Vekta skal halveres!

[Lillyvally]

Hei Tirius:) 

fint å se at du er tilbake:) 

Ville bare nevne et par punkter som jeg håper kan hjelpe deg på veien. Jeg kan ikke sette meg helt inn i situasjonen din, jeg har alltid vært mer eller mindre normalvektig og det jeg har gått ned av kg har vært i mye mindre skala enn deg. 
du har derimot nevnt flere ganger at du tror trikset er å tenke som normalvektig, så derfor tar jeg meg friheten til å lufte tankene mine:) 

først og fremst, livet skjer hele tiden, hele livet i mer eller mindre grad, hvordan unngår du å legge på deg flere kg når du ikke har overskudd til å tenke på kosthold? Lettvint mat alene er ikke hele svaret, her kommer også mengde mat inn. Og da lurer jeg litt, er du av typen som er enten eller, skeier du ut med pizza en dag, har du da tendensen til å overspise og toppe det hele med brus og snop? I såfall, hvordan kan du endre dette? Kan en rask take away pizza ende med at du spiser to stykker og drikker vann til ved siden av? Skjønner du hva jeg vil frem til? 
det er så urett mot deg selv at når livet er hektisk så legger du på deg flere kg. 

en annen tanke er, hvilken rolle i livet ditt har mat? Bruker du det som trøst? Spiser du mer når livet er hektisk sånn som nå? Jeg tenker litt sånn at når livet er hektisk og man springer fra det ene gjøremålet til det andre, da har man jo nesten ikke tid til  å spise da? Og burde man ikke heller gå ned i vekt? Har du mat og snop tilgjengelig slik at du kan ta en neve i farta? 

har du tenkt på å involvere fastlegen din mer i dette? Du har nevnt tidligere hen var en grei lege? Hva med å bestille en time alene for å diskutere overvekt og hjelp til å gå ned i vekt? Kanskje hen kan henvise deg videre, det skader ikke tenker jeg. 
 

jeg har fulgt tråden din lenge, jeg ser hva du er laga av Tirius, du er knallsterk og har vært knallsterk i hele denne reisen du har tatt oss med på, men kanskje du kan ha godt av å få litt profesjonell hjelp? 
 

til sist vil jeg si at du har gått opp kunn noen få kg, dette er en liten hump i veien ( sier man det?) og nå er du tilbake, fortsett å oppdatere her nå, det er mange som heier på deg❤️

[261010]

Håper det går bra med deg ❤️ 

Kom over dagboken din i det jeg laget min egen!

Vi er på ca samme vekt, bare at jeg hadde mye høyere start vekt enn deg. 151,5.

Nå er jeg nede i 124,5! Du klarer det! jeg vet hvor vanseklig det er. Det er hodet problemet sitter, man unner seg til, går tilbake til gamle vaner. Det er ikke lett, det er en reise som er verdt å ta ❤️ 

[Navani]

Ja håper alt går bra med flytting og hektisk jobb og vektnedgang!

[Tirius]

Hei fine folk, her er det helt idiotisk hektisk - nå skal jeg bare legge litt press på meg selv også lover jeg å finne tid til å svare dere snart, for det roer seg veldig snart her. Jeg har, nok en gang, latt det skure og gå og i dag skal jeg rett og slett dypdykke ned i skammen ved å sende dere bilde av frokosten min. Fader altså, hodet vet hva som er rett, allikevel gjør jeg noe helt annet. 

Vi flytter inn, vi flytter ut, det er helt kaos - i tillegg har jeg fått senebetennelse og dermed skrivestopp, ligget syk en liten uke og alt er bare kaos. Jeg merker at energien til å kjempe mot dette ikke er der akkurat nå, jeg har ikke mentalt overskudd. Ikke litt en gang. Men jeg skal fortsette veldig snart. Jeg merker også at rot er en faktor som påvirker meg. Mye rot i huset (og nå er det jo kaos) = jeg bare gir opp alt. Ryddig hus gir meg samtidig sjukt mye motivasjon. Så snart er jeg der og nok en gang ligger det i bakhodet og jeg vet jeg skal tilbake. 

