Alenemamma vs. gressenke.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det verste med å være 100 % alenemor er som det blir nevnt her at man ikke har noen å dele gleder, sorger og bekymringer i forhold til barna med. 

Anonymkode: e3ea3...fe4

Det skjønner jeg. 😊 Men jeg har ikke spurt om hva som er det verste med å re 100% alenemor... 😅

Ts

Anonymkode: 85b8d...a9b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skjønner jeg. 😊 Men jeg har ikke spurt om hva som er det verste med å re 100% alenemor... 😅

Ts

Anonymkode: 85b8d...a9b

Men om du ønsker å ha den supre 50/50 tilværelsen du ser for seg kan du jo bare skille deg...

Anonymkode: e3ea3...fe4

[Hactar]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg sier at det er det jeg har inntrykk av. At alenemødre på deltid får mer hjelp og "anerkjennelse" enn gressenker.

Det med hjelp, kan nok skyldes at folk tenker du og mannen har valgt å ha det slik fordi det fungerer for dere. Om det var slik at dere trengte mye hjelp for å få hverdagen til å gå rundt, ville det være mer naturlig at mannen byttet jobb enn at den utvidete familien tok byrden.

Så kan man diskutere hvor frivillig jobbsituasjonen til mannen er, men all den tid dere er to som bærer ansvaret sammen, vil nok folk som utgangspunkt tenke at dere løser hverdagen dere imellom. 

Er man alene om ansvaret halve tiden, har man i utgangspunktet mindre spillerom til å prioritere annerledes for å få bedre tid. Å bytte jobb/redusere stilling og eventuelt gå ned i lønn, er mer dramatisk når man har en lønning i husstanden enn når man har to. Det er nok lettere for andre å se behovet for hjelp når situasjonen fremstår mindre frivillig. 

Endret 14. november 2019 av Hactar

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så trist. Får se hva flere svarer da, finnes vel ingen statistikk på hvem som får mest hjelp, men har inntrykk av at de som er alene 100/60/50 % får mer hjelp enn en gressenke. Men det er kanskje mer styrt av hvem disse personene i familie og nettverk er, enn av om man er alenemor eller gressenke da. 😊 

Anonymkode: 85b8d...a9b

Det gir vel egentlig mer mening at gressenker får mer hjelp, siden de også ha mannen sitt nettverk å kunne lene seg på. 

Anonymkode: fb761...f5b

[kanelsnurr]

Jeg kjenner/vet om noen "gressenker". Felles for dem er at mennene, som jobber borte, tjener vanvittig bra. Disse gressenkene har følgelig enten redusert jobb selv, eller de kjøper seg bedre tid (vaskehjelp / matkasse/ take-away på travle dager osv.). De har dermed en lettere hverdag enn en alenemor som jobber 100%, og må betale hele lånet selv, og dermed ikke kan ta seg råd til f.eks. vaskehjelp. 

Også er det jo som @Hactar skriver, det er jo selvvalgt i større grad. 

[AnonymBruker]

Sitter 100% alene med tre barn, får et mindre bidrag for de og ellers har jeg et familie medlem som hjelper en del med kjøring.

et barn er under utredning, har vert det i flere år. Pga omstendigheter rundt dette og egen helse så klarer jeg ikke stå i full jobb PR nå. Har likevel aktivitetsnivå som tilsvarer mer enn 100% jobb ... 

trenger ikke en hånd for å telle dager jeg har hatt for meg selv de siste 7/ 8 årene 😂

det tøffeste er ikke å sitte alene med barna og ikke ha «fri» men det å måtte snu på kr og alltid prøve være i forkant med alle utgifter .. når man blir syk men ikke kan holde sengen og bli frisk. Det å skulle stille på alle møter (reiser gjerne langt med buss) og rekke tilbake i tide til å hente de minste. ... 

hva hjelp sikter du til at «vi» alene mødre får? Familie/ venner som slår ring, økonomisk, andre instanser????

Anonymkode: b6478...fd1

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for å si at det ene er bedre/verre enn det andre..  Men om en mor deler samvær med far 50/50, så kaller hun seg ofte alenemamma. Hva med de som har menn som jobber borte 50% av året? Vi er vel gressenker, vi. Men alenemødre når mannen er borte da? 😅

Sier ikke at det ikke er "verre" å være alenemamma mtp. at de ikke har noen å dele utgifter til bolig osv. med, de har ikke ha samboer osv. Men de som har 50/50 har jo halve tiden sin alene, som i helt alene. Det har aldri en gressenke, med mindre hun reiser bort når mannen er hjemme. Jeg ønsker meg ikke mye tid alene, og det er sikkert sårt for de som MÅ dele barna 50/50 også.

