Alenemamma vs. gressenke.

[AnonymBruker]

Hvem i helvete ville ikke hatt barna 100% om de kunne?

Gressenke kan ta seg en bolle 

Anonymkode: ff756...e38

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er alene 100%. Opplever ikke å få mye hjelp av venner og familie. 

Gressenke med en mann som jobber mye hadde vært perfekt for meg, jeg liker alenetid, men liker også å ha en kjæreste, men han trenger ikke være her hele tiden.
Gressenker og 50/50 mødre kan ikke sammenlignes med å være 100% alene. Dere har noen å dele gleder og sorger med. Jeg har ingen. Det er trist at bestefar er den eneste jeg kan ringe for å fortelle når jeg er stolt av barna. 

Anonymkode: cf07b...358

Åh, denne her sved litt i mammahjertet her 💔 

Hilsen en annen alenemor

Anonymkode: 522a5...df0

[Boblerone]

Jeg synes det er helt tåpelig å kalle seg for alenemor når man deler ansvaret. For meg er man alenemor eller alenefar når man er 100% alene. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Boblerone skrev:

Jeg synes det er helt tåpelig å kalle seg for alenemor når man deler ansvaret. For meg er man alenemor eller alenefar når man er 100% alene. 

Helt enig med deg.

Anonymkode: 522a5...df0

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Boblerone skrev:

Jeg synes det er helt tåpelig å kalle seg for alenemor når man deler ansvaret. For meg er man alenemor eller alenefar når man er 100% alene. 

Så jeg har ikke lov til å kalle meg for alene mor. Da far tross alt har hatt barna fra 2-6 helger i året. Ellers er jeg helt alene om alt, har ikke noe familie. Ingen som hjelper til. Og far går det ikke an og prate med, dele sorger og gleder med. Det er det som har vært det vanskeligste for meg med å være alene. Det er at jeg har ingen å dele sorger, gleder og bekymringer med. Og ikke minst bekymringen for hva som skjer hvis jeg må bli lagt inn på sykehus. For far vil ikke ha de da.

Anonymkode: 142ec...aae

[Boblerone]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så jeg har ikke lov til å kalle meg for alene mor. Da far tross alt har hatt barna fra 2-6 helger i året. Ellers er jeg helt alene om alt, har ikke noe familie. Ingen som hjelper til. Og far går det ikke an og prate med, dele sorger og gleder med. Det er det som har vært det vanskeligste for meg med å være alene. Det er at jeg har ingen å dele sorger, gleder og bekymringer med. Og ikke minst bekymringen for hva som skjer hvis jeg må bli lagt inn på sykehus. For far vil ikke ha de da.

Anonymkode: 142ec...aae

Du har lov til hva du vil, men jeg mener at de som har delt omsorg ikke er aleneforeldre. 
Hvis du har delt foreldreansvar. Høres ut som du har foreldreansvaret alene og da er du jo alenemor.

[AnonymBruker]

De som snakker om at gressenker har det greit fordi de har 2 inntekter, det er vel en sannhet med modifikasjoner. Her er mannen ukependler, er hjemme kun i helgene. Vi har 2 barn og helt vanlig hus med alle utgifter som følger med. Men så har vi husstand nr 2! Riktignok bare en liten hybel men den koster jammen 10.000 kroner måneden også. Pluss selve pendling, vi merker godt hva drivstoff og bom koster. Fradrag er kuttet ned så vi betaler gildet for det meste selv.

Han tjener nok mer enn han ville hjemme, mest fordi  han har ikke jobbmulighet her og måtte jobbe med noe annet som er dårligere betalt. Nå tjener han greit men godt under millionen. Så den feite lønna som vi kunne bruke for å kjøpe inn hjelp, den har vi ikke.

Jeg er i ukedagene 100% alene med barna og det er jo gjerne da man har det hektisk og føler på tidsklemma. Vi bor på hjemplassen min og har min familie som kan hjelpe til, hans bor langt unna. Jeg får ikke mye hjelp fordi foreldrene mine ikke kan (lengre) og mine 2 søsken har nok med sitt, men hvis det er krise stiller de opp så jeg klager ikke.

