kunne dere datet en uføretrygded?

[youcancallmejune]

14 minutter siden, Hubbie skrev:

Hva er poenget med å lage tråder som henger ut uføretrygdede? Blir så trist, og faktisk påvirket. Jeg er psykisk syk og må muligens gå veien selv, men jeg risikerer å bli dømt nord og ned. Jeg vil ikke motta penger fra NAV, så vil gjøre all min makt for å komme meg opp og frem på egenhånd. Jeg vil være økonomisk uavhengig, og det vil den store majoriteten av uføre. Jeg skjønner godt at folk føler på skam over å være syk, og en frykt for å bli sett på som snylter - men ingen fortjener å føle på verken skam eller frykt. Man har mer enn nok med sykdommen om man ikke i tillegg skal forholde seg til å bli uglesett overalt. I Norge har vi faktisk et sikkerhetsnett for mennesker som er syke og trenger økonomisk støtte. Vi trenger ikke å jobbe oss til døde for å unngå og sulte ihjel. Heldigvis. Jeg har møtt på mange psykisk syke når jeg har vært innlagt, og skal jeg si en ting så er det at mange har hatt så grusomme liv at jeg unner dem hver krone de får av NAV. Det skulle bare mangle at de også kunne få slappe av og prøve å opparbeide seg en bedre livskvalitet med den bakgrunnen de har med seg. Og da får det heller gå på bekostning av jobb. Livet er ikke på jobb! 

Jeg så det ikke på den måten i det hele tatt da jeg leste HI. Jeg tenkte at det var en ufør som ønsket ærlige tilbakemeldinger for å danne seg et inntrykk av hvor mange som kan tenke seg å være sammen med en ufør, og hvor skoen eventuelt trykker for de som ikke kan tenke seg det. Det er et greit spørsmål å stille mener jeg, og det må også være greit med ærlige tilbakemeldinger.

[Husholdning1]

Hadde nok vært sammen med den samme om hun hadde vært uføretrygdet den gangen vi møttes. Få ting er mer stabilt og sikkert enn trygd.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får bare mene det om du vil. Jeg forholder meg til hva leger og sykehus sier. 

Anonymkode: c4608...977

Du trenger ikke forholde deg til det de sier. Så lenge du kan gå på jobb er du selvsagt ikke ufør.

Dette er noe ethvert oppegående menneske forstår.

Anonymkode: e1043...29e

[AnonymBruker]

Ja. Er er det selv.

Anonymkode: 18d61...739

[Gjest Handymanhedmark]

Jepp👍 hvorfor skulle jeg ikke det? 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er dere nok ikke. Uføretrygd får man når man ikke klarer å stå i jobb lengre.

Du er ikke mer ufør enn meg.

Anonymkode: e1043...29e

Ikke snakk om ting som du så aldeles ikke vet noe som helst om! 

Anonymkode: c2e9e...309

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke snakk om ting som du så aldeles ikke vet noe som helst om! 

Anonymkode: c2e9e...309

Jeg vet at man ikke får uføretrygd så lenge man kan stå i jobb. Det er åpenbart mer enn du noensinne kommer til å skjønne.

Anonymkode: e1043...29e

[AnonymBruker]

Jeg er på vei dit selv, og jeg er ikke i stand til å pleie et forhold ihvertfall.

Hadde jeg vært frisk kunne jeg datet en som var uføretrygdet. Det er jo massive forskjellige skavanker man kan ha, så det kommer naturligvis an på. Men yrker og trygd eller ei er kanskje lavest prioritet av alt.. 

Anonymkode: 1db60...94d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at man ikke får uføretrygd så lenge man kan stå i jobb. Det er åpenbart mer enn du noensinne kommer til å skjønne.

Anonymkode: e1043...29e

Alt er ikke så svart/hvit som du skal ha det til

Anonymkode: c2e9e...309

[AnonymBruker]

Jeg vil si «tja» på det spørsmålet. Man skal aldri si aldri, men jeg hadde nok vært skeptisk. Uføre er jo like ulike som alle andre, men jeg ønsker i utgangspunktet ikke en syk partner.

Fordi jeg vet hvor krevende det kan være å være nærmeste pårørende til alvorlig kronisk syke (både psykisk og fysisk). Det velger jeg ikke igjen, selv om jeg vet det høres egoistisk ut. Når man er så syk at man ikke kan jobbe er det jo noe alvorlig som ligger bak. Ikke bare en liten «fillediagnose» liksom. 

Men hvis en mann jeg er sammen med skulle bli ufør senere i forholdet, ville jeg ikke forlatt ham for det. Det blir noe annet. Men jeg tror ikke jeg hadde valgt det. 

 

Anonymkode: 2335b...ee1

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alt er ikke så svart/hvit som du skal ha det til

Anonymkode: c2e9e...309

Det kan du påstå.

Anonymkode: e1043...29e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan du påstå.

Anonymkode: e1043...29e

For en kverulant du skal være i kveld da! 

Anonymkode: c2e9e...309

[AnonymBruker]

For det første ; jeg vet om folk som har presset seg selv altfor langt fordi h*n vil være flink og fordi arbeidsgiver presser. Egentlig er vedkommende så utkjørt at h*n lett kunne fått hvertfall delvis ufør. Men vil ikke, er mer glad i å syte og klage, som om det skulle hjelpe. Så livet er ikke svart/hvitt. Enkelte blir ufør litt for lett, andre presser seg for langt. 

Jeg personlig ville ikke date en ufør simpelthen fordi jeg har for mye sykdom rundt meg fra før, jeg orker ikke å ha noe mer. 