Når hodet mitt vinner, som dager som i dag, hvor hodet verker, jeg har alvorlig mye jobb å gjøre og ingenting klaffer, så ser faktisk frokosten min sånn her ut. Det er pinlig, flaut og smertefullt å se på altså. Allikevel jobber hodet mitt akkurat nå med å rettferdiggjøre det. 

"Du har hatt mye nå, du fortjener å kose deg"

"Du kan bli flink i morgen"

"Det er straks helg, du kan starte igjen neste uke"

Etc.. I tillegg tror jeg nok nytt underlag tuller litt med vekta, for den har bumpet veldig opp. Vurderte å ta den med til gamlehuset for å sjekke diff, men tenker jeg bare skal leve med det som vekta viser uansett. Sånn er det bare uansett. 

Og før bildet: Håper det går bra med dere alle, del gjerne!

Jeg tror faktisk dette er enda kleinere enn bilde av seg selv, for det er jo dette som er den banale sannheten bak hvorfor jeg veier 125-isj kg, det er faktisk utrolig banalt at ting som dette har makten over meg (og dere, jeg hadde en topakning til med wienerbrød, det ble lunsj!): 

 

[Sandin]

Spist er spist. Lite å gjøre med det nå. Du er uansett nærmere målet i dag enn du er da du startet. Det er en god start at du selv årsak og sammenheng. Prøv å få med resten av husstanden på å legge til rette for å få kontroll på omgivelsene. 

Ikke at wienerbrød er noen favoritt hos meg, men det er jo faktisk mulig å finne plass til slikt i kostholdet også, men det må planlegges litt. Jeg kommer ikke til å klare å leve et liv der jeg aldri kan spise usunne ting. Jeg vet at jeg kommer til å gi opp da. Prisen jeg betaler er å veie hvert gram ellers i uken, slik at jeg vet at jeg har kcal-rom for utskeielser. Jeg har fremdeles enkelte dager der jeg skammer meg dypt og inderlig over dårlige valg, men en dag velter ikke hele opplegget heller. 

Vi må alle finne "vår" måte å gå ned i vekt på, og det blir ofte litt prøving og feiling før man finner frem til den metoden som fungerer best. For min del er det en enorm motivasjon å ha klær jeg skal krympe inn i som jeg prøver med jevne mellomrom for å se fremgang. Motiverer meg selv ved å se på før- og etter-bilder på Instagram når jeg har spist noe jeg ikke burde. Faktisk har jeg kommet såpass langt nå at det er litt motiverende å se på før- og etter-bilder av meg selv! Jeg ser faktisk forskjell på de sammenligningsbildene jeg tar en gang i måneden. Har du testet det? 

 

Endret 21. mars 2021 av Sandin

[Kepaløk]

Så hyggelig å høre fra deg igjen @Tirius

Du får ikke gjort om på dårlige matvalg. Så ikke bruk energi på det heller. Det viktige er valg du tar fremover. Har man sprukket, eller hva man velger å kalle det, så kan man starte med fornuftige valg med en gang. Trenger ikke vente til neste dag, eller neste uke.

Jeg synes det er skikkelig vanskelig å finne ting som motiverer meg egentlig. Og det skremmer meg, for hvordan skal jeg holde ut resten av livet uten motivasjon?

Jeg bryr meg ikke om hvordan jeg ser ut, så å kjøpe mindre klær er en veldig kortvarig glede hos meg. Ikke misforstå, jeg er svært opptatt av å se ren, pen og ordentlig ut. Kanskje nettopp fordi jeg er så overvektig og mange synes overvektige er ekle. Har alltid kledd meg fint på jobb og er alltid nystelt når jeg går ut. Men det å passe mindre klær er dårlig motivasjon for meg. Tar svært sjelden bilder av meg selv, men har to som jeg sammenlignet med drøye 20 kilos vektforskjell og jeg klarer jo søren meg ikke å se forskjell.

Ikke meningen å ta over dagboka di her Jeg er sånn typisk "flink pike". Livsstilsendringen er mest resultat av å gjøre det som er forventet. Jeg har god kontroll på alle andre sider av livet. Familie, jobb, økonomi, hus osv. er alt på stell. Men mitt problem er mat og det er synlig for alle.

