AnonymBruker Skrevet 18. august 2020 #81 Skrevet 18. august 2020 4 minutter siden, kittkatt skrev: De er anmeldt ja. Jeg bøyer meg i støvet for deg, TS! Du klarer mer enn mange i lignende situasjon gjør. Selvfølgelig har du all grunn til å være stolt av deg selv! Anonymkode: d5700...da5 14
Lacy Skrevet 18. august 2020 #82 Skrevet 18. august 2020 Det er vanlig at følelsene er som en berg-og-dalbane når du har blitt utsatt for et traume ❤️ 5
AnonymBruker Skrevet 18. august 2020 #83 Skrevet 18. august 2020 10 minutter siden, kittkatt skrev: De er anmeldt ja. Trekker tilbake alt jeg sa om at det føles greit ut. Eller kanskje det faktisk føles greit ut? Jeg har er humør som tydeligvis hopper opp og ned veldig raskt så det er masssssse følelser og masssssse oppturer og nedturer i løpet av bare noen timer. Følelsesmessig nå, så er alt greit og normalt. Og skifter fort, fra å være stolt av hva du har klart, til fortvilet over hva som har skjedd, til... alt mulig. Det vil flate seg ut over tid. Hjernen din har jo fått et traume, så er litt sprettball imens den prøver å finne ut hvordan prosessere dette. Synes du er imponerende jeg, alt tatt i betraktning! Anonymkode: 3dc51...0fd 7
Gjest kittkatt Skrevet 19. august 2020 #84 Skrevet 19. august 2020 Det føles veldig unormalt ut. Men det er kanskje også vanlig. Jeg har snakket ihjel hva som skjedde, uten å gå i detaljer, og først nå begynner jeg å skjønne hva jeg har opplevd. Og i dag skal jeg være ganske mye alene, og jeg skjønner jo at de har andre mennesker også som de skal snakke med. Men jeg er faktisk nervøs for å ikke ha noen rundt meg. Jeg tør fremdeles ikke å gå på butikken eller møte noen. Det føles ut som om alle bare ser meg uten klær da. Jeg kunne ønske jeg visste hvordan jeg skulle takle dette.
AnonymBruker Skrevet 19. august 2020 #85 Skrevet 19. august 2020 35 minutter siden, kittkatt skrev: Det føles veldig unormalt ut. Men det er kanskje også vanlig. Jeg har snakket ihjel hva som skjedde, uten å gå i detaljer, og først nå begynner jeg å skjønne hva jeg har opplevd. Og i dag skal jeg være ganske mye alene, og jeg skjønner jo at de har andre mennesker også som de skal snakke med. Men jeg er faktisk nervøs for å ikke ha noen rundt meg. Jeg tør fremdeles ikke å gå på butikken eller møte noen. Det føles ut som om alle bare ser meg uten klær da. Jeg kunne ønske jeg visste hvordan jeg skulle takle dette. Uff føler virkelig med deg. Har selv en datter som akkurat har begynt i Stavanger men vi bor i nærheten da. Lurer litt på hvorfor ikke dette er i media? Blir så sint over at slike gutter går fritt rundt i nærheten av min datter 😡 Kjenner mange snille folk i Stavanger så si fra dersom du trenger hjelp! Anonymkode: 30dc4...bfd 7
AnonymBruker Skrevet 19. august 2020 #86 Skrevet 19. august 2020 TS, jeg vil gjerne at du skal vite at jeg har tenkt på deg mange ganger hver eneste dag siden du opprettet denne tråden. Hvis det hjelper deg å skrive her håper jeg du fortsetter. Vi er mange her som vil deg uendelig mye godt og som kan hjelpe deg med å tenke i en periode det er helt naturlig at du trenger hjelp. Hvis det ikke hjelper deg å skrive her håper jeg du vet at du bare kan la være. Du skylder oss ingenting og det er helt i orden at du setter grenser for deg selv. Husk at det blir bedre. Men det er helt OK om det er jævlig nå. Anonymkode: d5700...da5 13
AnonymBruker Skrevet 20. august 2020 #87 Skrevet 20. august 2020 Har du fått sykemelding og sørget for at studiestedet har alt de trenger av formalia for å tilrettelegge for deg? Selv om du forståelig nok har "verden kan dra til helvete"-øyeblikk, så er det viktig. Din reise trenger flere stemmer. Fra ønsket om å bare fortrenge alt sammen til å gå inn diverse kontor (og dette forumet), sette ord på det og gjenoppleve. Fra skam til sinne. Fra resignasjon til indignasjon. Kanskje du også kan sette ord på selve reisen og skrive det du skulle ønske at du selv hadde lest. Frykten for reisen, hatet underveis (til f.eks politikvinnen), verdien av støtte og hvorfor hele reisen er verdt det. Media oversvømmer oss med hvor fåfengt det er å gå inn i prosessen etter en sånn opplevelse. Jeg vet ikke hvor du fant styrken din fra, men du er sterk. Kanskje tilogmed sterk nok til å kunne nå inn til en innesluttet jente som sitter i fosterstilling i dusjen og tror hun ikke orker tanken på å ta tilbake eierskapet av sin kropp. Anonymkode: aeb6e...559 2
