Nav, tvinges til jobbprøving

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg aldri hørt om... jeg har vært innom dps, men det er kanskje ikke det samme? Hvor kontakter man kommunens sosionom?

 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

Sjekk hjemmesiden til kommunen du bor i. Let under pskisk helse. Heter vel noe som psykisk helsehjelp. Skal være opplyst der. Evt ring kommunen. Det er en gratis tjeneste😊

Anonymkode: 6d078...746

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Sjekk hjemmesiden til kommunen du bor i. Let under pskisk helse. Heter vel noe som psykisk helsehjelp. Skal være opplyst der. Evt ring kommunen. Det er en gratis tjeneste😊

Anonymkode: 6d078...746

Tusen takk, det skal jeg gjøre!! ❤️ 

Anonymkode: 7f78d...b33

[AnonymBruker]

Her er det noen som ikke har sett deg ts. Du er kronisk syk, og det er slett ikke psykisk. Smerter, hypermobile ledd og at de lett hopper ut er ikke psykisk. Dette er fysisk sykdom, og instansene bare dytter deg mellom seg. Du MÅ få en annen fastlege, han du har er vant til å bare vifte pasientene videre. Du er ikke lat og det er ikke psykisk, selv om psyken ikke gjør det et spor bedre. Føler virkelig med deg.

Anonymkode: 85ba4...8fb

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her blir det mye klaging, beklager på forhånd! Er ganske stressa over situasjonen min og jeg tror jeg stresser så mye at jeg blir sykere av det! Føler meg så alene i situasjonen min, for alle jeg kjenner/bekjente er godt utdannede i godt betalte jobber. 

 

Går på arbeidsavklaringspenger. Jeg er sengeliggende og har konstant vondt i hele kroppen, sykt anspent. Vært hos kiropraktor og fysio, og de sier leddene mine er ustabile, siden jeg er så anspent at leddene ikke lenger har riktig støtte. Har lite muskelmasse siden jeg er i så lite bevegelse. SÅ anspent er jeg, hele tiden. Ble nettopp diagnostisert med PTSD. + jeg har insomni. Jeg kan presse meg i å gjøre noe (f.eks jobb) i toppen 2-3 dager, før jeg kollapser og det tar meg over en uke å komme meg igjen. Den «fake» søvnen jeg får på sovepillene gjør meg ikke uthvilt, men tar jeg ikke de pillene er jeg våken i 4 døgn før jeg kollapser.

 

Nav vil sjekke hvor mye ufør jeg kan bli, eller de vil kartlegge meg med å jobb prøve meg. Men jeg gruer meg så sinnsykt, for det betyr jeg kommer til å bli helt knekt. Skal de bare teste meg til jeg blir enda mer deprimert?? Skal vi teste hvor motløs jeg kan bli? Hvor syk jeg kan bli? Jeg er typisk «psykisk syk som ikke syntes». Jeg er redd for at de ikke skal tro meg, når jeg sier jeg har fått nok. Jeg har fått nok nå jeg. Jeg har egentlig ikke en tro at jeg kommer til å klare en eneste dag, for jeg er sengeliggende i smerter.

 

MÅ man prøves ut i jobb, for at man kan bli ufør? Kan ikke legen sette en ufør %, og nav basere seg på det?

 

De som er uføre, hvordan var veien dit for dere i forhold til lege og nav?

 

Jeg ønsker bli ufør. Det er ikke fordi jeg er lat, men jeg ønsker fokusere den lille energien jeg har, på noe som faktisk gir meg noe glede, hvis jeg i det hele tatt orker den dagen, den uka, eller den måneden... jeg har aldri klart komme meg ut i arbeidslivet 100% pga psyken, og jeg er snart 30 år, psyken blir verre og verre. Jeg ønsker forutsigbarhet i økonomien. Jeg trenger vite om jeg har råd til mat og tak over hodet, for å klare PRØVE slappe av. Jeg er så redd, for jeg har før ikke hatt råd til mat på flere dager og bodd i en bil. Frykten for uforsigbarheten sitter dypt i kroppen. 

 

Jeg er livredd for at nav skal tro jeg er friskere enn det jeg er, og at jeg bare får noen få prosent uførhet.... hva skjer da? Er det knaggen på døra, skaff resten av pengene selv via jobb? Selv om jeg aldri har klart det i lengden?