Men hva tenker dere som er alenemødre (og dere andre).. Er det nesten like "ille" å være alenemor 50/50 som gressenke 50/50? Føler ikke at noen ser på det som "litt av en innsats" for oss som er gressenker og er alene 50% av året. Mens om en mor er alene med barnet 50% av året og ikke har samboer, da er det litt av en bragd (også sett bort fra økonomi, kjæreste osv.). Og alenemødre 50/50 (og 100% selvfølgelig) får tilbud om mer hjelp fra venner, familie osv. Dette er mitt inntrykk. Hva er deres inntrykk/hva mener dere? 😊 

 

Lurer også på hvor mange alenemødre det er som har 100% samvær. Vet det er en del altså, men det aner meg at 50/50 og 60/40 er vanligere? Statistikk på dette? 

Anonymkode: 85b8d...a9b

La oss ha det på det rene: en deltidsforeldre er IKKE en aleneforeldre. Det er ca 100% i forskjell fra å ha barnet sitt hele tiden og å ha barnet sitt to uker PR mnd. 

Anonymkode: db2dc...5df

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kaller meg 'alenemor' på deltid. Jeg har barna 50-50. Ufrivillig får jeg ikke se de halve oppveksten sin mere, og må stå for alt av utgifter selv. Har du barn skjønner du vel at det sjeldent er billig å fø på de. Alenetid er fint det, men skulle gjerne sett de hver dag. 

Og nei, å kalle seg alenemor kan man ikke såfremt man er sammen med barnets far. Hva med de som er gift med utenlandske menn som ikke bor i Norge og er alene nesten hele året med barna? 

Anonymkode: 822d3...52b

Vil ikke si du er alenemor med 2 ukers fri i måneden. Forstår at det er tøft å ikke se barna sine. Men du er likevel ikke alenemor- du deler ansvar med en annen 50%. 

Anonymkode: db2dc...5df

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at gressenker får anerkjennelse for at det er tøft i aleneperiodene. Så mye hjelp får de jo ikke, annet enn det som finns i nettverket og familien. Mannen min var bortreist i 6 mnd, og jeg fikk stor forståelse fra jobben om at det ble hektiske morgener og lite overtid ja, og familien støttet så godt de kunne. Men den viktigste anerkjennelsen var jo fra mannen selv, han visste jo godt hvordan jeg hadde det og hvor stress det ble. 
Mitt inntrykk var nettopp som du sier, jammen har jeg fått respekt for den innsatsen 100% aleneforeldre gjør, når hvert måltid, all legging og stell og lekser og logistikk havner på én. 
50/50-foreldre har det mer som andre, og de med langturnus-arbeid også. 

Anonymkode: 2d522...f47

[Gjest RoNo]

Som gressenke vil jeg si at det er tøft. Min mann er borte fra hjemmet, mer enn han er hjemme. I tillegg har han en fysisk krevende jobb, så han er "ubrukelig" når han kommer hjem. Han er faktisk utslitt til det er på tide å reise igjen. Så det er nesten ikke noe avlastning fra han, verken i forhold til barn, husdyr, hus etc. Han tjener bra, men SÅ bra. Jeg har jobbet redusert for å få det til å gå opp og er uansett avhengig av hjelp. Foreldremøter, dugnader osv... Det er dumt, vet jo at jeg taper pensjonsinntekt på det, men det har ikke gått hvis ikke. Har ikke tid til å gjøre stort for meg selv uten barna... Ser mine 50/50 foreldre venninner har tid til kjekke ting jeg ikke har mulighet til. Men vi er lykkelige sammen, så tenker det ikke er et bedre alternativ uansett.

[Carrot]

Som en som har vært både alene med ansvaret og en som har hatt en ektefelle som jobber turnus og er nye borte - de to er fullstendig ulike på alle andre områder enn at man i perioder er fysisk eneansvarlig for å få ting gjort. Og som "gressenke" er man ikke alene heller fordi man kan ha en god dialog og hente støtte og styrke fra partneren selv om denne er et annet sted på jobb, er man alene så er man alene uten denne støtten både mentalt, fysisk og økonomisk. 

[AnonymBruker]

Jeg har barna mine 50/50, og har en god venninne som har en mann som jobber enormt mye. Selv om hun er økonomisk bedre stilt enn meg så ser jeg jo at hennes situasjon er mer utfordrende enn min. Jeg er helt alene med barna når de er hjemme, men jeg er også helt alene å kan slappe av å gjøre som jeg vil når de er hos faren. Venninnen min har jo aldri "fri". 

Anonymkode: d914d...8ef

[AnonymBruker]

Fordeler med å være gressenke er flere, som at en vet at en har en mental støtte, en har bedre, og ganske mye bedre økonomi. En har familier på to sider som en kan få både hjelp og støtte fra, og jeg tror ikke at de får mindre hjelp enn alenemødre! De har altså et større apparat rundt seg som regel, og de slipper å bekymre seg for økonomi. Det de og alenemødre har felles, er den fysiske jobben. Den er like krevende for begge parter, og den ene fordelen for alenemødre er en uke fri. Noen setter pris på det, men det er også de som heller ville vært med barna sine.

Begge parter fortjener kred for å stå mye alene i ting, men gressenker har flere fordeler som av de jeg nevnte over. 