Gjest Cillian Skrevet 20. august 2020 #88 Skrevet 20. august 2020 10 hours ago, AnonymBruker said: TS, jeg vil gjerne at du skal vite at jeg har tenkt på deg mange ganger hver eneste dag siden du opprettet denne tråden. Hvis det hjelper deg å skrive her håper jeg du fortsetter. Vi er mange her som vil deg uendelig mye godt og som kan hjelpe deg med å tenke i en periode det er helt naturlig at du trenger hjelp. Hvis det ikke hjelper deg å skrive her håper jeg du vet at du bare kan la være. Du skylder oss ingenting og det er helt i orden at du setter grenser for deg selv. Husk at det blir bedre. Men det er helt OK om det er jævlig nå. Anonymkode: d5700...da5 Skriver under på denne! Håper du gjør det som kjennes bra for deg. Og bare fortsetter om det gir deg noe:) Du trenger ikke kjempe noen andre kamper enn din egen🙏🏻
Stiigen Skrevet 20. august 2020 #89 Skrevet 20. august 2020 Herregud jeg håper de tar dem små rasshølene og sperrer dem inne noen år. Du virker så utrolig snill og søt og uskyldig ts. Sånt burde aldri skje.
Gjest kittkatt Skrevet 22. august 2020 #90 Skrevet 22. august 2020 Jeg vet at det er ment godt at personer som klarer å ta tak bør snakke for dem som ikke klarer det også. Men jeg vil ikke ha det ansvaret. Jeg har tenkt mye på det de siste dagene, og egentlig synes jeg ikke det er helt rettferdig å fortelle noen at de kan bruke sin styrke til å snakke for andre også. Jeg klarer så vidt dette nå. Jeg har kommet meg gjennom en liten periode med veldig mye merkelige følelser, men jeg har ingenting til overs som jeg kan bruke for å hjelpe andre. For meg handler det om å overleve og huske å gjøre enkle ting som å dusje og spise (avogtil å huske å puste). Jeg kan ikke hjelpe dem som ikke kan hjelpe seg selv, det har jeg ikke utdannelse eller erfaring nok til. Jeg trenger mye hjelp, fordi det er en angst i meg som gjør det vanskelig å ha dører lukket eller å være alene med behandleren min. Enkle ting er vanskelige for flere regner jeg med, når en sånn situasjon oppstår. Jeg tror og føler at jeg har fått all den hjelpen jeg kunne håpe på fra instanser rundt meg. Men jeg føler meg fremdeles skitten og oppbrukt, og hele mitt fokus er å komme over dette og være ferdig med det. Og da skal jeg ikke bruke livet mitt på å stå opp for ofre etter slike hendelser, fordi jeg ikke vil fortsette å tenke på vonde ting som skjer. Men jeg vil støtte dem om jeg kan, jeg mener bare at vi må kjempe våre kamper og jeg er ikke sterk nok til det engang.
AnonymBruker Skrevet 22. august 2020 #91 Skrevet 22. august 2020 Uff. Unnskyld. Det var helt feil av meg. Anonymkode: aeb6e...559 1
Gjest kittkatt Skrevet 22. august 2020 #92 Skrevet 22. august 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Uff. Unnskyld. Det var helt feil av meg. Anonymkode: aeb6e...559 Nei. Det var ikke det. Fordi du er ikke den eneste som har sagt det. Flere av de jeg har snakka med av profesjonelle har også sagt dette. Og jeg skjønner hva som er ment, fordi det er bare gode tanker. Jeg var veldig krass. Jeg vil bare få frem at det er vanskelige ting å sette ord på og da føles det ut som et press på å være åpen. Det er ingenting vondt i å håpe at man kan hjelpe hverandre, men jeg tror ikke det er det man bør sette fokus på. Fordi helt ærlig så bryr jeg meg fint lite om andre nå, og da er det vanskelig å tenke at jeg skal hjelpe noen. Fokuset er å puste.
