kunne dere datet en uføretrygded?

[AnonymBruker]

Om han var uføretrygdet når vi møttes? Nei, da ville jeg nok avsluttet. Om han ble det etter en skade/sykdom og vi har datet, kjent hverandre lenge og følelsene var der? Ja, det hadde aldri vært noen hindring.

Anonymkode: ce793...b80

[AnonymBruker]

Nei det kunne jeg nok ikke. Jeg er gift med en duracellkanin av en mann og det er noe av grunnen til at jeg falt for han. 
 

ville selvsagt ikke gått fra han om han ble ufør, men ville aldri valgt det frivillig. 

Anonymkode: 7b9b1...df4

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det kunne jeg nok ikke. Jeg er gift med en duracellkanin av en mann og det er noe av grunnen til at jeg falt for han. 

ville selvsagt ikke gått fra han om han ble ufør, men ville aldri valgt det frivillig. 

Anonymkode: 7b9b1...df4

Jeg var også en duracellkanin før jeg blei syk. Nå er jeg frisk igjen. Ikke helt duracellkanin men har et aktivt liv. Ble selvsagt forlatt av kjæresten.

Og de fleste går fra en kjæreste som blir syk. Men det er sånn sett en grei test på hvem man ikke vil bli gammel med. Man vil jo ha en person man kan stole på. 

Anonymkode: 4d873...fcd

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var også en duracellkanin før jeg blei syk. Nå er jeg frisk igjen. Ikke helt duracellkanin men har et aktivt liv. Ble selvsagt forlatt av kjæresten.

Og de fleste går fra en kjæreste som blir syk. Men det er sånn sett en grei test på hvem man ikke vil bli gammel med. Man vil jo ha en person man kan stole på. 

Anonymkode: 4d873...fcd

Vi er gift og har barn sammen. Jeg hadde ikke revet familien min i stykker på grunn av sykdom. Men det er forskjell på å spørre om man med viten og vilje hadde valgt å gå inn i et forhold med en som er ufør og det å velge å bli hos en du allerede er i et forhold med. 

Anonymkode: 7b9b1...df4

[AnonymBruker]

Her var det mange fordommer og fargede meninger gitt 😳

min partner er 50% ufør. Det er det som gjør at han klarer å jobbe. Hadde aldri byttet han ut med noen i hele verden ❤️ Han er min beste venn, en god mann og en god pappa. I tillegg er han helt uunnværlig for den bedriften han jobber for. Men han hadde aldri klart å jobbe like mye som meg. 

Disse forventningene samfunnet og arbeidslivet har til at absolutt alle skal kunne jobbe 100% tror jeg er med på å føre til at mange som lider av kronisk sykdom blir 100% uføre mens de egentlig selv vil jobbe noe. Det er bare ingen arbeidsgivere som syns det er tiltrekkende med mindre du har en helt unik nøkkelkompetanse og derfor får ikke disse menneskene den jobben som går an å ha for slike mennesker. Så igrunnen mener jeg arbeidslivet bør ta litt av skylda for at det blir flere uføre. Jeg sier det til dere som har store fordommer om uføre som «ligger og drar seg» ( som om det er noe å trakte etter?)

 

 

 

Anonymkode: bb60b...008

[Bamseklemmer]

På 9.10.2019 den 0.28, AnonymBruker skrev:

Kunnet datet en som var uføretrygdet om han hadde hatt stor kuk og hatt helse nok til å bruke den hver uke. 

Venter i spenning😂 "bare kuken er stor så er allting godt" liker holdningen din, den gir meg håp😉

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her var det mange fordommer og fargede meninger gitt 😳

min partner er 50% ufør. Det er det som gjør at han klarer å jobbe. Hadde aldri byttet han ut med noen i hele verden ❤️ Han er min beste venn, en god mann og en god pappa. I tillegg er han helt uunnværlig for den bedriften han jobber for. Men han hadde aldri klart å jobbe like mye som meg. 

Disse forventningene samfunnet og arbeidslivet har til at absolutt alle skal kunne jobbe 100% tror jeg er med på å føre til at mange som lider av kronisk sykdom blir 100% uføre mens de egentlig selv vil jobbe noe. Det er bare ingen arbeidsgivere som syns det er tiltrekkende med mindre du har en helt unik nøkkelkompetanse og derfor får ikke disse menneskene den jobben som går an å ha for slike mennesker. Så igrunnen mener jeg arbeidslivet bør ta litt av skylda for at det blir flere uføre. Jeg sier det til dere som har store fordommer om uføre som «ligger og drar seg» ( som om det er noe å trakte etter?)

 

 

 

Anonymkode: bb60b...008

Så om din mann blir 100% ufør, vil bedriften han jobber for ugjenkallelig gå konkurs? 

