Bonusbarn og samvær

[AnonymBruker]

11 timer siden, Brunello skrev:

Hvordan tror du vi som ikke er skilt har det? 

Er du virkelig så naiv at du tror det er det samme å bo sammen med egne barn og å bo sammen med barn som ikke er dine og som du bare i begrenset grad har mulighet til å påvirke mtp oppdragelse? 

Anonymkode: 7d7e5...64f

[AnonymBruker]

8 timer siden, Brunello skrev:

Når man bor sammen, støtter man hverandre. Hva er poenget med å bo sammen dersom man skal leve nær separate liv.

Eh, det er ingen selvfølge. Jeg får på ingen måte hjelp til mine barn (ikke felles) selv om jeg har samboer.

Anonymkode: 7d7e5...64f

[AnonymBruker]

Jeg er bonusmor selv og ofte i samme situasjon. Jeg skjønner deg så godt! Hvor ofte har dere tid kunngjere to, hjemme i eget hus? 

Det er veldig frustrerende å føle man må ut av huset for å få egentid, eller presses til å være på soverommet. Sånn er det hos oss også og vi har et soverom på 5 kvm..! Vi har hans barn mer enn mine og dette er helt nytt for oss, så vi er vant til mye tid kun han og jeg. Det har vi ikke lenger og det kjenner jeg veldig på, men jeg får ikke gjort noe med det. 
 

Det er lett for andre utenfra å si at «dere burde bodd hver for dere» osv, men når man først bor sammen og er gift er ikke det aktuelt. Man burde gjort mange ting, men sånn er nå situasjonen. 
 

Hvor i landet bor du? Hvor ofte har han barna sine vanligvis? Og hvor ofte kommer de utenom når de egentlig skal? Bor moren langt unna dere? 

Anonymkode: 5e8ba...c0a

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg godtatt og feks rigget meg til på soverom med en film og takeaway. Din mann kan ordne med unger.

Anonymkode: 71ed1...a80

[AnonymBruker]

Denne tråden bærer preg av mange som uttaler seg uten å ha den villeste anelse om hvor annerledes det er å bo sammen med stebarn og biobarn, og hvor krevende relasjonen til stebarn kan være. Ikke alle stebarn ønsker deg  velkommen inn i livet sitt. Særlig vanskelig er det om barna er i tenårene. Du har begrenset mulighet til å påvirke oppdragelsen, og det er vanskeligere å si fra om det som ikke er greit. Du vil jo ikke være «den onde stemoren». 
 

Min klare oppfordring til alle er derfor; hvis du ikke er eller har vært i samme situasjon, så dropp å komme med innspill. Du aner ikke hva du snakker om før du er der. Det er IKKE det samme å bo sammen med mann og felles barn, og å bo sammen med ny mann uten fellesbarn. Det kan faktisk ikke sammenlignes en gang.

Anonymkode: 7d7e5...64f

[AnonymBruker]

8 timer siden, Brunello skrev:

Når man bor sammen, støtter man hverandre. Hva er poenget med å bo sammen dersom man skal leve nær separate liv.

Det er ofte en naturlig konsekvens av å ha særkullsbarn. Klart man bør støtte og hjelpe hverandre, men det er forelderen til barnet som har ansvaret til syvende og sist, mentalt, arbeidsmessig og økonomisk. Nå har jeg valgt å ikke flytte sammen med kjæresten, nettopp fordi jeg ser at dette med organisering av det praktiske rundt dine og mine barn kan være heftig. Nå er jeg kun en hyggelig voksen som hans barn kan snakke med, og det samme omvendt. Jeg syns ikke man kan forvente at noen vil gå inn i en forelders sted full og helt, bare fordi de er kjæreste med forelderen til barnet. Men dette blir en avsporing, og jeg skal ikke avspore tråden ytterligere.

Anonymkode: affaa...171

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt TS. Har bonusbarn (ungdom) selv. Som noen nevnte i tidligere innlegg her tror jeg det er mange av de som gir deg ‘råd’ rett og slett ikke skjønner hvor utmattende det kan være. 

