Riktig av oss å si nei til sønn som spør om egenkapital til bolig

[AnonymBruker]

Jeg ville hjulpet han litt. Han spør om 400000 kr. Jeg ville gitt han 100000 kr og gitt han 100000 kr i lån som skal nedbetales (uten renter) over feks 5-6 år. 

Det er jo provoserende at han har brukt opp mye penger på ingenting. 

Anonymkode: dead5...fac

[Gjest Dævendøtte]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville hjulpet han litt. Han spør om 400000 kr. Jeg ville gitt han 100000 kr og gitt han 100000 kr i lån som skal nedbetales (uten renter) over feks 5-6 år. 

Det er jo provoserende at han har brukt opp mye penger på ingenting. 

Anonymkode: dead5...fac

Setter en krone på at de 100 000 kronene i lån ikke blir betalt tilbake. Det at han svir av 300 000 kr på bil og dyre ferier er nok til at jeg hadde mistet all tiltro til hans økonomiske sans. 

Hadde heller spyttet i 200 000 kr i eierandel i leiligheten, sånn at jeg som forelder hadde eid en prosentdel av den, i tilfelle den må selges, så får man i hvert fall igjen pengene sine. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her:

 

Nå har jeg lest alle svarene i tråden og skjønner at alle har forskjellige meninger om denne saken.

Men vi har bestemt oss for å ikke gi noe mer, hverken til sønn eller datter. Begge to har fått 300 000kr hver, det anser vi som en god startkapital så får man velge veien videre selv  

 

Mange vil kanskje si at vi gjerne kunne ha gjort mer, for det kan vi. Vi har ett nedbetalt verdt 12 millioner kroner (helt vanlig boligpris her i område ). Vi kunne lett ha solgt den og kjøpt 3 leiligheter, en til hver av oss. De vil være nedbetale alle tre. Men igjen ikke aktuelt  Jeg stortrives i huset og tror ikke vi «nedgraderer» til leilighet med det første  Selv når jeg går i graven har jeg lyst til å testamentere vekk mesteparten til en veldedighet, fremfor at mine velfødde barn med fine jobber skal få enda mer å rutte med. Jeg vil helst at pengene mine skal komme trengende mennesker til gode  

Anonymkode: e0c1e...b91

Håper du skjønner at unge i dag ikke vil ha mulighet til å kjøpe eneboliger tilsvarende det du sitter på i dag. I mange år var det tilsvarende økning i reallønn og boligpris, men ser man på relevante grafer så ser man at boligprisen har steget til værs mens reallønn øker svakt.

Før kunne man jobbe seg til en god bolig. Det kan man ikke på samme måte i dag. Man klarer ikke jobbe seg til en bolig på 12mill med mindre man som par tjener en million hver. Selvfølgelig - man kan makse ut lånet fullstendig og sitte på et lån til 8-9 millioner, men det er en risiko å ta. 

Personer i 50-60 årene i dag med eneboliger i feks Oslo-området har vært ekstremt heldige. Mens boligprisveksten har ridd så har dere nå mulighet til å bli mangemillionærer ved et eventuelt boligsalg. Jeg mener du må la huset gå til dine barn. Pengene dere tjener på boligsalg skyldes en vill prisvekst og nordmenns villighet til å påta seg mye gjeld - spesielt unge. Det er ingenting nobelt over å la salg av huset gå til veldedige formål.

Anonymkode: dead5...fac

[Jeeeeeeea]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper du skjønner at unge i dag ikke vil ha mulighet til å kjøpe eneboliger tilsvarende det du sitter på i dag. I mange år var det tilsvarende økning i reallønn og boligpris, men ser man på relevante grafer så ser man at boligprisen har steget til værs mens reallønn øker svakt.

Før kunne man jobbe seg til en god bolig. Det kan man ikke på samme måte i dag. Man klarer ikke jobbe seg til en bolig på 12mill med mindre man som par tjener en million hver. Selvfølgelig - man kan makse ut lånet fullstendig og sitte på et lån til 8-9 millioner, men det er en risiko å ta. 

Personer i 50-60 årene i dag med eneboliger i feks Oslo-området har vært ekstremt heldige. Mens boligprisveksten har ridd så har dere nå mulighet til å bli mangemillionærer ved et eventuelt boligsalg. Jeg mener du må la huset gå til dine barn. Pengene dere tjener på boligsalg skyldes en vill prisvekst og nordmenns villighet til å påta seg mye gjeld - spesielt unge. Det er ingenting nobelt over å la salg av huset gå til veldedige formål.