Det som er tungt for meg er at jeg er fastlåst om kvelden. Når barna er i seng har jeg jo litt alenetid men ikke frihet til å gjøre noe utenfor husets fire vegger.

Vi har holdt på slik i ganske mange år nå, det som er en enorm forbedring er faktisk videotelefoni etter vi endelig fikk fiber for 4 år siden. Vi bruker det mye, eldstemann kan faktisk gjøre lekser med pappa. Iblant spiser vi middag sammen, vi hjemme og pappa med oss på skjerm.

Jeg klager ikke, jeg har en partner å dele gleder og sorger med og vi har tross alt valgt å ha det slik men iblant savner jeg anerkjennelse for jobben jeg gjør. Eller forståelse at jeg ikke kan være med på alt.

Anonymkode: 9d59a...b91

[AnonymBruker]

På 14.11.2019 den 2.04, AnonymBruker skrev:

Det er jo selvfølgelig to ulike situasjoner, ja. Samtidig så kan vel du også se at kanskje hun heller ikke har det helt enkelt? Kan jo hende hun hadde klart det du klarer om hun måtte? Jeg klarer jo å se at familier som alltid har to voksne hjemme også kan ha mye å gjøre, selv om jeg per definisjon har "mer" å gjøre når jeg er gressenke. Kanskje hun bare vil ha anerkjennelse og egentlig ikke mener å si at hun har det likt som deg. 😊 Men ja, skjønner at det kan virke provoserende. 

 

Ts

Anonymkode: 85b8d...a9b

Det er ikke provoserende, det er ikke det det handler om. Jeg forstår godt at hun har et par uker av gangen som er slitsomme, samtidig tar hun ikke "hans" oppgaver når han er borte. Klipper ikke gresset og usikker på hva hun gjør med snømåking etc. Og, de snakkes hver dag. Dvs at hun har en å dele hverdagen med selv om han ikke er fysisk tilstede hver dag. Og, når han først er hjemme så er han hjemme i 4 uker. Ingen av dem på jobb og ikke snev av tidsklemmeproblematikk. Hun har f.eks. liten forståelse for at jeg er sliten etter 8 timers jobb, hjem for å lage middag og rydde etter middag, lekser etc. Sist sa hun bare at det jo bare er å gå ut igjen kl 17, for en skitur med barna. Altså, min jobb nr 2 begynner i det jeg går ut døren på jobb. Handle på veien, alt dette over i det jeg kommer hjem, deretter skal huset tas/klesvask etc. og så skal barnet på fritidsaktiviteter etc. Jeg slukner av ren utmattelse i 21-tiden på kvelden. 

I tillegg har hun familie og nettverk i nærheten, så ganske stor forskjell. Så nei, jeg tror ikke hun hadde orket en dag i mine sko.. men jeg sier altså ikke det til henne. Og det er ikke provoserende, men leit at andre har så liten forståelse.. 

Anonymkode: e58bc...45f

[AnonymBruker]

Jeg er gressenke. For meg betyr det at vi uansett er to foreldre som er like interesserte og glade i barna mye, også når mannen er borte på jobb. Bare det at vi kan snakkes om kvelden og jeg kan fortelle om morsomme og koselige episoder som ikke er så morsomme for noen andre enn oss. Eller dele bekymringer. Jeg ser for meg at jeg hadde syntes det var ganske mye tøffere om far til barna var lite interessert, eller ikke var inne i bildet i det hele tatt. 

Det er en del praktiske utfordringer når en i praksis er alene om den daglige omsorgen deler av året. Men det å likevel ikke være alene, sånn egentlig, betyr i hvert fall mye for meg. 

Jeg kan tenke meg at foreldre i forhold som hangler, f.eks. hvor den ene nesten har meldt seg ut og ikke bidrar eller hvor man ikke får til å samarbeide, har det tøffere enn akkurat jeg har det som gressenke. 

Men det er helt sikkert gressenker som har det tøffere og mer slitsomt enn meg av ulike grunner. 

Anonymkode: ce049...6e6

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor 100% og var gressenke da jeg var sammen med samboeren. Han jobbet turnus 4/4. 
 

Nå merker jeg ikke stor forskjell fra å være alene 50% til 100%. Da far var lite engasjert med barnet. Jeg tok meg like mye av barnet med eller uten mann. 
 

