Vanskelig avgjørelse, få flere barn med tre forskjellige fedre?

[Invicta]

Folk har fordommer uansett, og jeg skjønner ikke hvorfor andre skal bestemme hvordan du skal leve ditt liv. 

Kan du gi barna en trygg og god oppvekst? Hvis ja, da kan vel andre folk bare mene det de vil? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

En gang i tiden tenkte du nok like flott om de fedrene du har barn med allerede. Og se hvor det førte deg. 

Vent i det minste 2 år før du vurderer nok en barnefar. Du har tre barn allerede. Et forhold MÅ ikke resultere i barn. 

 

Anonymkode: 8d38d...4cc

Nei, det gjorde jeg ikke. Første var jeg redd, og det var ikke en planlagt graviditet. Andre visste jeg at det gikk litt fort i svingene med, men jeg valgte å stole på han, selv om magefølelsen sa at nå gikk jeg for fort frem. Da var jeg blendet av forelskelse, og har heldigvis lært etter den gang. Nå forsøker jeg å tenke grundig gjennom ting, og ikke la følelsene styre, men faktisk vurdere for og mot. 

Anonymkode: 41c0d...0e1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, det gjorde jeg ikke. Første var jeg redd, og det var ikke en planlagt graviditet. Andre visste jeg at det gikk litt fort i svingene med, men jeg valgte å stole på han, selv om magefølelsen sa at nå gikk jeg for fort frem. Da var jeg blendet av forelskelse, og har heldigvis lært etter den gang. Nå forsøker jeg å tenke grundig gjennom ting, og ikke la følelsene styre, men faktisk vurdere for og mot. 

Anonymkode: 41c0d...0e1

Hvis du virkelig har modnet og lært av disse erfaringene lar du være å få barn med en gang du er i et nytt forhold.

Dessverre ser det ut til at du tror man må få barn med alle menn man er sammen med.

Anonymkode: 87de3...36f

[AnonymBruker]

Jeg synes det er altfor tidlig å planlegge barn etter bare 1 år som samboere.

Anonymkode: 4627a...2ff

[AnonymBruker]

På 18.9.2019 den 9.43, kaleidoskop skrev:

Jeg ser ikke problemet med å få flere barn. Nå har jeg ikke lest ordentlig godt gjennom alle svarene, så dette blir basert på første innlegg. 

Men om du, ts, har lyst på flere barn og tror du har funnet han du skal være sammen med resten av livet ser jeg ikke problemet. Men om du vil ha barn "for å glede han" ville jeg revurdert. 

Du var ung med førstemann og alle kan gjøre feil. Noen får barn fort, andre venter. Når man er forelsket tenker man jo drt skal vare livet ut. Jeg tror uansett å møte noen I voksen alder er anderledes en å møte noen I ungdommen 

Jeg ønsket meg opprinnelig mange barn selv, men da i én komplett familie, altså har det ønsket mitt blitt revurdert ettersom jeg har sett at det ikke har blitt en familie med mor, far og barn. Så møtte jeg han her, og kjenner mest av alt på en sorg over at han ikke er far til alle barna mine, så kunne vi fått så mange vi ville uten at noen reagerte. 

Jeg var singel i ni år mellom første og andre. Ingen forhold, ikke en flørt, ingenting. "Barnefri"-helger ble brukt på studier, jobb og oppussing. 

Anonymkode: 41c0d...0e1

Endret 20. september 2019 av ninab82

[Ulven]

Min mor har fire barn med tre forskjellige fedre. Jeg er eldst og for meg har det aldri vært noe problem at min mor var uheldig med valget av fedre. 

Er du trygg på at dette vil være et godt forhold for deg og barna, ser jeg ikke at det vil skape problemer for barna at det er flere fedre i barneflokken. Når de minste ikke har kontakt eller samvær med sin far vil heller ikke dette være en utfordring , noe det jo selvfølgelig kunne ha blitt ellers.

[AnonymBruker]

Det er altfor tidlig i forholdet til å vurdere å få flere barn, det burde faktisk du med din historikk skjønne 😳 

Jeg foreslår at du viser til at du har gjort feil vurderinger tidligere og at dere eventuelt kan prøve på barn når dere har vært sammen noen år og ser at dette varer. 

Dere har ingen garanti for at dere kan få barn om noen år, men dette er den eneste fornuftige avgjørelsen. Tenk også på de barna du allerede har, de burde gå foran alt annet. Ikke en ny manns barneønske.

Anonymkode: e575b...d06

[AnonymBruker]

TS... du skriver veldig lite om din livssituasjon til at noen her skal kunne gi deg råd om du skal ha flere barn eller ikke. Du skriver ett inlegg, og mener vi andre skal komme med fasit/tips? Det går bare ikke, og det blir for dumt.