Anonymkode: dead5...fac

Det er vel ingen menneskerett og bo i Oslo-området. Man får boliger, også eneboliger om det er det som et målet til langt under 12 mill andre steder enn i Oslo-området. 

Synes det er helt sinnsykt at folk mener det er en selvfølge at foreldre skal betale for bolig til barna sine. TS har allerede gitt 300 000 kr, det er mer enn nok. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Jeeeeeeea skrev:

Det er vel ingen menneskerett og bo i Oslo-området. Man får boliger, også eneboliger om det er det som et målet til langt under 12 mill andre steder enn i Oslo-området. 

Synes det er helt sinnsykt at folk mener det er en selvfølge at foreldre skal betale for bolig til barna sine. TS har allerede gitt 300 000 kr, det er mer enn nok. 

Nei, det er ingen menneskerett. Jeg sier bare at muligheten for å opparbeide seg samme bolig som foreldregenerasjonen i Oslo-området, er nærmest umulig for unge i dag.

Jeg sier ikke at TS skal betale for barnas bolig, men hun burde vurdere å la barna arve boligen.

Anonymkode: dead5...fac

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper du skjønner at unge i dag ikke vil ha mulighet til å kjøpe eneboliger tilsvarende det du sitter på i dag. I mange år var det tilsvarende økning i reallønn og boligpris, men ser man på relevante grafer så ser man at boligprisen har steget til værs mens reallønn øker svakt.

Før kunne man jobbe seg til en god bolig. Det kan man ikke på samme måte i dag. Man klarer ikke jobbe seg til en bolig på 12mill med mindre man som par tjener en million hver. Selvfølgelig - man kan makse ut lånet fullstendig og sitte på et lån til 8-9 millioner, men det er en risiko å ta. 

Personer i 50-60 årene i dag med eneboliger i feks Oslo-området har vært ekstremt heldige. Mens boligprisveksten har ridd så har dere nå mulighet til å bli mangemillionærer ved et eventuelt boligsalg. Jeg mener du må la huset gå til dine barn. Pengene dere tjener på boligsalg skyldes en vill prisvekst og nordmenns villighet til å påta seg mye gjeld - spesielt unge. Det er ingenting nobelt over å la salg av huset gå til veldedige formål.

Anonymkode: dead5...fac

Jeg er enig i at de aller fleste unger ikke vil ha muligheten til å kjøpe enebolig i ett av Norges dyreste strøk, men er det en menneskerett? Kan man ikke ha det bra i en enebolig eller leilighet i ett billigere strøk? 
 

Begge mine unger er høytutdannede og har yrker der man lett kan tjene 1 million i året eller mer, etterhvert. Selvsagt har de studielån også, men det hadde vi også. Barna mine har forutsetninger til å klare seg veldig bra i livet, også uten min hjelp. Hvis de virkelig ønsker seg enebolig i dette nabolaget, er jeg sikker på at de greier å kjøpe det selv. 
 

Jeg kan være enig i at boligene kostet mindre tidligere og det var større samsvar mellom lønn og boligpriser. Men samtidig var renta ekstremt høy på begynnelsen av 90-tallet da jeg og mannen kjøpte bolig. Vi betalte 16% rente på det verste, mot dagens 2-3%. Den gangen var det også ingen selvfølge å reise på ferie til utlandet hvert år. Eller spise på restaurant og kafé så ofte som mine unger, og sikkert en del andre unge gjør i dag. Forbruket har økt mye de siste årene. Det er veldig mye vi i vår del av verden tar som en selvfølge, det er ren luksus for mange i andre land. 
 

Jeg ønsker derfor at mine penger, altså det som er igjen etter min død, skal gå til folk som virkelig trenger det. Jeg vil heller at en fattig jenter i Bangladesh skal få seg en utdanning slik at de greier seg. Enn at min datter/sønn skal kjøpe seg sin andre hytte for arven min. Jeg gjør ikke det for å være «nobel», men fordi det er dette jeg ønsker å bruke pengene mine på. 

TS
 

 

 

Anonymkode: e0c1e...b91

[AnonymBruker]

Enig, TS.

Hvis barna våre legger opp til den levestandarden vi hadde da vi etablerte oss, ville de fint ha råd til bolig.