Nå har jeg det bedre økonomisk etter bruddet enn før 🤣 da jeg ikke har en fyr som sluker alt av penger. Mindre regninger osv. Jeg er flinkere med å spare. 
 

Har fortsatt samme rutiner som før bruddet. Mine hverdager er ikke endret. 

Anonymkode: c5f07...dc9

[AnonymBruker]

På 14.11.2019 den 0.43, AnonymBruker skrev:

Ikke for å si at det ene er bedre/verre enn det andre..  Men om en mor deler samvær med far 50/50, så kaller hun seg ofte alenemamma. Hva med de som har menn som jobber borte 50% av året? Vi er vel gressenker, vi. Men alenemødre når mannen er borte da? 😅

Sier ikke at det ikke er "verre" å være alenemamma mtp. at de ikke har noen å dele utgifter til bolig osv. med, de har ikke ha samboer osv. Men de som har 50/50 har jo halve tiden sin alene, som i helt alene. Det har aldri en gressenke, med mindre hun reiser bort når mannen er hjemme. Jeg ønsker meg ikke mye tid alene, og det er sikkert sårt for de som MÅ dele barna 50/50 også.

Men hva tenker dere som er alenemødre (og dere andre).. Er det nesten like "ille" å være alenemor 50/50 som gressenke 50/50? Føler ikke at noen ser på det som "litt av en innsats" for oss som er gressenker og er alene 50% av året. Mens om en mor er alene med barnet 50% av året og ikke har samboer, da er det litt av en bragd (også sett bort fra økonomi, kjæreste osv.). Og alenemødre 50/50 (og 100% selvfølgelig) får tilbud om mer hjelp fra venner, familie osv. Dette er mitt inntrykk. Hva er deres inntrykk/hva mener dere? 😊 

 

Lurer også på hvor mange alenemødre det er som har 100% samvær. Vet det er en del altså, men det aner meg at 50/50 og 60/40 er vanligere? Statistikk på dette? 

Anonymkode: 85b8d...a9b

Hvis noen synes det er så ille og slitsomt å være alenemor 50% av tiden, så burde man vel kanskje vurdere hvorvidt man burde ha barn.

Anonymkode: 10c47...38b

[AnonymBruker]

I vårt tilfelle er det 50 % samvær hver med barna.

Anonymkode: 226c9...934

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

I vårt tilfelle er det 50 % samvær hver med barna.

Anonymkode: 226c9...934

Da er du ikke alenemor.

Anonymkode: 522a5...df0

[AnonymBruker]

Jeg er gressenke. Mannen min er borte 50% av tiden. Jeg jobber 80% og studerer 100% og har våre to barn så og si helt alene hele tiden uten hjelp fra familie eller venner. Moren hans kommer av og til på besøk, men heller for å drikke kaffe enn å være med barnebarna. Når mannen min kommer hjem fra jobb er han så sliten og trøtt at han ikke orker å hjelpe til. Nesten mer slitsomt når han kommer hjem, for da har jeg et ekstra «barn» å underholde, som peser med at maten ikke er perfekt eller at jeg ikke trener nok, eller at han ikke blir sugd nok. 

Er så lei livssituasjonen min. Vil skilles, men vil ikke at han skal ha barna alene når jeg vet hvor egoistisk, lat og forvokst tenåring han er 😰

Anonymkode: 55636...3b0

[AnonymBruker]

Min samboer jobber skift (2 uker på, 3 uker fri), og da står jeg med det hele. Vi venter en liten nå, så spent på hvordan det blir. Men tenker det må være mye lettere enn å være alenemor, vi er jo to om det selv om han ikke er fysisk tilstede hele tiden. Jeg er ikke ferdig med å være gravid engang, og tror ikke det er mange jeg er mer imponert over enn alenemødre som får til det hele:)

Anonymkode: 4dcd0...8da

[AnonymBruker]

På 21.11.2019 den 3.24, AnonymBruker skrev:

De som snakker om at gressenker har det greit fordi de har 2 inntekter, det er vel en sannhet med modifikasjoner. Her er mannen ukependler, er hjemme kun i helgene. Vi har 2 barn og helt vanlig hus med alle utgifter som følger med. Men så har vi husstand nr 2! Riktignok bare en liten hybel men den koster jammen 10.000 kroner måneden også. Pluss selve pendling, vi merker godt hva drivstoff og bom koster. Fradrag er kuttet ned så vi betaler gildet for det meste selv.