 

Jeg er også redd for at de først setter meg som litt ufør, fordi de ikke tror meg, for å så senere øke uførheten, og jeg taper mye uføre penger på det... 

 

Fastlege mener jeg bare sliter psykisk. Men hvordan tester man seg for ME eller fatigue? Vet at PTSD gir mye symptomer, men jeg vil gjerne utelukke alt annet, for å finne ro med at det kanskje bare er psykisk.... hvordan går jeg frem med dette? Gjør man dette gjennom fast lege eller burde jeg gå til noe privat klinikk?

 

Hilsen fryktelig forvirret og fortvilet naver

Anonymkode: 7f78d...b33

Vær glad du bor i et land med sikkerhetsnett.

Ja du kan tvinges ut i jobb trening, men har du selv prøvd å få jobb som du kan makte? Er mye en kan gjøre hjemmefra 

Anonymkode: ebbec...a55

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen anelse om jeg har ME, en annen utmattelses sykdom, fatigue eller om det bare er psykisk... har aldri blitt testet, alltid fått svar at det mest sannsynlig er psykisk, siden det er mest vanlig. 
 

jeg har ikke klart å fullføre skole så har ikke hatt så mye jobber å velge mellom... prøvde ta opp fag, men stanget i samme faget 3 år på rad og kom ingen vei... 

jeg hadde vært lykkelig om jeg kunne fått jobbet med dyr, for jeg blir så utrolig sliten av mennesker. Men de fleste jobber med dyr, er mye kontakt med mennesker.. dessuten har jeg ikke en gang fullført VGs... og jeg er sengeliggende av smerter  

 

det jeg kan gjøre som gir meg glede, er å kanskje klare male i 1 time.. eller gå ut i 1 time... men det gjør smertene så hinsides mye verre, og jeg blir ikke bedre av å hvile, så da ligger jeg etterpå og vrir meg enda mer i smerter

Anonymkode: 7f78d...b33

Jobb for de fleste handler ikke om sin egen glede. Det handler om å bidra til fellesskapet.

Anonymkode: cc2a5...d4b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er det noen som ikke har sett deg ts. Du er kronisk syk, og det er slett ikke psykisk. Smerter, hypermobile ledd og at de lett hopper ut er ikke psykisk. Dette er fysisk sykdom, og instansene bare dytter deg mellom seg. Du MÅ få en annen fastlege, han du har er vant til å bare vifte pasientene videre. Du er ikke lat og det er ikke psykisk, selv om psyken ikke gjør det et spor bedre. Føler virkelig med deg.

Anonymkode: 85ba4...8fb

Takk for støtten og forståelsen!! jeg skal trampe en siste gang opp til lege kontoret, blir jeg ikke møtt med tiltro skal jeg søren meg bytte lege... 

 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vær glad du bor i et land med sikkerhetsnett.

Ja du kan tvinges ut i jobb trening, men har du selv prøvd å få jobb som du kan makte? Er mye en kan gjøre hjemmefra 

Anonymkode: ebbec...a55

hadde jeg bodd i et fattigere land hadde jeg vært på gata for lenge siden... 
 

har tenkt mye på om det finnes en jobb for meg jeg kan gjøre over PC, men jeg har fryktelig dårlige jobb referanser, og jeg har ikke helt trua på om jeg klarer meg som rosa blogger, uten å være i fluenser, og jeg tror ikke jeg er spesiell nok til å tjene noe på det heller.... jeg er fryktelig dårlig i matte, og jeg har dysleksi, har sikkert skrevet masse feil i denne tråden til nå også... prøvde meg på bitcoin, å bruke pcen som «arbeidsmaskin» som er server for bitcoins, men fant ut at pcen min er så svak at jeg bare hadde tjent 200 kr i året heheh... prøvde meg på bilde redigering, men jeg var ikke så flink til det heller, + pcen er gammel og treig.. prøvde meg som tlf selger, men jeg tørr ikke pushe og er ikke naturlig flink med salg. men jeg er åpen for forslag!! Om jeg kunne forsørget meg selv, hadde det vært drømmen! 
 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

[AnonymBruker]

Hei ts. Jeg hadde det ganske likt som deg og jeg ble som du fryktere sykere pga av kravene man har på AAP. Jeg tenkte ikke så mye som deg og gjorde bare det jeg fikk beskjed om. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men det ble naturlig nok tydelig i arbeidssituasjon at jeg fungerte veldig dårlig. Enten man må sykemeldes eller omtrent ikke vet hvor man er når man er på jobb, så forteller jo det en god del om funksjonsevnen..det var fælt, men husk at det er et apparat rundt deg som tar hensyn til at du ikke er en ordinær arbeidstager. Jeg fikk hjelp av det apparatet, der man var lydhør og hensyntok at jeg ikke var frisk. 

