kunne dere datet en uføretrygded?

[Gjest Juks]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Man baserer ofte sitt syn på uføre på de man kjenner som er det, og ikke på det enkelte uføre man iblant leser om er og får til.

Anonymkode: a4588...cc7

Ja, det er nok det som er generaliseringens hovedpulsåre. 

Personlig tror jeg mange dømmer uføre nord og ned fordi det svekker deres egen sosiale status. Man har alle et omdømme, et rykte og et ego å ivareta. Å presentere sin nye kjæreste for folk og fe som uføretrygdet føles vel ut som bunnen av bunnen, spesielt i betraktning generaliseringer.

Jeg tillater meg å illustrere dette med sosial status med et lite eksempel:

Hun har en ufør mann i samme alder som nabo. Begge er singel, og han har vist interesse for henne over tid. Han har alltid vært en pen og velholdt mann, og det er trist at han er ufør og "mangler" nødvendige ambisjoner. Han vil altså aldri være en aktuell kandidat for henne, hun vil ha bedre, fordi han ikke har de ambisjonene og den statusen som man "bør" ha. Som samfunnet og egoet krever at en mann har. Hun mener hun definitivt fortjener bedre, selv om hun sliter med å finne den rette.
Plutselig vinner den uføre mannen 100 millioner i viking lotto. Hmm... kanskje han ikke var så ille likevel?

Resten av historien kan du som leser dette designe selv basert på din egen kreativitet. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

.... som bare klager, og kun vil sitte i sofaen, game, se på film og spise dritt. Det er jo ikke attraktivt.

Anonymkode: 72a5e...442

Er jo min samboer du beskriver. Han jobber forresten, men det er vel kun på jobb han er attraktiv antar jeg. 

Til TS: Ufør gjør ikke noe, er personligheten som er avgjørende. Jeg er kvinne. 

Anonymkode: 32261...06f

[AnonymBruker]

På 7.10.2019 den 19.12, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg kunne nok helt ærlig ikke det. 

Jeg elsker å reise og å være spontan. I tillegg er jeg glad i å ha venner påsom besøk og at det renner unger inn og ut hele tiden. 

Jeg tror en ufør ikke ville trivdes med min livsstil. 

Anonymkode: ea0e0...24c

Det var da fordomsfullt... Hvertfall å tro at ingen uføre klarer at barn løper ut og inn. Alle har det forskjellig. Uføre også. 

Anonymkode: 31005...6c0

[AnonymBruker]

På 7.10.2019 den 19.22, AnonymBruker skrev:

Nei. Jeg elsker jobben, fart og spenning, noe som passer dårlig med uføretrygd. I tillegg til at jeg jobber såpass mye at min mann må ta et ekstra stort ansvar for barn og hus, noe som ikke er forenlig med sykdom. 

Anonymkode: 5b965...cb7

Du hørtes jo ut som årets mor....

Anonymkode: 31005...6c0

[AnonymBruker]

4 timer siden, Juks skrev:

Her var det mye generalisering gitt. Den uførebobla du presenterer er faktisk ikke reell. Det finnes faktisk uføre med både ambisjoner og planer, som drives fram med bedre og sunnere mentalitet, humør og holdninger enn det en arbeider har. Det finnes uføre som pusher grenser hver dag, som bruker tid på treningssenter for å bygge seg opp, som går til behandlinger for å bli bedre, som driver seg framover fylt med håp og energi. Det finnes også uføre som har tilsynelatende normalt sosialt liv. Ikke alle er lenket fast i godstolen å ser på tv. Uføregrunn er fullstendig individuelt, og man mestrer det på ulikt vis. Derfor kan man ikke stadfeste på forhånd at folk er uaktuelle for seg, bare fordi vedkommende mottar utbetalinger fra NAV. Til syvende og sist er det jo NAV-stempelet som skaper denne generaliseringen.

Men for all del. Du har bestemt deg for det, og med din innbakte formening om at all uførhet knyttes til det du skriver så vil du vel alltid karakteriseres som en nei-kandidat i dette spørsmålet. Min uttalelse var ikke bare rettet mot deg. Men over det overraskende og overveldende totale nei-svaret. Jeg synes det er rart, med tanke på at uførhet er så individuelt, og fordi personlighetene som er ufør er så forskjellige. 