Ting jeg ikke hadde da jeg flyttet for meg selv:

tv, telefon, nye møbler, bil (Og pc, men de fantes ikke)

Ting jeg ikke gjorde:

spise ute, dra på utenlandsferier, kjøpe ferdigmat
 

Alt dette ser ut til å være selvfølger for barna våre. Da får de ikke sutre over at de ikke får kjøpt bolig og at vi fikk.

Anonymkode: a675a...44b

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig, TS.

Hvis barna våre legger opp til den levestandarden vi hadde da vi etablerte oss, ville de fint ha råd til bolig.

Ting jeg ikke hadde da jeg flyttet for meg selv:

tv, telefon, nye møbler, bil (Og pc, men de fantes ikke)

Ting jeg ikke gjorde:

spise ute, dra på utenlandsferier, kjøpe ferdigmat
 

Alt dette ser ut til å være selvfølger for barna våre. Da får de ikke sutre over at de ikke får kjøpt bolig og at vi fikk.

Anonymkode: a675a...44b

Nå er jeg over 40 og kan dermed neppe regnes som ungdommen-uttildags, men det er da klart at prisbildet er noe helt annet nå enn på 70-80-tallet?

Selv da jeg begynte å studere (på 90-tallet), var møbler billig. Jeg regnet ut at jeg sparte inn kostnaden for fullt sett av møbler fra IKEA på godt under ett år på prisforskjellen på møblert og umøblert studenthybel. TVer får man kasta etter seg, ettersom voksengenerasjonen (min generasjon og eldre) bytter dem ut støtt.

Mange spiste kantinemiddag daglig på 90-tallet også, og i følge min far var det faktisk vanlig da han studerte også. Forskjellen nå er at mange andre spisesteder selger mat like billig som studentkantinene.

Nå er det knapt mulig å studere uten pc og smarttelefon, så det er nødvendigheter, ikke luksus.

Boligprisene derimot, har gått rett opp. Det var kanskje høye renter på starten av 90-tallet, men en høy prosent av en lav sum er likevel ikke mye. Unge nå kan droppe all den "luksusen" du nevner, det blir bare en dråpe i havet mot boutgiftene.

Anonymkode: 28b68...361

[maskinisten]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alt dette ser ut til å være selvfølger for barna våre.

Og hvem sin skyld er det, når man tenker opp til det?

Hvem har lagt opp til denne livsstilen? Nettopp.

[Gjest O.G.]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Håper du skjønner at unge i dag ikke vil ha mulighet til å kjøpe eneboliger tilsvarende det du sitter på i dag. I mange år var det tilsvarende økning i reallønn og boligpris, men ser man på relevante grafer så ser man at boligprisen har steget til værs mens reallønn øker svakt.

Før kunne man jobbe seg til en god bolig. Det kan man ikke på samme måte i dag. Man klarer ikke jobbe seg til en bolig på 12mill med mindre man som par tjener en million hver. Selvfølgelig - man kan makse ut lånet fullstendig og sitte på et lån til 8-9 millioner, men det er en risiko å ta. 

Personer i 50-60 årene i dag med eneboliger i feks Oslo-området har vært ekstremt heldige. Mens boligprisveksten har ridd så har dere nå mulighet til å bli mangemillionærer ved et eventuelt boligsalg. Jeg mener du må la huset gå til dine barn. Pengene dere tjener på boligsalg skyldes en vill prisvekst og nordmenns villighet til å påta seg mye gjeld - spesielt unge. Det er ingenting nobelt over å la salg av huset gå til veldedige formål.

Anonymkode: dead5...fac

Grunnen til at mange ikke er i boligmarkedet med de prisene vi har i dag er fordi de skal ha alt på en gang. Det skal være diger bolig, dyr bil og flere utenlandsreiser i året. Det brukes veldig mye penger på kos ellers også. 

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp fått lån på 3 mill uten hverken kausjonist eller egenkapital, og som aleneforsørger for et barn. Bankene kan bruke skjønn i sin vurdering. Sønnen din klarer seg nok helt fint uten deres hjelp. 

Anonymkode: 0ea3f...6a8

[AnonymBruker]

Det er få som er opptatt av det faktum at dette er foreldrenes oppsparte midler som de har tenkt å unne seg opplevelser med. Skal de ofre dette? 

Svaret på det er nei. 

Spesielt ikke siden sønnen selv unnet seg luksus med de pengene han selv fikk. 

Hvis du vil hjelpe sønnen din ligger det utmerket læring i å spare og leve litt asketisk. Det vil gi ham en bedre ballast. 

