MÅ man virkelig ha master for å få seg en ok betalt jobb ?

[AnonymBruker]

Har Bachelor, tjener 750' 

Jobber om Ingeniør (elektro)

Anonymkode: a4fea...a6a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må si meg enig med den andre, mastergrad er bedre å ha. Hvis du snakker om to totalt forskjellige bachelorer, da betyr det at man vil måtte bruke 3 nye år på den andre bacheloren siden man ikke vil ha mulighet til å få godskrevet noen fag i det som hypotetisk sett er en ny bachelor i IT.

Da kan man heller ta 60 studiepoeng med IT-emner (1 år), så gå for mastergrad i IT over 3 år deltid, mens man jobber. Den har 90 studiepoeng, noe som tilsvarer 1,5 år fulltid.

https://www.uio.no/studier/program/it-ledelse-master/opptak/

Som de fleste vet, man er heller aldri "ferdig utdannet" hvis IT står i fokus i hverdagen. Man må omtrent oppdatere seg hele tiden, så sånn sett, uten oppdatering, blir fort både en bachelor eller master i IT som en dårlig fisk utgått på dato.

En annen ting som er verdt å merke seg er at noen som tar helt forskjellig "second bachelor" i forhold til sin første, anerkjenner på en måte at den første er verdiløs hvis det ender opp slik at man bruker bare det man lærte fra "second bachelor" på jobb, og omtrent ingenting fra den første. Så igjen, er mastergrad bedre, for da kan man alltid si at det var naturlig å bygge videre på, men med en annen, "spennende" fagsammensetting - se linken over. Fordi med to bachelorer der man bare skal bruke den ene, så har man fortsatt bare en bachelor, mens den første bachelor "råtner vekk". På den annen side, bachelor + mastergrad gjør at man naturlig kan si at det er kunnskapen fra mastergraden man skal bruke mest mulig i sin første / andre jobb. 

Også har vi allerede bachelorer der IT og det "digitale" er inne i bildet sammen med andre ting som økonomi:

https://www.uio.no/studier/program/informatikk-ledelse/

Men om du har bachelor i sosiologi og historie, så blir det litt verre å forklare hvordan du skal kombinere historie bachelor med IT bachelor. Disse to blir vanskeligere å kombinere - iallfall ikke i slik forsvarlig grad at man bør bruke 3 nye år på det - fulltid. Isåfall ender det opp med at bachelor i historie "råtner vekk", mens bachelor i IT tar "bachelor i historie" sin plass, og da står man fortsatt igjen med en bachelor, dog mer attraktiv bachelor, men den er fortsatt ikke mastergrad. 

Anonymkode: b012c...6b6

Hei jeg gikk inn på linken ; 

hvorfor koster en master penger? 

Er dette vanlig ? 

 

Anonymkode: 366e5...664

[AnonymBruker]

Jobber i barnehage, har fagbrev. 450 i året. Null studielån. Jobbet siden jeg var ferdig utdannet i en alder av 20 

Anonymkode: a495f...6d2

[AnonymBruker]

Jeg har kun en bachelor, men har jobbet som saksbehandler i et forsikringsselskap i 10 år. Søkte nettopp ny jobb internt og fikk den, steg da fra 470.000 til 650.000 i lønn. Uten en del arbeidserfaring og nettverksbygging er jeg sikker på at jeg ikke hadde fått den. Det er utvilsomt lettere å kvalifisere seg til en god/høyt lønnet jobb med en mastergrad,  men det er ingen garanti. Men en bachelor vil du i alle fall måtte begynne på bunn vil jeg tro. 

Anonymkode: 6cf7e...f90

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei jeg gikk inn på linken ; 

hvorfor koster en master penger? 

Er dette vanlig ? 

 

Anonymkode: 366e5...664

Vet at en del erfaringsbaserte MBA-program her i Norge har samme opplegg. 

Anonymkode: a4fea...a6a

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobber i barnehage, har fagbrev. 450 i året. Null studielån. Jobbet siden jeg var ferdig utdannet i en alder av 20 

Anonymkode: a495f...6d2

Men det er jo ikke høy lønn, særlig ikke med lang ansiennitet og med lite forventet oppgang fremover? Ja, mange nyutdannede masterkandidater starter likt som deg, men de stiger jo veldig fort i lønn.

Anonymkode: 8b43a...7d1

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke nødvendig med master eller høyere utdanning, men det gjør det enkelere. 

Er 24år, ingen fagbrev eller annen høyere utdanning med grunnlønn på 540.000. med overtid så ble årslønna for 2019 på 600.000. 