De uføre der med et driv på toppnivå, som jeg jobber på, har ikke jeg møtt. Derimot har vi folk som sitter i rullestol med menneskelige assistenter, som ikke er uføre. Så det er ikke graden av funksjonsfriskhet, som avgjør om man ender opp på NAV eller ei. 

Anonymkode: c9af4...8c1

[Okapi]

Det er nok en del uføre som kanskje smører litt tjukt på for å få diagnosen, fordi det ikke finnes reelle alternative for der dem. Hvis ingen vil ansette deg, er det bedre å være ufør enn på sosialen, og hvis du allerede har et par diagnoser som har fulgt deg gjennom et attføringsløp, er det nok oppnåelig. Jeg synes det er vanskelig å klandre noen for å gjøre det de kan for å få en grad av økonomisk forutsigbarhet i et samfunn der arbeidsgivere anser dem som ubrukelige.

[Gjest Juks]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er jo min samboer du beskriver. Han jobber forresten, men det er vel kun på jobb han er attraktiv antar jeg. 

Til TS: Ufør gjør ikke noe, er personligheten som er avgjørende. Jeg er kvinne. 

Anonymkode: 32261...06f

Stygt av meg å le til dette, men: Hehe, ja ikke sant! At man jobber er jo ikke synonymt med at man har god livskvalitet. Tvert imot, så er det mange som jobber 100% og oppfører seg som om at dem er sykere enn uføre når dem er kommet hjem. At folk er i jobb betyr jo slettes ikke at dem kan innfri alle krav og forventninger som mange har til sin partner. Ser noen her inne krever i overkant mye, selv fra en som er i full jobb. Full jobb kan for mange være nok å forholde seg til i løpet av dagen. 

Ja, det er personlighet og livskvalitet som burde være avgjørende, uansett om man er i jobb, er arbeidsledig, ufør, pensjonist eller what so ever. 

Jeg velger å vri litt på et gammelt kinesisk ordtak:  

Det er bedre med en skadet diamant, enn en gråstein

[AnonymBruker]

5 timer siden, Juks skrev:

Her var det mye generalisering gitt. Den uførebobla du presenterer er faktisk ikke reell. Det finnes faktisk uføre med både ambisjoner og planer, som drives fram med bedre og sunnere mentalitet, humør og holdninger enn det en arbeider har. Det finnes uføre som pusher grenser hver dag, som bruker tid på treningssenter for å bygge seg opp, som går til behandlinger for å bli bedre, som driver seg framover fylt med håp og energi. Det finnes også uføre som har tilsynelatende normalt sosialt liv. Ikke alle er lenket fast i godstolen å ser på tv. Uføregrunn er fullstendig individuelt, og man mestrer det på ulikt vis. Derfor kan man ikke stadfeste på forhånd at folk er uaktuelle for seg, bare fordi vedkommende mottar utbetalinger fra NAV. Til syvende og sist er det jo NAV-stempelet som skaper denne generaliseringen.

Men for all del. Du har bestemt deg for det, og med din innbakte formening om at all uførhet knyttes til det du skriver så vil du vel alltid karakteriseres som en nei-kandidat i dette spørsmålet. Min uttalelse var ikke bare rettet mot deg. Men over det overraskende og overveldende totale nei-svaret. Jeg synes det er rart, med tanke på at uførhet er så individuelt, og fordi personlighetene som er ufør er så forskjellige. 

Jeg ser likevel ikke en grunn til å velge en bra mann som er ufør når jeg kan få en bra som ikke er ufør. En eller annen bakdel må det jo ha, ellers hadde de ikke vært uføre.

Anonymkode: 3f936...4b3

[AnonymBruker]

9 timer siden, Juks skrev:

Stygt av meg å le til dette, men: Hehe, ja ikke sant! At man jobber er jo ikke synonymt med at man har god livskvalitet. Tvert imot, så er det mange som jobber 100% og oppfører seg som om at dem er sykere enn uføre når dem er kommet hjem. At folk er i jobb betyr jo slettes ikke at dem kan innfri alle krav og forventninger som mange har til sin partner. Ser noen her inne krever i overkant mye, selv fra en som er i full jobb. Full jobb kan for mange være nok å forholde seg til i løpet av dagen. 