Skriver fordi kanskje noen har tips, eller noen kan kjenne seg igjen.

[Sandin]

Ser andre forskjell på de bildene da @Kepaløk? På samme måte som de med anoreksi ikke selv ser hvor tynne de er, så har ikke jeg egentlig sett hvor tykk jeg er. Har følt meg mindre enn jeg faktisk har vært, og når jeg nå ser på bildene av meg selv for 30 kilo siden, så ser jeg jo en veldig betydelig nedgang selv om det absolutt i mine øyne ikke ser mer enn maks 15 kg ut. Kan meget vel hende at andre ser annerledes på det og gjør andre anslag tenker jeg. 

Jeg har forøvrig spart på en bukse og genser fra da jeg var på mitt største, og det tar jeg på meg med jevne mellomrom for å minne meg selv på hvor langt jeg har kommet. Om ikke annet så føler jeg at jeg har lykkes med noe, og det er jo en motivasjon for å fortsette det også.

Hvis man har barn må vel det være en god motivasjon for vektnedgang at man ønsker å være lengst mulig i deres liv, og kanskje også være fresh nok til å orke å leke med barnebarna også når den tid kanskje kommer. 

[Kepaløk]

Sandin skrev (17 timer siden):

Ser andre forskjell på de bildene da @Kepaløk? På samme måte som de med anoreksi ikke selv ser hvor tynne de er, så har ikke jeg egentlig sett hvor tykk jeg er.

Ja, andre ser forskjell på bildene. Og i virkeligheten. Jeg har begynt å få noen kommentarer på at jeg har gått ned i vekt. Og jeg vet jo at det er sant. Måtte kjøpe ny turbukse i tre størrelser mindre enn den gamle.

Men jeg er omvendt. Jeg har alltid sett på meg selv som tjukkere enn jeg er. Jeg kan kommentere noen på TV f.eks til mannen. Hun hadde fin kjole, jeg er ikke såå mye større, tror du jeg kan passe noe sånt? Og han bare: hun der er mye større enn deg!

Fortsatt usikker på om han sier sånt for å gi meg et kompliment, eller om det virkelig er jeg som har så forvridd kroppssyn. Tror det gjør det vanskeligere at jeg beholder samme fasong om dere skjønner. Magen, armer og alt har samme fasong, men er mindre i antall centimeter. Ingen bulker eller valker borte, de er bare mindre.

[Navani]

Man må bare starte på nytt om man har hatt en dårlig dag, uke eller måned, og fortsette der man slapp Vi har alle tunge perioder, og for å lykkes med vektnedgang må man bare ikke gi seg selv om det glipper litt.

Dette klarer du @Tirius  

[Tirius]

Hei alle fine folk, jeg leser alt dere skriver og tar alt til meg! 

Jeg føler at nå starter jeg litt samme prosess som jeg gjorde i juni i fjor. Vekta viser akkurat nå dessverre 10kg under i stede for 15 som var før jul. Det gjør ikke noe, det er bare å jobbe på. 

En ganske stor del av meg har veldig lyst til å prøve meg på noen elleville mål. Kanskje må jeg styre målene litt etter motivasjonen og ikke alltid jobbe med å få motivasjonen til å nå målene. Kanskje det er helt greit at jeg i perioder går ned et halvt kilo og i perioder som dette, hvor jeg virkelig føler på en enorm motivasjon til å kjøre på, kan dure i gang med mer. 

For første gang har jeg fått lyst til å se på litt mer "tekniske" ting som forbrenning. Det har vært en ganske lang prosess for meg å kjenne igjen uvaner og mønster i hverdagen min og det kommer til å være en lang prosess lenge, men jeg føler ikke helt at den er altoppslukende lenger, jeg føler jeg kjenner den ganske godt. Det enkleste er nok å lage en egen tråd her med hva slags trening som faktisk øker forbrenningen, kanskje jeg bare skal dure i gang med noe? Og lese et par bøker om prokrastinering... 😛 

Ellers har jeg tenkt tanken på å finne noen ting jeg kan gjøre når vekten er lav. Jeg kjenner ofte på en kjempemotivasjon når det plutselig slår meg at "jeg får på beltet på flyet lett når jeg skal på reise med alle kollegaene mine" eller "da kan jeg gå på toppturene jeg har så sjukt lyst til å gå på". De er veldig lette å glemme når det er travelt, de tankene er nesten ikke-eksisterende og det tror jeg ødelegger veldig. 