Han tjener nok mer enn han ville hjemme, mest fordi  han har ikke jobbmulighet her og måtte jobbe med noe annet som er dårligere betalt. Nå tjener han greit men godt under millionen. Så den feite lønna som vi kunne bruke for å kjøpe inn hjelp, den har vi ikke.

Jeg er i ukedagene 100% alene med barna og det er jo gjerne da man har det hektisk og føler på tidsklemma. Vi bor på hjemplassen min og har min familie som kan hjelpe til, hans bor langt unna. Jeg får ikke mye hjelp fordi foreldrene mine ikke kan (lengre) og mine 2 søsken har nok med sitt, men hvis det er krise stiller de opp så jeg klager ikke.

Det som er tungt for meg er at jeg er fastlåst om kvelden. Når barna er i seng har jeg jo litt alenetid men ikke frihet til å gjøre noe utenfor husets fire vegger.

Vi har holdt på slik i ganske mange år nå, det som er en enorm forbedring er faktisk videotelefoni etter vi endelig fikk fiber for 4 år siden. Vi bruker det mye, eldstemann kan faktisk gjøre lekser med pappa. Iblant spiser vi middag sammen, vi hjemme og pappa med oss på skjerm.

Jeg klager ikke, jeg har en partner å dele gleder og sorger med og vi har tross alt valgt å ha det slik men iblant savner jeg anerkjennelse for jobben jeg gjør. Eller forståelse at jeg ikke kan være med på alt.

Anonymkode: 9d59a...b91

Det er jo noe du gikk inn i og fikk barn i den situasjonen. De fleste aleneforeldre velger ikke å være alene. 

Anonymkode: e69ac...4fb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er jo noe du gikk inn i og fikk barn i den situasjonen. De fleste aleneforeldre velger ikke å være alene. 

Anonymkode: e69ac...4fb

Ja ærlig talt. Gressenker kan ikke sammenliknes med alenemødre.

Og at noen tenker det er en god idé at en forelder er borte 30-50% av tiden FRIVILLIG, det skjønner jeg ikke. 

Anonymkode: ff756...e38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2019 den 7.14):

Det gir vel egentlig mer mening at gressenker får mer hjelp, siden de også ha mannen sitt nettverk å kunne lene seg på. 

Anonymkode: fb761...f5b

Ikke nødvendigvis. verken jeg eller han har familie utenom barna. Men vi har barna i skole og bhg. Det er avlastning nok.  Før de begynte i bhg var det tyngre tider.  Når han har «fri» jobber han på jobb nr2. Mannen min jobber hele tiden. Men vi er glad i penger begge to. Så da holder jeg ut. 

Anonymkode: 00d0f...1e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.7.2020 den 11.48):

Ja ærlig talt. Gressenker kan ikke sammenliknes med alenemødre.

Og at noen tenker det er en god idé at en forelder er borte 30-50% av tiden FRIVILLIG, det skjønner jeg ikke. 

Anonymkode: ff756...e38

Men noen har ikke noe valg mtp økonomi. Å jobbe 7-15 jobb er ikke gull og grønne skoger. 

Anonymkode: 00d0f...1e6

[AnonymBruker]

Boblerone skrev (På 20.11.2019 den 22.05):

Du har lov til hva du vil, men jeg mener at de som har delt omsorg ikke er aleneforeldre. 
Hvis du har delt foreldreansvar. Høres ut som du har foreldreansvaret alene og da er du jo alenemor.

Jeg har delt foreldreansvar, men er allikavel 100% alene med barnet. Skulle gjerne hatt foreldreansvar alene dog, det hadde vært mye enkelte med tenke på pass, barnet kunne fått bankkonto, VIPPS, bankid osv. Men det skal mye til før en forelder ikke får ha foreldreansvar, selv om retten har bestemt at de ikke får ha samvær.

Anonymkode: 2b53d...bd0