Alenemamma vs. gressenke.

[Anonymus Notarius]

"Alenemor" er vel ikke noe juridisk begrep, men med tanke på stønader regnes man vel bare som enslig mor/far dersom man er bor alene og har hovedomsorgen for barna. Jeg tenker derfor at det er en rimelig definisjon på alenemor (eller -far). Dvs. gressenker eller folk som har delt omsorg for barna sine er ikke alenemødre (eller -fedre).

[AnonymBruker]

Jeg er gressenke. 
Mannen er arbeidsnarkoman og vi har hatt mange runder her i heimen med fordeling av arbeid. Hans turnus har bokstavelig talt gått utover mine karrieremuligheter all den tid jeg må holde fortet hjemme og aldri har fri fra barna. 
Det hadde sikkert vært kjekt å ha barnefri ei uke i strekk med mulighet til å finne på ting på kveldene, dra på date på lørdagen og sove lenge på søndag…

Anonymkode: 04275...f18

[AnonymBruker]

Mannen er i krigen og jeg er ikke alenemor selv om jeg er alene med barna de siste 2 år.

Anonymkode: 1902b...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2019 den 1.00):

En ALENEmor har barna alene 100%, lær deg forskjellen.

Anonymkode: 522a5...df0

"Aleneforeldre er forsørgere som er alene om den daglige omsorgen for barn, se folketrygden (Aleneforeldre)."

Man er aleneforeldre enten man har barna på heltid eller deltid.

Anonymkode: c4591...a66

[AnonymBruker]

Mye enklere å være alenemor enn gressenke. Som alenemor er alt forutsigbart, dvs det som skal gjøres må man gjøre selv. Som gressenke med en mann med uforutsigbar turnus så kan man ikke planlegge en skitt. 

Anonymkode: 6230c...1c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Mye enklere å være alenemor enn gressenke. Som alenemor er alt forutsigbart, dvs det som skal gjøres må man gjøre selv. Som gressenke med en mann med uforutsigbar turnus så kan man ikke planlegge en skitt. 

Anonymkode: 6230c...1c1

Enig! Og alltid tåke på havet så dem ikke kommer seg hjem eller sykemelding så de må holdes der ekstra… her måtte jeg si opp min turnus og kun være ringevikar til fordel for mannen min sin jobb. Tar på meg alle dagvakter jeg kan få i uken. 

Anonymkode: 00d0f...1e6

[AnonymBruker]

Som alenemor så har du ansvar for alt, alltid og alene. Man har ingen å støtte seg på, ingen å dele byrden med, ingen å snakke om dagen/problemer som har oppstått/alt det andre man gjerne deler med en partner som er bortreist. 

Å ha en type jobb der man er mye borte er et valg man tar, man er med på å bestemme at den ene skal ta den type jobb, og man kan komme med innsigelser om man føler at man ikke klarer å være alene om alt i perioder. En alenemor har ikke noe valg, blir hun, eller han, alene, så blir det sånn. 

Jeg skjønner hva du vil frem til, men jeg er ikke helt enig i at de to tingene kan sammenlignes. Da det ene er et valg, samt at man allikevel ikke er alene om hele byrden, ikke alene om det økonomiske og man har den andre til å støtte seg på og snakke med og ventilere. Den andre har ikke noe valg, man får rollen som aleneforeldre "trykt nedover hodet på en", uavhengig om hva som er årsaken til bruddet, for resultatet er det samme.

Anonymkode: 04dce...19d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2019 den 0.43):

Ikke for å si at det ene er bedre/verre enn det andre..  Men om en mor deler samvær med far 50/50, så kaller hun seg ofte alenemamma. Hva med de som har menn som jobber borte 50% av året? Vi er vel gressenker, vi. Men alenemødre når mannen er borte da? 😅

Sier ikke at det ikke er "verre" å være alenemamma mtp. at de ikke har noen å dele utgifter til bolig osv. med, de har ikke ha samboer osv. Men de som har 50/50 har jo halve tiden sin alene, som i helt alene. Det har aldri en gressenke, med mindre hun reiser bort når mannen er hjemme. Jeg ønsker meg ikke mye tid alene, og det er sikkert sårt for de som MÅ dele barna 50/50 også.

Men hva tenker dere som er alenemødre (og dere andre).. Er det nesten like "ille" å være alenemor 50/50 som gressenke 50/50? Føler ikke at noen ser på det som "litt av en innsats" for oss som er gressenker og er alene 50% av året. Mens om en mor er alene med barnet 50% av året og ikke har samboer, da er det litt av en bragd (også sett bort fra økonomi, kjæreste osv.). Og alenemødre 50/50 (og 100% selvfølgelig) får tilbud om mer hjelp fra venner, familie osv. Dette er mitt inntrykk. Hva er deres inntrykk/hva mener dere? 😊 

 

Lurer også på hvor mange alenemødre det er som har 100% samvær. Vet det er en del altså, men det aner meg at 50/50 og 60/40 er vanligere? Statistikk på dette? 

Anonymkode: 85b8d...a9b

Jeg er gressenke, mye mer enn 50 % av tiden. Mannen er utenlands på jobb ca 240-250 dager i året.

Jeg er ikke misunnelig på mine skilte venninner som bare får være med barna sine halve tiden og som må betale alle utgifter selv, samme om de har mye egentid annenhver uke. 

Jeg har forøvrig mer hjelp av venner og familie enn flere av alenemor-venninnene mine. Det er ikke sånn at alle som er skilt har familie i nærheten eller masse venner. 

Jeg får også mye cred for å klare alt alene det meste av tiden, både fra mannen og fra folk rundt meg.

Mitt inntrykk er at hvor mye hjelp og støtte og medlidenhet man får kommer mer an på personlighet og vennekrets og hvor hjelpsom man er selv, enn om man er gressenke/alenemor.

Anonymkode: 9723e...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Som alenemor så har du ansvar for alt, alltid og alene. Man har ingen å støtte seg på, ingen å dele byrden med, ingen å snakke om dagen/problemer som har oppstått/alt det andre man gjerne deler med en partner som er bortreist. 

Å ha en type jobb der man er mye borte er et valg man tar, man er med på å bestemme at den ene skal ta den type jobb, og man kan komme med innsigelser om man føler at man ikke klarer å være alene om alt i perioder. En alenemor har ikke noe valg, blir hun, eller han, alene, så blir det sånn. 

Jeg skjønner hva du vil frem til, men jeg er ikke helt enig i at de to tingene kan sammenlignes. Da det ene er et valg, samt at man allikevel ikke er alene om hele byrden, ikke alene om det økonomiske og man har den andre til å støtte seg på og snakke med og ventilere. Den andre har ikke noe valg, man får rollen som aleneforeldre "trykt nedover hodet på en", uavhengig om hva som er årsaken til bruddet, for resultatet er det samme.

Anonymkode: 04dce...19d

I de fleste tilfeller er det da også et valg å bli alenemor, med mindre det er mannen som går, mot hennes vilje.

Anonymkode: 9723e...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

I de fleste tilfeller er det da også et valg å bli alenemor, med mindre det er mannen som går, mot hennes vilje.

Anonymkode: 9723e...00b

Jeg er 100% alenemor, fordi faren misbrukte barnet seksuelt. Mener du virkelig at det er min feil at jeg er alenemor, fordi jeg valgte å ikke bli hos denne mannen??

Ting er sjeldent så svart/hvitt som du skal ha det til her!

Anonymkode: 2b53d...bd0

[AnonymBruker]

On 11/14/2019 at 12:56 AM, AnonymBruker said:

Så trist. Får se hva flere svarer da, finnes vel ingen statistikk på hvem som får mest hjelp, men har inntrykk av at de som er alene 100/60/50 % får mer hjelp enn en gressenke. Men det er kanskje mer styrt av hvem disse personene i familie og nettverk er, enn av om man er alenemor eller gressenke da. 😊 

Anonymkode: 85b8d...a9b

Men det økonomiske her er jo faktisk en svært vesentlig del av diskusjonen. 

Alenemødre har langt dårligere økonomi, stort sett. Det har gjerne behov for mer hjelp fra andre. Gressenker har som regel en langt mer behagelig og romslig økonomi, ergo vil det være mulig å prioritere betalt hjelp til vask av hus, barnevakt osv. Selv meal prep kan man leie inn folk til å gjøre nå til dags. En person som lever på én lønning vil ha vanskelig for å ta seg råd til slike hjelpemidler.

Anonymkode: 1ed1b...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

I de fleste tilfeller er det da også et valg å bli alenemor, med mindre det er mannen som går, mot hennes vilje.

Anonymkode: 9723e...00b

Ja, men de fleste har en god grunn til å gå, slik at de sånn sett ikke har noe valg. 

Anonymkode: 04dce...19d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 100% alenemor, fordi faren misbrukte barnet seksuelt. Mener du virkelig at det er min feil at jeg er alenemor, fordi jeg valgte å ikke bli hos denne mannen??

Ting er sjeldent så svart/hvitt som du skal ha det til her!

Anonymkode: 2b53d...bd0

Nå skrev hun "i de fleste tilfeller". 

 

Anonymkode: 3ccc9...cdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er gressenke. 
Mannen er arbeidsnarkoman og vi har hatt mange runder her i heimen med fordeling av arbeid. Hans turnus har bokstavelig talt gått utover mine karrieremuligheter all den tid jeg må holde fortet hjemme og aldri har fri fra barna. 
Det hadde sikkert vært kjekt å ha barnefri ei uke i strekk med mulighet til å finne på ting på kveldene, dra på date på lørdagen og sove lenge på søndag…

Anonymkode: 04275...f18

Sånn hadde jeg det før. Til slutt så gikk jeg da han nektet å trappe ned. Min hadde ikke fast turnus så det var veldig stressende å aldri vite når og om han kom hjem.

Livet er mye bedre etter skilsmissen. Ja, det er trangere økonomisk, men ikke så gale som fryktet. Han trappet ned til slutt og har barna 50% nå. Det betyr at jeg annenhver uke kan jobbe ekstra, studere, trene, rydde og planlegge for barneuken. Jeg savner selvsagt barna mine, men samtidig er jeg en mye hyggeligere mamma nå når jeg har overskudd og ikke er kronisk sint på en partner som aldri er der. De ukene jeg har barna kan jeg avspasere timer fra de barnefrie ukene, og gi dem en mer behagelig hverdag. 

Og ja, folk tilbyr mer hjelp nå enn før. Hjelp jeg ikke har behov for lenger.

Anonymkode: 6b3ac...305

[AnonymBruker]

Vil tro det er mye mer belastning å leve som alenemor med en inntekt, en eks man skal samarbeide med som ikke alltid er like samarbeidsvillig, og belastningen for barna som må bytte bolig annenhver uke.

Ja, jeg vet at jeg ikke kan ha forventninger om at noen andre enn meg selv ordner opp som skilt mor, og at det må være et irritasjonsmoment for dere gressenker om helikopteret blir forsinket, men jeg ville heller vært gressenke i et fungerende forhold, enn hatt det slik jeg lever.

Et liv med hytte og nyere bil kan jeg foreløpig glemme, og det er bare bagateller, men unger som gråter når de må til faren er vondt.

Anonymkode: 6a15f...a1b

[AnonymBruker]

Jeg var 100% alene med barna da de var små, i flere år, for far ble alvorlig psykisk syk. Fikk ikke noe skryt for at det var en bragd heller. Føler du søker en anerkjennelse som ikke akkurat deles ut generelt. 

Så er det dessuten vanskelig å virkelig vekte hva som er tyngst også. Årene jeg var alene var min ene venninne sammen med barnas far, og han var en egoistisk drittsekk som absolutt ikke var til hjelp. Mer et ekstra "barn" å ivareta. Et ekstra krevende "barn" også, siden han bøllet i ord og handlinger, og krevde ufint mat og tilrettelegging som barn ikke gjør. Tok mye energi fra henne at det var ufinheter og krangling, samt mann som forlangte mer han bodro med. Jeg tenkte OFTE at jeg hadde en mye enklere hverdag enn henne. Hadde ikke en mann som dro glede og energi ut av meg iallefall. 

Men anerkjennelse fikk jeg lite av. Det var som det var, min situasjon, og jeg fikk ingen "medalje ". Folk tar seg av sine barn, og det tar folk som selvfølgelig. Selvfølgelig! 

Anonymkode: 56cf8...32f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Mye enklere å være alenemor enn gressenke. Som alenemor er alt forutsigbart, dvs det som skal gjøres må man gjøre selv. Som gressenke med en mann med uforutsigbar turnus så kan man ikke planlegge en skitt. 

