Gå til innhold

Ammepermisjon og "utestengelse" på jobb


Fremhevede innlegg

Skrevet (endret)
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Riktig. Hvordan mener du at arbeidstakeren skal løse problemet? Noen må være der for henne, okke som. Det visste man når ammefri ble innført. Kanskje det kan være et tiltak for de på NAV, med restarbeidsevne å ta de 2 timene (skjelden noen er 100% ufør selv om de får det innvilget feks)? Nå tenker jeg høyt her 😅

Anonymkode: 30f41...bf1

Jeg mener at det ikke er noe problem. Alle de andre må ta sin del og ikke klage. De aller fleste nyter godt av velferdsgodene våre, slik at vi må bidra litt ekstra når det er behov for det. Mitt poeng er at sjefen ikke kan lastes for det. Er det 10 ansatte  og to av de har ammefri, så må nesten de 8 andre fordele de ekstra timene på seg. 

Endret av Brunello
  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Ville folk vært mer positive til ett års permisjon for mor i stedet tro? Lettere å leie inn erstatning for en stilling, altså lettere å løse. Men dyrere for samfunnet. 

Jeg jobbet som sykepleier på sykehjem en gang og ei jeg jobbet med måtte hjem og amme. Jeg kunne ikke akkurat bli sur på grunn av det når jeg satt igjen alene på jobb.

Anonymkode: c29a6...65d

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, Brunello skrev:

Jeg mener at det ikke er noe problem. Alle de andre må ta sin del og ikke klage. De aller fleste nyter godt av velferdsgodene våre, slik at vi må bidra litt ekstra når det er behov for det. Mitt poeng er at sjefen ikke kan lastes for det. Er det 10 ansatte  og to av de har ammefri, så må nesten de 8 andre fordele de ekstra timene på seg. 

Enig med deg, men som vi ser, er det en god del som er uenige og blir sure på de som tar ut ammefri (håper virkelig at de aldri har tatt ut feks sykt barn-dager, noe som er minst like ubeleilig, kanskje mer til og med siden det er uforutsigbart? Ingen som kjefter over valget om å få barn da og da løser det seg alltid merkelig nok..). Synd, men sant! Holdningsendring tar tid. 

Anonymkode: 30f41...bf1

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

En ting til! Blir dere sure over voksne som er syke også, eller plutselig blir sykemeldt i la oss si 1 uke? Da må man også løse bemanningen ut fra det. Kanskje vi bare skal kaste sykerettighetene på dør også så kan vi virkelig gå etter "survival of the fittest" i arbeidslivet 🤔 Blir nok god stemning da! 

Anonymkode: 30f41...bf1

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville folk vært mer positive til ett års permisjon for mor i stedet tro? Lettere å leie inn erstatning for en stilling, altså lettere å løse. Men dyrere for samfunnet. 

Jeg jobbet som sykepleier på sykehjem en gang og ei jeg jobbet med måtte hjem og amme. Jeg kunne ikke akkurat bli sur på grunn av det når jeg satt igjen alene på jobb.

Anonymkode: c29a6...65d

Mitt forslag er ubetalt ammefri og at det åpnes for at eksisterende permisjon fordeles imellom foreldrene som de ønsker. Så blir det ikke noe økt samfunnskostnad en gang!

Anonymkode: 3e0b9...253

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Kanskje vi sjal være sure på alke gravide også da? Det er jo gud bedre ingen ingen som syter så mye som dem. Mange går jo og sykmelder seg før den positive testen er tørr, for da orker de ikke å jobbe mer. Eller kanskje bare nei til fertile damer i jobb👏🏻

Anonymkode: f3661...ec3

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En ting til! Blir dere sure over voksne som er syke også, eller plutselig blir sykemeldt i la oss si 1 uke? Da må man også løse bemanningen ut fra det. Kanskje vi bare skal kaste sykerettighetene på dør også så kan vi virkelig gå etter "survival of the fittest" i arbeidslivet 🤔 Blir nok god stemning da! 

Anonymkode: 30f41...bf1

Der jeg jobber blir ingen sure, men så må den som er syk bare ta igjen det tapte når han/hun er tilbake på jobb. Men er ekstremt sjeldent noen er syke, tror de fleste løser det med hjemmekontor så de får de gjort litt. Samme med sykt barn dager. Kan ikke huske at noen har tatt ut det. 

