Riktig av oss å si nei til sønn som spør om egenkapital til bolig

[AnonymBruker]

Min sønn spurte oss om vi kunne hjelpe han med egenkapital til bolig, han bor i Oslo og spurte om å få 400 000kr. Han vet at vi sitter greit i det, med nedbetalt bolig, og med penger på bok, i tillegg er både jeg og min mann fremdeles i full jobb. 
 

Men hverken jeg eller mannen har lyst til å hjelpe. Vi har gjort det vi kunne for sønnen vår opp gjennom årene, og nå vil vi at gan skal greie seg selv. Han brukte imot vår vilje alle sparepengene han hadde fått av oss 300 000kr (dåpspenger, konfirmasjon, barnetrygd) På dyr bil og dyre ferier. I tillegg jobbet han lite ved siden av studiene. 
 

Jeg vil ikke gi ham penger fordi jeg vet at han lan fint spare opp selv med fast jobb som han nå har fått. Dessuten trenger vi de 900 000kr vi har på konto til å gjøre ting vi har drømt om, men nedprioritert, altså fine ferier, reiser og å jobbe mindre. Dessuten bør lillesøstera hans få samme sum, og da er det ikke noe igjen til oss. 
 

Mannen mener han burde få pengene, slik at han kommer inn på ett tøft boligmarked. Så får han betale tilbake etterhvert. Men ærlig talt tror jeg tilbakebetaling aldri skjer og det vil bare skape dårlig stemming i forholdet vårt. 
 

Mitt svar er nei, men er usikker. Mannen er som sagt mer på gli. Hva tenker dere? Hva hadde dere gjort i denne situasjonen? 

Anonymkode: e0c1e...b91

[AnonymBruker]

Jeg mener nei, mest på grunn av de 300 000 han har blåst bort på tull. Dersom dere gjør det, må det være et lån med gjeldsbrev og nedbetalingsplsn. 

Anonymkode: 44fc8...44d

[Juniper]

Du svarer at han alt har fått 300.000 til EK. At det ikke ble brukt til det er ikke ditt problem. Du har ikke større garanti for at pengene brukes «rett» denne gangen. 

[Whistler]

Siden dere har mer enn ett barn er det håpløst å skulle gi de penger.  Et lån kunne være innafor, men siden han har spurt om å få penger, er det kanskje ikke særlig aktuelt.

[Sessan_]

Hvis han har surra bort 300 000 tidligere, og ikke spart NOE selv, da er jeg helt enig i at han ikke fortjener å bare få egenkapital rett i hånda. Hadde han spart pengene sine og gjort en egeninnsats så hadde han sannsynligvis hatt langt mer enn 400 000 nå.

Å gi en slik person denne typen penger er bare en bjørnetjeneste. Han bør heller lære seg å jobbe for pengene og spare over tid.

[AnonymBruker]

Forstår begges syn, hva med en mellom løsning om han sparer xxx kroner så hjelper dere me tilsvarende , ala han sparer 200 000 selv og når det er gjort hjelper dere med resterende?

 

det er jo veldig smart å komme seg inn i boligmarkedet.

 

Anonymkode: fdada...9c0

[AnonymBruker]

Kan dere ikke si at dere eventuelt kan være kausjonister på lånet opp til 300.000? Si han har fått den pengesummen han skulle få av dere til fremtidig bolig allerede, og at dere ikke har 400.000 å gi ham. 

Anonymkode: b285f...9ae

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn spurte oss om vi kunne hjelpe han med egenkapital til bolig, han bor i Oslo og spurte om å få 400 000kr. Han vet at vi sitter greit i det, med nedbetalt bolig, og med penger på bok, i tillegg er både jeg og min mann fremdeles i full jobb. 
 

Men hverken jeg eller mannen har lyst til å hjelpe. Vi har gjort det vi kunne for sønnen vår opp gjennom årene, og nå vil vi at gan skal greie seg selv. Han brukte imot vår vilje alle sparepengene han hadde fått av oss 300 000kr (dåpspenger, konfirmasjon, barnetrygd) På dyr bil og dyre ferier. I tillegg jobbet han lite ved siden av studiene. 
 

Jeg vil ikke gi ham penger fordi jeg vet at han lan fint spare opp selv med fast jobb som han nå har fått. Dessuten trenger vi de 900 000kr vi har på konto til å gjøre ting vi har drømt om, men nedprioritert, altså fine ferier, reiser og å jobbe mindre. Dessuten bør lillesøstera hans få samme sum, og da er det ikke noe igjen til oss. 
 

Mannen mener han burde få pengene, slik at han kommer inn på ett tøft boligmarked. Så får han betale tilbake etterhvert. Men ærlig talt tror jeg tilbakebetaling aldri skjer og det vil bare skape dårlig stemming i forholdet vårt. 
 

Mitt svar er nei, men er usikker. Mannen er som sagt mer på gli. Hva tenker dere? Hva hadde dere gjort i denne situasjonen? 

Anonymkode: e0c1e...b91

Ikke gi bort penger,men still som kausjonister for 400 k, det er realt.....det er jo slik at de fleste trenger litt hjelp hjemmefra for å komme inn på boligmarkedet. 

