Gå til innhold

Venninne, uakseptabel hendelse med barnet mitt.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg hadde ikke anmeldt. Kun på grunn av din sønn. Å gjøre dette enda større kan være mot sin hensikt, og gjøre at han har større vanskeligheter med å gi beskjed om noe slikt skulle skje igjen.

Vis ham at du tar ham og situasjonen alvorlig, gi ham valget, men hør og respekter sønnen din. Det vil styrke ham fremfor å gjøre at han føler seg svak.

 

Men jeg hadde derimot tatt samtalen med henne ansikt til ansikt. Dette er helt uakseptabelt, ulovlig og hårreisende oppførsel. Og noe tvil om at hun hadde fortjent å bli anmeldt. 

Anonymkode: 49e05...a79

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Determegja

Er en voksen mann men har også vært ung.

Ville ikke anmeldt mot sønnens vilje. Da mister han tillit og vil ikke si noe til dere senere om noe skulle skje.

Stå på hans side er det lureste trekket.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Mange som sier at dette må anmeldes. Jeg mener at gutten må få bestemme selv. Han har allerede blitt tatt fra eierskap over egen kropp når denne modne dama grafsa på ham uten samtykke. Da vil det ikke hjelpe om foreldrene gir blanke faen i hva HAN ønsker skal gjøres nå i ettertid. 

Ts, jeg synes du skal prate med en profesjonell og høre hvordan slike saker egentlig går når de blir anmeldt. Hvor stor sjanse er det for at det blir henlagt? Hva vil skje ang avhør og sånt? Kanskje du kan ta med deg sønnen din også. Sørg for at han får all informasjon han trenger så HAN kan ta et valg om det skal anmeldes eller ikke. 

Jeg ville definitivt snakka med dama. Faktisk så hadde jeg kommet på døra når jeg vet at både dama og mannen er hjemme, så mannen hører alt når du kjefter dama huden full. Mannen fortjener å vite hvilken person han er gift med.

Det viktigste er at sønnen din føler seg hørt, og at hans følelser og ønsker anerkjennes. Dette er viktig at både han, og din datter, forstår at dette er uakseptabelt og at de har full rett til å reagere kraftig når noen tar seg til rette med kroppen deres. Din sønn må selv få velge om han vil anmelde eller ikke. Du må akseptere hans ønsker og støtte ham. Spør han også om han ønsker å prate med noen; en psykolog eller kanskje fastlegen. 

Anonymkode: cab0c...4ba

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Uatskillelig
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette hadde jeg aldri gått å tenkt på engang!

Med en gang jeg hadde fått vite dette, så hadde jeg stått på døra hennes og spurt  hva i helvete hun holdt på med. 

Hadde dette skjedd med min tenåringssønn hadde han syntes at hele episoden hadde vært så ubehagelig og pinlig at han ikke hadde ønsket at jeg skulle snakke med henne. Jeg hadde selvfølgelig likevel snakket med henne, og også tatt en tur til politiet og spurt om hva de mente var best å gjøre. 

Hvis det var din datter som ble antastet av mannen, hadde du da også nølt med å gjøre noe? 

Anonymkode: 0b456...fcb

Det er den som opplevde overgrepet som eier situasjonen, ikke de andre rundt. Jeg synes det er grenseoverskridende å gå til politiet om ikke barnet/ungdommen vil. La de få valget selv, ikke press på. 

Til TS: Jeg synes du takler dette på en vanvittig god måte. Creeds til deg. Jeg er sikker på at det kommer til å gå greit med sønnen din når du tar situasjonen så på alvor og fratar han all skyld. Det er det som er å støtte. Han er heldig som har ei så handlekraftig mor.


 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Uatskillelig
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvorfor dette ikke allerede er anmeldt. Om gutten ikke vil, så hadde jeg forklart at sånt må anmeldes fordi denne kvinnen er istand til å gjøre dette med andre. Det er også mulig at hun allerede har gjort det.

