan forvente å bli" 

For 13-14 år siden fikk jeg barn, på den tiden var det slik at man fikk ikke permisjon fra AAP, så jeg måtte søke på nytt. Bodde tydeligvis et sted med veldig mye rot, for jeg ventet i 1 1/2 år fra jeg søkte på nytt, til jeg fikk svar. Innen da hadde jeg flyttet.

Var hjemme med barn igjen i ett års tid, og begynte arbeidsutprøving. 2-3 dager, et par timer tror jeg? Det tok ikke mange mnd før man innså at det ikke gikk. 

Samtidig som dette hadde jeg syke barn, så jeg husker ikke detaljene, for jeg husker faktisk ikke at det ble sendt søknad på uføre, men det må jo ha blitt gjort. *ler* Det gikk også gjennom uten noe mer. Var ikke snakk om noe mer arbeidsutprøving, for ettersom de få timene jeg prøvde, i en veldig trygg setting, ikke gikk, og de hadde papirer på meg siden jeg var 18 år, det fantes haugevis med dokumentasjon osv, så gikk det greit gjennom. Tror ikke jeg ventet så lenge heller, 6 mnd tid kanskje? (Igjen, detaljer er blury, syke barn + samlivsbrudd gjør at den tiden går litt i surr for meg) Legen var veldig på min side, og hjalp meg med å sette grensene, for jeg er typen som går på til det smeller, spretter opp og dundrer rett i steinveggen igjen. Så legen hadde meg ofte inn slik at jeg kunne stoppes før det smalt. Og hen satte ned foten ganske fort, for jeg ble mye dårligere kjapt. 

Jeg har psykiske og fysiske diagnoser etter mobbing i barndommen, og er inneforstått med at frisk blir jeg aldri, jeg er så frisk som jeg kan bli. Og lever greit med det, for nå har jeg ro rundt meg.

Alt i alt tok det vel 15-20 år fra jeg hadde første møte med NAV på slutten av 90-tallet til jeg fikk innvilget ufør. Mulig jeg kunne søkt før, men jeg ville gjerne prøve det som prøves kunnes. 

Nå er min tanke at når barna er flyttet hjemmefra, og omsorgsbyrden letter en smule, så kan forhåpentligvis det overskuddet brukes på å ut i jobb. Planen er at jeg prøver å få studiekompetanse iallefall, og kanskje tar noen fag på nett etterhvert, slik at jeg har noe å bruke når jeg kan prøve meg ut i jobb igjen. 

 

Anonymkode: 0c470...dd0

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva er målet ditt ts? Å få uføretrygd eller komme deg i arbeid? 

Det virker som at du har bestemt deg for at dine fysiske smerter ikke er psykisk betinget, at du ikke har tillitt til en psykologs vurdering. Hva om andre eksperter også finner ut at det er psykisk, vil du tro på det da? 

Anonymkode: 2803a...372

Målet mitt er begge deler. Jeg ønsker mest en avklaring, for denne situasjonen stresser meg sånn! Jeg håper jo inderlig på at jeg skal klare jobbe mer og mer i fremtiden. Jeg håper på å få/finne en behandling som gjør at jeg takler hverdagen og jobb bedre. Psykologen min er åpen for at det kan være noe mer en psykisk. Jeg vil bare få alt avklart, finne en balanse i hverdagen, finne ro, klare gjøre mer ting som gir meg mestringsfølelse! 
 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bruker sjelden å svare i disse trådene, da det ofte snur til å bli en haug med folk som er kjempenegative. Men jeg skjønner fortvilelsen din, så tenkte jeg skulle fortelle min historie. 

Jeg var første gang i kontakt med NAV rett etter 18 årsdagen min. Da var jeg innlagt på psyk, og hadde ramlet ut av to skoleløp. NAV nevnte på det møtet uføre, jeg reiste meg og gikk i sinne. For ikke pokker. 

Jeg gikk en periode på AAP, så jobbet jeg litt, gikk litt skole osv, slik gikk det en 10 års tid. Hadde endel sykmeldinger her og der, og perioder der jeg ikke fikk til stort. Men fikk utdannet meg slik at jeg nå bare kan gå opp til autorisasjon. (videregående -nivå) 
Mangler bittebitte litt på studiekompetanse. 

Har gått i behandling i flere år, hos flere, og er nå erklært " så frisk som jeg kan forvente å bli" 

For 13-14 år siden fikk jeg barn, på den tiden var det slik at man fikk ikke permisjon fra AAP, så jeg måtte søke på nytt. Bodde tydeligvis et sted med veldig mye rot, for jeg ventet i 1 1/2 år fra jeg søkte på nytt, til jeg fikk svar. Innen da hadde jeg flyttet.