Anonymkode: e1043...29e

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Så om din mann blir 100% ufør, vil bedriften han jobber for ugjenkallelig gå konkurs? 

Anonymkode: e1043...29e

De vil iallefall slite noe voldsomt med å finne en person med den unike kompetansen og erfaringen han har. Om de går konkurs kan jeg ikke spå, men at de kommer til å slite veldig og lenge; ja! 

Og du toucher innom poenget mitt her; fordi min mann har en unik kompetanse, går det fint for arb giver at han jobber 50%. For mennesker med annen utdanning er det alltid andre personer å hente, og da gir de ikke folk med en kronisk sykdom en sjangs engang. Det er det som er trist og som jeg mener gjør at arb.givere bør ta litt av ansvaret for at mange blir 100% uføre. Ikke 50. Istedefor å se menneskers ressurser først, ser man KUN begrensningene.

Anonymkode: bb60b...008

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her var det mange fordommer og fargede meninger gitt 😳

min partner er 50% ufør. Det er det som gjør at han klarer å jobbe. Hadde aldri byttet han ut med noen i hele verden ❤️ Han er min beste venn, en god mann og en god pappa. I tillegg er han helt uunnværlig for den bedriften han jobber for. Men han hadde aldri klart å jobbe like mye som meg. 

Disse forventningene samfunnet og arbeidslivet har til at absolutt alle skal kunne jobbe 100% tror jeg er med på å føre til at mange som lider av kronisk sykdom blir 100% uføre mens de egentlig selv vil jobbe noe. Det er bare ingen arbeidsgivere som syns det er tiltrekkende med mindre du har en helt unik nøkkelkompetanse og derfor får ikke disse menneskene den jobben som går an å ha for slike mennesker. Så igrunnen mener jeg arbeidslivet bør ta litt av skylda for at det blir flere uføre. Jeg sier det til dere som har store fordommer om uføre som «ligger og drar seg» ( som om det er noe å trakte etter?)

 

Anonymkode: bb60b...008

Du ser altså ikke forskjell på å jobbe med en som er ufør og ha en livspartner som er ufør? 

Jeg jobber på en arbeidsplass der mange har deltidsstillinger og tilpasninger av ulik grad, ingen problem det, og ingen problem med å ha dem som kolleger. Men jeg ville likevel ikke hatt en ufør partner selv om en delvis ufør er en grei kollega. 

Anonymkode: 39cd7...ab1

[AnonymBruker]

Ja, jeg kunne blitt sammen med en som er ufør, da jeg er det selv. Men jeg kjemper fortsatt hver dag for å komme meg tilbake i jobb. Og er så aktiv jeg bare klarer. Har møtt noen uføre menn, som bare klager, og kun vil sitte i sofaen, game, se på film og spise dritt. Det er jo ikke attraktivt.

Anonymkode: 72a5e...442

[AnonymBruker]

Aldri

Like barn leker best. Jeg vil beholde livsstilen min også. Passer ikke med en som tjener 1/3 av det jeg gjør. 

Anonymkode: d5ae0...19e

[AnonymBruker]

 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er gift og har barn sammen. Jeg hadde ikke revet familien min i stykker på grunn av sykdom. Men det er forskjell på å spørre om man med viten og vilje hadde valgt å gå inn i et forhold med en som er ufør og det å velge å bli hos en du allerede er i et forhold med. 

Anonymkode: 7b9b1...df4

Det høres kanskje logisk ut. Men i virkeligheta er det nesten omvendt. Nemlig at folk lettere aksepterer en partner de allerede vet at er syk.

Folk som er syke finner seg lettere bra kjærester etter at eksen har dratt. Folk tåler først og fremst ikke forandringer i forholdet (sykdom, arbeidsløshet, barn). Men mange er interessante som partnere for andre etter at disse endringene er blitt etablert. Nesten alle med min diagnose har blitt forlatt av partner men alle fant seg også nye partnere selv med akkurat de samme plagene. Såklart lærer man seg ofte bedre måter å håndtere sykdom på etterhvert. Men det er nok også litt what you see is what you get. Jeg lista opp flere av diagnosene mine tidlig i forholdet så kjæresten skulle få sjans til å stikke om han ikke likte det. Men han virker ikke det minste skremt. 

Anonymkode: 4d873...fcd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Aldri

Like barn leker best. Jeg vil beholde livsstilen min også. Passer ikke med en som tjener 1/3 av det jeg gjør. 

Anonymkode: d5ae0...19e

Helsike, har du 1,2 mill i året?

Anonymkode: e1043...29e

[Kaisada]

Eh hallo, det var ikke pensjonist det ble spurt om men uføretrygdet. Herlighet så mye uvitenhet! 