Hvis alle anmeldte slikt, så ville en forhindret at flere opplevde sånt. Gutten er ikke myndig, så her bestemmer foreldrene. At han ikke vil nå, bør ikke bety noe. Når han blir voksen vil han forstå at foreldrene gjorde det rette. Han vil kanskje forstå det tidligere også. 

Anonymkode: 021b6...17d

Du er klar over at det å anmelde overgrep kan være en svært traumatiserende prosess? Man må sitte i avhør og forklare alt detaljert til en fullstendig fremmed. Blir det rettssak må man ofte sitte i samme rom som overgriperen. Blir det ikke dom, så føles alt forgjeves. 

Jeg har fått klarsignal av politi til å anmelde en overgrepssak fra jeg var barn, men jeg vet enda ikke hva jeg skal gjøre. Det skremmer livet av meg, og er det ikke noe å hente eller bevis, så må jeg slite med etterskjelvet i etterkant. Ingen skal presse meg til å anmelde, og det skal ingen i TS sin situasjon heller.

 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Uatskillelig
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke modig nok selv, neivel. At du ikke tør, betyr ikke at andre ikke tør. Det er heldigvis mange som anmelder. Men du får bare videreføre din feighet. Ja, jeg blir irritert, for du lar slike mennesker slippe unna. 

Anonymkode: 021b6...17d

Man skal ikke påføre folk skyldfølelse for å ikke anmelde. Det er ikke alltid en anmeldelse er riktig for personen det gjelder. Den som har vært utsatt for overgrep skal høres, lyttes til og få bestemme selv.

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
1 time siden, Alexz skrev:

Er dama helt i vater , TS?

Har du reagert på ting ved hennes oppførsel tidligere?

Dette er bare så hinsides all respekt , moral og normal oppførsel at jeg kan ikke forstå at en voksen oppegående dame kan gjøre noe sånt. Ikke at jeg tviler på deg !

Jeg vil jo si at hun så absolutt ikke er i vater når hun kunne finne på å gjøre noe slikt, men jeg antar at du spør om jeg oppfattet henne som i vater før jeg fikk vite om det. Det gjorde jeg, og nei jeg har heller ikke reagert på andre ting i hennes oppførsel før dette. 

Jeg forstår det heller ikke, men det er dessverre ikke slik at mennesker som kan finne på slikt, og til og med gå lengre, har sikre tegn eller deler signaler på slikt. 

Jeg føler det som et enormt sjokk. Som nevnt er det ingenting i meg som overhodet vurderer at gutten lyver om det, jeg tror ham 100%, men likevel er dette et så stort sjokk at jeg nesten ikke kan beskrive det, som om det er en vond drøm. 

Dette har vært en venninne. En hyggelig kvinne. En jeg likte godt og uten å tenke noe negativt om det slapp tett på mine barn, i vårt hus. Deres eget hjem. Hvordan...?Hvorfor...? Jeg forstår det ikke! 

Jeg tror faktisk man har måtte oppleve noe lignende for å forstå sjokket det er. Jeg har alltid tenkt at det må være forferdelig for dem som opplever at noen de kjenner godt, kanskje til og med egen partner, har begått overgrep, men for å være ærlig hadde jeg ikke evne til å forestille meg sjokket det er. Hvor stort det sjokket er, selv om dette ikke var det verste av overgrep som man vet at skjer, og innimellom leser om, og det finnes langt langt verre ting noen må oppleve sjokk om. 

Man tror man kjenner noen, og så viser det seg at i den personen bor det sider som er så i strid med noe av det man selv setter som det viktigste som finnes... 

Jeg forstår nå at jeg ikke engang har klart å forestille meg en brøkdel av sjokket de som opplever å få vite enda verre ting om mennesker de trodde de kjente må føle. 

Anonymkode: cc828...e11

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ha tatt det opp med henne, ja. Jeg ville også ha latt henne forklare seg og hørt på hva hun hadde å si.

På generell basis er det ofte tre sannheter: Den ene parten, den andre parten, og noe midt i mellom som gjerne er det som stemmer.