Vi har fast ordning ifht samvær, men det hender det blir noen ekstra dager her eller der pga uforutsette ting. Mannnen min er stort sett flink til å si fra om dette, og skjønner også at han må involvere meg i disse avgjørelsene. Men - utfordringen vår er at han reiser mye, og kan gjerne være vekke halve eller hele uka han skal ha barna. Da er det jo plutselig ikke han som har de, men jeg! Det hender jeg blir dritsur når jeg finner ut at han skal reise, han sier da at han skal høre om de kan være hos mor litt lenger. Imidlertid svelger jeg de aller fleste kameler og tar imot barna likevel, fordi jeg jo overhodet ikke ønsker at de skal føle seg uvelkomne her bare fordi far er borte. Det er viktigere for meg å ha en god dynamikk i familien og med barna, selv om jeg er utslitt, enn at de skal kjenne på at de ikke kan komme hit. 
 

Håper det ordner seg for deg TS! Sender en klem på din vei 😘

Anonymkode: f02d8...524

[Brunello]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er du virkelig så naiv at du tror det er det samme å bo sammen med egne barn og å bo sammen med barn som ikke er dine og som du bare i begrenset grad har mulighet til å påvirke mtp oppdragelse? 

Anonymkode: 7d7e5...64f

Jeg ville aldri ha bodd sammen med noen som mener at ny partner ikke har rett eller plikt til å engasjere seg i barna på lik linje med egne. Skal man bo sammen, må man leve dom en familie. Om ikke, er sjansene for at det går galt store.

[Brunello]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Eh, det er ingen selvfølge. Jeg får på ingen måte hjelp til mine barn (ikke felles) selv om jeg har samboer.

Anonymkode: 7d7e5...64f

Hvorfor gidder du? 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Brunello skrev:

Jeg ville aldri ha bodd sammen med noen som mener at ny partner ikke har rett eller plikt til å engasjere seg i barna på lik linje med egne. Skal man bo sammen, må man leve dom en familie. Om ikke, er sjansene for at det går galt store.

Hvis du noen gang kommer i en slik situasjon, tror jeg du får øynene opp for at ting ikke er slik du tror..

Anonymkode: 7d7e5...64f

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er bonusmor selv og ofte i samme situasjon. Jeg skjønner deg så godt! Hvor ofte har dere tid kunngjere to, hjemme i eget hus? 

Det er veldig frustrerende å føle man må ut av huset for å få egentid, eller presses til å være på soverommet. Sånn er det hos oss også og vi har et soverom på 5 kvm..! Vi har hans barn mer enn mine og dette er helt nytt for oss, så vi er vant til mye tid kun han og jeg. Det har vi ikke lenger og det kjenner jeg veldig på, men jeg får ikke gjort noe med det. 
 

Det er lett for andre utenfra å si at «dere burde bodd hver for dere» osv, men når man først bor sammen og er gift er ikke det aktuelt. Man burde gjort mange ting, men sånn er nå situasjonen. 
 

Hvor i landet bor du? Hvor ofte har han barna sine vanligvis? Og hvor ofte kommer de utenom når de egentlig skal? Bor moren langt unna dere? 

Anonymkode: 5e8ba...c0a

Huff, jeg blir dårlig av å lese dette. Hvorfor skal de ha så mye tid alene bare de to? Og hvorfor skal en som er forelder ha krav på så mye egentid?

Blir man sammen med en som har barn eller at man har barn selv, ja da er man forelder på heltid. Dere skal ikke ha mer kosetid dere to alene uten barn enn andre samboere/gifte med felles barn. 

Klart dere kan ta en tur til syden, helgetur til Polen, ut på middagsdate en lørdag, eller se en film dere to i kjellerstua. Men, barna har like stor rett til å være i huset til både sin biologiske mor og far, som nye partnere har. Slutt å være egoistiske og vil ha fedrene for dere selv, vil dere ha en mann for dere selv så finn en uten barn! Og da når fellesbarna kommer bli gjerne overrasket over hvor lite «kosetid» dere får bare dere to. Sånn er det å være foreldre:)

Jeg har ingen sympati TS, du bor med en mann med barn, at barna er i huset burde ikke være noen bombe. 