Grunnen til at jeg kjenner på mye motivasjon nå tror jeg rett og slett er at vi har gått i gang med planlegging av høstens jobbtur (please ikke ødelegg den Korona......), og da kjenner jeg jo umiddelbart på frykten for å komme pesende og svett etter de andre om vi har dårlig tid til noe, den ekstreme lammelsen av skrekk det er når jeg skal ta på beltet og håper den passer eller alle de gode måltidene vi får på tur, der jeg spiser mindre fordi jeg tenker de tenker "ah, jeg ser hvorfor hun er overvektig". Vonde, kjipe tanker, men de motiverer meg veldig - og de glemmes i hverdagen, enten bevisst eller ubevisst. 

Kanskje jeg skal gjøre noe så kleint som en plansje 😛 Har også vært inne på om den faste spotifylisten min må ha jevnlige innslag av lyden av beltet på fly som klikker sammen. Noe som hver dag minner meg på hvor jeg skal. Jeg føler det er en skikkelig reise: 

1. Jeg har innsett at ikke dette går mer, jeg har ikke tenkt å leve mer sånn

2. Jeg har skjønt at uvaner og rutiner gjør at jeg ikke en gang er bevisst på alt jeg stapper i meg og jeg tenker over de hver dag (selv om jeg har rotet det litt til igjen så har jeg faktisk i motsetning til alle de andre gangene ikke skrudd av hjernen, jeg har hver dag kjent på en ganske kjip følelse og visst hvordan jeg skal snu)

Så da kan kanskje veien videre noe sånt som dette: 

3. Holde på det fra punkt 2, som nå sitter litt bedre

4. Fokusere mer på hvor jeg vil, hva er drømmene mine, hva har jeg lyst til. Enkle ting som å kjøre karusell med ungene og ta på flybeltet uten problemer 

5. Lære mer om hva som kan øke forbrenningen min, akkurat nå kjenner jeg til og med på motivasjonen til å trene

...også ta det derfra? Litt og litt. Det skal også nevnes at jeg de siste ukene har vært flink til å begynne si ifra meg ting. Jeg har alltid gjort veldig mye i frivillighetsnorge, men det kan vente litt til fordel for meg og helsa mi. 

Akkurat nå er hodet mitt på "jeg vil ned mye mer enn 1 kg i uka" og har lyst til å finne ut hvordan jeg bare kan ta et kjempejafs. Kanskje jeg klarer det i kombi med trening? Eller kanskje ikke. Ned er ned. Google er min venn 😛  

Nå har jeg både dårlig samvittighet som ikke har fulgt opp her eller svart dere, men livet er et salig kaos av flytting, jobbing, barn, dyr, syk hund, mye greier - jeg setter uendelig stor pris på alt dere sier og skriver og håper det går bra med alle sammen (jeg vil gjerne høre om det!). 

God helg!

[Navani]

Beklager kaotisk post, jeg leser og svarer litt om hverandre  

Trening som øker forbrenningen = styrketrening. Mer muskler, mer forbrenning selv når du hviler

Å skrive ting ned, om det er på en post-it eller en plansje, det gjør noe med hodet. Du ser det forhåpentligvis daglig, du minner hodet ditt på hvor du er på vei, og det gjør det lettere å se for seg hva som må gjøres  Og kanskje en gratitude-journal? Skrive ned 1-3 ting du er takknemlig for daglig. Det kan være "takknemlig for god helse, snille barn, en god middag" eller større ting. Poenget er å venne hodet til å tenke over hva som er flott i hverdagen din.

Det er kjempebra at du har sagt fra deg ting! Det er viktig å fokusere der du trenger det, og nå er det egen helse. Du kan alltid ta på deg mer når du føler for det igjen. Å si nei nå betyr ikke å si nei for alltid.

Jeg vil anbefale deg en bok, Essensialism av McKeown. Det handler om å skrelle vekk alt som ikke er viktig, og bruke tid og krefter på det som ER viktig, hva som er essensielt for å nå målet ditt. Mye relatert til arbeidsliv, men det er lett å flytte det over til privatlivet også. 

