Ammepermisjon og "utestengelse" på jobb

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som du ser om du leser en gang til, så skrev jeg at de som ikke ammer har ikke ammefri, og det går helt fint. 

Vanligvis sier jeg "gjør din plikt og krev din rett" i beste fagforeningsånd, men nå sliter ts med arbeidsplassen, og det er selvfølgelig arbeidsgiver sin feil. Likevel er problemstillingen at barnet ikke tar flaske. Derfor spør jeg om hun kan prøve kopp. Barnet må jo ha morsmelk så lenge det går, men ikke på bekostning av mors trivsel på arbeidsplassen. 

Anonymkode: deea7...12c

De som ikke ammer har jo ikke problemet med at ungen er avhengig av mammaen sin for å spise? Pappa kan fint gi ungen flaske, men med amming er det jo fysisk umulig for ham å bidra. Du har ikke krav på fri når du ikke ammer, men ikke be folk slutte å amme når det er til det beste for barnet. Det er annet i livet enn jobb. Du kan gjøre alt du vil for jobben, men jeg synes det er å fra den langt å kutte ut den beste næringen for ens egne barn for jobben altså. Jeg er enig i at man godt kan prøve med kopp, men ikke alle barn liker nedfryst morsmelk, og ikke alle mødre får til å pumpe så mye som barnet trenger. Sånn var det for meg iaf.

Problemet til TS er forøvrig ikke at barnet ikke tar flaske, problemet er at hun mobbes, utestenges og baksnakkes på jobb og har blitt syndebukk for sjefens elendige måte å håndtere hennes lovfestede rett til å amme sitt barn. Og jeg synes det er sjokkerende å se hvor mange som støtter oppførselen til TS’ kolleger som åpenlyst mobber på arbeidsplassen. Synes du det er greit å mobbe folk fordi de har en lovfestet rett på noe? Som handikappede som slipper kø og kan parkere rett utenfor døra? Eller 60-åringer som har en ekstra ferieuke? Uføre som ikke trenger å jobbe fullt? Ikke det, nei? Det gjelder akkurat det samme for småbarnsmødre som har RETT til fri og arbeidsgiver som har PLIKT til å tilrettelegge. Uansett hvor elendig eller urettferdig man synes det er er det nå engang slik lovverket er skrudd sammen. Man kan ikke klandre den ansatte for at sjefen ikke gjør jobben sin.

Anonymkode: ec63a...5e5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De som ikke ammer har jo ikke problemet med at ungen er avhengig av mammaen sin for å spise? Pappa kan fint gi ungen flaske, men med amming er det jo fysisk umulig for ham å bidra. Du har ikke krav på fri når du ikke ammer, men ikke be folk slutte å amme når det er til det beste for barnet.

Anonymkode: ec63a...5e5

Er du like sneversynt til vanlig, eller kun når det handler om sånne ting? Du ser hva jeg skriver, og så tolker du i vildens sky ut i fra det du selv mener. Du må faktisk lese med et åpent sinn når du leser på forum. Om en kun skal tolke ut i fra egne forutsetninger eller meninger så kommer en ikke særlig langt her i livet. Svart/hvitt tenking er for umodne tenåringer og folk som skryter av å ha gått "livets harde skole". For alt jeg vet er du en sånn en, men en må da for fader klare å lese hva som blir skrevet på et forum før en svarer. 

Jeg gidder ikke begynne med teskje til et menneske som ikke gidder å prøve å tolke før hun lirer av seg tillagte meninger til andre. Men jeg må vel gjøre et forgjeves forsøk da. Jeg har aldri bedt TS om å slutte å amme. Jeg har foreslått at, siden ungen ikke tar flaske, så kan de prøve kopp! Og jeg sa at det er hennes rett å ha ammefri, men det klarer de jo tydeligvis ikke å løse i hennes situasjon, og det går utover mammaen. Stress på jobben i denne grad vil jo få henne til å miste melken på hele greia...

Alle vet at amming er best, og det er faktisk ikke noe som er bedre for barnet enn at mor kan amme, men det er viktigere at ungen får morsmelk. Tilknytningen til barnet er ikke noe som forsvinner ved at pappa må ta seg av barnet og gi morsmelk på flaske eller kopp. For å tenke like svart/hvitt som deg så mener du at de som ikke ammer mister en stor del av tilknytningen til barnet når de begynner å jobbe og ikke har ammefri? 
Om det er noe som ødelegger tilknytningen til foreldrene så er det å starte i barnehage som ettåring. For dagens foreldre er dette helt ok, tydeligvis, for det er noe samfunnet forventer, og noe som er sosialt akseptert. Som utdannet førskolelærer så er det noe jeg syns er forferdelig mye verre enn å at et barn ikke får die på noen timer, så lenge den får morsmelken sin, via flaske eller kopp. Aller helst skulle jeg sett at alle mødre var hjemme med barna, og at de kunne vært i barnepark, truffet likesinnede med barn på dagtid osv. Når jeg begynte å jobbe i bhg var det rundt 30-40% av ettåringer som gikk i barnehage - og de mødrene ble shamet, lover deg! Barnehageløftet kom i 2006, der alle landets ettåringer fikk lovfestet plass til barnehage, og deretter har det gått bare nedover for de stakkars ettåringer.. Eksperter, pedagoger og barnepsykologer mente at det var et sosialt eksperiment, med våre små barn som innsats. "Jaja, vi prøver, og vi gjør vårt beste, og så ser vi hvordan det går"  var holdningen blant alle landets barnehageansatte og foreldre. Nå er det normen. Ikke kom og si at det var vellykka! Vi har vel knapt hatt en generasjon med mer forstyrret ungdom..

Du svikter ungen din mye mer og på et mye dypere nivå ved å plassere den hos fremmede fra fylte ett år, enn å overlate barnet til sin far, som også er primær omsorgsperson! Morsmelken får den jo uansett.
Bare fordi noe er normalt i din tid betyr ikke at det er bra for barnet! På samme måte som det i sin tid var best å legge ungen på magen og å la barnet skrike seg til søvn. Det var jo fordi det var enklest for foreldrene, ikke best for barnet. 
 

Anonymkode: deea7...12c