kunne dere datet en uføretrygded?

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange hårsåre uføre her inne. Er forskjell på å sjå ned på uføre og date dei. Eg har forståelse for at ufør ikkje er noko du veljer sjøl i dei fleste tilfeller og at uføre er gode mennesker dei og med gode eigenskapar. Men når det er sagt så hadde eg no valgt vekk ei ufør dame i ein datingsituasjon. Eg ser rett og slett ikkje korleis eg skulle kunne delt min livstil med ein ufør partner.

Anonymkode: 6adb2...87c

Hva er din livsstil, da? 

Anonymkode: 4d873...fcd

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hva er din livsstil, da? 

Anonymkode: 4d873...fcd

Involverer nok en del pengebruk. Økonomi er jo den eneste ufravikelige fellesnevneren blant uføre.

Anonymkode: 1e656...6f9

[AnonymBruker]

Ser ikke helt hva uførhet har med følelser å gjøre. Hvis man eliminerer en person fordi han eller hun er syk og velger en som er frisk i stedet fordi den friske er mer praktisk anvendelig, elsker man jo i alle tilfeller INGEN av de to personene. Da handler jo bare forhold om hva som er praktisk. Jeg ville ikke vært kjæresten til en så kynisk person, da ingen er immun mot sykdom. Fra én dag til en annen vil livet alltid kunne bli snudd opp ned av sykdom hos noen nære. Det er en del av livet. Ingen som trenger mennesker som vil svikte dem om sånt skjer. 

Anonymkode: 31dd0...512

[Husholdning1]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Involverer nok en del pengebruk. Økonomi er jo den eneste ufravikelige fellesnevneren blant uføre.

Anonymkode: 1e656...6f9

Ikke alle uføretrygdede har liten eller ingen formue.

[AnonymBruker]

For min del, nei. Arbeidsfellesskap gjør mye med en person, og den som mangler det- pluss «mål og mening» i hverdagen blir for slitsomt for meg personlig. Blir også en del indirekte «sykdomsfokus» som jeg ikke ønsker i min hverdag, sannsynligvis også mindre refleksjon, diskusjon og forståelse for at jeg hadde vert sliten etter jobb etc 

Anonymkode: c2d99...c00

[AnonymBruker]

På 15.10.2019 den 13.21, AnonymBruker skrev:

Dette er jo det regjeringen åpnet for med uførereformen. Om en har restarbeidsevne kan man jobbe fra 1-100% og fortsatt beholde uføregraden sin i 10 år.

Noen velger derimot å ikke bruke restarbeidsevnen sin på jobb, men tar den ut på hobbyer og ting som er med på å gi dem energi og livslyst.

Er man først blitt 100% ufør, står man selvsagt fritt til å velge å jobbe noe med dertilhørende høyere utbetalinger totalt, eller investere denne tiden i seg selv å oppnå et bedre liv som ufør:-)

Anonymkode: e1043...29e

Samfunnet har blitt egosentrisk og individbasert. Det er som man glemmer at man er del av et samfunn og at man bør bidra til at det er fungerende. Det er flott at vi har et velferdsamfunn. Uføretrygd var tenkt for at sykdom ikke skulle bety fattigdom. Jeg syns faktisk det er urovekkende: - man står fritt til å velge om man vil jobbe eller øke sin livskvalitet. Hvorfor? Hvorfor skal du få lov til å prioritere deg selv og dine hobbier som andre må betale for. Hvor tror du pengene til Mac kommer fra. Flott for de individene som velger å være 100 % ufør istedenfor gradert slik at de kan kose seg litt ekstra, men hva med resten av samfunnet? Nå er antallet uføretrygdet i Norge 10.2 % av befolkningen. Økende for hvert kvartal. Hvor lenge er dette holdbart.  At individer nå velger seg selv framfor samfunnet kommer til å medføre at videre generasjoner ikke kommer til å ha samme godene. Etter hvert kommer man til å få tilstander hvor sykdom = fattigdom.

Anonymkode: ed355...356

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Samfunnet har blitt egosentrisk og individbasert. Det er som man glemmer at man er del av et samfunn og at man bør bidra til at det er fungerende. Det er flott at vi har et velferdsamfunn. Uføretrygd var tenkt for at sykdom ikke skulle bety fattigdom. Jeg syns faktisk det er urovekkende: - man står fritt til å velge om man vil jobbe eller øke sin livskvalitet. Hvorfor? Hvorfor skal du få lov til å prioritere deg selv og dine hobbier som andre må betale for. Hvor tror du pengene til Mac kommer fra. Flott for de individene som velger å være 100 % ufør istedenfor gradert slik at de kan kose seg litt ekstra, men hva med resten av samfunnet? Nå er antallet uføretrygdet i Norge 10.2 % av befolkningen. Økende for hvert kvartal. Hvor lenge er dette holdbart.  At individer nå velger seg selv framfor samfunnet kommer til å medføre at videre generasjoner ikke kommer til å ha samme godene. Etter hvert kommer man til å få tilstander hvor sykdom = fattigdom.