Sist men ikke minst! Du er fremdeles på minus 10 kilo fra der du startet, så du har gått opp 5. Men det er 5 kg du må gå ned på nytt, ikke 15. Av og til må man ta en pause og være litt på stedet hvil, det viktigste er å ikke gi helt opp. Du har hatt en hektisk vår, og du må planlegge for hva som skjer fremover. Hva er viktig i livet ditt? Hva er mindre viktig? Hva kan du egentlig slutte med, for nå, og er det noe du bør starte med?

Heier fortsatt på deg  Jeg gikk opp litt i påska jeg også, men trengte selv en liten pause. Nå er det nedover igjen som gjelder, hjelper med vår og sol for meg i alle fall  

[Tirius]

4 hours ago, Navani said:

Beklager kaotisk post, jeg leser og svarer litt om hverandre  

Trening som øker forbrenningen = styrketrening. Mer muskler, mer forbrenning selv når du hviler

Å skrive ting ned, om det er på en post-it eller en plansje, det gjør noe med hodet. Du ser det forhåpentligvis daglig, du minner hodet ditt på hvor du er på vei, og det gjør det lettere å se for seg hva som må gjøres  Og kanskje en gratitude-journal? Skrive ned 1-3 ting du er takknemlig for daglig. Det kan være "takknemlig for god helse, snille barn, en god middag" eller større ting. Poenget er å venne hodet til å tenke over hva som er flott i hverdagen din.

Det er kjempebra at du har sagt fra deg ting! Det er viktig å fokusere der du trenger det, og nå er det egen helse. Du kan alltid ta på deg mer når du føler for det igjen. Å si nei nå betyr ikke å si nei for alltid.

Jeg vil anbefale deg en bok, Essensialism av McKeown. Det handler om å skrelle vekk alt som ikke er viktig, og bruke tid og krefter på det som ER viktig, hva som er essensielt for å nå målet ditt. Mye relatert til arbeidsliv, men det er lett å flytte det over til privatlivet også. 

Sist men ikke minst! Du er fremdeles på minus 10 kilo fra der du startet, så du har gått opp 5. Men det er 5 kg du må gå ned på nytt, ikke 15. Av og til må man ta en pause og være litt på stedet hvil, det viktigste er å ikke gi helt opp. Du har hatt en hektisk vår, og du må planlegge for hva som skjer fremover. Hva er viktig i livet ditt? Hva er mindre viktig? Hva kan du egentlig slutte med, for nå, og er det noe du bør starte med?

Heier fortsatt på deg  Jeg gikk opp litt i påska jeg også, men trengte selv en liten pause. Nå er det nedover igjen som gjelder, hjelper med vår og sol for meg i alle fall  

Så fint å høre fra deg Og du er helt rå, som tok deg pause i påske og nå går det nedover igjen, fantastisk! 😄

Tusen takk for boktips, det høres helt perfekt ut. Jeg tror at denne måten å snu tankene på startet hos meg for to år siden, da lagde jeg meg for første gang nyttårsforsett og det var å droppe endel ting som egentlig ikke ga meg noe. Husker jeg leste ei bok om å gi faen også Det har vært en ordentlig befrielse, så sakte men sikkert virker det jo som om jeg tar mer kontroll over mitt eget liv og fokuserer mer på meg selv. I sakte film. Boka høres perfekt ut!

Ja jeg er fortsatt på minus 10! Det er minus to bedre enn for et år siden, så skit i. Nå er det bare å fortsette. 

Takk for gode tanker, det gir meg utrolig mye energi

Heia deg og heia meg!

[Lillyvally]

Meld deg på vi som skal ned i vekt før sommeren da Tirius! Vi er mange der og heier på hverandre:) 

[Kepaløk]

Hei på deg!

Det høres ut som du virkelig har de riktige tankene da, jeg heier på deg som vanlig.

Siden du skrev at du ville høre om andre, så tar jeg deg på ordet og tar opp plass i boka di.