Anonymkode: e9599...414

Her er det egentlig bare to muligheter, enten juger gutten eller så har damen tatt på hans edlere deler.

Uansett hvordan eller hvorfor hun har tatt på hans edlere deler så har hun gjort det, og det kalles et overgrep.

Og hun kommer aldri til å være ærlig på det, hun vil helt sikkert anklage gutte. For å juge. 

Anonymkode: 44f19...712

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
20 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Det er den som opplevde overgrepet som eier situasjonen, ikke de andre rundt. Jeg synes det er grenseoverskridende å gå til politiet om ikke barnet/ungdommen vil. La de få valget selv, ikke press på. 

Til TS: Jeg synes du takler dette på en vanvittig god måte. Creeds til deg. Jeg er sikker på at det kommer til å gå greit med sønnen din når du tar situasjonen så på alvor og fratar han all skyld. Det er det som er å støtte. Han er heldig som har ei så handlekraftig mor.


 

Tusen takk for gode ord, og også klare innlegg om hvorfor man ikke alltid kan og bør anmelde, og at man ikke bør kritisere andre for å ikke våge og klare det. Gjøre det til en ekstra skam man må bære, om man allerede er utsatt for noe ubehagelig. 

Jeg har selv aldri anmeldt noe, akkurat fordi jeg vet at det er en enorm ekstra påkjenning, som nesten alltid ender opp med at det blir henlagt. Plutselig har da ikke bare det vonde skjedd, men man føler seg ikke trodd i det engang. Som om man er en løgner. Det finnes knapt noe som kan kalles å ha rettssikkerhet når det gjelder seksuelle overgrep som ikke kan bevises, og hvor det blir ord mot ord. 

Om det skal deles ut skyld og skam må det rettes mot overgripere, og mot et system som gjør det nærmere nytteløst å anmelde, gjør at den prosessen føles som et nytt overgrep. Ikke mot ofrene for overgrep! 

Anonymkode: cc828...e11

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Dårlig og lite gjennomtenkt ting å gjøre, men tvilsomt om det har noe i rettsvesenet å gjøre. Hun prøvde seg på ham (begge er over lavalderen) men gjorde for mye ut av det, og ble uansett avvist. 

Anonymkode: f9c28...22b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Uatskillelig
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dårlig og lite gjennomtenkt ting å gjøre, men tvilsomt om det har noe i rettsvesenet å gjøre. Hun prøvde seg på ham (begge er over lavalderen) men gjorde for mye ut av det, og ble uansett avvist. 

Anonymkode: f9c28...22b

Hun prøvde seg på han? Seriøst? Hun begikk et overgrep.

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
8 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Hun prøvde seg på han? Seriøst? Hun begikk et overgrep.

 

Din vurdering av saken, rent strafferettslig?

Anonymkode: f9c28...22b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Uatskillelig
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode ord, og også klare innlegg om hvorfor man ikke alltid kan og bør anmelde, og at man ikke bør kritisere andre for å ikke våge og klare det. Gjøre det til en ekstra skam man må bære, om man allerede er utsatt for noe ubehagelig. 

Jeg har selv aldri anmeldt noe, akkurat fordi jeg vet at det er en enorm ekstra påkjenning, som nesten alltid ender opp med at det blir henlagt. Plutselig har da ikke bare det vonde skjedd, men man føler seg ikke trodd i det engang. Som om man er en løgner. Det finnes knapt noe som kan kalles å ha rettssikkerhet når det gjelder seksuelle overgrep som ikke kan bevises, og hvor det blir ord mot ord. 

Om det skal deles ut skyld og skam må det rettes mot overgripere, og mot et system som gjør det nærmere nytteløst å anmelde, gjør at den prosessen føles som et nytt overgrep. Ikke mot ofrene for overgrep! 

Anonymkode: cc828...e11

Man skal aldri påføre noen skyld og/eller skamfølelse for å ikke anmelde, nei. Det er bra og viktig å anmelde, men det er ikke alle som er i stand til dette. Noen kan bli veldig syk av å gå gjennom rettsvesenet, så om det ikke er noe å hente i saken og man ikke finner noen svar, så blir det bare en belastning og et ekstra traume.