Anonymkode: c2572...e15

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobb for de fleste handler ikke om sin egen glede. Det handler om å bidra til fellesskapet.

Anonymkode: cc2a5...d4b

De fleste dager er det bare det å få glede av noe som klarer å gi meg nok motivasjon i å prøve reise meg opp og gjøre noe, å motgå smertene... føler meg heller som en sliten klut som ikke har noe å bidra med til fellesskapet, føler meg ganske håpløs og ubrukelig der.. men kom gjerne med forslag hva ubrukelige mennesker kan gjøre for å bidra til fellesskapet kan gjøre! Mitt første mål er hvertfall å få hjelp for å bli bedre, vil du ikke si jeg er i riktig retning da? 
 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei ts. Jeg hadde det ganske likt som deg og jeg ble som du fryktere sykere pga av kravene man har på AAP. Jeg tenkte ikke så mye som deg og gjorde bare det jeg fikk beskjed om. Jeg prøvde så godt jeg kunne, men det ble naturlig nok tydelig i arbeidssituasjon at jeg fungerte veldig dårlig. Enten man må sykemeldes eller omtrent ikke vet hvor man er når man er på jobb, så forteller jo det en god del om funksjonsevnen..det var fælt, men husk at det er et apparat rundt deg som tar hensyn til at du ikke er en ordinær arbeidstager. Jeg fikk hjelp av det apparatet, der man var lydhør og hensyntok at jeg ikke var frisk. 

Anonymkode: c2572...e15

Så bra (altså det er ikke bra) men godt å høre at det ikke bare er meg... du gjorde akkurat det psykologen min sier jeg skal gjøre, ikke overtenke det og bare gjøre det! Jo mer tid jeg bruker på å gruble, jo verre gjør jeg det for meg selv sier hun.... må sies at jeg har et problem med å katastrofale ting som ikke har skjedd enda 😕 Ligger så i sjela mi å forvente det verste, sånn at jeg er forberedt på hva som helst... men du har helt rett! Gir meg mot å høre at andre har kommet seg gjennom det! Takk! 
 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har allerede hatt 3 år med aap, og ja jeg er veldig stresset pga det!! 😕 kan få 2 år til pga at jeg hele tiden har vært under medisinsk behandling... etter som jeg har forstått det? 
 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

Makstid på AAP er 3 år. Er man ikke ferdig utredet da, får man 1 karensår der man ikke får noen ytelser, og må over på sosialstøtte. Dette gjelder selv om man går i behandling. 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er det noen som ikke har sett deg ts. Du er kronisk syk, og det er slett ikke psykisk. Smerter, hypermobile ledd og at de lett hopper ut er ikke psykisk. Dette er fysisk sykdom, og instansene bare dytter deg mellom seg. Du MÅ få en annen fastlege, han du har er vant til å bare vifte pasientene videre. Du er ikke lat og det er ikke psykisk, selv om psyken ikke gjør det et spor bedre. Føler virkelig med deg.

Anonymkode: 85ba4...8fb

Hvordan i alle dager kan du diagnostisere ts uten engang å ha møtt ts? En ting er og komme med råd - noe annet er å diagnostisere, og det er ikke lov her på KG.

Ts, hva tenker du ang din egen kropp og fremtiden? Har du tenkt å få uføretrygd, for så å svinne hen i sengen? Ved å legge deg til som du gjør så tar du sakte men sikkert livet av deg hvis du tillater at all muskulatur svinner. Du burde i det minste prøve å trene opp musklene dine. Hva med å prøve å få til trening i varmtvannsbasseng? 

Bor du alene, eller har du familie som kan støtte deg og motivere deg til litt daglig aktivitet? Du er som sagt bare 30 år. Du er for ung til å la deg visne bort. Å jo mindre muskler du har, jo mer smerter vil du få. 

