Fadderuke og vonde opplevelser

[Silva Pluvialis]

Kjære TS. ❤️

Så uendelig trist at dette måtte skje deg. Jeg får tårer i øynene. Ingen skulle måtte oppleve noe sånt. Det er bare ikke rettferdig. 

Det er mange du kan søke hjelp hos. Du har allerede tatt første skritt med overgrepsmottak og politi, og det bør du være kjempestolt av. Du har også mulighet til å kontakte en bistandsadvokat (alle som har opplevd seksuelle overgrep har rett på gratis advokat), støttesenter for kriminalitetsutsatte (nr. 800 400 08) eller senter mot seksuelle overgrep (SMSO). Du kan også be fastlegen henvise deg til DPS eller privatpraktiserende psykolog med refusjonsavtale (da går du gratis etter frikortgrensen er nådd).

Det er tøffe tak du står i. Overgrep er helt jævlig, men det kommer til å bli lettere når du er ferdig med alt det rettslige og du har fått noen å snakke med. ❤️

Heier på deg. Klem.

 

Endret 18. august 2020 av Uatskillelig

[Gjest Blondie65]

Så trist at ikke dine aller nærmeste kan være støttende, men sånn er det jo noen av oss som har det. Jeg håper imidlertid du har noen andre som kjenner deg godt og som du stoler på som du kan snakke med om dette, og som kan være der for deg når du trenger det.

Du har fått utrolig mange gode råd her, jeg støtter dem som sier at det er lurt å kontakte studieadministrasjon og psykolog for å sikre at du får hjelp til bearbeiding og slik at du ikke mister studiet.

[The Kitten]

10 timer siden, kittkatt skrev:

Det er veldig fint å lese det dere skriver. Jeg er i Stavanger, men er fra Oslo. Jeg har ikke egentlig noe nettverk her. 

Jeg har snakket med politiet og en sykepleier, og skal snakke med politiet igjen i morgen. Jeg skjønte jo at det ikke var noen bagatell det som skjedde, men jeg gjorde det veldig lite for meg selv. Når de satte flere ord på det for meg så skjønte jeg egentlig at det var mer alvorlig enn jeg trodde. Jeg har dusja cirka en million ganger for mye og vaska klærne og gjort alt feil i forhold til det jeg egentlig vet at man skal. Jeg håper de finner igjen filmen (eller helst så vil jeg jo at den skal være borte for alltid) sånn at de kan ta dem. Jeg ble litt provosert da politidama jeg snakka med fikk meg til å fortelle de detaljene jeg husker. Det er så uendelig lite greit. Det er så mange følelser som jeg vet er feil, men som er der likevel. 

Jeg kommer sannsynligvis ikke til å fortelle dette til foreldrene mine. De er ikke av den støttende og omtenksomme typen. Jeg er glad i dem, men jeg tror ikke de bør få vite dette. De kommer bare til å bli skuffa over meg. Jeg tror jeg burde gjøre som dere foreslår, å si det til en venninne etterhvert. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si noe sånt som er så vanskelig til en person jeg er glad i. 

Det jeg har uthevet her. Jeg vet (av erfaring) at det må ha vært knalltøft, men akkurat disse detaljene kan være med på å få dem domfelt. 

Hvis det ikke føles riktig for deg å fortelle det til foreldrene dine så trenger du ikke det. Du kjenner dine foreldre best, men jeg håper du ikke er skuffet over deg selv. Dette er på ingen måte din feil. At du har dusjet og vasket klærne dine er heller ikke noe du skal være sint på deg selv for. Det er helt normale reaksjoner. 

[Gjest kittkatt]

10 timer siden, The Kitten skrev:

Det jeg har uthevet her. Jeg vet (av erfaring) at det må ha vært knalltøft, men akkurat disse detaljene kan være med på å få dem domfelt. 

Hvis det ikke føles riktig for deg å fortelle det til foreldrene dine så trenger du ikke det. Du kjenner dine foreldre best, men jeg håper du ikke er skuffet over deg selv. Dette er på ingen måte din feil. At du har dusjet og vasket klærne dine er heller ikke noe du skal være sint på deg selv for. Det er helt normale reaksjoner. 

Ja. Du har helt rett. Jeg reagerte vel bare fordi det var vanskelig å skulle snakke så direkte om noe som er vanskelig. 

Hele denne dagen, og hele dagen i morgen, er bare fulle av ting som må gjøres for at jeg skal få psykiater å snakke med og hjelp til å flytte til en annen hybel. Men jeg er overraska over hvor støttende alle er der jeg møter dem. Jeg får ikke til å gjøre så mye, jeg blir skremt av alle lyder og alle bevegelser og gråter konstant. Men jeg tror det kommer til å gå bedre etterhvert. 

