Dere som er ufør

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leste et sted at over 10% av den norske arbeidsstyrken er ufør. Dette kan selvsagt ikke være det reelle antallet uføre da det ikke finnes noen grunn til at nordmenn, med vår levestandard skal være noe sykere enn våre nordiske naboer. Jeg har selv nære familiemedlemmer som er blitt ung ufør hvor de selv sier at de skulle jobbet og hatt noe å gå til, for da hadde den psykiske helsa forbedret seg betraktelig.

Mitt spm er som følger: dere som er ufør, er det ingen jobb dere kunne klart å ta og er dere så syke at det ikke er mulig å jobbe resten av livet? Ville det ikke føltes bedre å føle at man mestrer noe og kunne bidra til samfunnet? Dette er ingen pekefinger men regner med at jeg blir bombardert med forsvarstaler og negative tilbakemld nå.
 

Og nei, dette spørsmålet er åpenbart ikke rettet mot de åpenbare casene hvor yrkesliv er uaktuelt og umulig.

Anonymkode: 27fd0...9a8

Jo, jeg kunne jobbet. Men jobbene finnes ikke. Det finnes heller ikke så overbærende kollegaer at de synes det er greit at jeg er mye sykmeldt og at jeg er en veldig ustabil ansatt på den måten. At jeg har mange dårlige dager hvis jeg jobber tregere og dårligere enn dem.

Hadde du hostet opp en arbeidsplass med tilrettelagte oppgaver hvor man ikke blir uglesett fordi man er syk så ja, da hadde jeg klart å være i jobb. I dagens marked er jeg sjanseløs til å klare det en arbeidsgiver krever av deg. Jeg er verken effektiv nok eller har nok overskudd til det dessverre.

Effektiviteten til arbeidstakerne i Norge er i verdenstoppen, det presser folk ut av arbeid.

Anonymkode: 2339a...fdb

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn som trenger endel oppfølging, men håper når de bli eldre at jeg kanskje klare jobbe litt, men er for ustabil i helsen til å klare no fast desverre. Sku gjerne vært arbeidsaktiv men desverre klarer jeg ikke😝 fryktelig irriterende og vondt, samt veldig kjipt at det ikke synes utenfra, da de fleste tror jeg er lat og jukser meg til det. Men det å søke uføre var en forferdelig prosess, så den dagen det ble innvilget var jeg så lettet ig så utkjørt at jeg lå i flere dager etterpå.. 

Anonymkode: 89131...b3d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tre barn som trenger endel oppfølging, men håper når de bli eldre at jeg kanskje klare jobbe litt, men er for ustabil i helsen til å klare no fast desverre. Sku gjerne vært arbeidsaktiv men desverre klarer jeg ikke😝 fryktelig irriterende og vondt, samt veldig kjipt at det ikke synes utenfra, da de fleste tror jeg er lat og jukser meg til det. Men det å søke uføre var en forferdelig prosess, så den dagen det ble innvilget var jeg så lettet ig så utkjørt at jeg lå i flere dager etterpå.. 

Anonymkode: 89131...b3d

Så det du sier er at du egentlig er frisk nok til å jobbe, men du vil heller følge opp tre barn? Er jo ikke rart folk føler du er lat og jukser deg til det, for det er jo akkurat det du gjør. Er nok mange trebarnsmødre som sliter, men da går de ned i stilling.

Anonymkode: 949cf...3e6

[AnonymBruker]

Hei TS.

Du høres litt fordomsfull ut. Det er faktisk veldig mulig å være syk nok til at man kun har overskudd til å dusje/pusse tenner, handle (og lage) mat, holde en bolig ca ren nok til å ikke være helseskadelig. Og kanskje se en venn en gang i uka. I tillegg til diverse behandlinger man blir anbefalt og pålagt av leger.

10% er faktisk heller ikke så mye. Tenk på hvem du gikk i klasse med på barneskolen. I min klasse var vi omtrent 30. Jeg vet helt sikkert at en er alvorlig syk, en er narkoman (trolig pga vanskelig barndom, «alle» visste at det var noe rart med foreldrene). At en til har fått noe helseproblem er ikke usannsynlig. Og der har du 10% før fylte 40. 

Anonymkode: bf117...7e4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

USA har jo til og med en forkortelse for fenomenet: SAHM (Stay At Home Mom).

 

Anonymkode: 0061c...e96

Usa er ikke et sivilisert land. Presidenten der borte er en realitydeltaker. 

Anonymkode: 655f0...ca0

[AnonymBruker]

Om du mener å forsørge meg selv 100% så er ikke det mulig. Det er ikke umulig at jeg en dag kan jobbe litt, men hvilken jobb blir det når jeg ikke har utdannelse, og aldri kommer til å få det? 

Anonymkode: 2437d...042

[Gjest Fallabella]

Joda jeg er klar! Ingen utdanning og et hull i CV på ti år som syk/ute av stand til å skaffe egen inntekt.

Så hvem vil ha meg? Aner ikke om jeg klarer å jobbe.. så det får bli evt arbeidsgivers problem, men jeg vil jobbe, ingen tvil om det.