Anonymkode: 2803a...372

[Repus Asserts]

Ville byttet lege og fortalt alt du bekymrer deg og alle dine plager for til denne. Ta gjerne med deg en venn eller familiemedlem som støtte. Du kan skrive ned på forhånd hva du vil si,så du får fram alt det viktigste (du har ikke så godt tid,men kan bestille dobbelttime). Bare fortell at du er slik og sånn,forsiktig og konfliktsky,slik du har forklart her,og hvordan du følte at legen din ofte avfeide deg. Fortell at du gjerne vil utredes videre for dine plager.

Ikke vær redd for at du ikke skal klare arbeidstreningen. Det er jo meningen å finne ut hva du kan klare. Om du ikke klarer det,er det jo det de ser.  

Forstår frykten din. Har hatt de samme tankene og bekymringene du har. 💚

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Oj, har hørt at kronisk migrene er helt grusomt, blitt fortalt at det kan føles helt uvirkelig vondt ut  så utrolig bra at du ble diagnostisert til slutt! 
 

jeg har nok vært alt for passiv i forhold til legen min... føler legen alltid avfeier det med at det er sikkert psykisk, men jeg er ikke så tøff av meg, sagt ifra til han mange ganger, men så fort jeg får motstand av han blir jeg ofte stille... legen min er en bestemt gammel mann. Jeg er ikke så flink til å stå opp mot bestemte menn. Verger meg litt i å evt bytte lege, for da føler jeg at jeg må fortelle alt på nytt, og det er veldig traumene for meg... men igjen, jeg skjønner jo at det ikke er god bok grunn! Jeg burde nok bite tenna sammen, for tiden min renner ut med nav. Så du har rett.. 

 

har faktisk aldri hørt om ehler danlos 😮 

 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

Ja, det er ikke noe godt, jeg har andre diagnoser i tillegg. Jeg har ikke fått mye hjelp, og det er mye vanskeligheter i livet, men jeg prøver så godt jeg kan. Som regel klarer jeg å komme meg ut av senga, og litt jobb etter 2 mnd med 100% sykemelding. Men det er ulikt hva vi sliter med. Kroniske smerter slik som du har uten noe skikkelig utredning er ikke lett å komme ut av. Jeg har lyst å jobbe 100% men slik som det er nå vet jeg ikke når det blir mulig. 
 

skjønner det er ubehagelig å si noe «i mot» legen. Hvis legen din er en bestemt gammal mann, må du absolutt bytte lege!! Du ber din nåværende lege om å videresende journal, så får den nye legen din sykehistorie. Det er litt slitsomt å ta det på nytt med ny lege, men alternativet er at du ikke får noe hjelp av han du har. Vet om mange som har hatt gamle bestemte menn som leger, som vet best, ser ikke pasienten, samtlige har fått hjelp etter å ha byttet lege. Ville anbefalt ar du sjekker leselisten.no og velger en yngre lege.  
 

Kanskje du skal undersøke ehler danlos, ser det er noen andre også som nevnte det. Se om du kjenner igjen symptomer, spør så legen din om det, evt. ny fastlege. Bytt lege før mndskifte, så får du benytte ny fastlege allerede fra neste mnd, tror jeg. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tuuuuusen takk, føler så sinnsykt med deg!!! ❤️ jeg har også vært i jobb, men ikke klart å hatt et liv utenom, og alt bare kollapset til slutt! Mistet så utrolig mye venner også... måtte gi bort hunden min, som var utrolig hjerteskjærende!! Men jeg vet hunden har det mye bedre nå... Å ha det slik er ikke noe jeg ønsker, å miste de rundt meg og bare ligge i senga... 😕 er veldig mange som ikke forstår noen ting... 

 

Så bra du hadde motet til å si ifra, tar litt det også ❤️ håper du fikk den støtten du fortjener! 
 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

Det er så vondt å ha det sånn. Jeg har ikke noe valg annet enn å si fra. Jeg blir så sint! Jeg har kjempet LENGE for å få hjelp, men det er ofte blitt sviktet av helsevesenet. Men jeg har mye psykiske plager, norsk psykisk helsevesen er ikke noe særlig å skryte av. Min fastlege har alltid gitt meg den henvisningen jeg har bedt om, men problemet er at jeg har måtte be om det. Så det gjelder å kjempe for sin egen sak. Vet det er vanskelig når du er på ditt verste, men det er viktig at du prøver å ta kontroll. Leger og helsevesenet er ofte ikke guder som vi tror, de vet ikke alt. 

