Har faktisk ikke råd til å bli samboer med en mann!!

[AnonymBruker]

Men du må jo fortelle hvordan ståa er. Har dere snakket om dette? Har du for eksempel bedt ham vipse deg? Bra du innser at nok er nok i alle fall og prioriterer barnet og deg. 
 

Tjener han 1,5mill er det ikke sikkert han har tatt inn over seg hvordan det at du har en mer til bords velter budsjettet ditt. 

Anonymkode: 8555b...f9d

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og brukerangrep. Elaine Marley, mod.

[Hr. Aktiv]

At de ikke bidrar til ditt barn skjønner jeg, men hvis dere har holdt sammen så lenge at mannen allerede har flyttet inn til deg synes jeg det er rart at ikke kostnadsplan har kommet på bordet.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja følte meg virkelig lavmåls når jeg måtte kjøpe inn masse ekstra mat for å lage middag til han også, det går bare ikke rundt økonomisk!😔

Klarte ikke å si det, at jeg ikke klarer å bidra til å dekke hans hushold og middager, i tillegg til meg selv og mitt barn, så måtte gjøre det slutt pga de ekstra utgiftene han medførte, tragisk, føler meg så utrolig fattig!!😔

Anonymkode: 3fde3...b16

Få deg litt ryggrad. Såklart må han være med og spleise om dere er mest hos dere. Dette handler jo ikke om at kjæreste eller samboer er dyrt men at du ikke tør å be ham vippse eller ganske inn deler av maten. Hvis jeg spanderer kjøtt/fisk ber jeg ofte kjæresten handle med grønnsaker og snacks el dessert. Vi bidrar begge. Jeg har ikke dårlig råd en gang!

Anonymkode: c5790...7ef

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Sjokoladefruen said:

Vær singel, mye bedre👌🏼 Eventuellt finn deg en kjæreste du ikke blir å bo sammen med, eller bli sambo med ei dame - damer er som regel mye bedre å leve med

Ja droppet all dating etter han siste, siden jeg er bifil tror jeg kvinner ser mye bedre ståa, enn menn, og evner å ta mer hensyn!

Uten å dømme alle menn nord og ned, for jeg vet at det finnes så mange flotte menn også, som ikke er egoistiske!

Anonymkode: 3fde3...b16

[Gjest Witch24]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

100% aleneforsørger her. Har datet litt men har  fått forståelse for at menn ikke ønsker å bidra eller dele på noen utgifter som gjelder mitt barn!

Han siste jeg datet tjener fem ganger så mye som meg, men forventet at jeg skulle lage og spandere middag på han flere ganger i uka og kjøpe inn til ekstra kos i helgene. Det ble sinnsykt kostbart for meg da han spiser like mye som meg og mitt barn tilsammen, så har gitt opp dating da jeg ikke har råd til å spandere, be ut på middag, kino osv..

Så for å overleve på lav inntekt er jeg faktisk avhengig av skattefradrag som aleneforsørger og dobbelt barnetrygd, og innser at jeg faktisk ikke har råd til å få en samboer som vil medføre at jeg mister disse knappe fordelene for oss som har barn og skal klare oss på en inntekt, det ville gjøre meg enda mere fattig bare, utrolig trist, men sånn er faktisk realiteten..😔

Noen flere som opplever det samme?

Anonymkode: 3fde3...b16

Jeg har nok råd til å bli samboer, men jeg vil ikke ofre fordelene og inntekter jeg får v å være alenemor. Samt jeg eier en leilighet og bil som ikke jeg har store lånet på. Vil altså ikke starte et samboerskap pga av dette også. Jeg ønsker en mann som har eget hjem og økonomi, hvor vi kan finne på noe når vi f.eks har barnefri.

Jeg er ferdi med barn, så det bør han også:)

Jeg er ikke intressert i å spandere middag, kan spleise eller be han engang iblant da...Jeg skal ikke være noens husmor så stell i hjemmet må han gjøre selv. 

Jeg jobber 40% og ufør 60% så barnetrygd og dekking delvis sfo og nå redusert medieskatt kommer godt med. Selv om jeg syns jeg har god inntekt av jobb pluss trygd:)

TS, denne mannen hadde jeg dumpet uten noen betenkeligheter;)

[Sidabmao]

Hvis et mannfolk ikke bidrar noe til omsorg for ditt barn, så er vel det et rødt flagg. Barn kommer alltid først, og det er sånn man merker hvem som er verdt å ta vare på.

[Gjest Witch24]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars deg, ekle norske menn.

Anonymkode: de243...49f

Menn er oppskrytt, derfor er jeg singel og alenemor...dater en gang iblant men ikke intressert i noe samboerskap og forpliktelser...det har jeg gjort før og aldri igjen...heldigvis tok jeg til vettet å ble singel da ex viste sin sånne side:)

[Peter007]

Er ikke stønader litt for høye når en har mer og rutte med alene enn som to voksne i et hushold?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Peter007 skrev:

Er ikke stønader litt for høye når en har mer og rutte med alene enn som to voksne i et hushold?