Men alle er konsulenter, så er man ikke på jobb får man ikke lønn. Så det er ikke akkurat noen som mistenker at man trekker sykdoms kortet uten grunn, så det hjelper nok på.

Anonymkode: 3e0b9...253

AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt forslag er ubetalt ammefri og at det åpnes for at eksisterende permisjon fordeles imellom foreldrene som de ønsker. Så blir det ikke noe økt samfunnskostnad en gang!

Anonymkode: 3e0b9...253

Enig! Kanskje man skulle laget en underskriftskampanje/snakket med samtlige partiledere om det.. Men vent! Svært få parti tørr å røre ved slike velferdsordninger, det blir politisk selvmord 🙃

Anonymkode: 30f41...bf1

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Der jeg jobber blir ingen sure, men så må den som er syk bare ta igjen det tapte når han/hun er tilbake på jobb. Men er ekstremt sjeldent noen er syke, tror de fleste løser det med hjemmekontor så de får de gjort litt. Samme med sykt barn dager. Kan ikke huske at noen har tatt ut det. 

Men alle er konsulenter, så er man ikke på jobb får man ikke lønn. Så det er ikke akkurat noen som mistenker at man trekker sykdoms kortet uten grunn, så det hjelper nok på.

Anonymkode: 3e0b9...253

Og her er vi tilbake til forskjellen på offentlig vs privat sektor. Eller kontorjobb vs jobber som krever fysisk tilstedeværelse. Du snakker om en arbeidshverdag som ligger på en annen planet i forhold til mange andre kvinner. 

Anonymkode: 30f41...bf1

  • Liker 3
Skrevet
17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg, men som vi ser, er det en god del som er uenige og blir sure på de som tar ut ammefri (håper virkelig at de aldri har tatt ut feks sykt barn-dager, noe som er minst like ubeleilig, kanskje mer til og med siden det er uforutsigbart? Ingen som kjefter over valget om å få barn da og da løser det seg alltid merkelig nok..). Synd, men sant! Holdningsendring tar tid. 

Anonymkode: 30f41...bf1

Det komiske i det hele er at det er ved typiske kvinne-arbeidsplasser det er mest surmuling rundt dette. I alle fall det inntrykket jeg har.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
15 minutter siden, Brunello skrev:

Jeg mener at det ikke er noe problem. Alle de andre må ta sin del og ikke klage. De aller fleste nyter godt av velferdsgodene våre, slik at vi må bidra litt ekstra når det er behov for det. Mitt poeng er at sjefen ikke kan lastes for det. Er det 10 ansatte  og to av de har ammefri, så må nesten de 8 andre fordele de ekstra timene på seg. 

Det er arbeidsgiver som skal tilrettelegge, ikke medarbeiderne. Her har sjefen implisitt sagt at hen driter i lovverket, og at de ansatte får ordne opp selv. Dette er en arbeidsplasskonflikt mellom sjefen og ts, som går ut over medarbeiderne hennes. De mister sin familietid i et år, og barna deres mister timer med mamma eller pappa hver dag (+mer sliten mamma eller pappa). Sjefen får ordne vikar, kanskje jobbe selv dersom hen har en sånn særskilt uavhengig stilling, og ikke ta det ut på ts medarbeidere.

Anonymkode: deb6a...fe2

  • Liker 1
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og her er vi tilbake til forskjellen på offentlig vs privat sektor. Eller kontorjobb vs jobber som krever fysisk tilstedeværelse. Du snakker om en arbeidshverdag som ligger på en annen planet i forhold til mange andre kvinner. 

Anonymkode: 30f41...bf1

Har ikke med om det er offentlig eller privat. Det er arbeidets karakter som er relevant. Og som jeg skrev i et annet svar. Det komiske er at det stort sett er kvinner som er sure på kvinner. 

  • Liker 4
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er arbeidsgiver som skal tilrettelegge, ikke medarbeiderne. Her har sjefen implisitt sagt at hen driter i lovverket, og at de ansatte får ordne opp selv. Dette er en arbeidsplasskonflikt mellom sjefen og ts, som går ut over medarbeiderne hennes. De mister sin familietid i et år, og barna deres mister timer med mamma eller pappa hver dag (+mer sliten mamma eller pappa). Sjefen får ordne vikar, kanskje jobbe selv dersom hen har en sånn særskilt uavhengig stilling, og ikke ta det ut på ts medarbeidere.