Var hjemme med barn igjen i ett års tid, og begynte arbeidsutprøving. 2-3 dager, et par timer tror jeg? Det tok ikke mange mnd før man innså at det ikke gikk. 

Samtidig som dette hadde jeg syke barn, så jeg husker ikke detaljene, for jeg husker faktisk ikke at det ble sendt søknad på uføre, men det må jo ha blitt gjort. *ler* Det gikk også gjennom uten noe mer. Var ikke snakk om noe mer arbeidsutprøving, for ettersom de få timene jeg prøvde, i en veldig trygg setting, ikke gikk, og de hadde papirer på meg siden jeg var 18 år, det fantes haugevis med dokumentasjon osv, så gikk det greit gjennom. Tror ikke jeg ventet så lenge heller, 6 mnd tid kanskje? (Igjen, detaljer er blury, syke barn + samlivsbrudd gjør at den tiden går litt i surr for meg) Legen var veldig på min side, og hjalp meg med å sette grensene, for jeg er typen som går på til det smeller, spretter opp og dundrer rett i steinveggen igjen. Så legen hadde meg ofte inn slik at jeg kunne stoppes før det smalt. Og hen satte ned foten ganske fort, for jeg ble mye dårligere kjapt. 

Jeg har psykiske og fysiske diagnoser etter mobbing i barndommen, og er inneforstått med at frisk blir jeg aldri, jeg er så frisk som jeg kan bli. Og lever greit med det, for nå har jeg ro rundt meg.

Alt i alt tok det vel 15-20 år fra jeg hadde første møte med NAV på slutten av 90-tallet til jeg fikk innvilget ufør. Mulig jeg kunne søkt før, men jeg ville gjerne prøve det som prøves kunnes. 

Nå er min tanke at når barna er flyttet hjemmefra, og omsorgsbyrden letter en smule, så kan forhåpentligvis det overskuddet brukes på å ut i jobb. Planen er at jeg prøver å få studiekompetanse iallefall, og kanskje tar noen fag på nett etterhvert, slik at jeg har noe å bruke når jeg kan prøve meg ut i jobb igjen. 

 

Anonymkode: 0c470...dd0

Tusen takk for at du delte ❤️ setter stor pris på det! Jeg har møtt litt negativitet her, men herregud så mange som vil dele og fortelle meg at det kan gå bra, jeg er så takknemlig for deg og alle!! 
 

jeg har også prøvet holde ut og ikke skulle gi meg, og møtt på veggen flere ganger enn jeg kan huske... men nå er det ikke mer futt i meg! Det å kunne få føle ro og stabilitet betyr så utrolig mye, og jeg tror jeg også kan bli bedre av dette. For å så ta små steg ut i arbeidslivet igjen. 
 

jeg har vært så redd for den jobb utprøvningen. Men som du og flere beskriver, så møter man folk som er forberedt på at man ikke er helt bra. Jeg trodde for 2 dager siden, at jeg kom til å bli satt i kassa på lokal butikken, at jeg skulle få panikk angst og hele bygda skulle få se det... jeg har en tendens til å katastrofe tenke når jeg er stresset hehe... jeg hadde ikke følt meg så rolig som nå, om ikke du og mange flere hadde forklart meg hvordan det fungerer. Takk ❤️ 

 

jeg håper du finner overskuddet du trenger til å oppnå hva enn du ønsker ❤️ 

 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg grudde meg ekstremt mye til arbeidsutprøvingen. Men det viste seg at jeg hadde ingen grunn til det. Fikk komme dit de sender de som trenger mest mulig lavterskel-utprøving. Det var mest samtaler, med en som opptrådde professjonelt og empatisk ovenfor mine helseproblemer. Dersom jeg ikke klarte møte opp noen dager så ga jeg beskjed og dette skrev de sammen med erklæringen sin, at jeg møtte punktlig og dersom jeg ikke klarte komme så ga jeg beskjed. Jeg fikk også beskjed at fravær gikk inn i kartleggingen da det viste at jeg såvidt klarte møte opp to dager pr uke eller hvor ofte det var jeg skulle møte opp. Når jeg så var i arbeid (et vaskeri) så fikk jeg beskjed at med en gang jeg ikke klarte mer eller fikk smerte skulle jeg gi beskjed og ta pause. Jeg er utrolig takknemlig ovenfor de jeg møtte der. Så prøv å ikke ta sorgene på forskudd, og hør om det er slik at du kan bli sendt dit det er lavterskeltilbud mtp arbeidsutprøvingen pga din utmattelse og dårlige funksjon. Jeg jobbet egentlig på sykehjem men det var ikke snakk om at jeg skulle dit engang pga mine helseproblemer. Jeg har nå fått ufør, og den fyldige rapporten fra arbeidsutprøvingen antar jeg hadde mye å si. De kartla fysisk og psykisk funksjon slik de oppfattet det. Lykke til! Jeg sender en god-bedrings klem til deg! ❤