Nei. De blir gitt nettopp fordi man har barn. Selv uten barn er stønadene lave.

Som to, må man ha dyrere bolig. Hadde jeg bodd sammen med noen, hadde ung ufør tillegget forsvunnet. Og skulle jeg da delt 50/50 med en mann, ville det blitt dyrt. I et forhold, må man også bli enige om forbruk. Syns det er vanskelig å snu på kronene allerede nå. Vi absolutt ikke at en annen skal gjøre det enda trangere for meg. Spesielt ikke om han sitter igjen med masse til overs selv.

Anonymkode: 0df32...e02

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Peter007 skrev:

Er ikke stønader litt for høye når en har mer og rutte med alene enn som to voksne i et hushold?

En barnetrygd mer enn antall barn er det jeg får i stønad. Vil ikke si det er for mye.

For øvrig, dersom kvalifiserer til mange andre stønader og goder så kan jeg være enig med deg. Da jeg jobbet og fikk overgangsstønad og redusert barnehagebetaling hadde jeg det, for å si det mildt, jævlig romslig. Så ja, i mange tilfeller er stønadsutbetalingene for høye. Jeg burde aldri kvalifisert til overgangsstønad, feks. Jeg har også lavere skatt, det hjelper definitivt på.

Det er også rart at stønader ofte er knyttet til små barn, det er jo når de er store de koster penger. Overgangsstønad for eksempel. Ser ikke helt vitsen med den faktisk, og ikke at taket for å få den er til minste barnet blir 8 år. 

Anonymkode: 07f68...016

[Hr. Aktiv]

10 minutter siden, Sidabmao skrev:

Hvis et mannfolk ikke bidrar noe til omsorg for ditt barn, så er vel det et rødt flagg. Barn kommer alltid først, og det er sånn man merker hvem som er verdt å ta vare på.

Han kan gjøre det hvis han vil og ønsker, men bidragspengene + barnetrygden hun får skal betale det det koster for barna.

En ny samboer skal ikke belastes for den biten. Det er ikke hans barn. Han skal dekke sin del av kaka ved samboerforhold som strøm, varmtvann, mat og husleie osv. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja følte meg virkelig lavmåls når jeg måtte kjøpe inn masse ekstra mat for å lage middag til han også, det går bare ikke rundt økonomisk!😔

Klarte ikke å si det, at jeg ikke klarer å bidra til å dekke hans hushold og middager, i tillegg til meg selv og mitt barn, så måtte gjøre det slutt pga de ekstra utgiftene han medførte, tragisk, føler meg så utrolig fattig!!😔

Anonymkode: 3fde3...b16

Kjenner igjen situasjonen! Jeg og mitt barn spiste ganske sparsommelig, dvs jeg tok meg en brødskive etter middag, mens barnet spiste seg god og mett. Dette for å spare penger på det jeg anså som dyr mat, feks. laks, kyllingfilet osv. Vi pleide å spise 2pakninger med laksefilet til middag, der vi tok en hver. Når jeg fikk meg kjæreste, så spiste ikke han bare en, eller to, nei han klinte på med tre fileter til middag! Og ungen hans var lik, enda hun var fem år, så spiste hun to fileter! Hvordan skal man si fra om sånt uten å virke gnien? Jeg måtte jo lage gedigne middager! Det mer enn doblet middagsbudsjettet, å gå fra to laksefileter, til sju (eller åtte da, jeg ville også ha to så ikke jeg ble den eneste som ikke var mett etterpå og dermed spiste brødskive etter middagen), hadde jeg rett og slett ikke råd til. At han lagde middag tilbake hjalp ikke, skulle det gått opp i opp, så måtte han lagd middag tre dager på rad, så en middag hos meg, så tre dager på rad hos han etc. 

Anonymkode: f8de9...38f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Han kan gjøre det hvis han vil og ønsker, men bidragspengene + barnetrygden hun får skal betale det det koster for barna.

En ny samboer skal ikke belastes for den biten. Det er ikke hans barn. Han skal dekke sin del av kaka ved samboerforhold som strøm, varmtvann, mat og husleie osv. 

Selvfølgelig, og dette er helt greit. Med mindre det blir slik at den ene parten i forholdet ikke har noen penger til "moro" mens den andre parten har masse penger og er sur for at den andre ikke kan bli med på ting.

Likevel vil den parten uten barn bidra til en større del av utgiftene, dersom man gjør det eneste naturlige og deler utgiftene på antall voksne. Barn bruker også strøm, vann og mat. Det blir ikke riktig at parten med barn dekker 2/3 eller 3/4 eller hvilken brøk det blir avhengig av antall barn.