Dere må være så snill å hjelpe meg med å finne noen som er villige til å bruke meg, for jeg kan virkelig ikke se det for meg...

[Wenda]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:Mitt spm er som følger: dere som er ufør, er det ingen jobb dere kunne klart å ta og er dere så syke at det ikke er mulig å jobbe resten av livet? Ville det ikke føltes bedre å føle at man mestrer noe og kunne bidra til samfunnet? Dette er ingen pekefinger men regner med at jeg blir bombardert med forsvarstaler og negative tilbakemld nå.
 

Jo, det er veldig mange jobber jeg kunne klart å ta sånn egentlig, men problemet er at jeg aldri vet hvordan dagen min vil bli. Jeg kan våkne opp og være i relativt god form og føler jeg kunne jobbet en hel dag. Noen dager kunne jeg faktisk klart det også, men som oftest kommer smertene bare mer og mer utover dagen. I tillegg sliter jeg voldsomt med fatigue pga smertene så jeg blir ekstremt fort sliten om jeg presser meg selv litt og kan nærmest sovne stående. De aller fleste dager så har jeg mer enn nok med å bare komme meg gjennom dagen og få gjort det aller viktigste. 
Sykdommen min vil aldri forsvinne heller, men stikk motsatt. Jeg vil bli sykere med årene

 

Jeg hadde gjort alt for å kunne vært i en jobb igjen. Jeg elsker å jobbe, føle meg nyttig osv, men det er ikke noe jeg kan gå rundt og tenke på for det er ikke realistisk for meg og ved å gå rundt og kverne på det hadde bare gjort meg depressiv istedenfor

Har mange ganger opp gjennom årene prøvd meg ut i forskjellige jobber, men har vært nødt for å si opp hver eneste gang. Og ingen vil ansette meg heller siden de ikke ønsker meg som aldri vet hvilke dager jeg kan jobbe og aldri vet hvor lenge jeg klarer å holde ut om jeg først har klart å komme meg på jobb

[AnonymBruker]

Jeg er 100% ufør og alene med to barn. Har forsøkt meg på utdanning 4 ganger siden jeg fikk Rehabpenger som 18 åring, senere Aap. Forsøkt meg 2 ganger i jobb. Men med moderat ME etter kyssesyken, spiseforstyrrelser, kompleks PTSD, IBS og ødelagt selvbilde etter en vanskelig barndom og vold fra mine partnere ble jeg som 28 åring ufør. Idag er jeg frivillig to dager(4timer). Jeg får selv legge opp dagene, alt etter søvn, smerter, angst. Men jeg bidrar! Jeg blir satt pris på, jeg er ute blandt folk, jeg møter nye folk. Selv om jeg enkelte dager knapt kommer meg ut av bilen etter jobb, gir det meg uendelig mye psykisk å være en liten del av samfunnet. Tidligere  var jeg 3 dager i uken(6timer). Jeg håper å komme tilbake dit. Hvem ville ansatt en så "ustabil" arbeidstaker som meg? 

Anonymkode: 00501...f4a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så det du sier er at du egentlig er frisk nok til å jobbe, men du vil heller følge opp tre barn? Er jo ikke rart folk føler du er lat og jukser deg til det, for det er jo akkurat det du gjør. Er nok mange trebarnsmødre som sliter, men da går de ned i stilling.

Anonymkode: 949cf...3e6

Det er da virkelig ikke det vedkommende sier. Enten misforstår du med vilje eller så er du bare stokk dum

Anonymkode: 0620a...adc

[B87C]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leste et sted at over 10% av den norske arbeidsstyrken er ufør. Dette kan selvsagt ikke være det reelle antallet uføre da det ikke finnes noen grunn til at nordmenn, med vår levestandard skal være noe sykere enn våre nordiske naboer. Jeg har selv nære familiemedlemmer som er blitt ung ufør hvor de selv sier at de skulle jobbet og hatt noe å gå til, for da hadde den psykiske helsa forbedret seg betraktelig.

Mitt spm er som følger: dere som er ufør, er det ingen jobb dere kunne klart å ta og er dere så syke at det ikke er mulig å jobbe resten av livet? Ville det ikke føltes bedre å føle at man mestrer noe og kunne bidra til samfunnet? Dette er ingen pekefinger men regner med at jeg blir bombardert med forsvarstaler og negative tilbakemld nå.
 

Og nei, dette spørsmålet er åpenbart ikke rettet mot de åpenbare casene hvor yrkesliv er uaktuelt og umulig.

Anonymkode: 27fd0...9a8

Kunne jobbet rundt 20%. MEN da hadde jeg ikke hatt noe å gi på hjemmefronten, og livskvalitet er viktig, så legen min og nav konkluderte med at det faktisk var viktigere at jeg fungerte hjemme for barn og mann enn at eg skulle slite meg ut på 20% jobb... 

[AnonymBruker]

Jeg kan jobbe litt, og det gjør jeg også.  10-20% kunne jeg fungert i faststilling. 