[Gjest Juks]

Når man leser tråden ser man (ikke overraskende) at flere menn skriver ja, og nesten alle kvinner sier nei. Og at det store svaret på spørsmålet i sin helhet er nei, med få unntak ja. 

Litt trist lesning, og jeg hadde faktisk trodd at det ikke hadde så stor betydning. 
Tenk hvis en av dere blir uføretrygdet, men har forholdsvis bra livskvalitet likevel, da vet dere at dere er avskrevet fra datinglivet selv om dere har både lyst til å etablere familie og er i stand til det. En familie kan du nesten bare glemme fordi du mottar dine månedlige betalinger fra NAV. NAV-stønad er visst det verste man kan presentere for en potensiell partner. Er du mann er det nesten null håp, er du kvinne er nåløyet særdeles små. Uansett alder, og uansett attraktivitet. Sånn er det visst bare. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Juks skrev:

Når man leser tråden ser man (ikke overraskende) at flere menn skriver ja, og nesten alle kvinner sier nei. Og at det store svaret på spørsmålet i sin helhet er nei, med få unntak ja. 

Litt trist lesning, og jeg hadde faktisk trodd at det ikke hadde så stor betydning. 
Tenk hvis en av dere blir uføretrygdet, men har forholdsvis bra livskvalitet likevel, da vet dere at dere er avskrevet fra datinglivet selv om dere har både lyst til å etablere familie og er i stand til det. En familie kan du nesten bare glemme fordi du mottar dine månedlige betalinger fra NAV. NAV-stønad er visst det verste man kan presentere for en potensiell partner. Er du mann er det nesten null håp, er du kvinne er nåløyet særdeles små. Uansett alder, og uansett attraktivitet. Sånn er det visst bare. 

Handler ikke så mye om penger, men livsstil og mentalitet. Alle jeg kjenner som ble uføre, og har vært det i noen år, har fått en mer bedagelig livsstil, der de ikke planlegger og strukturerer livet, og tror at alle kan leve med å planlegge hva man skal gjøre i dag i dag. De kan bare stikke innom i dag, eller handle i dag, eller whatever i dag. Det går ikke for en person som studerer og arbeider. Jeg må ha planer i forveien, jeg kan ikke bare gjøre alt på sparket og det kræsjer hele tiden med mentaliteten til de som er uføre.

I tillegg utvikler man vidt forskjellig mentalitet, der jeg må hele tiden ofre, pushe, prioritere hardt, være hard med meg selv for å levere og drive meg selv fremover, mens den uføre har mye mer fokus på komfort og kos, som er helt counterproductive. Hadde jeg levd med en slik mentalitet, så hadde jeg også sittet i godstolen og sett på TV, men det kan jeg ikke. Uføre personer i livet ens drar en ikke akkurat opp og gjør en bedre, de drar oss heller ned til sitt nivå. 

Anonymkode: dcf13...93d

[Gjest Juks]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Handler ikke så mye om penger, men livsstil og mentalitet. Alle jeg kjenner som ble uføre, og har vært det i noen år, har fått en mer bedagelig livsstil, der de ikke planlegger og strukturerer livet, og tror at alle kan leve med å planlegge hva man skal gjøre i dag i dag. De kan bare stikke innom i dag, eller handle i dag, eller whatever i dag. Det går ikke for en person som studerer og arbeider. Jeg må ha planer i forveien, jeg kan ikke bare gjøre alt på sparket og det kræsjer hele tiden med mentaliteten til de som er uføre.

I tillegg utvikler man vidt forskjellig mentalitet, der jeg må hele tiden ofre, pushe, prioritere hardt, være hard med meg selv for å levere og drive meg selv fremover, mens den uføre har mye mer fokus på komfort og kos, som er helt counterproductive. Hadde jeg levd med en slik mentalitet, så hadde jeg også sittet i godstolen og sett på TV, men det kan jeg ikke. Uføre personer i livet ens drar en ikke akkurat opp og gjør en bedre, de drar oss heller ned til sitt nivå. 

Anonymkode: dcf13...93d

Her var det mye generalisering gitt. Den uførebobla du presenterer er faktisk ikke reell. Det finnes faktisk uføre med både ambisjoner og planer, som drives fram med bedre og sunnere mentalitet, humør og holdninger enn det en arbeider har. Det finnes uføre som pusher grenser hver dag, som bruker tid på treningssenter for å bygge seg opp, som går til behandlinger for å bli bedre, som driver seg framover fylt med håp og energi. Det finnes også uføre som har tilsynelatende normalt sosialt liv. Ikke alle er lenket fast i godstolen å ser på tv. Uføregrunn er fullstendig individuelt, og man mestrer det på ulikt vis. Derfor kan man ikke stadfeste på forhånd at folk er uaktuelle for seg, bare fordi vedkommende mottar utbetalinger fra NAV. Til syvende og sist er det jo NAV-stempelet som skaper denne generaliseringen.