Anonymkode: ed355...356

Haha NAV (ikke Mac)

Anonymkode: ed355...356

[AnonymBruker]

På 22.10.2019 den 19.11, AnonymBruker skrev:

Unnskyld men fniiiiis: det er ikke som du finner så mange kvinner i i det hele tatt som orker det kjøret der og i tillegg til å spy ut penger på knalldyrt tidsforsdriv som dette her som man ikke har noe igjen for annet en underholdningen der og da. Hva skal man med sånt? Få opp adrenalinet og lage et album med bilder man kan skryte av?? Du tror sikkert du er skikkelig attraktiv og mannemann: for de aller fleste kvinner, er du faktisk ikke det i det hele tatt. Være seg ufør eller frisk som en fisk. Hadde ALDRI giddet en fyr som deg. For meg er en sånn livsstil ca det mest stressende og meningsløse jeg kan tenke meg.

Anonymkode: 31dd0...512

Så fordi det er meningsløst for deg så bør ikke han du siterte lete etter noen som passer til han og hans interesser? 

Jeg kunne gjerne tenke meg å stå på ski i alpene og jeg driver med dykking. Tro det eller ei, men det finnes faktisk flere og flere damer som meg i dette landet. Det er flere jenter i dykkerklubbene jeg er med i som driver med både dykking og ski for eksempel. 

Sikkert mange menn som ALDRI hadde giddet en dame som meg, men jeg hadde ALDRI giddet en mann som tenker på samme måte som deg heller, så det er jo helt fint at uføre menn som ikke er i stand til å holde tritt ikke legger seg etter meg. 

Anonymkode: 6e38a...f01

[aiba]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Involverer nok en del pengebruk. Økonomi er jo den eneste ufravikelige fellesnevneren blant uføre.

Anonymkode: 1e656...6f9

Jeg er ufør med veldig god økonomi pga flere leieinntekter. Prøver også få meg deltidsjobb for med medisiner føler jeg meg i mye bedre form. Dater en lege nå.

[AnonymBruker]

I utgangspunktet var svaret mitt nei,

...så kom kjærligheten i mitt liv, som både var uføretrygdet og rot ellers i økonomi...og alle mine meninger og holdninger ble kastet på båten!

Penger og status betyr lite når kjærligheten er større. Dessuten er jeg helt arbeidsfør, så vi har til salt i maten.

Og jeg er dame til info.

Anonymkode: 516b0...687

[Silva Pluvialis]

På 14.10.2019 den 13.39, AnonymBruker skrev:

I utgangspunktet nei, men kommer litt an på årsaken til uførheten. De jeg kjenner som er utfør forstår jeg ikke hvorfor er uføre - hadde irritert meg over at han gikk hjemme, mens jeg slavet på jobb. Ja jeg vet jeg blir skutt og må høre «ikke alle sykdom ses utenpå osv». Men jeg måler arbeidesevne opp mot hva personen makter å gjøre utfor jobbsituasjon - og setter det i sammenheng med mulig jobbevne. Og ja: utslitt etter jobb er det mange av oss som er, uten at det er grunn for uføre. 
 

Anonymkode: 26006...a76

Jeg ser flere lurer på hvorfor man kan være sosial, reise og studere om man ikke kan jobbe. Forskjellen er at hvis man er med venner eller på tur så er det frivillig, og ikke pliktig. Om man jobber kan man ikke bare trekke seg eller unngå, man er pliktig til å utføre jobben ellers mister man den.

Kravene i arbeidslivet er harde, de forventer at man gjør jobben, klarer man ikke det kan man ikke jobbe der heller. På privaten er alt selvstyrt og man kan ta det utifra egen dagsform. Man kan ta hensyn til det man trenger og unngå det som blir for overveldende, samt trekke seg vekk om man ikke er i form.

[AnonymBruker]

Får bare håpe at dere som er så høye på dere selv og deres liv at dere aldri blir uføre selv. 

Livet er plutselig! Og ingen vet hva som kan skje. 