Anonymkode: dbefa...221

[AnonymBruker]

Flyvertinne, tjener 490.000, vil passere 500.000 neste år.

3 ukers kurs   

Anonymkode: 04a65...839

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er veldig bra, men problemet er at du kan ikke forvente at TS eller folk i lignende situasjon skal kunne "kopiere over" tidsperioden 2007 - 2019 som du har opplevd over på tidsperioden 2020 - 2032. Det jeg vil frem til er at ting har blitt mye verre her i samfunnet i løpet av de siste 12 år. Boligene er sykt mye dyrere nå i (snart) 2020, og vi er flere hundretusen mennesker sammenlignet med 2007 / 2008.

Det er mye mer digitalisering og automatisering og det er en brutal konkurranse rundt stillinger, noe som ikke var tilfellet i desember 2007.

Noen som kjøpte leilighet i 2009 / 2010 (rette etter krakket høsten 2008) kunne innen 2020 (det vil si nå) forvente at den har omtrent betalt seg selv ned, men det kan man ikke forvente at skal skje i tidsperioden 2020 - 2032. 

Studielån er noe man ikke lenger kan unngå hvis man er et vanlig menneske som ellers ikke har foreldre som kan gi en forskudd på arv - og studielånet blir bare høyere og høyere. Hvis TS er i tillegg ei ung dame på 50 - 55 kg som er teoretisk anlagt, så blir det også litt "bom" å foreslå at hun bør bruke heller mer av sin "fysiske kraft" i mer mannsdominerte yrker som ellers er mer praksis-rettede. Det blir totalt mismatch. For det er stort sett i de "mannsdominerte" fagbrevene man ennå kan tjene bra med penger på (men det blir bare færre og færre av disse også), og ikke i de "kvinnelig-dominerte" fagbrevene som helsefagarbeider, frisør, barnehage og den slags.

 

 

 

Anonymkode: b012c...6b6

Vel, akkurat i 2007 var ledigheten lav, men bare et par-tre år før - og et par-tre år etter - var ledigheten betydelig høyere enn i dag. Og det er målt i antall personer, så siden befolkingen har økt, vil forskjellen i prosent være enda større.

 https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/arbeidssokere-og-stillinger-statistikk/historisk-statistikk/_/attachment/download/2b9ba87b-afc9-4c16-8569-755be3362fa3:864226bf5edf7c00fdba9edc9616e449097ba37d/tabell-1-arbeidssokere-fordelt-paa-arbeidssokerstatus.aarsgjennomsnitt.1990-2018.xls

Det er ikke alltid slik at alt var så mye bedre før, skjønner du. 
 

Ellers er jeg enig i det du skriver om fagbrev. Det er fullt mulig å tjene godt med fagbrev, men da skal man velge med omhu. Og helst være mann. Mange med fagbrev blir fanget i lavtlønnsyrker (fram til de blir uføre). 

Anonymkode: 1f998...d75

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei jeg gikk inn på linken ; 

hvorfor koster en master penger? 

Er dette vanlig ? 

 

Anonymkode: 366e5...664

Erfaringsbaserte mastere koster ofte penger. Ren melkeku for universitetene. Merk også at de bare er på 90 studiepoeng, og ikke kvalifiserer til opptak til doktorgrad. Ikke at det trenger å være målet, men det sier noe om det faglige nivået. Velg heller en gratis master på 120 studiepoeng. 

Anonymkode: 1f998...d75

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Erfaringsbaserte mastere koster ofte penger. Ren melkeku for universitetene. Merk også at de bare er på 90 studiepoeng, og ikke kvalifiserer til opptak til doktorgrad. Ikke at det trenger å være målet, men det sier noe om det faglige nivået. Velg heller en gratis master på 120 studiepoeng. 

Anonymkode: 1f998...d75

Takk

Anonymkode: 366e5...664

[AnonymBruker]

Er 29 og har bachelorgrad i økonomi, tjener 500,000. Jobben jeg har nå fikk jeg i stor grad pga. erfaringen fra forrige stilling.

Jeg har venninner med mastergrad som tjener 450,000. Det er mastergrader i f.eks. statsvitenskap, internasjonale studier, sosialantropologi osv. Og så er de kommet inn i mindre bedrifter uten spesielt god økonomi. En mastergrad er derfor ikke garanti for noe som helst, og jeg ser mange eksempler på de med master uten spesielt god dybde eller refleksjonsevne. 

Jeg har kjent på behovet for å ta master i det siste, rett og slett fordi så mange har det. Jeg føler jo det blir litt "bare for å gjøre det". Evt. kunne jeg tatt en bachelor til, da tenker jeg noe teknologirettet.