Men for all del. Du har bestemt deg for det, og med din innbakte formening om at all uførhet knyttes til det du skriver så vil du vel alltid karakteriseres som en nei-kandidat i dette spørsmålet. Min uttalelse var ikke bare rettet mot deg. Men over det overraskende og overveldende totale nei-svaret. Jeg synes det er rart, med tanke på at uførhet er så individuelt, og fordi personlighetene som er ufør er så forskjellige. 

[Rotehodet]

Det er helt utenkelig at jeg skulle ha datet ei som aldri før har vært i arbeid (ung ufør). 

Tviler også sterkt på at jeg hadde datet ei som hadde klart å få seg en utdannelse men blitt ufør rett etter og aldri vært i arbeid. 

Jeg hadde tvilt litt på om jeg hadde datet ei som hadde hatt utdannelse og vært innom arbeidslivet en kort periode. 

Hadde hun hatt utdannelse og lang arbeidserfaring så ville det ikke vært så viktig for meg. 

Men, det store spørsmålet er hva hun er ufør for, er det psykiske lidelser så hadde jeg konsekvent sagt nei, samme hvor interessant personen ville vært. 

Hadde min samboer blitt ufør så ville selvfølgelig stått ved hennes side og støttet henne, i hvertfall så lenge det ikke hadde vært til stort hinder i min egen hverdag. Et sted går selvfølgelig grensen. Det gjør det for alle mennesker. Det er bare spørsmål om tid

[Blondine]

6 minutter siden, Juks skrev:

Her var det mye generalisering gitt. Den uførebobla du presenterer er faktisk ikke reell. Det finnes faktisk uføre med både ambisjoner og planer, som drives fram med bedre og sunnere mentalitet, humør og holdninger enn det en arbeider har. Det finnes uføre som pusher grenser hver dag, som bruker tid på treningssenter for å bygge seg opp, som går til behandlinger for å bli bedre, som driver seg framover fylt med håp og energi. Det finnes også uføre som har tilsynelatende normalt sosialt liv. Ikke alle er lenket fast i godstolen å ser på tv. Uføregrunn er fullstendig individuelt, og man mestrer det på ulikt vis. Derfor kan man ikke stadfeste på forhånd at folk er uaktuelle for seg, bare fordi vedkommende mottar utbetalinger fra NAV. Til syvende og sist er det jo NAV-stempelet som skaper denne generaliseringen.

Men for all del. Du har bestemt deg for det, og med din innbakte formening om at all uførhet knyttes til det du skriver så vil du vel alltid karakteriseres som en nei-kandidat i dette spørsmålet. Min uttalelse var ikke bare rettet mot deg. Men over det overraskende og overveldende totale nei-svaret. Jeg synes det er rart, med tanke på at uførhet er så individuelt, og fordi personlighetene som er ufør er så forskjellige. 

Er så enig, bra skrevet!

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Juks skrev:

Her var det mye generalisering gitt. Den uførebobla du presenterer er faktisk ikke reell. Det finnes faktisk uføre med både ambisjoner og planer, som drives fram med bedre og sunnere mentalitet, humør og holdninger enn det en arbeider har. Det finnes uføre som pusher grenser hver dag, som bruker tid på treningssenter for å bygge seg opp, som går til behandlinger for å bli bedre, som driver seg framover fylt med håp og energi. Det finnes også uføre som har tilsynelatende normalt sosialt liv. Ikke alle er lenket fast i godstolen å ser på tv. Uføregrunn er fullstendig individuelt, og man mestrer det på ulikt vis. Derfor kan man ikke stadfeste på forhånd at folk er uaktuelle for seg, bare fordi vedkommende mottar utbetalinger fra NAV. Til syvende og sist er det jo NAV-stempelet som skaper denne generaliseringen.

Men for all del. Du har bestemt deg for det, og med din innbakte formening om at all uførhet knyttes til det du skriver så vil du vel alltid karakteriseres som en nei-kandidat i dette spørsmålet. Min uttalelse var ikke bare rettet mot deg. Men over det overraskende og overveldende totale nei-svaret. Jeg synes det er rart, med tanke på at uførhet er så individuelt, og fordi personlighetene som er ufør er så forskjellige. 

Man baserer ofte sitt syn på uføre på de man kjenner som er det, og ikke på det enkelte uføre man iblant leser om er og får til.

Anonymkode: a4588...cc7