Jeg ble bitt av en flått. Og livet mitt etter 6 år med Borreliose har endt med 100% ufør. Har egentlig lovet meg selv å ikke lese disse "uføre" trådene, da jeg ikke har godt av det! 

Jeg hadde jobbet i 25 år da jeg ble ufør. Føler ingen skam i forhold til uføre. Uføre er det siste sikkerhets nettet i samfunnet. Og nei, jeg fokuserer ikke på min uføre. Det gjør andre. En idiot av en person klarte å spørre meg "Hvordan får du livsglede" 

Folk tenker de har rett til å si hva som helst i forhold til folk som er innvilget uføretrygd.

Skjerpings!

Anonymkode: 8a663...60b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Gorilla skrev:

Jeg ser flere lurer på hvorfor man kan være sosial, reise og studere om man ikke kan jobbe. Forskjellen er at hvis man er med venner eller på tur så er det frivillig, og ikke pliktig. Om man jobber kan man ikke bare trekke seg eller unngå, man er pliktig til å utføre jobben ellers mister man den.

Kravene i arbeidslivet er harde, de forventer at man gjør jobben, klarer man ikke det kan man ikke jobbe der heller. På privaten er alt selvstyrt og man kan ta det utifra egen dagsform. Man kan ta hensyn til det man trenger og unngå det som blir for overveldende, samt trekke seg vekk om man ikke er i form.

Dette! 

Mine venner vet hva jeg sliter med og vet at jeg "plutselig" må avlyse. Og at jeg må lade to dager før og to dager etter en sammenkomst. Og kun de nærmeste ser meg når jeg er dårlig. 

Anonymkode: 8a663...60b

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Gorilla skrev:

Jeg ser flere lurer på hvorfor man kan være sosial, reise og studere om man ikke kan jobbe. Forskjellen er at hvis man er med venner eller på tur så er det frivillig, og ikke pliktig. Om man jobber kan man ikke bare trekke seg eller unngå, man er pliktig til å utføre jobben ellers mister man den.

Kravene i arbeidslivet er harde, de forventer at man gjør jobben, klarer man ikke det kan man ikke jobbe der heller. På privaten er alt selvstyrt og man kan ta det utifra egen dagsform. Man kan ta hensyn til det man trenger og unngå det som blir for overveldende, samt trekke seg vekk om man ikke er i form.

Selvsagt, men det går jo også en grense. Klart man skal kunne ta seg en dag eller en uke med venner som syk eller ute av stand til å jobbe på andre måter, men hvis man daglig viser utstrakt kapasitet med å pleie et stort sosialt nettverk og utallige reiser så må man kunne si at det er noe galt. 

Anonymkode: 87f15...05d

[Silva Pluvialis]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt, men det går jo også en grense. Klart man skal kunne ta seg en dag eller en uke med venner som syk eller ute av stand til å jobbe på andre måter, men hvis man daglig viser utstrakt kapasitet med å pleie et stort sosialt nettverk og utallige reiser så må man kunne si at det er noe galt. 

Anonymkode: 87f15...05d

Ikke nødvendigvis

[Gjest Alterego666]

Siden jeg plutselig holdt på å bli ufør selv for noen år siden og partner sa hun ville ha meg uansett, vil jeg måtte si ja. 
Det ville nok vært utfordrende, men stor kjærlighet kan vokse se enda større med utfordringer.

[Snabeltann]

Jeg kunne nok det. Hadde hatt mer problem med å datet en som skrev "uføretrygded" 😅 

Endret 25. oktober 2019 av Snabeltann

[AnonymBruker]

On 10/7/2019 at 6:47 PM, AnonymBruker said:

ja eller nei og hvorfor :)?

Anonymkode: 9549a...d8a

Så klart. Hvis han hadde samme interesser og prioriteringer i livet som meg. Og var sykt sjarmerende og morsom, selvsagt.

Anonymkode: 8dbb1...3d9

[AnonymBruker]

On 10/10/2019 at 1:11 PM, AnonymBruker said:

Du ser altså ikke forskjell på å jobbe med en som er ufør og ha en livspartner som er ufør? 

Jeg jobber på en arbeidsplass der mange har deltidsstillinger og tilpasninger av ulik grad, ingen problem det, og ingen problem med å ha dem som kolleger. Men jeg ville likevel ikke hatt en ufør partner selv om en delvis ufør er en grei kollega. 

Anonymkode: 39cd7...ab1

Hva i alle dager mener du egentlig? 

Anonymkode: bb60b...008

[AnonymBruker]

For en dustetråd. 

Anonymkode: 528e3...200