Anonymkode: 163ae...1a0

[AnonymBruker]

Jeg reagerer på at alle sier at uføretrydede er "syke" 

Jeg er ufør og har cerebral parese. dette gir spastisitet i ben og armer og medfører at jeg må ha hjelpemidler for å gå. og er avhengig av en del hjelp i hverdagen. Jeg har noe dårlig håndmotorikk og styrke i hendene, samt finmotorikk. Men jeg er da ikke syk  jeg har et funksjonshinder.  Jeg er født med dette og har aldri sett på meg selv som "syk". 

Anonymkode: 9549a...d8a

[AnonymBruker]

Ja, fordi det ikke definerer en som menneske.

Anonymkode: 83914...c02

[AnonymBruker]

Det er mange årsaker til at folk er uføre,noen klarer å jobbe litt av og til når de har gode dager, og det sier seg selv at det er umulig å være ansatt når man ikke vet før dagen har kommet om man klarer å arbeider litt eller ei.Så er det mange som   ikke klarer å jobbe en eneste time.Så er det noen som ikke gidder å bidra til fellesskapet, men de har vel nok med seg selv og sine rusproblemer kanskje. Det verste jeg hører er folk i arbeid som sier at de har en kollega som f.eks har kreft, men at denne kollegaen synes det er bedre å være på jobb og arbeide, enn å gå hjemme å tenke på kreften.. Det er mange som ikke klarer å være i arbeid fordi de f.eks har hodeskade som gjør at de ikke klarer lyder, lys, sanseinntrykk, klarer ikke å lese på en pc-skjerm o. l Eller de som har utmattelsessyndrom og blir sliten bare av å sitte på en stol.. Mange er ikke i jobb fordi de da ikke hadde klart å fungere med barn og familie, eller bare  sammen med en partner. Det er tross alt viktigere å klare å fungere med familie/sosialt enn i arbeid. 

Anonymkode: eadd9...c35

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg reagerer på at alle sier at uføretrydede er "syke" 

Jeg er ufør og har cerebral parese. dette gir spastisitet i ben og armer og medfører at jeg må ha hjelpemidler for å gå. og er avhengig av en del hjelp i hverdagen. Jeg har noe dårlig håndmotorikk og styrke i hendene, samt finmotorikk. Men jeg er da ikke syk  jeg har et funksjonshinder.  Jeg er født med dette og har aldri sett på meg selv som "syk". 

Anonymkode: 9549a...d8a

Cerebral parese står på listen som heter "sykdommer- A-Å" på helsebiblioteket.". Sykdom er et noe uklart begrep, men det å ha en sykdom betyr jo ikke at man selv har en opplevelse av å ha dårlig helse eller at andre opplever at en selv har dårlig helse. 

Anonymkode: 6e38a...f01

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Fordi jeg vet at min egen arbeidsmoral vil gå rett til helvete. Fordi det er urettferdig at vedkommende får betalt for å gå hjemme. Mens jeg har kjempet med nebb og klør for å torturere meg selv uti arbeid. Jeg er selv fysisk og psykisk syk, men nekter å bli uføretrygd på grunn av både meningsløst liv og hverdag, og dårlig økonomi. Så jeg vet at min egen arbeidsmoral vil gå rett til helvete og sjansen for at jeg gir opp min egen helse er for stor. Jeg trenger noen som kjemper seg opp hver dag, på samme måte som meg. Jeg trenger noen som kan gi meg et hardt spark bak, en person med god arbeidsmoral som kan være en god rollemodell og støttespiller. En som er ufør vil bare dra meg ned psykisk, holde meg tilbake fysisk og ødelegge livet mitt rett og slett. For uføretrygd er smittsomt, spesielt når man selv kvalifiseres til uføretrygd. 

Anonymkode: c2e9e...309

Man kvalifiserer ikke til uføretrygd hvis man kan jobbe 😛 Samme hvilket slit det er. Det er to motsetninger faktisk. 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker akkurat likt deg og kan være ufør om jeg ønsker. Jeg bare ønsker ikke et slikt liv. Dagene må jo være utrolig kjedelige, lat blir man å når hele dagen består i å se på tv. Jeg tror å at man bare blir verre om man bare går hjemme, psyken har godt av å være i arbeid. 

Anonymkode: c4608...977

 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enkelte av oss er faktisk syke nok til å være ufør, men kjemper oss opp og på jobb hver dag rett og slett fordi vi ikke ønsker å være uføre. 

Anonymkode: c4608...977

Om du kan jobbe hver dag så kan du ikke bli ufør, samme om du vil eller ei. Selv om legene dine sier noe annet, så ville du blitt avvist av Nav under arbeidsutprøving, arbeidsevnevurdering o.l. Det er ikke legene som bestemmer om din sykdom kvalifiserer til uføretrygd. Det er Nav som bestemmer om du har varig nedsatt arbeidsevne. 

Anonymkode: 0c159...98a

[AnonymBruker]

Ja, fordi jeg er en mann.

Anonymkode: 152b5...5dd

[Okapi]

I utgangspunktet er ikke det noe problem. Økonomi finner man alltid en løsning på, og ufør behøver ikke bety invalid. Det er heller ikke gitt at det er permanent. Men klart, faller hele byrden med både forsørging og husarbeid på meg, hun nekter å være med på noe sosialt eller på annen måte aktivt, og hele hennes identitet handler om sykdommen, blir det vanskelig. Har bekjente med ME som ikke klarer å slutte å snakke om at de har ME, og det blir slitsomt i lengden.