Ja, det er personlighet og livskvalitet som burde være avgjørende, uansett om man er i jobb, er arbeidsledig, ufør, pensjonist eller what so ever. 

Jeg velger å vri litt på et gammelt kinesisk ordtak:  

Det er bedre med en skadet diamant, enn en gråstein

Dette er meg. Jeg jobber 100%,og er psykisk syk. Jobb er alt jeg klarer (med unntak av når jeg går i kjelleren og sykemeldes), når jeg kommer hjem så er det alt jeg orker er å slappe av i sofaen. Helgene går til å hente seg inn igjen. Det går måneder mellom hver gang jeg er sosial. 

I motsetning så har jeg en venninne som er ufør, hun trenger mye hvile, men igjen orker hun å ha et sosialt liv, er med på noe aktivitet og ikke minst, har overskudd til å ha en partner.

Hvem av oss som har særlig livskvalitet er vel ganske klart. For ikke å snakke om hvem som er noe til kjærestematriell... 

Anonymkode: 9002c...d42

[AnonymBruker]

På 10.10.2019 den 17.33, Rotehodet skrev:

Hadde min samboer blitt ufør så ville selvfølgelig stått ved hennes side og støttet henne, i hvertfall så lenge det ikke hadde vært til stort hinder i min egen hverdag. Et sted går selvfølgelig grensen. Det gjør det for alle mennesker. Det er bare spørsmål om tid

En del mennesker er feige og ikke til å stole på. Kjærligheta deres er flyktig og grunn, og de tåler ikke ting som er vanskelige, spesielt ikke langvarige belastninger. De er ikke flinke til å ivareta mulige ektefeller eller barn. 

Heldigvis snakker de ofte om sine verdier, slik at vi som ønsker andre typer forhold kan unngå dem. Det skumle er mer når de framstiller seg som omsorgsfulle. 

Anonymkode: 4d873...fcd

[AnonymBruker]

På 10.10.2019 den 23.18, AnonymBruker skrev:

Jeg ser likevel ikke en grunn til å velge en bra mann som er ufør når jeg kan få en bra som ikke er ufør. En eller annen bakdel må det jo ha, ellers hadde de ikke vært uføre.

Anonymkode: 3f936...4b3

Bakdelen/ulempa er at helsa gjør at de ikke fungerer i jobb. Det tilsier jo ikke at de ikke fungerer privat. 

Mine mange venner på AAP eller uføretrygd har som regel et mer aktivt sosialt liv enn de som er i jobb. De sitter i styrer, engasjerer seg i foreninger, trener, er med venner osv - når de orker. På en jobb må man prestere jevnt, hver dag, eller ihvertfall ikke med mange sykedager. Som syk kan man trene midt på formiddagen - om man orker den dagen. Og så gå hjem og lage middag til gubben kommer hjem, og da blir det kanskje sex. 

Eksen min forlot meg faktisk ikke da jeg var syk. Han forlot meg da jeg holdt på å bli frisk.

Han skjønte ikke hvordan han skulle forholde seg når jeg kom hjem fra jobbpraksis eller deltidsjobb utslitt - så sliten at han måtte lage middag hver dag. Nå både jobber og studerer jeg, og lager mat til meg selv og andre, inludert nye kjæresten. For jeg har gradvis trent opp formen til å tåle mye aktivitet. Men det hadde ikke eksen tålmodighet til å vente på. De fleste tåler ikke forandring selv om alle tror det. 

Anonymkode: 4d873...fcd

[AnonymBruker]

Nei. Jeg var på vei til å bli delvis ufør fordi jeg har Bipolar 2 men jeg var ikke for syk til å jobbe når jeg begynte med medisiner og faste rutiner, nok søvn, riktig mat og rikelig med søvn. Psykiateren mente at jeg aldri kom til å greie å jobbe fulltid fordi jeg enten er av eller på. Jeg ar av den oppfatningen av at man ikke har godt av å være med tankene sine hele dagen. Man bør gjøre noe for å fokusere på andre ting og det tror jeg er vanskelig uten å gjøre faste ting som jobb/studier. 