Anonymkode: 07f68...016

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mistet flere tusen kroner når jeg ble samboer. Jeg er ufør, og den gangen trakk de 15% når du enten var gift eller hadde samboer. Jeg mistet også en bostøtte på over 2 tusen kroner i mnd. I tillegg spiser en mann som du sier mye mer mat og den utgiften ble mer enn dobbel. 

Jeg vil ikke si at det lønner seg å bli samboer som så mange hevder. 

Anonymkode: 2bed8...691

Tjente/tjener ikke samboeren din noe, og betaler halve husleien, halve matbudsjettet etc?? Min mann får utbetalt rundt 35-40000 i mnd, og må jo være en god del mer enn pengene du mistet? 

Anonymkode: c4ba5...ade

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner igjen situasjonen! Jeg og mitt barn spiste ganske sparsommelig, dvs jeg tok meg en brødskive etter middag, mens barnet spiste seg god og mett. Dette for å spare penger på det jeg anså som dyr mat, feks. laks, kyllingfilet osv. Vi pleide å spise 2pakninger med laksefilet til middag, der vi tok en hver. Når jeg fikk meg kjæreste, så spiste ikke han bare en, eller to, nei han klinte på med tre fileter til middag! Og ungen hans var lik, enda hun var fem år, så spiste hun to fileter! Hvordan skal man si fra om sånt uten å virke gnien? Jeg måtte jo lage gedigne middager! Det mer enn doblet middagsbudsjettet, å gå fra to laksefileter, til sju (eller åtte da, jeg ville også ha to så ikke jeg ble den eneste som ikke var mett etterpå og dermed spiste brødskive etter middagen), hadde jeg rett og slett ikke råd til. At han lagde middag tilbake hjalp ikke, skulle det gått opp i opp, så måtte han lagd middag tre dager på rad, så en middag hos meg, så tre dager på rad hos han etc. 

Anonymkode: f8de9...38f

Sa du noe til ham, slik at han forstod at du ikke hadde råd?? 

Anonymkode: c4ba5...ade

[Hr. Aktiv]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig, og dette er helt greit. Med mindre det blir slik at den ene parten i forholdet ikke har noen penger til "moro" mens den andre parten har masse penger og er sur for at den andre ikke kan bli med på ting.

Likevel vil den parten uten barn bidra til en større del av utgiftene, dersom man gjør det eneste naturlige og deler utgiftene på antall voksne. Barn bruker også strøm, vann og mat. Det blir ikke riktig at parten med barn dekker 2/3 eller 3/4 eller hvilken brøk det blir avhengig av antall barn.

Anonymkode: 07f68...016

Jeg synes ikke det er greit at han skal betale for barn som ikke er sine. At han tilbyr seg å betale litt for dem blir noe annet. Som sagt hun tjener penger selv + mottar barnebidrag fra far til barna som skal dekke de ekstra kostnadene det koster med barna i hus. Hvis ikke kan de flytte inn til far istedet. Tviler han stiller seg på bakbena i den brøken der. Jeg gjør ihvertfall ikke det. Mine barn er mine barn og jeg forventer at ingen andre enn mor hjelper til der økonomisk.

[Søgni]

Det kan hende jeg er naiv og blåøyd,men er problemet med aleneforeldre som tar for gitt at en ny partner skal betale for barnet sitt, veldig utbredt? Min første tanke, er jo at det må ligge en slags kontrovers i bunnen, for at det overhodet skal bli et tema? Altså, jeg er helt enig i at foreldre skal forsørge barna, men jeg prøver å sette meg inn i det å eventuelt skulle dele liv med en kjæreste med barn fra før. Det ville blitt veldig unaturlig for meg å lage prinsippsak ut av å nærmest finregne på utgifter, slik at jeg sikra meg at jeg ikke forsørga et barn som ikke var mitt? 

Ellers er det direkte uhøflig å forvente oppvartning og gratis mat som hovedregel, når man er et voksent menneske med inntekt. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sa du noe til ham, slik at han forstod at du ikke hadde råd?? 

Anonymkode: c4ba5...ade

Forsøkte da han tilbragte veldig mye tid hos meg, og jeg ble blakkere og blakkere.. Han ble sur da jeg foreslo at han skulle bidra til matbudsjettet, for i følge han ble det billigere om han bare var hjemme hos seg selv da, siden han klarte seg på speilegg hele uka. At jeg måtte ha middag hver dag var noe jeg fikk betale selv mente han, og han trengte ikke sitte ved bordet med oss engang. Det skurret så innmari for meg alt sammen, så veien var kort til å avslutte forholdet da. 

Anonymkode: f8de9...38f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så heldig du har vært!!❤️👍

Anonymkode: 3fde3...b16

Ja, det vet jeg 🙂. For ikke å snakke om all tiden samboer brukte på sønnen min gjennom hele barndommen og ungdomstiden 💕 Det er nesten det beste av alt 🙂. Så det jeg ville fram til, er at man merker ganske fort om en date er en bra fyr 🙂

Anonymkode: aa778...158