Anonymkode: fb26f...073

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, jeg blir dårlig av å lese dette. Hvorfor skal de ha så mye tid alene bare de to? Og hvorfor skal en som er forelder ha krav på så mye egentid?

Blir man sammen med en som har barn eller at man har barn selv, ja da er man forelder på heltid. Dere skal ikke ha mer kosetid dere to alene uten barn enn andre samboere/gifte med felles barn. 

Klart dere kan ta en tur til syden, helgetur til Polen, ut på middagsdate en lørdag, eller se en film dere to i kjellerstua. Men, barna har like stor rett til å være i huset til både sin biologiske mor og far, som nye partnere har. Slutt å være egoistiske og vil ha fedrene for dere selv, vil dere ha en mann for dere selv så finn en uten barn! Og da når fellesbarna kommer bli gjerne overrasket over hvor lite «kosetid» dere får bare dere to. Sånn er det å være foreldre:)

Jeg har ingen sympati TS, du bor med en mann med barn, at barna er i huset burde ikke være noen bombe. 

Anonymkode: fb26f...073

Det er slik man får et forhold til å fungere. Par med felles barn har gjerne hatt tid til å bli kjent å være kjærester før de fikk barn. De som møtes senere har ikke samme mulighet, men det betyr ikke at behovet ikke er der. Å bo sammen med særkullsbarn er langt mer krevende enn å bare bo med biologiske barn, og da trenger man tid til å pleie forholdet for å få det til å fungere. Ikke alle ønsker å leve alene til barna flytter ut. 

Anonymkode: 7d7e5...64f

[solmåneogstjerner]

Jeg har aldri bodd med stebarn, men jeg har absolutt ingen problemer med å forstå deg ts. Og det gjelder uansett alder på barna. 

Ja, man kan ikke legge bort ansvaret man har som forelder. Men man har også ansvar for at kjæresten har det bra og at man har forutsigbare rammer. Jeg synes du kan si til ham at du trenger å vite ting på forhånd og at dere må ha minst så og så mange dager i måneden alene. Og at de dagene er hellige, slik at da skal planen følges så lenge det ikke er noe voldsomt som skjer. 

Barna skal selvsagt være velkomne men de bør lære seg å planlegge og følge planene sånn noenlunde også. Det er ikke noen områder i livet hvor man kan bare vimse rundt kun etter eget forgodtbefinnende. Man må ta hensyn til andre også.  

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, jeg blir dårlig av å lese dette. Hvorfor skal de ha så mye tid alene bare de to? Og hvorfor skal en som er forelder ha krav på så mye egentid?

Blir man sammen med en som har barn eller at man har barn selv, ja da er man forelder på heltid. Dere skal ikke ha mer kosetid dere to alene uten barn enn andre samboere/gifte med felles barn. 

Klart dere kan ta en tur til syden, helgetur til Polen, ut på middagsdate en lørdag, eller se en film dere to i kjellerstua. Men, barna har like stor rett til å være i huset til både sin biologiske mor og far, som nye partnere har. Slutt å være egoistiske og vil ha fedrene for dere selv, vil dere ha en mann for dere selv så finn en uten barn! Og da når fellesbarna kommer bli gjerne overrasket over hvor lite «kosetid» dere får bare dere to. Sånn er det å være foreldre:)

Jeg har ingen sympati TS, du bor med en mann med barn, at barna er i huset burde ikke være noen bombe. 

Anonymkode: fb26f...073

Det handler ikke om alenetid, eller kosetid. Men at man har aleneansvar for ett eller flere barn, og at det ansvaret er 24/7 når barna er hjemme. Når man er gift avklarer man og deler slik at man noen ganger slipper ansvaret. Du kan sove ut noen morgener, ta en dusj uten hjertet i halsen, o.s.v. Når man er alene er man på alerten fra de kommer, til de drar. Natt og dag. Man blir sliten. Når man har en annen forelder som virker, er det godt å ha litt tid for å hente seg inn uten unger.

Jeg skjønner at det virker superluksuriøst for samboende foreldre å ha "barnefri". Men dere ser ikke at dere har mer pusterom, selv om barna er hjemme hele tiden: Og hvor sykt travelt det kan være å være helt alene om det ansvaret som barn faktisk er hele tiden.