Anonymkode: ee200...933

[AnonymBruker]

På 11.10.2019 den 8.42, AnonymBruker skrev:

Dette er meg. Jeg jobber 100%,og er psykisk syk. Jobb er alt jeg klarer (med unntak av når jeg går i kjelleren og sykemeldes), når jeg kommer hjem så er det alt jeg orker er å slappe av i sofaen. Helgene går til å hente seg inn igjen. Det går måneder mellom hver gang jeg er sosial. 

I motsetning så har jeg en venninne som er ufør, hun trenger mye hvile, men igjen orker hun å ha et sosialt liv, er med på noe aktivitet og ikke minst, har overskudd til å ha en partner.

Hvem av oss som har særlig livskvalitet er vel ganske klart. For ikke å snakke om hvem som er noe til kjærestematriell... 

Anonymkode: 9002c...d42

Er som om jeg skulle skrevet dette selv, bortsett fra at jeg ikke kjenner noen som er uføre. Har blitt introvert men det er viktigere for meg å bidra i arbeidslivet. 

Anonymkode: ee200...933

[Nevian]

Må gå for ja og nei. Å være ufør har noen fordommer knyttet til seg, og hvis årsaken til at hun var ufør ikke var åpenbar - og hun tilsynelatende så helt frisk ut - da ville jeg kjent veldig på at folk vi møtte ville "tenkt sitt". Hvis årsaken derimot er tydelig, eller det skjer noe mens vi er sammen er det helt greit.

[Rotehodet]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En del mennesker er feige og ikke til å stole på. Kjærligheta deres er flyktig og grunn, og de tåler ikke ting som er vanskelige, spesielt ikke langvarige belastninger. De er ikke flinke til å ivareta mulige ektefeller eller barn. 

Heldigvis snakker de ofte om sine verdier, slik at vi som ønsker andre typer forhold kan unngå dem. Det skumle er mer når de framstiller seg som omsorgsfulle. 

Anonymkode: 4d873...fcd

Så bra at det finnes slike som deg. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Nevian skrev:

...hvis årsaken til at hun var ufør ikke var åpenbar - og hun tilsynelatende så helt frisk ut - da ville jeg kjent veldig på at folk vi møtte ville "tenkt sitt". Hvis årsaken derimot er tydelig, eller det skjer noe mens vi er sammen er det helt greit.

Årsaken til at folk er ufør, er nesten aldri "tydelig". De fleste uføretrygdes psykiatri eller smerter/ sykdom i muskel/skjelett. Mange i rullestol etc kan derimot jobbe. 

Og særlig menn forlater sine syke eller uføre koner- selv om alle menn bare, det hadde JEG aldri gjort ...de går særlig ved usynlige, alvorlige sykdommer som feks kreft. 

Anonymkode: 4d873...fcd

[AnonymBruker]

På 10.10.2019 den 8.11, AnonymBruker skrev:

Men du vil jo likevel ikke kunne delta i et aktivt liv med f.eks fjellturer og alpint, det vil være styrete å dra deg med på reise (spesielt litt utenfor alfarvei), det vil kreve en hel del tilrettelegging hjemme, det er mye du ikke kan bidra med, det blir ikke du som tar en ekstrajobb fordi familien trenger mer penger, partneren din vi fort bli en hjelpeperson, hvordan blir sexlivet når du ikke kan bruke hendene f.eks, vil hverdagen blir påvirket av hjelpepersoner i hjemmet, mange slike ting å tenke på. Så selv om du ikke definerer deg som syk så er du heller ikke frisk, og jeg velger ikke å leve med en som i stor grad trenger hjelp. 

Anonymkode: 39cd7...ab1

Jo sant.. det har du din fulle rett til å mene.. Kommer fortsatt ikke til å se på meg selv som frisk.. er i starten av 20 årene så har mange år igjen   har hatt masse god sex med flere menn og aldri fått noe klager.. Jeg kan bruke hendene men har noe redusert kraft og hånmotorikk,  

Anonymkode: 9549a...d8a

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: a59eb...f07

[AnonymBruker]

 Kommer selvfølgelig ann på hvorfor man er uføretrygder...          

Anonymkode: efd0a...f20

[Gjest Familytree]

F you, til alle som sa nei eller har ideer så fulle av fordommer 😊

Endret 14. oktober 2019 av Familytree