Skal jeg studere mer, må det bli ved siden av jobb. Kostnaden ved å ta en master er jo høyere jo lengre du er kommet - da jeg var 19 var det bare kostnaden ved studielån (samt skolepenger og livsstil da jeg studerte utenlands). Nå er det jo en tapt arbeidsinntekt på 500K på toppen. Det er derfor uaktuelt å gå tilbake til å være fulltidsstudent.

 

Anonymkode: 322b9...625

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei jeg gikk inn på linken ; 

hvorfor koster en master penger? 

Er dette vanlig ? 

 

Anonymkode: 366e5...664

Programmet du ser på her, IT og ledelse hos UiO, er ment for de som allerede har en del arbeidserfaring. Jeg har faktisk vært i dialog med UiO om programmet, og deltakerne varierer fra 30 opp til 50 år. Merk at dette programmet også er delt opp, slik at du kan ta ett fag som "påfyll", men dersom du faktisk skal kvalifisere til masteroppgaven må du også ha teknologifag (innlemmet i bachelorgraden eller i tillegg). 

De kan ta seg betalt fordi det veldig ofte er bedriftene som betaler skolepengene - hvis de mener de ansatte kunne ha utbytte av et slikt program, så tar de regningen.Fordelen med et program med dette er nettverk (det er samlinger og veldig stor grad av interaksjon, samt at de andre deltakerne allerede er kommet igang med karrieren) pluss individuell oppfølging. Det er også ofte lagt opp til at man skal kunne ta mastergraden ved siden av jobben. 

En MBA eller en master som dette kan svare seg, men man skal vite hva man velger og hvorfor.

Anonymkode: 322b9...625

[AnonymBruker]

Jeg går på noe ledelses-basert. Har endel jobb-erfaring i bunn. Har en del emner rettet mot digitalisering. 

Vet ikke helt hva jeg ville ha fordypet meg i - 

organisasjon og ledelsen teori er jo nettopp veldig teoretisk og jeg kunne kanskje ønske noe mer praktisk. 

Finner man det på master ? Eller bedre m en dobbel bachelor ? 

Anonymkode: 366e5...664

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, akkurat i 2007 var ledigheten lav, men bare et par-tre år før - og et par-tre år etter - var ledigheten betydelig høyere enn i dag. Og det er målt i antall personer, så siden befolkingen har økt, vil forskjellen i prosent være enda større.

 https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/arbeidssokere-og-stillinger-statistikk/historisk-statistikk/_/attachment/download/2b9ba87b-afc9-4c16-8569-755be3362fa3:864226bf5edf7c00fdba9edc9616e449097ba37d/tabell-1-arbeidssokere-fordelt-paa-arbeidssokerstatus.aarsgjennomsnitt.1990-2018.xls

Det er ikke alltid slik at alt var så mye bedre før, skjønner du. 

Ellers er jeg enig i det du skriver om fagbrev. Det er fullt mulig å tjene godt med fagbrev, men da skal man velge med omhu. Og helst være mann. Mange med fagbrev blir fanget i lavtlønnsyrker (fram til de blir uføre). 

Anonymkode: 1f998...d75

Ledigheten var også litt høyere enn det vi er vant til i 2015, så argumentet holder ikke, fordi den største økningen i formuen i tidsrommet 2007 og frem til idag er nettopp boligverdien - og kjøpte man seg en leilighet, ja så "sent" som i 2010, så har den betalt seg selv frem til nå. Jeg vet, fordi jeg har et par leiligheter som har betalt seg selv ned bare på grunn av massiv økning de siste 10 år. 

Er du enda mer heldig, så kan man gå tilbake til 1990-tallet da ledigheten var høyere enn idag, men likevel så var prisen på å kjøpe en leilighet mye lavere. Så det er irrelevant hva ledigheten er når man må gi mange årslønninger idag for å kjøpe en liten kott. 

For å konkludere: formue dannes ikke i stor grad av lønn, men av aksjer, eiendom og de senere årene kryptovaluta. Det er innenfor disse områdene penger mangedobles og ikke hvor mange timer man sliter på jobb. Vi bor i en spekulativt-drevet økonomi der en mann som vinner i Lotto har tjent mer enn de fleste kommer til å gjøre i løpet av livet, bare fordi fyren tippet enten 6 rette (Viking Lotto) eller 7 rette (Lotto). 

Så jobb idag, er mer for å dekke regninger og kunne ha et verdig liv og muligens spare 2.000 kr hver måned. Men thats it. Formuer dannes på Børsen, eiendom, krypto, og har man ikke "råd" å være med på karusellen så går man glipp av mye penger. Idag er terskelen for å være med på "karusellen" blitt veldig høy når det gjelder aksjer og eiendom. Krypto er fortsatt lavterskel, men her også har det blitt dannet en del millionærer som har "sugd" potensialet ut av markedet allerede. 