Anonymkode: affaa...171

[AnonymBruker]

For min del handler det ikke om å ha kjærestetid eller ikke ha barna hele tiden som «kjernefamilien», men det er en stor forskjell på å bo med egne barn og det å bo med stebarn. Dette er vanskelig for dere som er så heldige å ha forhold som fungerer med barnas andre forelder og får bodd med de på fulltid. 
Jeg tenkte aldri på denne måten da jeg kunne hadde egne barn og bodde med de hver eneste dag. 

Anonymkode: 5e8ba...c0a

[AnonymBruker]

16 timer siden, Fluttershy skrev:

Da bruker du den til egen tid!

Det er vel ikke stemor som må "flytte" ned i kjellerstua innredet mtp alle barna, når barna kommer hjem. Jeg hadde vært veldig tydelig: i kveld er stua voksensted og alle barn med venner på besøk får være i kjellerstua. Sånn er det hos oss også. Kan bli mye bråk når 6 tiåringer ramler inn døra, da er de henvist til loftstua eller rommet til eldste. 

Anonymkode: 77cc6...d59

[Brunello]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du noen gang kommer i en slik situasjon, tror jeg du får øynene opp for at ting ikke er slik du tror..

Anonymkode: 7d7e5...64f

For de jeg kjenner som er skilt, er det akkurat slik jeg tror det er.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du noen gang kommer i en slik situasjon, tror jeg du får øynene opp for at ting ikke er slik du tror..

Anonymkode: 7d7e5...64f

Jeg er gift med en mann som ikke er faren til barnet mitt, og for oss er det slik. Alt annet hadde vært uaktuelt. Vi er en hel familie, hvem som er biologisk forelder til hvilket barn er helt irrelevant. Barna våre er ikke "på besøk" eller noe annet dritt, de bor her like mye som vi voksne bor her, har like mye rett til å være her som vi voksne har og er like fullverdige og viktige medlemmer av familien som vi voksne er. 

Selvfølgelig er det tøft med stebarn, men hva så? Det er vi voksne som har valgt denne situasjonen, vi er de eneste som har hatt mulighet til å velge. Ungene skal aldri lide for det, aldri føle at de ikke er velkomne og aldri måtte forsvare, unnskylde eller be om lov til å være hjemme i sitt eget hjem. Akkurat som ingen av oss voksne må det. 

Anonymkode: 26327...be1

[Brunello]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om alenetid, eller kosetid. Men at man har aleneansvar for ett eller flere barn, og at det ansvaret er 24/7 når barna er hjemme. Når man er gift avklarer man og deler slik at man noen ganger slipper ansvaret. Du kan sove ut noen morgener, ta en dusj uten hjertet i halsen, o.s.v. Når man er alene er man på alerten fra de kommer, til de drar. Natt og dag. Man blir sliten. Når man har en annen forelder som virker, er det godt å ha litt tid for å hente seg inn uten unger.

Jeg skjønner at det virker superluksuriøst for samboende foreldre å ha "barnefri". Men dere ser ikke at dere har mer pusterom, selv om barna er hjemme hele tiden: Og hvor sykt travelt det kan være å være helt alene om det ansvaret som barn faktisk er hele tiden.

Anonymkode: affaa...171

Det er en veldig kort del av barnas liv man ikke kan gjøre noe uten å få hjertet i halsen ved at de er alene. 
 

[Brunello]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ikke stemor som må "flytte" ned i kjellerstua innredet mtp alle barna, når barna kommer hjem. Jeg hadde vært veldig tydelig: i kveld er stua voksensted og alle barn med venner på besøk får være i kjellerstua. Sånn er det hos oss også. Kan bli mye bråk når 6 tiåringer ramler inn døra, da er de henvist til loftstua eller rommet til eldste. 

Anonymkode: 77cc6...d59

Jeg er enig i at man skal kunne sende barna og deres venner ned i kjellerstua. Også at man kan sende barna ned dersom de vil se på noe annet på TV eller leker noe som bråker veldig. Men man bør ikke nekte barna å sitte sammen med seg i stua dersom de vil det.

Endret 13. februar 2020 av Brunello