[Ti.09]

15 minutter siden, kittkatt skrev:

Ja. Du har helt rett. Jeg reagerte vel bare fordi det var vanskelig å skulle snakke så direkte om noe som er vanskelig. 

Hele denne dagen, og hele dagen i morgen, er bare fulle av ting som må gjøres for at jeg skal få psykiater å snakke med og hjelp til å flytte til en annen hybel. Men jeg er overraska over hvor støttende alle er der jeg møter dem. Jeg får ikke til å gjøre så mye, jeg blir skremt av alle lyder og alle bevegelser og gråter konstant. Men jeg tror det kommer til å gå bedre etterhvert. 

Mitt råd til deg er å ta et skritt av gangen, dersom det blir for mye noen ganger.❤️ Det vil gå bedre etterhvert. Vi støtter deg, og heier på deg.❤️

[The Kitten]

17 minutter siden, kittkatt skrev:

Ja. Du har helt rett. Jeg reagerte vel bare fordi det var vanskelig å skulle snakke så direkte om noe som er vanskelig. 

Hele denne dagen, og hele dagen i morgen, er bare fulle av ting som må gjøres for at jeg skal få psykiater å snakke med og hjelp til å flytte til en annen hybel. Men jeg er overraska over hvor støttende alle er der jeg møter dem. Jeg får ikke til å gjøre så mye, jeg blir skremt av alle lyder og alle bevegelser og gråter konstant. Men jeg tror det kommer til å gå bedre etterhvert. 

Disse reaksjonene er helt normale, og ja det kommer til å gå bedre etter hvert. 

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 00397...fdc

[Silva Pluvialis]

2 timer siden, kittkatt skrev:

Ja. Du har helt rett. Jeg reagerte vel bare fordi det var vanskelig å skulle snakke så direkte om noe som er vanskelig. 

Hele denne dagen, og hele dagen i morgen, er bare fulle av ting som må gjøres for at jeg skal få psykiater å snakke med og hjelp til å flytte til en annen hybel. Men jeg er overraska over hvor støttende alle er der jeg møter dem. Jeg får ikke til å gjøre så mye, jeg blir skremt av alle lyder og alle bevegelser og gråter konstant. Men jeg tror det kommer til å gå bedre etterhvert. 

Avhør er fryktelig tøft og kan for mange være direkte retraumatiserende. Ikke nok med all den skammen mange bærer, så må de i tillegg ’’invitere’’ andre, helt fremmede, inn i den skammen de ikke engang selv klarer å håndtere. For mange er det en svært invaderende opplevelse der de blir svært aktivert og føler behov for å beskytte seg selv mot den de snakker med. Skam kjennetegnes av fortielse. Man tier og gjemmer seg. Når man ikke håndterer skammen så vil man ikke la andre ta del i den heller, logisk nok. Da er det lett å gjemme seg for å unngå å komme i kontakt med denne følelsen. Husk at overgrep ER skam, men at det ikke er DIN skam. Jeg håper du får hjelp til å plassere skylden og skammen der den hører hjemme - hos de som utsatte deg for dette. Du er helt uskyldig. ❤️
 

[Stoltskeiv]

Glad du får hjelp❤️

❤️❤️❤️❤️

[AnonymBruker]

11 timer siden, kittkatt skrev:

Ja. Du har helt rett. Jeg reagerte vel bare fordi det var vanskelig å skulle snakke så direkte om noe som er vanskelig. 

Hele denne dagen, og hele dagen i morgen, er bare fulle av ting som må gjøres for at jeg skal få psykiater å snakke med og hjelp til å flytte til en annen hybel. Men jeg er overraska over hvor støttende alle er der jeg møter dem. Jeg får ikke til å gjøre så mye, jeg blir skremt av alle lyder og alle bevegelser og gråter konstant. Men jeg tror det kommer til å gå bedre etterhvert. 

Dette er helt normale, naturlige og forventede reaksjoner. Du skal ikke kreve eller forvente mer av deg selv nå enn å overleve. At du ikke klarer å gjøre mer er ikke noe du skal ha dårlig samvittighet for. 

Egentlig gjør du utrolig mye. Vi er biologisk programmert til å sidestille et så massivt angrep på egen integritet med et drapsforsøk. Det er helt naturlig å bli rystet inn til grunnvollene. Du bearbeider et traume. Det krever uendelig mengder med energi og viljestyrke, egenskaper vi alle kan se at du har. At du ikke har så mye overskudd igjen til andre ting er ikke noe rart. En dag brukt til å gråte er en dag brukt til bearbeiding. 