Du har kanskje glemt at på 2000-tallet så kunne du kjøpe en innskuddsleilighet til 50.000 kroner på kredittkort og selge kontrakten videre etter en måned (før man i det hele tatt trengte å betale renter av 50.000 kroner for den første måneden) slik at man tjente penger på leiligheten før den er blitt bygd ferdig. Sånt eksisterer ikke lenger. Så muligheter for å tjene millioner for "vanlige" folk er blitt betydelig innskrenket.

 

Anonymkode: b012c...6b6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei jeg gikk inn på linken ; 

hvorfor koster en master penger? 

Er dette vanlig ? 

 

Anonymkode: 366e5...664

For erfaringsbaserte er det vanlig å betale 200.000, ja, så dette koster som Handelshøyskolen BI. Du kan selvfølgelig prøve å ta en "vanlig mastergrad", men poenget her er at denne mastergraden som koster 200.000 er meningen å fullføre deltid mens man er i jobb. Så du taper ikke 2 år med arbeidsinntekt noe som er tilfellet hvis du satser på en 2-årig mastergrad som går fulltid. 

Meningen var bare å vise at mastergrad er som regel alltid bedre å vurdere enn bachelor nr 2.

Anonymkode: b012c...6b6

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ledigheten var også litt høyere enn det vi er vant til i 2015, så argumentet holder ikke, fordi den største økningen i formuen i tidsrommet 2007 og frem til idag er nettopp boligverdien - og kjøpte man seg en leilighet, ja så "sent" som i 2010, så har den betalt seg selv frem til nå. Jeg vet, fordi jeg har et par leiligheter som har betalt seg selv ned bare på grunn av massiv økning de siste 10 år. 

Er du enda mer heldig, så kan man gå tilbake til 1990-tallet da ledigheten var høyere enn idag, men likevel så var prisen på å kjøpe en leilighet mye lavere. Så det er irrelevant hva ledigheten er når man må gi mange årslønninger idag for å kjøpe en liten kott. 

For å konkludere: formue dannes ikke i stor grad av lønn, men av aksjer, eiendom og de senere årene kryptovaluta. Det er innenfor disse områdene penger mangedobles og ikke hvor mange timer man sliter på jobb. Vi bor i en spekulativt-drevet økonomi der en mann som vinner i Lotto har tjent mer enn de fleste kommer til å gjøre i løpet av livet, bare fordi fyren tippet enten 6 rette (Viking Lotto) eller 7 rette (Lotto). 

Så jobb idag, er mer for å dekke regninger og kunne ha et verdig liv og muligens spare 2.000 kr hver måned. Men thats it. Formuer dannes på Børsen, eiendom, krypto, og har man ikke "råd" å være med på karusellen så går man glipp av mye penger. Idag er terskelen for å være med på "karusellen" blitt veldig høy når det gjelder aksjer og eiendom. Krypto er fortsatt lavterskel, men her også har det blitt dannet en del millionærer som har "sugd" potensialet ut av markedet allerede. 

Du har kanskje glemt at på 2000-tallet så kunne du kjøpe en innskuddsleilighet til 50.000 kroner på kredittkort og selge kontrakten videre etter en måned (før man i det hele tatt trengte å betale renter av 50.000 kroner for den første måneden) slik at man tjente penger på leiligheten før den er blitt bygd ferdig. Sånt eksisterer ikke lenger. Så muligheter for å tjene millioner for "vanlige" folk er blitt betydelig innskrenket.

 

Anonymkode: b012c...6b6

Jeg argumenterte ikke med boligmarkedet, men med data på arbeidsledighet, som taler for at det du skrev om at arbeidsmarkedet har blitt så mye tøffere er feil. Hele innlegget ditt handler om noe jeg ikke skrev om i det hele tatt. 

Anonymkode: 1f998...d75

[AnonymBruker]

Ja, ikke bare for å få en ok betalt jobb, men for å få en interessant jobb. Uten en master får man stort sett bare jobber dresserte aper kunne gjort, og de jobbene blir det i tillegg mindre og mindre av. 

Anonymkode: 027bc...b85

[Husholdning1]

Fagbrev er nok en vel så god løsning for å få seg en godt betalt jobb. Særlig i selvstendige yrker som elektriker, rørlegger, tømrer, bilmekaniker o.l.

[AnonymBruker]

Velg et yrkesfag, aller beste! Slipper du råtne inne på et kontor.

Anonymkode: 10edf...dfb