Anonymkode: 5586b...26f

[Spiteful]

Bare jeg som syns at penger til reising ikke er å tulle og sløse vekk penger? Personlig prioriterer jeg ikke hus og bil, men opplevelser. 
 

Dere kan kanskje komme med et kompromiss? Gi han halvparten, mot at han betaler tilbake?

[Jolene]

3 timer siden, Spiteful skrev:

Bare jeg som syns at penger til reising ikke er å tulle og sløse vekk penger? Personlig prioriterer jeg ikke hus og bil, men opplevelser. 
 

Dere kan kanskje komme med et kompromiss? Gi han halvparten, mot at han betaler tilbake?

Helt enig, reising er ikke tullete. Derimot er det tullete å forvente at mamma og pappa skal betale for deg.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Spiteful skrev:

Bare jeg som syns at penger til reising ikke er å tulle og sløse vekk penger? Personlig prioriterer jeg ikke hus og bil, men opplevelser. 
 

Dere kan kanskje komme med et kompromiss? Gi han halvparten, mot at han betaler tilbake?

Du prioriterer det, men sønnen hans har jo ikke prioritert det. Han forventer å få begge deler.

Anonymkode: 25c7e...35e

[AnonymBruker]

4 timer siden, Spiteful skrev:

Bare jeg som syns at penger til reising ikke er å tulle og sløse vekk penger? Personlig prioriterer jeg ikke hus og bil, men opplevelser. 
 

Dere kan kanskje komme med et kompromiss? Gi han halvparten, mot at han betaler tilbake?

Skal du ikke inn på boligmarkedet?  For meg så handler det om at jeg skal ha et godt og trygt sted å bo. Å betale for boliglånet og fellesutgifter utgjør 50 % av hva jeg ville måtte ut med om jeg leide. Det er snakk om over 10.000 kr hver måned (eller 120.000 kr i året) som jeg nå kan bruke på OPPLEVELSER istedenfor at jeg betalte husleie på leiemarkedet. For meg, så er det en langsiktig investering og det var verdt en del år med stram økonomi og sparing. Også fordi at når jeg kommer til pensjonistalderen så vil jeg kunne leve behagelig og ikke stresse med at jeg må betale fint over 20.000 kr i måneden. Det gjør også at når sønnen min skal studere så kan jeg være med og bidra i studietiden så han vil få en lettere økonomisk situasjon istedenfor å betale voldsomme summer i husleie. 

Anonymkode: 85802...486

[Spiteful]

4 timer siden, Jolene skrev:

Helt enig, reising er ikke tullete. Derimot er det tullete å forvente at mamma og pappa skal betale for deg.

Ja, det er jo sant. Jeg hadde aldri i mitt liv bedt om penger fra mine foreldre til noe som helst, nå som jeg har flyttet hjemmefra og jobber.

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du prioriterer det, men sønnen hans har jo ikke prioritert det. Han forventer å få begge deler.

Anonymkode: 25c7e...35e

Ja, ser hva du mener. Det blir jo veldig bortskjemt.

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal du ikke inn på boligmarkedet?  For meg så handler det om at jeg skal ha et godt og trygt sted å bo. Å betale for boliglånet og fellesutgifter utgjør 50 % av hva jeg ville måtte ut med om jeg leide. Det er snakk om over 10.000 kr hver måned (eller 120.000 kr i året) som jeg nå kan bruke på OPPLEVELSER istedenfor at jeg betalte husleie på leiemarkedet. For meg, så er det en langsiktig investering og det var verdt en del år med stram økonomi og sparing. Også fordi at når jeg kommer til pensjonistalderen så vil jeg kunne leve behagelig og ikke stresse med at jeg må betale fint over 20.000 kr i måneden. Det gjør også at når sønnen min skal studere så kan jeg være med og bidra i studietiden så han vil få en lettere økonomisk situasjon istedenfor å betale voldsomme summer i husleie. 