Jeg startet så fint høsten i fjor, men har gått så trått etter nyttår. Forskjellen er at jeg fortsetter med gode vaner og ikke gir opp. Tidligere hadde jeg sikkert gått opp alt igjen, men jeg har tross alt gått ned noen kilo i år også. Jeg er bare så fæl til å sammenligne meg med andre. Andre som veier mindre enn meg og klarer å gå ned mye mer.

Vet jeg må slutte med det, men det er ikke så lett. Jeg er innmari flink til å finne det negative 😛

Jeg har stor glede av trening. Jeg kan gjerne gjøre ting ekstra, men er ikke like god på å nekte meg selv ting. Altså, jeg synes det er mye lettere å trene enn å ikke spise det jeg har lyst på. Selv nå syv måneder etter starten så synes jeg det er vanskelig med alt jeg ikke "får lov" til å spise. Lurer på når jeg ikke kommer til å savne usunn mat og usunne matvaner; som å kjedespise, trøstespise osv. Å ta tak i egne følelser i stedet er dritvanskelig.

Angående trening har jeg helt rævva kondisjon, men jeg er ganske sterk. Styrketrening er gøy. Det forbrenner ikke så mye kalorier der og da som kondisjon, men lager mer muskler som i det lange løp er positivt for forbrenningen.

I tillegg sliter jeg med besvimelser. Legene vet ikke hva det er. Jeg skal på masse hjerteundersøkelser senere i vår, men de tror ikke det er noe galt. Min lekmening er at jeg har gått ned 20 kilo, kroppen trenger tid til å omstille seg. Jeg spiser minimalt med sukker og karbohydrater i forhold til tidligere og tror insulinproduksjon henger litt etter. Blodsukkeret blir veldig lavt i perioder, blodtrykket følger etter og noen ganger besvimer jeg av det.

Sånn - da har jeg klagd nok en stund i noen andre dagbok

Back to @Tirius

 

[Tirius]

On 4/10/2021 at 9:20 AM, Lillyvally said:

Meld deg på vi som skal ned i vekt før sommeren da Tirius! Vi er mange der og heier på hverandre:) 

Jeg må jo bare gjøre det, det er så nedtur å komme tilbake mange kg over og da bare dropper jeg det. Kjempedumt! 

14 hours ago, Kepaløk said:

Hei på deg!

Det høres ut som du virkelig har de riktige tankene da, jeg heier på deg som vanlig.

Siden du skrev at du ville høre om andre, så tar jeg deg på ordet og tar opp plass i boka di.

Jeg startet så fint høsten i fjor, men har gått så trått etter nyttår. Forskjellen er at jeg fortsetter med gode vaner og ikke gir opp. Tidligere hadde jeg sikkert gått opp alt igjen, men jeg har tross alt gått ned noen kilo i år også. Jeg er bare så fæl til å sammenligne meg med andre. Andre som veier mindre enn meg og klarer å gå ned mye mer.

Vet jeg må slutte med det, men det er ikke så lett. Jeg er innmari flink til å finne det negative 😛

Jeg har stor glede av trening. Jeg kan gjerne gjøre ting ekstra, men er ikke like god på å nekte meg selv ting. Altså, jeg synes det er mye lettere å trene enn å ikke spise det jeg har lyst på. Selv nå syv måneder etter starten så synes jeg det er vanskelig med alt jeg ikke "får lov" til å spise. Lurer på når jeg ikke kommer til å savne usunn mat og usunne matvaner; som å kjedespise, trøstespise osv. Å ta tak i egne følelser i stedet er dritvanskelig.

Angående trening har jeg helt rævva kondisjon, men jeg er ganske sterk. Styrketrening er gøy. Det forbrenner ikke så mye kalorier der og da som kondisjon, men lager mer muskler som i det lange løp er positivt for forbrenningen.

I tillegg sliter jeg med besvimelser. Legene vet ikke hva det er. Jeg skal på masse hjerteundersøkelser senere i vår, men de tror ikke det er noe galt. Min lekmening er at jeg har gått ned 20 kilo, kroppen trenger tid til å omstille seg. Jeg spiser minimalt med sukker og karbohydrater i forhold til tidligere og tror insulinproduksjon henger litt etter. Blodsukkeret blir veldig lavt i perioder, blodtrykket følger etter og noen ganger besvimer jeg av det.