Bare du vet hva som er riktig for deg, men jeg anbefaler en lengre sykemelding så du får rom til å puste. Tenk på Maselows behovspyramide: du bør sørge for grunnleggende behov først. 

 

Anonymkode: d5700...da5

[Gjest kittkatt]

Er det liv å si at jeg er fornøyd med hvordan det går? 

Dette er absolutt ikke sånn jeg ville ha livet mitt. Jeg er ikke GLAD, men jeg takler å kommunisere med andre og jeg får hjelp med alt. Seriøst, jeg vet jeg må spise, men jeg glemmer det og de minner meg på det. Det har vært litt mange timer med å snakke om veldig vanskelige ting, de har funnet videoen og jeg har sett den. Det føles ikke ut som om det er meg på den videoen, heldigvis. Jeg er litt overraska over at jeg slapp unna med ett brukket ribbein og blåmerker og små kutt. Fordi det er litt drøyt. De jeg snakker med omtaler det som grov vold. Den delen tror jeg ikke jeg helt har innsett ennå. Jeg føler meg dårlig og er ikke glad, men ikke helt motløs heller. Jeg vil at flashbackene skal slutte og at angsten kunne gi seg. Hodet skrur seg ikke av, dessverre. 

[petterm]

16 minutter siden, kittkatt skrev:

Er det liv å si at jeg er fornøyd med hvordan det går? 

Det er lov - så bra at du er oppe i det hele er fornøyd med hvordan du blir fulgt opp. Jeg håper at det gjør det litt mindre vanskelig å komme videre etter hvert. Det finnes mange mennesker der ute som ønsker å hjelpe deg, og som er der for deg.

[AnonymBruker]

Har de blitt anmeldt ennå? Slike dyr må bli straffet hardt.

Anonymkode: 076bf...c8a

[AnonymBruker]

Dra til politiet. De kommer til å få mange, mange år i fengsel og du får penger i erstatning.

 

Anonymkode: 81672...801

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har de blitt anmeldt ennå? Slike dyr må bli straffet hardt.

Anonymkode: 076bf...c8a

Hvis ikke TS anmelder selv gjør nok politiet det tenker jeg - de har videobevis av disse monstrene. Måtte de få en lang straff og resten av livene sine ødelagt! 

Anonymkode: a1423...9a5

[liljene]

Viktig at universitetet får beskjed og kan kjøre noen kampanjer. Det som skjedde med deg kan ikke bli ugjort, men kanskje det blir preventivt. 
 

Det er straffbart å ta bilde av noen, samt dele film uten samtykke. I dag har det også kommet bøter for de som deler dette videre også. Heldigvis. 
 

Du har ikke gjort noe galt. 
 

Satser på at svina får som fortjent. 

[Rosmarin(ert)]

50 minutter siden, kittkatt said:

Er det liv å si at jeg er fornøyd med hvordan det går? 

Dette er absolutt ikke sånn jeg ville ha livet mitt. Jeg er ikke GLAD, men jeg takler å kommunisere med andre og jeg får hjelp med alt. Seriøst, jeg vet jeg må spise, men jeg glemmer det og de minner meg på det. Det har vært litt mange timer med å snakke om veldig vanskelige ting, de har funnet videoen og jeg har sett den. Det føles ikke ut som om det er meg på den videoen, heldigvis. Jeg er litt overraska over at jeg slapp unna med ett brukket ribbein og blåmerker og små kutt. Fordi det er litt drøyt. De jeg snakker med omtaler det som grov vold. Den delen tror jeg ikke jeg helt har innsett ennå. Jeg føler meg dårlig og er ikke glad, men ikke helt motløs heller. Jeg vil at flashbackene skal slutte og at angsten kunne gi seg. Hodet skrur seg ikke av, dessverre. 

Det er absolutt lov! Og vi er så mange som heier på deg ❤️

[blåbærpai]

🤍

[Gjest kittkatt]

De er anmeldt ja. 

Trekker tilbake alt jeg sa om at det føles greit ut. Eller kanskje det faktisk føles greit ut? Jeg har er humør som tydeligvis hopper opp og ned veldig raskt så det er masssssse følelser og masssssse oppturer og nedturer i løpet av bare noen timer. 

[Gjest Cillian]

3 minutter siden, kittkatt said:

De er anmeldt ja. 

Trekker tilbake alt jeg sa om at det føles greit ut. Eller kanskje det faktisk føles greit ut? Jeg har er humør som tydeligvis hopper opp og ned veldig raskt så det er masssssse følelser og masssssse oppturer og nedturer i løpet av bare noen timer. 

Ja:) det er lov. Jeg er veldig glad for at du blir så godt ivaretatt 💗💗 og at du klarer å tenke innimellom at det går bra. Det vil gjøre det:) Du imponerer veldig!