Anonymkode: e7803...167

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Makstid på AAP er 3 år. Er man ikke ferdig utredet da, får man 1 karensår der man ikke får noen ytelser, og må over på sosialstøtte. Dette gjelder selv om man går i behandling. 

Hvordan i alle dager kan du diagnostisere ts uten engang å ha møtt ts? En ting er og komme med råd - noe annet er å diagnostisere, og det er ikke lov her på KG.

Ts, hva tenker du ang din egen kropp og fremtiden? Har du tenkt å få uføretrygd, for så å svinne hen i sengen? Ved å legge deg til som du gjør så tar du sakte men sikkert livet av deg hvis du tillater at all muskulatur svinner. Du burde i det minste prøve å trene opp musklene dine. Hva med å prøve å få til trening i varmtvannsbasseng? 

Bor du alene, eller har du familie som kan støtte deg og motivere deg til litt daglig aktivitet? Du er som sagt bare 30 år. Du er for ung til å la deg visne bort. Å jo mindre muskler du har, jo mer smerter vil du få. 

Anonymkode: 2803a...372

Så på nav nå, og der står det:

Hvor lenge kan du få AAP?

Du kan som hovedregel ikke få AAP i mer enn 3 år.

Hvor lenge du får AAP avhenger likevel av hvor lang tid du må være i arbeidsrettet aktivitet, eller gjennomføre medisinsk behandling, før du kan være i jobb. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person.

Stønadsperioden kan forlenges utover tre år, hvis du:

• på grunn av sykdom/skade først kunne begynne i tiltak/behandling etter langvarig utredning
• på grunn av sykdom/skade ikke kunne kombinere behandling og tiltak
• du kan også få AAP i inntil to år for å fullføre et innvilget opplæringstiltak

Stønadsperioden kan maksimalt forlenges for 2 år.
 

 

Mitt første år under aap var jeg under siste punkt, altså prøvde fullføre VGs... det gikk til hellvete. 
 

siden da har jeg vært under Første punkt, har nettopp blitt ferdig med psykologisk utredning og fått en diagnose. 

dette er det 3 året på AAP

Nå blir det å finne ut om psykomotorisk fysioterapeut kan hjelpe som behandling, men det er 6 mnd ventetid... 

så hvor lenge har jeg igjen av stønaden min da? Jeg blir forvirret hvertfall

 

 

hvor jeg vil i fremtiden:

for det første er det å ha råd til mat og ha tak over hodet viktigst. Hvis jeg regnes som ufør under denne perioden, så er jeg det. Det er opp til nav å bestemme. Hva jeg vil i fremtiden, er å finne noe som kan gjøre meg bedre, gi meg mer energi, slik at jeg blir friskere, finne ut om det er noe fysisk galt med meg, slik at jeg evt får medisiner for det, slik at det ikke treger ned fremmende fremtidig helse. Jeg har prøvet å trene. Jeg er så svak at jeg til tider ikke klarer reise meg, for det gjør så vondt. Hvordan skal jeg komme meg til dette bassenget? For å få støtte til alt dette, så trenger jeg en diagnose, og en stønad, slik at det er gjennomførbart. Det er liksom dette jeg driver med nå. Finner ut av ting. Finner årsaken til problemene og finner løsninger. Jeg er bare ikke helt der enda, det er en prosess, er derfor jeg er under AAP. Men det virker som jeg er sykere enn først antatt og da er neste steg ufør. Men selv om jeg er ufør, vil ikke det si at det er slutten for meg. Jeg vil alltid lete etter noe som kan hjelpe meg leve mer normalt. Det er alltid målet. 
 

vet at jo mer jeg ligger her, jo mer musker svinner bort. Jeg har prøvd på egenhånd å få mer musker, men jeg har bare gjort vondt verre, så jeg trenger profesjonell hjelp. Og det er jeg nå på venteliste for. Men ventelista er fryktelig lang, og jeg føler meg rådløs i mellom tiden.

 

hilsen ts

 

Anonymkode: 7f78d...b33

[Rotemor]

Føler med deg i en vanskelig situasjon. Men det er ikke legen din som avgjør uføregrad. Dersom du ikke klarer å gjennomføre så er jo det en del av konklusjonen.