Så trist å høre at du også har hatt slike opplevelser. Jeg har også opplevd noe lignende som din sønn da jeg var tenåring, begge under den seksuelle lavalder og under den kriminelle lavalder. Han som tok seg til rette, jeg som ikke klarte å sette grenser eller si ’’nei’’. Jeg har tatt meg i å tenke på hvilken bakgrunn det barnet hadde. Kanskje var det å ta det ut på meg en reaksjon på å ha vært utsatt for noe selv, og min frys-reaksjon en konsekvens av overgrep i barndommen. Kanskje var vi to seksuelt misbrukte barn som aldri ble fanget opp. Trist er det når barn begår overgrep mot andre barn. 

Likevel, i din sønns situasjon var det en voksen som begikk et overgrep mot en mindreårig, så det kan ikke helt sammenlignes, men jeg kan sette meg inn i hvordan sønnen din må ha det. Jeg synes det er bra at du ikke klandrer han. Jeg ble møtt med at jeg burde ha satt grenser for meg selv. Da ble skylden indirekte lagt på meg, selv om jeg var barn, noe jeg ser er helt feil. Du gjør en god jobb med å plassere skylden der den hører hjemme. Håper det går bedre med deg og sønnen din etterhvert. Om han ønsker kan dere gjerne kontakte SMSO (støttesenter mot seksuelle overgrep). :hjerte:

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ser flere sier anmeld. 

Gjør folk virkelig det når noen berører noen intimt, utenpå klær? Jeg synes det er vel dramatisk, for da skulle jeg selv ha anmeldt en haug med menn opp gjennom årene. 

Jeg synes det er fullstendig uakseptabel, men å anmelde det synes jeg er vel drøyt også. 

Anonymkode: cc828...e11

Om noen oppsøker en annen på soverommet end, og begynner å ta på deg - syns du det er dramatisk?

Bare fordi man har opplevd en god del sånt før, så håper jeg virkelig at samfunnet har kommet videre siden den gangen. Det er faktisk ikke greit. Det er ikke lov. Og man burde virkelig anmelde!

TS: Nå er det sønnen din som har opplevd det. Hadde søsteren min tvunget meg til å anmelde da jeg var 17, ville det vært et enormt tillitsbrudd. Jeg klarte ikke å sette ord på det den gangen. Ikke alt. Hun tror fortsatt at det bare var kyssing og klåing, men det var litt mer.

Bare vær der for sønnen din. Prøv å snakke med han om det om 6 mnd, to år, fem år, osv.. Det kan ta lang tid før man er klar! 

Søk råd fra et støttesenter om hva som skjer om man anmelder, og fortell til han. Men si at det er opp til han. Det er hans valg. Og det er hun som har gjort noe galt, og hun som bør skamme seg!

men i og med at dere har snakket med han, og han har selv fortalt, så ville jeg konfrontert venninna di! Dukket opp på døra, med mannen min, og fortalt nøyaktig hva jeg mener!

og kuttet henne ut uansett. Jeg blir ennå kvalm av å se overgriperen min, 15 år etter. Han burde ikke trenge det.

 

stor klem til dere ❤️

Anonymkode: 4cac0...9ce

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Man skal aldri påføre noen skyld og/eller skamfølelse for å ikke anmelde, nei. Det er bra og viktig å anmelde, men det er ikke alle som er i stand til dette. Noen kan bli veldig syk av å gå gjennom rettsvesenet, så om det ikke er noe å hente i saken og man ikke finner noen svar, så blir det bare en belastning og et ekstra traume.