Anonymkode: 596a9...87e

[Gjest O.G.]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke for å si at det ene er bedre/verre enn det andre..  Men om en mor deler samvær med far 50/50, så kaller hun seg ofte alenemamma. Hva med de som har menn som jobber borte 50% av året? Vi er vel gressenker, vi. Men alenemødre når mannen er borte da? 😅

Sier ikke at det ikke er "verre" å være alenemamma mtp. at de ikke har noen å dele utgifter til bolig osv. med, de har ikke ha samboer osv. Men de som har 50/50 har jo halve tiden sin alene, som i helt alene. Det har aldri en gressenke, med mindre hun reiser bort når mannen er hjemme. Jeg ønsker meg ikke mye tid alene, og det er sikkert sårt for de som MÅ dele barna 50/50 også.

Men hva tenker dere som er alenemødre (og dere andre).. Er det nesten like "ille" å være alenemor 50/50 som gressenke 50/50? Føler ikke at noen ser på det som "litt av en innsats" for oss som er gressenker og er alene 50% av året. Mens om en mor er alene med barnet 50% av året og ikke har samboer, da er det litt av en bragd (også sett bort fra økonomi, kjæreste osv.). Og alenemødre 50/50 (og 100% selvfølgelig) får tilbud om mer hjelp fra venner, familie osv. Dette er mitt inntrykk. Hva er deres inntrykk/hva mener dere? 😊 

 

Lurer også på hvor mange alenemødre det er som har 100% samvær. Vet det er en del altså, men det aner meg at 50/50 og 60/40 er vanligere? Statistikk på dette? 

Anonymkode: 85b8d...a9b

Gressenker har en økonomisk sikkerhet alenemødre ikke har, ergo det blir helt feil for gressenker å sammenligne seg med alenemødre (eller aleneforeldre).

[AnonymBruker]

Kaller meg alenemamma, har barna alene 80-85%. Står for alle utgifter alene, får ikke bidrag. 

Får hjelp av mine foreldre ved behov og mulighet. 

Har ikke prøvd å være gressenke. Ser i grunnen på en evt samboer som en ekstra belastning. En til som skal tilfredsstilles og tas hensyn til. Så vil nok absolutt foretrekke å være alenemor.

Anonymkode: a54a6...051

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så trist. Får se hva flere svarer da, finnes vel ingen statistikk på hvem som får mest hjelp, men har inntrykk av at de som er alene 100/60/50 % får mer hjelp enn en gressenke. Men det er kanskje mer styrt av hvem disse personene i familie og nettverk er, enn av om man er alenemor eller gressenke da. 😊 

Anonymkode: 85b8d...a9b

Tror jeg faktisk ikke stemmer. Selv alenemor som var helt alene. Min egen far hadde barnet 1 dag i mnd for å få litt mannelig innputt og alenetid med en skikkelig fin voksen.  En som har en mann, selv om han er mye borte, har noen å dele omsorgen med, noen å snakke med om de daglige problemene mm. Flere som elsker barna. 

Er virker det som du synes synd på deg selv og derfor vil "rakke" ned på de som faktisk får hjelp og avlastning. Det e faktisk ikke den voksne i en situadjon med barn som er vitkigest, men at barna har det godt. 

Anonymkode: 89519...e92

[AnonymBruker]

Jeg var 100% alene med barna i flere år. Det var slitsomt, men fikk ikke noe mer hjelp enn andre, heller mindre. 

Var en glede den dagen samvær kom på plass. Annenhver helg kunne jeg ligge henslengt  på sofaen. 

Nå har jeg ny samboer og et nytt barn og de andre barna 80%, men jeg savner tidvis da jeg hadde annenhver helg fri. Samboeren min jobber MYYYYE. Det var mer fri som alenemor ja! 

Anonymkode: d4fb2...92d

[AnonymBruker]

Jeg gir faen i om folk kaller seg gressenke eller alenemor, uavhengig hvor mye barna eller mannen er borte fra dem. 

Jeg er alenemor, og har barna hele tiden selv. Og jeg har det hverken bedre eller verre enn andre, situasjonen din er hva du gjør den til selv.

Anonymkode: 2b53d...bd0

[Greentree]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gir faen i om folk kaller seg gressenke eller alenemor, uavhengig hvor mye barna eller mannen er borte fra dem. 

Jeg er alenemor, og har barna hele tiden selv. Og jeg har det hverken bedre eller verre enn andre, situasjonen din er hva du gjør den til selv.

Anonymkode: 2b53d...bd0

AMEN!! 

[AnonymBruker]

Dette virker som dårlig skjult selvskryt. Litt rart.

Mengden hjelp kommer helt an på.
 

Jeg har en tante med tre små barn og en mann som arbeider mye. Han kommer hjem etter de har lagt seg, og jobber også mye i helgen. De har ingen familie i nærheten, så alt står på henne hele tiden.

Hvor passer hun inn i sammenligningen din? Jeg synes det er merkelig å skulle sammenligne hvor vanskelig man har det, for det er ingen automatikk i at man har det vanskelig om man er alene.

Anonymkode: 5255f...d5e