Sånn - da har jeg klagd nok en stund i noen andre dagbok

Back to @Tirius

 

Hei Kepaløk og takk for at du deler, det er både nyttig og interessant - og jeg er veldig glad du gjør det! 

Jeg er veldig med på det du sier, føler vi kan i overført betydning si "snu i tide" 😛 Altså, om jeg snur før jeg når maksvekt igjen er det jo seier uansett, ikke sant? Hver gang vi snur er egentlig en seier og det er dumt når det drukner i følelsen av å være mislykka og å ha rota det til. Snuoperasjonen er en seier hver gang og det må i alle fall jeg bare ta med meg, at fra å aldri egentlig ha prøvd så finner jeg nå gang på gang igjen styrken til å snu igjen. 

Ang det med å ikke få lov til å spise, jeg kjenner meg veldig igjen. Det har seriøst føltes som en sorgprosess de andre gangene, som om jeg har mistet noe veldig viktig i livet mitt. Denne gangen gjør det ikke det, jeg vet ikke hvorfor men tar det som et godt tegn   For meg har den største seieren for meg vært å ta med meg noe av det fra "Spis deg fri" om å lage rutiner rundt måltider. Jeg bestemte meg fort for at første måltid er kl 11, så middag rundt 16-17 også kveldsmat 20 og thats it. Det fungerte kjempebra for meg, for da ble det helt stille i hodet mitt alle de andre klokkeslettene også var jeg veldig bevisst akkurat når jeg skulle spise. Det var lettere å tre ganger om dagen måtte ta den diskusjonen med meg selv om hva som er lurt å spise, i stede for å diskutere med meg selv ubevisst hele døgnet. Kanskje det er noe for deg også? 

Så må jeg bare nevne det med å se andre gå fort ned. Det er for meg en ganske sterk og skambelagt følelse. På den ene siden unner jeg absolutt alle i vår situasjon å rase ned i vekt. Samtidig blir jeg trist, misunnelig og lei fordi jeg ikke gjør det. Jeg heier på de og jeg unner de det virkelig, så det handler mest om "hvorfor ikke meg?". Jeg har 60 kg jeg skal ta liksom, kunne jeg ikke bare rast litt ned? Bare noen uker, så jeg kjente på en stor motivasjon? Kunne jeg ikke rast ned til 100 kg i alle fall, så jeg kan jogge? Jaja, sånn er jeg tydeligvis bare, jeg ville ingen vei med dette annet enn å anerkjenne de kjipe følelsene  

Takk for klaging, kom gjerne tilbake og klag en annen gang 🤣 Det er fint å klage litt sammen

 

Jeg tenker tre ting fremover: 

1. Jeg skal ta med meg dette med å automatisere måltidene videre. Men jeg som sjeldent er sulten tror jammen jeg skal prøve meg litt på det de snakker om med intensiv faste. Jeg sliter sjeldent med mangel på mat over endel timer, så kanskje jeg skal bestemme meg for at jeg feks et par uker bare spiser mellom 12 og 18? Lunsj + middag. Spare noen kalorier, se hva som skjer med vekta da. Unntak i helger
2. Jeg skal bli med i "vi som skal ned i vekt" igjen. Det er en fin motivasjon for meg når jeg bare får sparka ræva mi inn dit igjen. 

3. Når jeg føler for det skal jeg trene. Lystbetont trening når jeg har motivasjon. Men jeg mener oppriktig at jeg ikke bør drive med motivasjon som ikke gir meg energi og glede nå, jeg trenger det mentale overskuddet til andre ting. 

Endret 11. april 2021 av Tirius

[Tirius]

Her er det travelt for tida, jeg føler jeg gjør det meste rett og burde ligget med kraftig underskudd, i stede har pila pekt oppover. Nå er det totalt 0.4 ned siden for fire uker siden.. Skrev det i den andre og, men eneste forskjellen jeg kan komme på er at jeg har begynt å drikke vann, noe jeg har gjort veldig, veldig lite av før. Jeg har aldri kjent meg igjen i de som snakker om at de går opp i vekt ved mensen feks, kanskje det er fordi jeg aldri hadde noe vann å ta av 😛 Vel, vel - det er bare å fortsette. 