AnonymBruker Skrevet 22. august 2020 #93 Skrevet 22. august 2020 Veldig imponert av deg. Du fortjener alt godt. Håper med tiden at det vil bli lettere for deg. Jeg er bor selv i Stavanger, like ved universitetet. Har de siste ukene ligget med vinduet åpent om natten pga varmen, og hørt på skrål og fest i gatene her. Ekkelt å tenkte på hva som foregår der ute. Anonymkode: ad880...636 3
Gjest kittkatt Skrevet 23. august 2020 #94 Skrevet 23. august 2020 Takk<3 det blir lettere etterhvert. Men jeg tror det blir litt verre først. I dag er jeg heldig og våknet med en indre motivasjon og energi av ett eller annet slag. I går var det motsatt. Der svinger veldig. Jeg er glad jeg blir tatt så seriøst, og selvom jeg sier at jeg ikke har selvmordstanker så blir jeg tatt vare på.
Rosmarin(ert) Skrevet 23. august 2020 #95 Skrevet 23. august 2020 Akkurat nå skal du bare tenke på deg selv. Ta én dag av gangen, i blant et minutt eller en (halv)time av gangen. Jeg heier på deg. 2
Lacy Skrevet 24. august 2020 #96 Skrevet 24. august 2020 Sjekke stadig tråden din ❤️ Tenker på deg ❤️ 2
Gjest Blondie65 Skrevet 24. august 2020 #97 Skrevet 24. august 2020 På 22.8.2020 den 21.09, kittkatt skrev: Nei. Det var ikke det. Fordi du er ikke den eneste som har sagt det. Flere av de jeg har snakka med av profesjonelle har også sagt dette. Og jeg skjønner hva som er ment, fordi det er bare gode tanker. Jeg var veldig krass. Jeg vil bare få frem at det er vanskelige ting å sette ord på og da føles det ut som et press på å være åpen. Det er ingenting vondt i å håpe at man kan hjelpe hverandre, men jeg tror ikke det er det man bør sette fokus på. Fordi helt ærlig så bryr jeg meg fint lite om andre nå, og da er det vanskelig å tenke at jeg skal hjelpe noen. Fokuset er å puste. Alt til sin tid. På fly sier man alltid: ta på din egen maske før du hjelper andre. Det er ord som lett kan omsettes til andre deler av livet: Man kan virkelig ikke hjelpe andre når man står midt oppe i noe selv for da har man mer enn nok med seg selv. Det kan være at det senere kommer en tid da man kan hjelpe andre, men det er i så fall en bro man krysser når man kommer til den, ikke noe man skal behøve å tenke på når en har nok med å sette en fot foran den andre. Jeg er fremdeles svært imponert og stolt av deg fordi du snakker med oss og hjelperne dine om dette. Jeg har tenkt mye på deg og ønsker deg fortsatt alt godt.
Gjest kittkatt Skrevet 25. august 2020 #98 Skrevet 25. august 2020 Takk ❤️ jeg setter pris på alt dere sier. Jeg trodde jeg kom til å klare meg bedre enn jeg gjør fordi det gikk så greit til å begynne med. Men det er tungt.
AnonymBruker Skrevet 25. august 2020 #99 Skrevet 25. august 2020 1 time siden, kittkatt skrev: Takk ❤️ jeg setter pris på alt dere sier. Jeg trodde jeg kom til å klare meg bedre enn jeg gjør fordi det gikk så greit til å begynne med. Men det er tungt. Jeg har prøvd å skrive noe til deg i flere dager nå, men har ikke visst helt hva jeg skal si. Jeg har vært igjennom noe lignende som deg i det siste, og jeg tror jeg vet hvordan du har det. Skulle ønske at jeg visste hva jeg kunne si for å virkelig støtte deg og gjøre en forskjell, men jeg tror bare at vi må tenke at ting blir bedre. En ting jeg sier til meg selv flere ganger daglig er "soldier on". Jeg vil også si at jeg beundrer deg enormt for hvordan du har tatt tak i dette. Du er en veldig sterk person. Jeg håper disse guttene får svi så inni helvete for det de har gjort mot deg. Anonymkode: c8990...954 7
Silva Pluvialis Skrevet 25. august 2020 #100 Skrevet 25. august 2020 Jeg har også tenkt på deg, TS. Det må være et mareritt å oppleve noe sånt. Føler virkelig med deg, og håper du med tiden klarer å ta tilbake tryggheten. Du fortjener det virkelig. ❤️
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå