Alenemamma vs. gressenke.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dette virker som dårlig skjult selvskryt. Litt rart.

Mengden hjelp kommer helt an på.
 

Jeg har en tante med tre små barn og en mann som arbeider mye. Han kommer hjem etter de har lagt seg, og jobber også mye i helgen. De har ingen familie i nærheten, så alt står på henne hele tiden.

Hvor passer hun inn i sammenligningen din? Jeg synes det er merkelig å skulle sammenligne hvor vanskelig man har det, for det er ingen automatikk i at man har det vanskelig om man er alene.

Anonymkode: 5255f...d5e

Nettopp det. Synes ikke det var vanskelig å være helt alene om omsorgen til mitt barn. At økonomien var tøff er en ting, vi klarte det da greit nok. Men det å få lov å være sammen med sitt barn døgnet rundt og året rundt er jo topp. Så annser meg selv som heldig.

Anonymkode: 89519...e92

[AnonymBruker]

De som deler ansvaret for barna 50/50 med den andre forelderen er ikke aleneforeldre. De er to foreldre som deler på ansvaret for barna. 

Jeg var selv gressenke i mange år, og var alene med barna i 4 uker i strekk. Samtidig ble svigerinnen min skilt og fikk 50/50 omsorg for barna. Hun fikk vanvittig mye hjelp fra foreldrene sine fordi hun var «alenemor». Jeg fikk minimalt med hjelp, for jeg var jo ikke alenemor. 

Jeg klaget ikke, for jeg ville ikke byttet med henne. Jeg fikk ha barna mine hele tiden, og det er det viktigste for meg. Men det er jo litt rart at folk mener at de som har barna sine 50% av tiden har det så fryktelig slitsomt og trenger så mye hjelp, de har jo mye egentid og fritid også. 

Anonymkode: 5ff50...3e6

[Engel]

Jeg kaller meg ikke alenemamma, vi er to foreldre selv om vi ikke bor sammen. Vi deler på oppdragelsen (selv om vi ikke alltid er enig der) og vi deler på utgiftene ved ungene. Men ja har barna 50% (3 stk), annenhver uke. Og er alene med de da selvfølgelig. Og det er dyrt å sitte med hus alene selvfølgelig. Mye jobb også. Har forresten noe erfaring som gressenke også fra tidligere, da eksen reiste en god del i perioder.

Jeg skulle ønske jeg heller var gressenke. Det å ha "fritid" kan aldri veie opp for all den tiden man mister med barna sine. Hadde heller hatt det superhektisk hele tiden, uten noe problem. Det hadde vært en glede!

Jeg gjør mye hyggelig i ukene uten ungene, og ofte jobber jeg mer de ukene slik at jeg kan ha bedre tid når de er hos meg, det er deilig. Og jeg har ny kjæreste som jeg ruker tid sammen med, møter venner, trener. Men det hadde jeg glatt valgt bort for å ha ungene hele tida. Jeg tror ikke noen forstår hvordan det er å miste halve tida med ungene før de har erfart det selv.

Jeg har forresten ingen hjelp. Har ingen familie i området, så jeg må klare alt selv både fysisk og økonomisk. I tillegg er ikke eksen den beste på å følge opp ting rundt ungene, både rundt aktiviteter og utstyr, så jeg har absolutt mer enn 50% ansvar og jobb der. Ikke ulikt en gressenkesituasjon.

Endret 14. november 2019 av Engel

[AnonymBruker]

Jeg har barna 50/50 men litt mer innimellom ved spesielle anledninger -i likhet med far. Jeg er ikke alenemamma, men jeg har barna på deltid. Iom at mine er såpass små må jeg ha hjelp fra familiemedlemmer innimellom dersom noen av barnas aktiviteter kræsjer. (Feks eldste skal hentes etter bursdag som kommer i konflikt med at yngste har lagt seg for kvelden.) Jeg er heldig som har familie som kan og vil hjelpe, og hvis ikke jeg hadde hatt dem måtte jeg muligens gjort noen endringer i aktiviteter eller avtalt med andre foreldre innimellom. Jeg og eksen hjelper også hverandre mye slik at barnas aktiviteter ikke skal «lide» så vi er heldige slik og jeg er absolutt ikke alene med bekymringer og gleder. Det økomiske er til tider tøft, men her går det greit ved riktig prioritering.

Som «gressenke» ser jeg at man er mye alene om ansvaret og selv om min eksmann ikke jobbet 50% borte da vi var sammen så hadde jeg mye av ansvaret for barna alene uten at jeg ønsket dette. (Det var faktisk del av grunnen til at det skjærte seg mellom oss, men det er en annen sak). Det å være så mye alene om barn slik du nevner er tungt og ikke noe jeg tror jeg ville klart å håndtere i lengden. Det avhenger nok av alder på barna og om de har ekstra behov osv. 

Jeg har nok lik hjelp av familien nå, men så har jeg jo nesten en uke barnefri annenhver uke så har ikke samme behovet. Eksen har mye hjelp av (min og hans) familie pga hans jobb og reiser. 

Poenget mitt er vel at man må selv vurdere hva man får til og hvordan man vil leve (til en viss grad selvfølgelig). Dersom du ikke trives i situasjonen du er i er det kun DU som kan ta grep: si ifra til din mann, finne løsninger, be om hjelp fra familien osv -hva enn du trenger for å få livet til å bli bra.

Lykke til

Anonymkode: cf1f8...fc5

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har barna mine 50/50, og har en god venninne som har en mann som jobber enormt mye. Selv om hun er økonomisk bedre stilt enn meg så ser jeg jo at hennes situasjon er mer utfordrende enn min. Jeg er helt alene med barna når de er hjemme, men jeg er også helt alene å kan slappe av å gjøre som jeg vil når de er hos faren. Venninnen min har jo aldri "fri". 

Anonymkode: d914d...8ef

Alenemødre har ikke den luksusen.

Anonymkode: 522a5...df0

[AnonymBruker]

Jeg skjønner litt hva du mener, selv om det ikke kan sammenlignes med alenemor.

Jeg har en partner som har vært mye psykisk sjuk. Selv om vi i teorien er to om det, så er jeg i praksis alene i lange perioder om gangen. Og det er litt uregelmessig hva han orker å stille opp med. Ikke orker han at vi har "barnevakt" hjemme mens han er sjuk heller, så i sjukeperioder har jeg alt ansvaret. Da lurer selvsagt folk på hvorfor jeg må gjøre alt - bringe og hente i barnehage hver dag, legge hver kveld, være hjemme både lørdag og søndag... Så jeg plutselig må gå tidlig fra jobben eller takke nei til sosiale avtaler på kort varsel. "Kan han ikke ordne det?" Veit ikke hvor mange ganger jeg har skyldt på at jeg eller ungen er sjuk...! For han er ikke åpen om at han er syk og ikke fikser livet.

Hadde definitivt fått mer sympati hvis jeg var alenemor :D Og er så heldig at jeg har et stort nettverk som ville hjulpet meg. Men de slipper ikke til så lenge han er sjuk. Det er kjempevanskelig situasjon.

Anonymkode: f6019...992

[Fru Uperfekt]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor mener du det var enklere å være 100% alene da? Da kunne du vel aldri dra noe sted? Eller hadde du hjelp? 

Skjønner det er kjipt med uplanlagt reising, ja! 

 

Ts

Anonymkode: 85b8d...a9b

Kunne jo dra steder så lenge en planla godt.

Det at reisingen hans i så stor grad er uplanlagt gjør at jeg ikke kan planlegge for lang tid fremover noe som gjør meg mer låst

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn på deltid,60/40 og ett barn 100%alene.

Har aldri barnefri,da jeg ikke har mulighet til å ha pass så ofte,og derfor må prioritere å ha pass for å få noe alenetid med største,i snitt én gang i måneden. Noen ganger er jeg så sliten av å være alene om alt at jeg gråter,og lurer på hva i alle dager jeg brukte all "fritiden" min på da jeg bare hadde eldste(h*n jeg har deltid).

Anonymkode: 618b4...10d

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for å si at det ene er bedre/verre enn det andre..  Men om en mor deler samvær med far 50/50, så kaller hun seg ofte alenemamma. Hva med de som har menn som jobber borte 50% av året? Vi er vel gressenker, vi. Men alenemødre når mannen er borte da? 😅

Sier ikke at det ikke er "verre" å være alenemamma mtp. at de ikke har noen å dele utgifter til bolig osv. med, de har ikke ha samboer osv. Men de som har 50/50 har jo halve tiden sin alene, som i helt alene. Det har aldri en gressenke, med mindre hun reiser bort når mannen er hjemme. Jeg ønsker meg ikke mye tid alene, og det er sikkert sårt for de som MÅ dele barna 50/50 også.

Men hva tenker dere som er alenemødre (og dere andre).. Er det nesten like "ille" å være alenemor 50/50 som gressenke 50/50? Føler ikke at noen ser på det som "litt av en innsats" for oss som er gressenker og er alene 50% av året. Mens om en mor er alene med barnet 50% av året og ikke har samboer, da er det litt av en bragd (også sett bort fra økonomi, kjæreste osv.). Og alenemødre 50/50 (og 100% selvfølgelig) får tilbud om mer hjelp fra venner, familie osv. Dette er mitt inntrykk. Hva er deres inntrykk/hva mener dere? 😊 

 

Lurer også på hvor mange alenemødre det er som har 100% samvær. Vet det er en del altså, men det aner meg at 50/50 og 60/40 er vanligere? Statistikk på dette? 

Anonymkode: 85b8d...a9b

Som gressenke så har du to inntekter til disposisjon. Og hvorfor får du ikke hjelp sv familie? Ber du om hjelp? Det er ikke sånn at alenemødre får hjelp helt automatisk. 

Anonymkode: e69ac...4fb

[minister-mio]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det skjønner jeg. 😊 Men det er jo like tøft for en gressenke? Når man er alene i 4-5 uker? Men da får heller ikke du hjelp, altså, det var trist. 

 

Ts

Anonymkode: 85b8d...a9b

Forklar gjerne hvordan det er like tøft

[AnonymBruker]

Med 1 inntekter burde dere glatt ha råd til å ansette en barnevakt som kan avlaste deg innimellom mens gubben er på jobb. 

Dette har alenemødre sjelden råd til. 

Anonymkode: d027c...742

[galmamma]

På 14.11.2019 den 0.43, AnonymBruker skrev:

Ikke for å si at det ene er bedre/verre enn det andre..  Men om en mor deler samvær med far 50/50, så kaller hun seg ofte alenemamma. Hva med de som har menn som jobber borte 50% av året? Vi er vel gressenker, vi. Men alenemødre når mannen er borte da? 😅

Sier ikke at det ikke er "verre" å være alenemamma mtp. at de ikke har noen å dele utgifter til bolig osv. med, de har ikke ha samboer osv. Men de som har 50/50 har jo halve tiden sin alene, som i helt alene. Det har aldri en gressenke, med mindre hun reiser bort når mannen er hjemme. Jeg ønsker meg ikke mye tid alene, og det er sikkert sårt for de som MÅ dele barna 50/50 også.

Men hva tenker dere som er alenemødre (og dere andre).. Er det nesten like "ille" å være alenemor 50/50 som gressenke 50/50? Føler ikke at noen ser på det som "litt av en innsats" for oss som er gressenker og er alene 50% av året. Mens om en mor er alene med barnet 50% av året og ikke har samboer, da er det litt av en bragd (også sett bort fra økonomi, kjæreste osv.). Og alenemødre 50/50 (og 100% selvfølgelig) får tilbud om mer hjelp fra venner, familie osv. Dette er mitt inntrykk. Hva er deres inntrykk/hva mener dere? 😊 

 

Lurer også på hvor mange alenemødre det er som har 100% samvær. Vet det er en del altså, men det aner meg at 50/50 og 60/40 er vanligere? Statistikk på dette? 

Anonymkode: 85b8d...a9b

1. alenemor har langt fra samme økonomi som en gressenke.

2. en gressenke har en mann som er hjemme og har FRI når han ikke er på jobb. 

[AnonymBruker]

Jeg er gift og har 2 barn. Mannen er borte ca 6 mnd i året.. totalt. Så er jo alenemamma/ gressenke de periodene.. 

men ser ikke på meg selv som alenemamma iforhold til de som faktisk ER alene. Selv om jeg er mye alene med barna her vi 2 inntekter i husstanden. Noe ikke alenemødre har. 

Anonymkode: ed3d4...87b

[Alvario]

Forstår godt hva du mener TS.

Opplever flere i omgangskretsen som kaller seg alenemødre , men i realiteten har ungene 50% av tiden. Alle utenom en er også gift/samboer igjen, så de har også en fleksibilitet når de har ungene. De fleste nyter de barnefrie ukene, men med en gang det er snakk om dugnad, foreldremøter m.m, så gjelder ikke det den uken de er barnefri fordi da er der barnefaren som skal ta alt oppfølging 🙈

Selv har jeg en mann som har reist mye bort med jobben annenhver uke i lange perioder. Klart mye har ligget på meg, men vi bestemte oss for at dette klarte vi sammen, og jeg har aldri sett på meg selv som alenemor av den grunn. Tenker den største forskjellen på å være alenemor og gressenke kanskje må være det at som gressenke har du alltid partneren din du kan snakke med i forhold til utfordringer og gleder om barna, og han bryr seg like mye, og ikke minst er like glad i barna som deg selv.

[AnonymBruker]

På 14.11.2019 den 3.37, AnonymBruker skrev:

Hæ, man deler vel litt økonomi, oppdragelse og bekymringer når man har 50/50, vel? 

Men det jeg lurte på.. Nei, jeg gidder ikke forklare. 😅

 

Ts

Anonymkode: 85b8d...a9b

Boligutgifter..?

Anonymkode: 6334d...d3f

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest alle svarene her.

Men jeg er alene med barna, vært det i 12 år. Og i flere år var de hos far 2 helger i året, nå er det oppe i 6 helger i året. Og jeg har vært helt alene med de, har ingen familie, ingen som stiller opp. Ene barnet har 2 diagnoser, og det har vært mye utfordringer og sorg. Og jeg har ingen å dele dette med. Og det er utrolig sårt og vondt. Prøvde å prate med faren om det en gang, og da fikk jeg bare beskjed om at det var min feil. 

Og en ting til, jeg valgte ikke å bli enslig mor. Jeg var godt gift, og lykkelig med min mann, da vi sammen valgte å få 2 barn. Han valgte å gå fra meg etter siste barnet, da det tydeligvis ble litt mye for han. Men en som er gressenke, er jo fullstendig klar over hva hun går til. Hun vet at hun må være alene med barna i perioder, og at hun får det største ansvaret for barn. Dette er et valg hun selv tar.

 

Anonymkode: 142ec...aae

[Gjest O.G.]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er gift og har 2 barn. Mannen er borte ca 6 mnd i året.. totalt. Så er jo alenemamma/ gressenke de periodene.. 

men ser ikke på meg selv som alenemamma iforhold til de som faktisk ER alene. Selv om jeg er mye alene med barna her vi 2 inntekter i husstanden. Noe ikke alenemødre har. 

Anonymkode: ed3d4...87b

Dette.

[AnonymBruker]

Når jeg er alene med barna så legger jeg alt jeg kan til side av husarbeid og andre ting. Hadde jeg vært alene med de hele tiden hadde jeg jo måttet inkludere de oppgavene i hverdagen. Det hadde vært mye mer stress. 

Anonymkode: 8c902...e22

[AnonymBruker]

På 14.11.2019 den 0.43, AnonymBruker skrev:

Og alenemødre 50/50 (og 100% selvfølgelig) får tilbud om mer hjelp fra venner, familie osv. Dette er mitt inntrykk. Hva er deres inntrykk/hva mener dere? 😊 

Lurer også på hvor mange alenemødre det er som har 100% samvær. Vet det er en del altså, men det aner meg at 50/50 og 60/40 er vanligere? Statistikk på dette? 

Anonymkode: 85b8d...a9b

Jeg er alene 100%. Opplever ikke å få mye hjelp av venner og familie. 

Gressenke med en mann som jobber mye hadde vært perfekt for meg, jeg liker alenetid, men liker også å ha en kjæreste, men han trenger ikke være her hele tiden.
Gressenker og 50/50 mødre kan ikke sammenlignes med å være 100% alene. Dere har noen å dele gleder og sorger med. Jeg har ingen. Det er trist at bestefar er den eneste jeg kan ringe for å fortelle når jeg er stolt av barna. 

Anonymkode: cf07b...358

[AnonymBruker]

På 14.11.2019 den 0.43, AnonymBruker skrev:

Ikke for å si at det ene er bedre/verre enn det andre..  Men om en mor deler samvær med far 50/50, så kaller hun seg ofte alenemamma. Hva med de som har menn som jobber borte 50% av året? Vi er vel gressenker, vi. Men alenemødre når mannen er borte da? 😅

Sier ikke at det ikke er "verre" å være alenemamma mtp. at de ikke har noen å dele utgifter til bolig osv. med, de har ikke ha samboer osv. Men de som har 50/50 har jo halve tiden sin alene, som i helt alene. Det har aldri en gressenke, med mindre hun reiser bort når mannen er hjemme. Jeg ønsker meg ikke mye tid alene, og det er sikkert sårt for de som MÅ dele barna 50/50 også.

Men hva tenker dere som er alenemødre (og dere andre).. Er det nesten like "ille" å være alenemor 50/50 som gressenke 50/50? Føler ikke at noen ser på det som "litt av en innsats" for oss som er gressenker og er alene 50% av året. Mens om en mor er alene med barnet 50% av året og ikke har samboer, da er det litt av en bragd (også sett bort fra økonomi, kjæreste osv.). Og alenemødre 50/50 (og 100% selvfølgelig) får tilbud om mer hjelp fra venner, familie osv. Dette er mitt inntrykk. Hva er deres inntrykk/hva mener dere? 😊 

 

Lurer også på hvor mange alenemødre det er som har 100% samvær. Vet det er en del altså, men det aner meg at 50/50 og 60/40 er vanligere? Statistikk på dette? 

Anonymkode: 85b8d...a9b

Jeg tror folk "syns synd" de som er alenemødre 50/50 fordi det er så trist å ikke få følge barna hele tiden. Det gjør jo en 100% mamma. Jeg tror man tenker at begge mødrene gjør like bra jobb, det er ikke det. Det er mer belastning, om man kan kalle det der, å sjelden få noe særlig alenetid som gressenke, men man har jo muligheten til det når mannen er hjemme. Ville du forresten valgt å ha barnefri en uke i slengen om du hadde muligheten? 

Anonymkode: 81fdc...4b1