Også har jeg hatt et par uker med først ibux/paracet og deretter opiater pga smerter, ferdig med begge deler nå men vanskelig å vite hva det har påvirket (og det har jo også gjort at  jeg har vært endel inaktiv bortsett fra noen runder med å få gått meg en skikkelig tur). 

Ellers slapp en venninne av meg et par hint om vekt og nedgang, så nå lurer jeg på om jeg skal ta mot til meg og spørre om vi skal teame opp og gå litt turer. Hun veier nok ikke like mye som meg, men heller ikke kjempelangt unna. 

[Wit]

0,4 kg ned er jo i riktig retning da  

Jeg skjønner godt at det frustrerende altså, men det kunne vært oppover  

Ellers kan nok smertestillende kanskje gjøre noe med kroppen. Spesielt opiater. Det å drikke mye vann skal normalt ikke gi deg ekstra mye vann i kroppen, men det er med på å rense ut. Jeg drikker mye vann, men øker ikke i kilo allikevel.

Kjempelurt å alliere seg med noen når det gjelder å gå tur. Da er det mye vanskeligere å finne på unnskyldninger for ikke å gjennomføre.

Ellers bruker jeg pulsklokke med varsling på hvor mange ganger jeg skal "trene" pr uke. Denne har jeg en konkurranse med meg selv om at jeg ihvertfall skal oppfylle 😊

Og aller viktigst, ikke tenk på hvordan det har vært frem til nå. Tenk på hvordan det skal bli fremover.

Jeg har gått ned 13,1 kg siden 10. februar, og har endelig idag tippet under 100. Jeg setter meg små mål, da blir det mye lettere å jobbe mot det også. Skulle jeg satt meg som mål å gå ned 50 kg, så hadde det vært uoverkommelig. Mitt første mål til nå har vært å komme under 100, og der er jeg nå. Så da setter jeg nye mål. Mål før sommerferien er 95 kg 👍

Lykke til videre, heier på deg 👏

[Tirius]

Åh for en nedtur disse ukene har blitt. Jeg har spist fornuftig og greit, med innslag av snop og pizza men i snitt 1500 maks om dagen, har funnet gleden igjen med tur og i tillegg pusset opp ekstremt mye de siste dagene, type hardt arbeid. Vekta viser +1.2 kg siden jeg startet for fem uker siden... vurderer en tur til legen, mensen kom to uker for sent (skjer aldri) og vært plaget med vondt i magen, også sjeldent. Men så forsøker jeg jo å overbevise meg selv om at jeg må slutte å lete etter medisinske årsaker, bare fortsette arbeidet. Men disse ukene skjønner jeg ingenting av. Opp er bare absurd.. 

Etter en tur ned i kjelleren pleier jeg kjenne på veldig motivasjon så satser på det kommer i morgen 🤣 

jeg har lyst til å fly uten angst for om beltet passer i september. Jeg er bare nødt til å finne ut av dette. 

[Navani]

Det er ikke noe i veien å dra til legen når noe er galt, og magevond er alltid lurt å sjekke Du skal bruke helsevesenet når det trengs, og selv om det kanskje ikke ender opp med å forklare vekten så er det viktig å sjekke når noe ikke er som det skal.

Håper du føler deg motivert igjen i dag  

[Tirius]

On 5/15/2021 at 12:57 PM, Navani said:

Det er ikke noe i veien å dra til legen når noe er galt, og magevond er alltid lurt å sjekke Du skal bruke helsevesenet når det trengs, og selv om det kanskje ikke ender opp med å forklare vekten så er det viktig å sjekke når noe ikke er som det skal.

Håper du føler deg motivert igjen i dag  

Hyggelig å høre fra deg, selv om jeg er rimelig treg selv her Jobber også sinnsvakt mye nå ut mai, fort 150-200%, så det er kanskje litt stress der og. Magen har roet seg, nå ligger jeg på 0,1 kg over det jeg startet på for seks uker siden, som er helt tulleruskt. Men har også gått ned 2 kg bare siden tirsdag, så sånn sett går det jo riktig vei igjen Motivasjonen er der, energien er der, turgleden har begynt å snike innpå! 😄