Anonymkode: deb6a...fe2

Arbeidsgiver tilrettelegger jo. Hun får ammefri, og de andre må jobbe litt overtid. Det er ingen annen måte å løse dette på. Vikar i to timer daglig for en kort periode vil normalt ikke fungere. 

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, Brunello skrev:

Har ikke med om det er offentlig eller privat. Det er arbeidets karakter som er relevant. Og som jeg skrev i et annet svar. Det komiske er at det stort sett er kvinner som er sure på kvinner. 

Joda, men det er ikke til å stikke under en stol at rundt 70% av kvinner jobber i det offentlige. Men kunne droppet å skrevet det, ser den! Jepp, kvinner er kvinner verst. Ofte lite rause med hverandre merkelig nok. 

Anonymkode: 30f41...bf1

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Syns dette var skikkelig råtten gjort. Ta en prat med tillitsvalgt, og forklar dine opplevelser. Så bør dere sammen ha et møte med sjef, og finne ut hva de skal gjøre videre. 

Anonymkode: 3b612...dcc

  • Liker 2
Skrevet (endret)
55 minutter siden, Brunello skrev:

Lurer litt på hvordan de som mener dette er sjefens feil vil løse problemet? Har man en jobb der det forutsettes at du er på arbeidsplassen i arbeidstiden (type butikk, sykepleier, politi, frisør), sier det seg selv at noen andre må være der når du har ammefri. Sjefen kan ikke si at man skal droppe å ha nok ansatte på sykehjemsavdelingen fordi noen skal amme. Da må noe jobbe ekstra. Og man kan normalt ikke leie inn ekstra personell for den tiden (som noen foreslår). Hvem vil ha et engasjement på to timer daglig i tre måneder, der man kanskje må jobbe en time på morgenen og en time på ettermiddagen.

Ammefri er en rett man har, men for at man skal få retten må andre stille opp for deg.

Det er ikke sjefens feil, men jeg kan svare like vel.  Jeg mener vi må stå sammen for å bedre systemet. Vise solidaritet.

Du nevner butikk og frisør, som er jobber i det private arbeidslivet. Der er det maks 1 time betalt ammefri, frem til barnet fyller 12 måneder. Jeg tviler på at ammefri er et stort problem der. 

Politiet og sykehjem er arbeidsgivere i det offentlige. Jeg antar de ansatte der kan få 2 timer betalt ammefri, frem til barnet fyller 12 måneder. Hvis det ikke går rundt, og de andre kollegene sliter seg ut, på grunn av ammefri, så er det kjempeviktig at alle står på krava for å få flere ansatte. STAMI har beregninger for hvor mange av arbeidsstokken som til enhver tid vil være i permisjon hvis du har så og så mange kvinner i fruktbar alder. Dette går an å planlegge for.

Det jeg mener en god leder bør gjøre, er i hvert tilfelle å sørge for god dialog med den gravide / ammende. Sørge for at personen vet at hun er velkommen på jobb, og at det er behov for henne. Samtidig som man unngår å vise irritasjon og passiv aggresivitet, fordi vedkommende har fått barn. Dersom du er leder på sykehjem og driften blir uforsvalig, eller det drives rovdrift på andre kolleger, da må du gå høyere opp i systemet og be om mer ressurser, eller blåse i fløyta. 

Hvis skvisen på arbeidsplassen kommer av høyt sykefravær, bør den gode lederen jobbe systematisk for å få det ned. Det skal være nok ansatte på jobb til at det går rundt, selvom én person har noe redusert arbeidstid i et par skarve måneder. 
 

Endret av Prille
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, Brunello skrev:

Arbeidsgiver tilrettelegger jo. Hun får ammefri, og de andre må jobbe litt overtid. Det er ingen annen måte å løse dette på. Vikar i to timer daglig for en kort periode vil normalt ikke fungere. 

Ser ut som vi er grunnleggende uenige her da. En arbeidsgiver som sier, "Gidder ikke bry meg, fiks opp dere imellom", mens hen selv går hjem klokka fire tilrettelegger ikke, hen bare dumper sitt lovpålagte ansvar over på andre.

Og hvis vi finner oss i det, hva blir det neste arbeidsgiveransvaret som arbeidstakerne må ta over? Vikarkostnader ved sykdom, kanskje? "Nå må det leies inn vikar igjen, dere må alle litt ned i lønn fram til Kari er tilbake, for lønnsbudsjettet er det det er"?