Så trist å høre at du også har hatt slike opplevelser. Jeg har også opplevd noe lignende som din sønn da jeg var tenåring, begge under den seksuelle lavalder og under den kriminelle lavalder. Han som tok seg til rette, jeg som ikke klarte å sette grenser eller si ’’nei’’. Jeg har tatt meg i å tenke på hvilken bakgrunn det barnet hadde. Kanskje var det å ta det ut på meg en reaksjon på å ha vært utsatt for noe selv, og min frys-reaksjon en konsekvens av overgrep i barndommen. Kanskje var vi to seksuelt misbrukte barn som aldri ble fanget opp. Trist er det når barn begår overgrep mot andre barn. 

Likevel, i din sønns situasjon var det en voksen som begikk et overgrep mot en mindreårig, så det kan ikke helt sammenlignes, men jeg kan sette meg inn i hvordan sønnen din må ha det. Jeg synes det er bra at du ikke klandrer han. Jeg ble møtt med at jeg burde ha satt grenser for meg selv. Da ble skylden indirekte lagt på meg, selv om jeg var barn, noe jeg ser er helt feil. Du gjør en god jobb med å plassere skylden der den hører hjemme. Håper det går bedre med deg og sønnen din etterhvert. Om han ønsker kan dere gjerne kontakte SMSO (støttesenter mot seksuelle overgrep). :hjerte:

 

Takk igjen, og beklager at jeg ikke takket deg for å være så modig og ærlig i å dele om å ha opplevd overgrep. Det du opplevede i at du ikke fikk støtte, men ble satt til ansvar, var også en opplevelse du aldri burde ha vært utsatt for. Jeg vil gjerne sende deg en klem, som samtidig går til alle andre som også har opplevd slikt. ♥️

Ja jeg har opplevd overgrep selv, både to langt mer alvorlige hendelser og flere som er temmelig like, og har derfor trodd at jeg har passer så godt på. Jeg har også vært veldig tydelig ovenfor mine barn at om de opplever at noen utsetter dem for noe som de opplever som ubehagelig er det ikke ok, og ikke noe de skal bære skam for, men vite at ikke er greit og komme til meg. 

Mulig er det litt av hvorfor han våget å erkjenne til sin søster, men jeg føler likevel at jeg har feilet. Både i min naivitet, at jeg ikke ante faren og slapp dette mennesket så nært, og i det at han ikke kom til meg selv. Takk og pris for at han iallefall fortalte det til sin søster, så jeg fikk vite om det! 

Nei jeg klandrer ikke ham. 

Jeg holdt på å skrive at jeg ikke klandrer ham, men sviktet ham, men jeg tror faktisk at det er en tanke jeg velger å gi slipp på her og nå. Det er ikke det han trenger at jeg bruker tanker på nå. Det er bare unyttig for oss alle, og det hun alene som gjorde dette uakseptabele. 

Jeg skal konfrontere henne og støtte ham. Kun det. 

Anonymkode: cc828...e11

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
6 timer siden, Dævendøtte skrev:

Hva hadde du gjort om det var mannen i forholdet som hadde forgrepet seg på din datter? 

Edit, ramla ut... du bør vurdere anmeldelse. 

Helt enig at anmeldelse er det riktige. Hvorfor skal ikke kvinner anmeldes hvis de gjør noe slikt? De kan da på lik linje som menn være overgripere.

Anonymkode: 17728...bf8

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dævendøtte
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig at anmeldelse er det riktige. Hvorfor skal ikke kvinner anmeldes hvis de gjør noe slikt? De kan da på lik linje som menn være overgripere.

Anonymkode: 17728...bf8

Selvsagt, er helt enig jeg. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cer3s

Anmeld henne, hu har faktisk misbrukt sønnen din seksuelt!!! 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Ja, det er en råtten og uakseptabel handling. Ja, det er kjempeviktig at dere støtter han og konfronterer damen. Nei, jeg tror ikke anmeldelse er det rette. Men du kan snakke med politiet for å høre hva som er hensiktsmessig, HVIS gutten er enig. 

Anonymkode: 45c68...ba1

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Uatskillelig
40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Din vurdering av saken, rent strafferettslig?

Anonymkode: f9c28...22b

Det er straffbart å begå seksuelle handlinger mot noen som ikke har samtykket. 
 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...