Anonymkode: 144be...1ce

Jeg visste ikke at man kunne bli sendt ut til et lavterskel tilbud en gang! Trodde jeg kom til å bli utplassert i en vanlig jobb, uten noe støtte på arbeidsplassen, med en sjef som bare skal evaluere meg... har vært så redd de siste dagene, men svar jeg har fått her, inkludert ditt, har virkelig hjulpet meg finne ro i at dette ikke er så skummelt! Takk for at du delte ❤️ 
 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

[AnonymBruker]

Stress og vondt pga anspenthet. Dette er ting som kan fikses. Så bra ts!!

Kom seg ut av bobla di. Ta deg en tur og få litt luft.  Tenk på de som faktisk har store smerter som aldri kan fikses.

Musklene trener å bli brukt. Det gjør vondt ja. Men ikke farlig. Du burde tvinge deg selv til å trene. Det vil løsne på anspenthet, verk og angst. 

 

Du harhele livet forran deg. Du er heldigvis ikke alvorlig syk. 

 

Håper du tar til deg ordene og får opp øyna. 

 

Dette vil ikke kvalifiserte til uføretrygd. 

Anonymkode: 1ccab...566

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg visste ikke at man kunne bli sendt ut til et lavterskel tilbud en gang! Trodde jeg kom til å bli utplassert i en vanlig jobb, uten noe støtte på arbeidsplassen, med en sjef som bare skal evaluere meg... har vært så redd de siste dagene, men svar jeg har fått her, inkludert ditt, har virkelig hjulpet meg finne ro i at dette ikke er så skummelt! Takk for at du delte ❤️ 
 

hilsen ts

Det er nok ikke det nei - dessverre vil jeg nesten si, for disse tiltakene fra NAV er bare tull og fjas alt sammen.

Anonymkode: d91d5...65f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg visste ikke at man kunne bli sendt ut til et lavterskel tilbud en gang! Trodde jeg kom til å bli utplassert i en vanlig jobb, uten noe støtte på arbeidsplassen, med en sjef som bare skal evaluere meg... har vært så redd de siste dagene, men svar jeg har fått her, inkludert ditt, har virkelig hjulpet meg finne ro i at dette ikke er så skummelt! Takk for at du delte ❤️ 
 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

NAV har innleide tiltaksarrangører som skal kartlegge deg og starte en utprøving. Ofte så starter man utprøvingen i skjermede omgivelser hos tiltaksarrangøren el også øker man litt og litt avhengig av hva de ser du klarer. Du får en egen veileder i tiltaket som skal observere deg via kartleggingen og utprøvingen. Det er viktig både for deg og for Nav at det er en tredjeperson som observerer. Denne veilederen sender rapport til Nav slik at Nav får vite hvordan det gikk og den blir vektlagt ganske høyt. Du blir ikke tvunget ut i noe du ikke vil, du skal sammen med tiltaksveilederen din finne ut hvor du ønsker å ha en utprøving i en ordinær arbeidsplass, det skal være noe du selv tenker du ønsker og klarer. 

Og man starter alltid med kartlegging og går igjennom bestillingen fra Nav. Også finner dere sammen ut hvordan dere skal nå målet om utprøvingen.

Anonymkode: 51697...075

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Stress og vondt pga anspenthet. Dette er ting som kan fikses. Så bra ts!!

Kom seg ut av bobla di. Ta deg en tur og få litt luft.  Tenk på de som faktisk har store smerter som aldri kan fikses.

Musklene trener å bli brukt. Det gjør vondt ja. Men ikke farlig. Du burde tvinge deg selv til å trene. Det vil løsne på anspenthet, verk og angst. 

 

Du harhele livet forran deg. Du er heldigvis ikke alvorlig syk. 

 

Håper du tar til deg ordene og får opp øyna. 

 

Dette vil ikke kvalifiserte til uføretrygd. 