Problemet er jo at samfunnet ikke er laget for å inkludere alle i yrkeslivet. Det er få stillinger som passer min lidelse, for ikke å snakke om stillingsprosenten. Man er ikke akkurat ettertraktet i arbeidsmarkedet med slik bagasje. 

Jeg drømmer fortsatt om å få en fast stilling som er liten nok, det er vanskelig å være syk og skulle fungere i stilling som tilkallingshjelp...

Anonymkode: 23ca2...831

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så det du sier er at du egentlig er frisk nok til å jobbe, men du vil heller følge opp tre barn? Er jo ikke rart folk føler du er lat og jukser deg til det, for det er jo akkurat det du gjør. Er nok mange trebarnsmødre som sliter, men da går de ned i stilling.

Anonymkode: 949cf...3e6

Selvfølgelig følger man opp barna sine! For er idiotisk utsagn. 

Anonymkode: 92665...445

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, jeg kunne fint jobbet nå. Men jeg orker ikke ta noen utdanning, og det er uaktuelt å stå i et lavtlønnet yrke. Så da går jeg heller hjemme og trives med det. 

Og jeg er ikke alene. En i familien som er ufør sier det samme, hun har vært frisk siden 2016, men vil ikke ut i en dårlig jobb. 

Anonymkode: 05786...2c8

Da er det holdningen det er snakk om, naboen min er akkurat lik, jobber som faen hjemme, kjører rundt å får tak i alt mulig med stor bil og tilhenger, har verv i x antall ting som, velforening, idrettslag, fau etc, feiler ingenting i hodet, har visstnok dårlige skuldre og rygg, men ser ikke det er til noen hindring, sliter selv med en prolaps og går til kiropraktor 2 g ukentlig, er i 100 % stilling 

Anonymkode: 1a30d...5bb

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er det holdningen det er snakk om, naboen min er akkurat lik, jobber som faen hjemme, kjører rundt å får tak i alt mulig med stor bil og tilhenger, har verv i x antall ting som, velforening, idrettslag, fau etc, feiler ingenting i hodet, har visstnok dårlige skuldre og rygg, men ser ikke det er til noen hindring, sliter selv med en prolaps og går til kiropraktor 2 g ukentlig, er i 100 % stilling 

Anonymkode: 1a30d...5bb

Vel, livet er ikke alltid rettferdig. Det skjer ikke at jeg tar en vaskejobb eller sitter i en kasse på Rema 😅

Anonymkode: 05786...2c8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vel, livet er ikke alltid rettferdig. Det skjer ikke at jeg tar en vaskejobb eller sitter i en kasse på Rema 😅

Anonymkode: 05786...2c8

Postet før jeg var ferdig. 

Så da trives jeg bedre med å være husmor og pusle med ting jeg liker. 

Anonymkode: 05786...2c8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Postet før jeg var ferdig. 

Så da trives jeg bedre med å være husmor og pusle med ting jeg liker. 

Anonymkode: 05786...2c8

Det kan du jo gjerne gjøre, men ikke med "lønn" fra staten... 

Anonymkode: 3b006...545

[AnonymBruker]

Ikke rart at uføre blir diskriminerte når utstikkere går å skryter av at de ikke orker å jobbe i lavtlønte yrker.

Tror disse ikke er representative for uføre. Jeg har ikke møtt på slike som ikke gidder å jobbe, selv om de kan. 

Dette er så utrulig provoserende. 

Hilsen en som er ufør

Anonymkode: 92665...445

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å lese denne artikkelen. https://www.dagsavisen.no/debatt/stay-trygda-1.1094304 

"Trygdemottakere omtales som en trussel mot velferdsstaten. Men det er omvendt. De er selve poenget med velferdsstaten. [...]

Den ble aldri bygd for å stenge flest mulig ute og yte minst mulig hjelp, eller fordi svakhet var uønsket og burde fjernes. Velferdsstaten ble bygget for å inkludere flest mulig mennesker, yte best mulig hjelp til dem som trenger det og hindre utstøting. [...]

I 1962 sa daværende statsminister Einar Gerhardsen det slik i et TV-intervju: «Det siste året før krigen brukte en 140 millioner kroner til trygdeytelser. I dag er beløpet kommet opp i 2800 millioner». (Her kommer han med et forsiktig, men stolt smil og begynner å gestikulere ivrig med den ene hånda). «Og dette er også uttrykk for en seier for fellesskapstanken og tanken om solidaritet mellom samfunnsgrupper – og landsdeler»."

Anonymkode: f742d...5fc

[Loff77]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, jeg kunne fint jobbet nå. Men jeg orker ikke ta noen utdanning, og det er uaktuelt å stå i et lavtlønnet yrke. Så da går jeg heller hjemme og trives med det. 

Og jeg er ikke alene. En i familien som er ufør sier det samme, hun har vært frisk siden 2016, men vil ikke ut i en dårlig jobb. 

Anonymkode: 05786...2c8

Ja det går jo i arv, samme med holdninger😀