Anonymkode: deb6a...fe2

  • Liker 8
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser ut som vi er grunnleggende uenige her da. En arbeidsgiver som sier, "Gidder ikke bry meg, fiks opp dere imellom", mens hen selv går hjem klokka fire tilrettelegger ikke, hen bare dumper sitt lovpålagte ansvar over på andre.

Og hvis vi finner oss i det, hva blir det neste arbeidsgiveransvaret som arbeidstakerne må ta over? Vikarkostnader ved sykdom, kanskje? "Nå må det leies inn vikar igjen, dere må alle litt ned i lønn fram til Kari er tilbake, for lønnsbudsjettet er det det er"?

Anonymkode: deb6a...fe2

Hva vet du om når sjefen går hjem? Mange ledere jobber mye overtid.  En sjef som normalt sett også er ansatt. Problemet med velferdsgoder er at de må finansieres og løses praktisk. Mange steder kan ikke dette gjøres på annen måte enn at de som jobber der må fylle inn for hverandre. 

Slik du skisserer under skjer heldigvis sjelden, men av og til kan lønnsreduksjon være  alternativet til å ikke ha noen arbeidsgiver. Private bedrifter går konkurs dersom de drives med underskudd lenge nok.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, Prille skrev:

Jo - i den perioden vi føder og ammer - er vi en "belastning" for andre. Andre må ta vare på oss, mens vi tar vare på de små.

Her har vi et menneske som har forstått ståa. Det er helt riktig at barn er en investering i fremtiden, men småbarnsforeldre er en belastning på nåtiden. 

Det er også helt riktig at ammefri er essensielt, og det er bra dette er lovfestet. Men å ikke vise forståelse for at andre reagerer på at du får fri når de må jobbe, er rett og slett mangel på intelligens. Ikke bare innsikt, for det tror jeg folk har. 

Å forvente å bli behandlet som favoritten til alle når man har privilegier andre ikke får - tidlig fri - er lavpannet. 

Jeg støtter fullt og helt kvinners rett til fri i forbindelse med barn. Det jeg ikke støtter er at idioter formerer seg og ikke bruker hodet til å tenke med. 

Anonymkode: b4cc2...0e2

  • Liker 2
Skrevet
19 minutter siden, Prille skrev:

Det er ikke sjefens feil, men jeg kan svare like vel.  Jeg mener vi må stå sammen for å bedre systemet. Vise solidaritet.

Du nevner butikk og frisør, som er jobber i det private arbeidslivet. Der er det maks 1 time betalt ammefri, frem til barnet fyller 12 måneder. Jeg tviler på at ammefri er et stort problem der. 

Politiet og sykehjem er arbeidsgivere i det offentlige. Jeg antar de ansatte der kan få 2 timer betalt ammefri, frem til barnet fyller 12 måneder. Hvis det ikke går rundt, og de andre kollegene sliter seg ut, på grunn av ammefri, så er det kjempeviktig at alle står på krava for å få flere ansatte. STAMI har beregninger for hvor mange av arbeidsstokken som til enhver tid vil være i permisjon hvis du har så og så mange kvinner i fruktbar alder. Dette går an å planlegge for.

Det jeg mener en god leder bør gjøre, er i hvert tilfelle å sørge for god dialog med den gravide / ammende. Sørge for at personen vet at hun er velkommen på jobb, og at det er behov for henne. Samtidig som man unngår å vise irritasjon og passiv aggresivitet, fordi vedkommende har fått barn. Dersom du er leder på sykehjem og driften blir uforsvalig, eller det drives rovdrift på andre kolleger, da må du gå høyere opp i systemet og be om mer ressurser, eller blåse i fløyta. 

Hvis skvisen på arbeidsplassen kommer av høyt sykefravær, bør den gode lederen jobbe systematisk for å få det ned. Det skal være nok ansatte på jobb til at det går rundt, selvom én person har noe redusert arbeidstid i et par skarve måneder. 
 

Jeg vil tro at det til enhver tid er ca 3% av arbeidsstokken som er i posisjon for ammefri. Si at det er 10-15 % på typiske kvinnearbeidsplasser. På veldig mange av de arbeidsplassene jobber det mange mennesker. Det vil si at ekstra arbeidsmengde blir minimal. Det er snakk om et par timer annenhver uke.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...