Anonymkode: 1ccab...566

Det er ikke lov å sette diagnoser på kg, du er ikke lege

Anonymkode: f3c75...7b4

[Silva Pluvialis]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Stress og vondt pga anspenthet. Dette er ting som kan fikses. Så bra ts!!

Kom seg ut av bobla di. Ta deg en tur og få litt luft.  Tenk på de som faktisk har store smerter som aldri kan fikses.

Musklene trener å bli brukt. Det gjør vondt ja. Men ikke farlig. Du burde tvinge deg selv til å trene. Det vil løsne på anspenthet, verk og angst. 

 

Du harhele livet forran deg. Du er heldigvis ikke alvorlig syk. 

 

Håper du tar til deg ordene og får opp øyna. 

 

Dette vil ikke kvalifiserte til uføretrygd. 

Anonymkode: 1ccab...566

TS har jo en alvorlig psykisk lidelse og har falt ut av funksjon grunnet bl.a., store smerter?

 

[Diamant20]

Hei Ts!

jeg tror du bør finne noe du liker å gjøre, og som helsa di tåler. Har du prøvd å strikke? Det har hjulpet meg kjempe mye psykisk når jeg slet litt med å finne meg selv om du kan si det sånn. Du får en enorm mestringsfølelse når du fullfører noe. I tillegg har du #strikkeinsta der man får vannvittig mye inspirasjon. Dette hjelper også meg å roe meg, og bare slappe av mens jeg tenker på det. Når jeg ser på noe eller hører på noe mens jeg strikker får jeg koblet helt av. Jeg hjelper deg gjerne, og det er bare å spørre på Hobby og fritid underforumet. 

Ellers kan jeg anbefale katter. For din del vil jeg anbefale å være fosterhjem i første omgang. Da dekker dyrebeskyttelsen utgifter, mens du skal gi husrom og sosialisere kattene. Det er kjempe gøy å se fremgang hos en katt.

begge deler er det forsket på at hjelper på den psykiske helsen. Jeg har begge deler, og det er fantastisk.

Hvis du får strikkedilla, kan en fremtidig jobb være garnbutikk. Gjerne en som har nettbutikk også, så du kan pakke hvis kroppen ikke er helt på lag en dag. 

Ellers ikke gi opp! Og bytt lege!

[AnonymBruker]

På 26.9.2020 den 0.27, AnonymBruker skrev:

Akkurat det samme sier psykologen min hehe... men gjør de det assa? 😕 jeg er kanskje i en mørk sky nå og ser på ting litt for negativt... er typisk meg det, er ikke alltid jeg forstår når frykten overtar realiteten min. Jeg har bare sett for meg at nav prøver meg ut et sted, så sier jeg ifra hva som ikke funker. Og da bare tilrette legger de, også funker ikke det. Og sånn fortsetter det til det ikke er noe igjen å prøve, også sier nav at jeg er vanskelig og ikke vil prøve, siden jeg «ser frisk ut på utsiden», og tar fra meg stønaden og da er jeg f*ckd. 
 

jeg har aldri hatt noen å prate med dette om, jeg aner jo ikke hvordan dette skal foregå, jeg bare ligger her og tenker og tenker og gruer meg... og siden jeg er så redd, så tenker jeg værste tilfelle med en gang... og jeg er redd for å prate med nav om dette, for jeg er så redd for at de skal tro jeg bare prøver å sluntre unna... 

 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

Det er absolutt ikke slik det er 😊 Hos meg var avtalen 1 time to ganger i uken. I løpet av seks uker klarte jeg kun å møte opp tre ganger. Så var utprøvingen ferdig, det var registrert min kapasitet, og feks var det slått fast at det ikke var andre ting ved meg som gjorde at jeg ikke kunne jobbe. Feks at jeg varsler når jeg er syk, samarbeider greit, dukker opp ren og stelt osv. Nav skal jo også utelukke at det er feks sosiale eller økonomiske grunner til at du ikke kan jobbe, og da vil en utprøving hjelpe med det, selv om du ikke kan komme på jobb pga helsen.

Anonymkode: 84e98...883

[AnonymBruker]

En mulighet er å møte opp til arbeidsutprøvingen og si i fra at dette går ikke, klarer ikke. Du bør også legge ved et eget skriv, en egenerklæring til uførsøknaden, om hvordan du egentlig har det. Så får de som avgjør din økonomiske skjebne, en bedre forståelse for hva dine utfordringer fysisk og psykisk er. 

Anonymkode: f0580...0c0