Anonymkode: 28dc8...72e

[AnonymBruker]

Jeg hadde hjulpet min sønn, men satt av samme sum til søsteren. Det er utrolig viktig å komme seg inn på boligmarkedet og nesten umulig i disse dager uten hjelp fra foreldene. Leie leilighet er penger kastet ut av vinduet.

Anonymkode: 5236e...d95

[AnonymBruker]

Hvis dere har råd til og miste 400 000 kr så er det jo greit. Men hadde ikke gjort det. De må lære og klare seg selv. Pengene kan du jo se langt etter for det vil nok alltid komme en unnskyldning når pengene skal tilbakebetales. Tiden er vel inne at dere prioriterer dere selv. 

Anonymkode: 60e6c...16e

[AnonymBruker]

Han har vist at han har dårlig økonomisk sans så hadde ikke gitt han mer penger. Eventuelt kan dere gå inn som deleiere i leiligheten og bli kjøpt ut i fremtiden. Vil tro dere stiller sterkere da enn om dere gir han et lån.

Anonymkode: 609ad...d79

[AnonymBruker]

Som noen skriver her om og være kausjonist så hadde jeg aldri i livet gjort det. Din sønn har jo visst seg og rote bort penger og dere risikerer og blir gjeldsslaver hvis han ikke betaler det han skal. Dere kjenner sønnen deres best. 

Anonymkode: 60e6c...16e

[Whistler]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde hjulpet min sønn, men satt av samme sum til søsteren. .........

Anonymkode: 5236e...d95

Hvor mange barn har du?

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt nei, spesielt siden han har brukt opp 300.000 på bare tull. Høres ut som han trenger å bli voksen og lære seg å styre økonomien sin bedre. 
Mine foreldre hjalp meg da jeg skulle kjøpe min første bolig. Da jeg fikk min første jobb sa de at når jeg ble 25 skulle de gi meg like mye i egenkapital til hus som det jeg selv hadde klart å spare opp, og det var veldig god motivasjon for å spare mye. Kanskje dere kan komme med et slikt forslag til han? 

Anonymkode: 63e65...b6e

[AnonymBruker]

Jeg syntes dere burde hjelpe om dere kan. Lag en kontrakt om tilbakebetaling og håndheve den. Det å sitte på sidelinjen og se på barna sine ikke komme inn på boligmarkedet, når man selv sitter godt i det,  har jeg aldri skjønt. Jeg er veldig glad mine foreldre hjalp meg og vi kommer til å hjelpe barna våre. 

Anonymkode: 76762...dd4

[AnonymBruker]

Gjør som hun over sier, gi sønnen deres like mye som han klarer å spare opp selv. Da lærer han i hvert fall litt om verdien av penger.

Anonymkode: 1b653...23a

[AnonymBruker]

Siden ingen av dere har lyst, er det bare å si nei. Spiller ingen rolle hva andre ville gjort. Det er ikke noe han har krav på eller trenger.

Anonymkode: 1b07f...ac0

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg. Han får spare og låne som alle oss andre. OM du vil hjelpe ham, og banken sier nei, kan du heller tilby å LÅNE ham pengene, men da skal han selvsagt betale renter til dere, og betale alt tilbake. 

Mine foreldre sitter også "fint i det", men det har aldri ramlet meg inn å tigge penger av dem. 

Anonymkode: 1a348...fb3

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt en samtale med sønnen om sparing, og at dere kan bidra med noe, men at det må skje i kontrollerte former denne gangen. Dere spytter inn like mye som han selv klarer å spare, ev. ha som krav at han jobber og setter av penger, selger dyr bil f.eks.

Jeg har selv en bror som lever mer fra hånd til munn, selv har jeg jobbet ved siden av studiene og spart opp penger på BSU osv. Slik at jeg hadde litt egenkapital da jeg skulle kjøpe. Foreldrene mine stilte som kausjonister. Jeg blir irritert når jeg tenker på min bror, som er lit som din sønn, som det alltid ordner seg for, selv om han er uansvarlig. Det ordner seg forti at mamma og pappa alltid stiller opp og hjelper ham, selv om de er langt over 70 nå, begge to. De er barnevakt for hans barn i feriene sine, de reiser ned og hjelper med oppussing osv, mens jeg vil ikke overforbruke besteforeldrene og har ordnet med andre barnevakter i tllegg, og vi leier inn fagfolk når vi skal pusse opp. Selv om vi har MYE mindre penger enn broren min. (Han har null utdaning men en fet IT-jobb, jeg har lang utdanning og statlig lønn).

Det er uansett viktig at BEGGE barna lir behandlet likt. Og at dere er åpne med datteren deres om dette, slik at hun ikke føler at broren blir båret på gullstol gjennom livet, det er sårt og urettferdig.

Anonymkode: a1cd4...a92

[AnonymBruker]

Nei! Dere er ikke pliktig til å hjelpe han, spesielt når han allerede har kastet bort penger. Har han virkelig ikke spart noe selv? Det er ikke så vanskelig å spare opp litt under studietiden når man får storstipend. Han burde ha jobbet og spart penger på siden. Nei. Dette er hvorfor jeg blir irritert når foreldre sparer store summer til sine barn. Barna tar det som en selvfølge at foreldrene skal «kjøpe» leilighet til de.

Anonymkode: 6204b...0d0