Anonymkode: 85802...486

Har ikke tenkt på det på den måten. Jeg er 21 år og gikk rett fra vgs. til studie (har nå studert ferdig). Jeg vil ikke vente til jeg er 30 år før jeg starter å reise, det vil jeg gjøre nå, før jeg igjen skal starte å studere videre. Hus er selvsagt viktig, men jeg er ikke motivert til å spare til hus, når jeg har andre drømmer som jeg vil få til i ung alder. Folk har ulike prioriteringer

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått. Kan selv si at mine foreldre alltid har hjulpet meg og min bror. Vi har begge våre utfordringer, og ulike perioder i livene våre hvor vi virkelig har slitt økonomisk. Foreldrene våre har ikke nedbetalt bolig, og ikke så stor buffer, og det er fordi de ofte har hjulpet meg og min bror. De har flere ganger refinansiert for å få dette til. Og vi er utrolig takknemlig. Uten dem hadde vi ikke klart å kjøpe oss egen bolig, pga mange lange sykeperioder og en årsinntekt i nederste skiktet. Men pga litt forskudd på arv, pluss at de var kausjonister, så har vi klart å spare oss opp masse verdi i egen bolig gjennom de siste 10 årene. Det er rause foreldre! Og dermed lærer også vi og være raus, og vi er dypt takknemlige! 
 

Nå skal det sies at jeg og min bror alltid har vært forsiktig med penger, aldri brukt opp mye penger på tull, aldri hatt forbruksgjeld eller lignende, og er generelt fornuftige. Det hørtes virker ikke bra ut at sønnen deres har brukt opp 300.000kr på bare tull! Men dersom han har skjerpet seg, og nå har lyst å bygge opp noe eget, kjøpe seg egen bolig, så hadde jeg ikke nølt med å hjelpe. Om ikke med 400.000kr, så kanskje halvparten pluss å være kausjonist? Så kan dere gi 200.000kr til det andre barnet deres også, i forskudd på arv? Dere har fortsatt 500.000kr igjen på bok, og nedbetalt bolig! Hvordan er det mulig å ha 900.000kr på bok og nedbetalt bolig, og ikke hjelper barna sine med boligkjøp i disse tider?? Dere har i mine øyne en enorm formue og dere er ekstremt selvopptatte hvis dere velger å ikke hjelpe.. Skjønner meg ikke på sånt jeg. Men så kommer jeg som sagt fra en familie hvor man deler det lille man har og hjelper alt man kan. Og sånn vil jeg også være mot mine barn.

 

Anonymkode: dc917...7fe

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er få som er opptatt av det faktum at dette er foreldrenes oppsparte midler som de har tenkt å unne seg opplevelser med. Skal de ofre dette? 

Svaret på det er nei. 

Spesielt ikke siden sønnen selv unnet seg luksus med de pengene han selv fikk. 

Hvis du vil hjelpe sønnen din ligger det utmerket læring i å spare og leve litt asketisk. Det vil gi ham en bedre ballast. 

Anonymkode: 5586b...26f

Jeg er enig i at det er god hjelp for sønnen å lære seg å spare. Jeg syns også det var veldig umodent å bruke opp 300.000 på reiser og tull. (Ser ikke på reiser som tull, altså, men å bruke opp 300.000kr man har fått gave på dette, er tull.) 

Men, hva skal foreldrene med hele 900.000kr på bok til bare seg selv?? Og med nedbetalt bolig, er ikke boutgiftene deres høye heller. Jeg syns det er veldig spesielt å ikke hjelpe barna inn på boligmarkedet når de sitter så godt i det. Men opplæring i sparing er ikke dumt. Hva om sønnen sparer 200.000kr selv, så kan foreldrene matche det beløpet når han har spart de opp? Så kan det andre barnet få like mye i forskudd på arv? Da har foreldrene fortsatt hele 500.000kr på bok til seg selv, som tross alt er veldig mye når man har nedbetalt bolig, og sikkert en grei inntekt i tillegg.

Anonymkode: dc917...7fe

[Alice123]

8 timer siden, Spiteful skrev:

Bare jeg som syns at penger til reising ikke er å tulle og sløse vekk penger? Personlig prioriterer jeg ikke hus og bil, men opplevelser. 
 

Dere kan kanskje komme med et kompromiss? Gi han halvparten, mot at han betaler tilbake?

I dette tilfellet forventer jo sønnen å få begge deler. Å bruke 300K på reiser og opplevelser er kjempebra om det er dét man vil, men i dette tilfellet forventer sønnen EK i tillegg.

TS: om du tilbyr å betale deler av summen, låne penger, kjøpe deg inn i % av boligen, stå som kausjonist eller andre kompromiss: du  M Å  da kunne tilby det samme eller tilsvarende til din datter. Bruker du f.eks 200K på sønnen din betyr det at du totalt bruker 400K.

Jeg kan ikke understreke hvor viktig det er at du likebehandler barna dine i dette, selv om datteren din kanskje ikke spør eller forventer noe.