Anonymkode: 6230c...1c1

Min mann jobber på ulike oppdrag og plattformer, og jeg er helt enig i at den uforutsigbarheten er slitsom. Det er stor forskjell på det og den periodene han har visst i god tid på forhånd når han er hjemme og når han er ute (sett bort i fra tåken da).

Men likevel, det å være to selv om den ene jobber borte, utgjør mye for meg, altså. En å dele bekymringer og gleder med, en å drøfte og mimre med. 

Jeg har ikke prøvd å være alenemor, men er trygg på at for min del hadde det vært mye mer slitsomt. Det blir sånn at jeg må planlegge, holde i de fleste trådene og delegere. Men jeg har i hvert fall en å delegere til. Jeg kan dra på en spontan jentekveld, gå en kveldstur i skogen alene eller delta på er kurs som ikke går opp med barnehagens åpningstid hvis mannen er hjemme. Det kunne jeg ikke gjort om jeg var alene.

Anonymkode: ce049...6e6

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn med en mann som har mange flere reisedøgn enn han er hjemme. Jeg føler de jeg er nærmest med ser at min situasjon er hard på linje med alenemødre, mens de jeg ikke åpner meg opp for - bare ser at jeg har god økonomi - som følge av ekteskapet.

Anonymkode: 7ca6f...8b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er 100% alenemor, fordi faren misbrukte barnet seksuelt. Mener du virkelig at det er min feil at jeg er alenemor, fordi jeg valgte å ikke bli hos denne mannen??

Ting er sjeldent så svart/hvitt som du skal ha det til her!

Anonymkode: 2b53d...bd0

Jeg har hverken insinuert at folk som deg burde bli i forholdet, eller at det er svart hvitt. 

Det er heller ikke så svart hvitt at alle som er skilt, MÅTTE gjøre det.

Jeg synes absolutt ikke man trenger en god grunn til å skille seg, at man bare ikke har lyst å være i forholdet lenger er absolutt grunn god nok, om det så er fordi mannen har fått ølmage eller ser for mye på fotball, eller puster på en irriterende måte, eller at den mye kollegaen er så hot at man heller vil være sammen med ham, men da er det i mine øyne et valg, og ikke noe man MÅ.

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ja, men de fleste har en god grunn til å gå, slik at de sånn sett ikke har noe valg. 

Anonymkode: 04dce...19d

Vi kan sikkert flisespikke på hva som gjelder flertallet, men vi kan vel være enige om at enkelte går fordi de må gå (misbruk, psykisk eller fysisk mishandling, sånne ting), noen blir forlatt, og noen velger å gå fordi de f.eks. blir forelsket i en annen, er lei av grå hverdager, gresset er grønnere etc.

Anonymkode: 9723e...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2019 den 0.43):

Ikke for å si at det ene er bedre/verre enn det andre..  Men om en mor deler samvær med far 50/50, så kaller hun seg ofte alenemamma. Hva med de som har menn som jobber borte 50% av året? Vi er vel gressenker, vi. Men alenemødre når mannen er borte da? 😅

Sier ikke at det ikke er "verre" å være alenemamma mtp. at de ikke har noen å dele utgifter til bolig osv. med, de har ikke ha samboer osv. Men de som har 50/50 har jo halve tiden sin alene, som i helt alene. Det har aldri en gressenke, med mindre hun reiser bort når mannen er hjemme. Jeg ønsker meg ikke mye tid alene, og det er sikkert sårt for de som MÅ dele barna 50/50 også.

Men hva tenker dere som er alenemødre (og dere andre).. Er det nesten like "ille" å være alenemor 50/50 som gressenke 50/50? Føler ikke at noen ser på det som "litt av en innsats" for oss som er gressenker og er alene 50% av året. Mens om en mor er alene med barnet 50% av året og ikke har samboer, da er det litt av en bragd (også sett bort fra økonomi, kjæreste osv.). Og alenemødre 50/50 (og 100% selvfølgelig) får tilbud om mer hjelp fra venner, familie osv. Dette er mitt inntrykk. Hva er deres inntrykk/hva mener dere? 😊 

 

Lurer også på hvor mange alenemødre det er som har 100% samvær. Vet det er en del altså, men det aner meg at 50/50 og 60/40 er vanligere? Statistikk på dette? 

Anonymkode: 85b8d...a9b

Forskjellen er vel at som gressenke er dere to stk om det økonomiske 

Anonymkode: 8e13f...be4