Dette er nok ikke så farlig som du tror.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Repus Asserts skrev:

Ville byttet lege og fortalt alt du bekymrer deg og alle dine plager for til denne. Ta gjerne med deg en venn eller familiemedlem som støtte. Du kan skrive ned på forhånd hva du vil si,så du får fram alt det viktigste (du har ikke så godt tid,men kan bestille dobbelttime). Bare fortell at du er slik og sånn,forsiktig og konfliktsky,slik du har forklart her,og hvordan du følte at legen din ofte avfeide deg. Fortell at du gjerne vil utredes videre for dine plager.

Ikke vær redd for at du ikke skal klare arbeidstreningen. Det er jo meningen å finne ut hva du kan klare. Om du ikke klarer det,er det jo det de ser.  

Forstår frykten din. Har hatt de samme tankene og bekymringene du har. 💚

Tusen takk ❤️ jeg skal gi legen en siste sjanse og trampe inn der, være tydelig og bestemt på at NÅ er det på tide at vi tar problemene mine videre ett hakk i systemet! Om han bare feier bort det også, så bytter jeg lege samme dag. 
 

er bare redd for at jeg har dårlig dag/uke og ikke klarer møte opp på arbeids treningen 😕 hvordan tar nav det liksom... men etter alt dere har skrevet, er ikke mitt syn like mørkt på det lenger, de skal jo bare se hvordan jeg fungerer, hva jeg klarer og ikke... kartlegge meg  

 

takk for meldingen ❤️

ts

Anonymkode: 7f78d...b33

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Rotemor skrev:

Føler med deg i en vanskelig situasjon. Men det er ikke legen din som avgjør uføregrad. Dersom du ikke klarer å gjennomføre så er jo det en del av konklusjonen.

Dette er nok ikke så farlig som du tror.

Takk! Har hjulpet ganske mye at det er så mange som har fortalt det til meg nå, tror jeg trengte få det inn med tsje  det virker mindre skummelt nå, enn da jeg i helt kaos i sta begynte tråden! Herregud da var jeg stressa da! 
 

ts

Anonymkode: 7f78d...b33

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så på nav nå, og der står det:

Hvor lenge kan du få AAP?

Du kan som hovedregel ikke få AAP i mer enn 3 år.

Hvor lenge du får AAP avhenger likevel av hvor lang tid du må være i arbeidsrettet aktivitet, eller gjennomføre medisinsk behandling, før du kan være i jobb. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person.

Stønadsperioden kan forlenges utover tre år, hvis du:

• på grunn av sykdom/skade først kunne begynne i tiltak/behandling etter langvarig utredning
• på grunn av sykdom/skade ikke kunne kombinere behandling og tiltak
• du kan også få AAP i inntil to år for å fullføre et innvilget opplæringstiltak

Stønadsperioden kan maksimalt forlenges for 2 år.
 

 

Mitt første år under aap var jeg under siste punkt, altså prøvde fullføre VGs... det gikk til hellvete. 
 

siden da har jeg vært under Første punkt, har nettopp blitt ferdig med psykologisk utredning og fått en diagnose. 

dette er det 3 året på AAP

Nå blir det å finne ut om psykomotorisk fysioterapeut kan hjelpe som behandling, men det er 6 mnd ventetid... 

så hvor lenge har jeg igjen av stønaden min da? Jeg blir forvirret hvertfall

 

 

hvor jeg vil i fremtiden:

for det første er det å ha råd til mat og ha tak over hodet viktigst. Hvis jeg regnes som ufør under denne perioden, så er jeg det. Det er opp til nav å bestemme. Hva jeg vil i fremtiden, er å finne noe som kan gjøre meg bedre, gi meg mer energi, slik at jeg blir friskere, finne ut om det er noe fysisk galt med meg, slik at jeg evt får medisiner for det, slik at det ikke treger ned fremmende fremtidig helse. Jeg har prøvet å trene. Jeg er så svak at jeg til tider ikke klarer reise meg, for det gjør så vondt. Hvordan skal jeg komme meg til dette bassenget? For å få støtte til alt dette, så trenger jeg en diagnose, og en stønad, slik at det er gjennomførbart. Det er liksom dette jeg driver med nå. Finner ut av ting. Finner årsaken til problemene og finner løsninger. Jeg er bare ikke helt der enda, det er en prosess, er derfor jeg er under AAP. Men det virker som jeg er sykere enn først antatt og da er neste steg ufør. Men selv om jeg er ufør, vil ikke det si at det er slutten for meg. Jeg vil alltid lete etter noe som kan hjelpe meg leve mer normalt. Det er alltid målet. 
 

vet at jo mer jeg ligger her, jo mer musker svinner bort. Jeg har prøvd på egenhånd å få mer musker, men jeg har bare gjort vondt verre, så jeg trenger profesjonell hjelp. Og det er jeg nå på venteliste for. Men ventelista er fryktelig lang, og jeg føler meg rådløs i mellom tiden.

 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

Dessverre er det ytterst få som får forlenget sin makstid på AAP. Å de aller fleste får karensår fordi at de ikke er ferdig utredet for ufør, går i behandling. Man kan søke på nytt om AAP etter karensåret. Da kan man gå på det i 3 år,, så sosialen igjen etter det om man enda ikke er ufør. Det er ikke uvanlig og være i Nav systemet i opptil 10 år før Nav åpner opp om at man kan søke om uføretrygd. 

Anbefaler deg og melde deg inn i AAP aksjonens gruppe på facebook. Der kan du få hjelp med spørsmål, men du vil også se hvor vanskelig det er å få ufør, spesielt hvis man bare har diffuse diagnoser. 

Det er ikke min jobb og hverken finne ut hvordan du skal komme deg til trening, eller hvordan du skal ha råd til det. Det er ting du selv må finne løsninger på. 

Når det gjelder å søke om uføretrygd, så bør du ikke gjøre det før Nav åpner opp for det, for ellers vil du ganske garantert få avslag. 

Anonymkode: 2803a...372

[Alleah]

På 26.9.2020 den 2.17, AnonymBruker skrev:

Endret 28. september 2020 av Alleah

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har allerede hatt 3 år med aap, og ja jeg er veldig stresset pga det!! 😕 kan få 2 år til pga at jeg hele tiden har vært under medisinsk behandling... etter som jeg har forstått det? 
 

har gått til dps for traume behandling før, men det er ikke før nå at privat psykolog faktisk har gitt meg en diagnose. Jeg har brukt et helt år på å fortelle hun alt som har skjedd meg, så hun har tatt seg god tid til å sette en diagnose. Ptsd’en min er så ille at å røske opp i gamle ting, gjør meg bare værre. Jeg har mest sannsynlig hatt ptsd hele livet, men jeg har aldri blitt fulgt opp i ung alder. Selv mener jeg at jeg burde vært i barnevernet (ikke for å provosere noen!) men jeg ble ignorert og noen voksne burde tatt grep. I tillegg har jeg hatt traumer i voksen alder, og jeg har aldri vært verre. Min overlevelses strategi har vært å late som at alt er fint, men jeg klarer det ikke lenger, og det har heller egentlig ikke fungert bra mens jeg har latet som at alt er bra i mitt voksne liv. Jeg har møtt veggen for godt, har ikke vært i en jobb på 6 år, bodd ute, ikke hatt mat på flere dager osv. (Er under midlertidig tak nå)
 

mitt neste steg er psykomotorisk fysioterapi, men det er et halvt års ventetid... men jeg har på papir at min ptsd er så innøvd i kroppen, at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å klare lære meg å leve bedre med psyken... å leve slik jeg gjør, er alt jeg kjenner til... etter 30 år, er det ikke noe teknikk som kan gjøre at det «løsner»

 

hilsen ts

Anonymkode: 7f78d...b33

Litt negativ kanskje. De fleste finner ikke seg selv, sin fulle mening og ser ting via et godt perspektiv før de er i midten av førtiårene. Av og til må man innse at veien er lang. Det er trist at du har smerter, men kroppen din vil bare bli verre av at du ligger. Selv kan jeg ikke ligge stort mer enn de timene jeg sover, for hvis ikke blir rygg og nakke kranglete. Og tarmsystemet stopper opp. Kroppen må ha aktivitet. Og helst mye.  Tap av muskelmasse vil ødelegge deg fullstendig. Om jeg var deg så ville jeg tenkt at 50 nye år som sengeliggende er den skumleste og verste tingen som kan skje deg. Om nav sine krav tvinger deg ut av sengen så er det en gudegave til deg for slik det er nå kan du ikke fortsette. Har du smerter så finnes mye medisiner å prøve ut. En venninne fikk et helt nytt liv etter de nye migrene medisinene kom feks. Og kjenner en som hadde levert inn søknaden til ufør når nye medisiner for smerter kom. Hun ble ikke ufør og er i 80% jobb. 

Anonymkode: 1ab88...50b