 

Anonymkode: 48cdd...86a

[kaleidoskop]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ønsket meg opprinnelig mange barn selv, men da i én komplett familie, altså har det ønsket mitt blitt revurdert ettersom jeg har sett at det ikke har blitt en familie med mor, far og barn. Så møtte jeg han her, og kjenner mest av alt på en sorg over at han ikke er far til alle barna mine, så kunne vi fått så mange vi ville uten at noen reagerte. 

Anonymkode: 41c0d...0e1

Så hva at dere ikke er en A4 familie, gjør det noe? Alle har sin greie. 

Eneste jeg reagerer på er at du snakker om hans sorg, hva med deg selv? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsket meg opprinnelig mange barn selv, men da i én komplett familie, altså har det ønsket mitt blitt revurdert ettersom jeg har sett at det ikke har blitt en familie med mor, far og barn. Så møtte jeg han her, og kjenner mest av alt på en sorg over at han ikke er far til alle barna mine, så kunne vi fått så mange vi ville uten at noen reagerte. 

Jeg var singel i ni år mellom første og andre. Ingen forhold, ikke en flørt, ingenting. "Barnefri"-helger ble brukt på studier, jobb og oppussing. 

Anonymkode: 41c0d...0e1

Jeg har også to barn med to fedre, og har nå møtt en ny mann jeg vil dele livet med. 

Selvfølgelig er det trist at det ikke er han som er far til barna mine, men det gjør det likevel ikke aktuelt å få FLERE barn, for at vi også skal bli «familie». 

Jeg setter mine to først, og det er kaotisk nok med to fedre pg to andre hjem. Dessuten trenger ikke mine to eldste å få et småsøsken som er «kjærlighetsbarnet», og det eneste barnet som skal ha begge foreldre samlet. 

Vi er en brokete gjeng, men vi trenger ikke å komplisere ting ytterligere...

Anonymkode: e575b...d06

[AnonymBruker]

Hadde hoppet i det. Du kjenner denne mannen og veit hva han står for, og tenker at han vil stille opp for ungen sin om det skulle gå galt.

Det er ikke dun skyld at disse andre fedrene har vært som de har vært. Og som ung ser en vel bare kjærlighet, men med nr 2 kunne fu ikke vite. Nyt livet og ta egne valg

lykke til

Anonymkode: 7cb1b...26f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ulven skrev:

Min mor har fire barn med tre forskjellige fedre. Jeg er eldst og for meg har det aldri vært noe problem at min mor var uheldig med valget av fedre. 

Er du trygg på at dette vil være et godt forhold for deg og barna, ser jeg ikke at det vil skape problemer for barna at det er flere fedre i barneflokken. Når de minste ikke har kontakt eller samvær med sin far vil heller ikke dette være en utfordring , noe det jo selvfølgelig kunne ha blitt ellers.

Takk for egenopplevd erfaring! 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS... du skriver veldig lite om din livssituasjon til at noen her skal kunne gi deg råd om du skal ha flere barn eller ikke. Du skriver ett inlegg, og mener vi andre skal komme med fasit/tips? Det går bare ikke, og det blir for dumt.

 

Anonymkode: 48cdd...86a

Jeg vet ikke helt hva mer jeg skal skrive? Jeg er i full jobb, tjener godt, eier eget hus, bil, har tid og overskudd til barna mine. Jeg har stor familie og godt nettverk. Barna mine har det bra, er glade og rampete barn, slik de skal være. Eldste klarer seg fint på videregående. Godt samarbeid med første far. Null med andre far, ingen kontakt. Jeg er heller ikke ute etter fasit, jeg trenger å lufte det, og se om jeg får noen andre tanker av innspill fra andre. Noe jeg har gjort, flere her har nevnt muligheten for stebarnsadopsjon. 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså jeg skal ærlig innrømme at jeg har dømt kvinner som har 3 barn med 3 menn. Men så leste jeg innlegget ditt og tenkte at, ja, sånt kan jo skje. 

Men så skriver du at du frarøvet barna dine en farsfigur hvis du ikke får barn med han. Farsfigur? Dere har vært sammen ett år?? Du mangler jo hele tydelig dømmekraft. Sorry altså.. Jeg hadde ventet to år og sett. Du vurderer nå barn med en mann du har vært sammen med i ett år på tross av det du har gjort tidligere, og har tydeligvis ikke lært.. 

Anonymkode: ead2c...acd

Mulig farsfigur da, om jeg kan omformulere  Han ønsker å stille opp for dem, både nå og fremover. Om jeg velger å ikke få barn med han, så føler jeg at jeg må slippe han fri. Da frarøver jeg barna mine mulighet for en god farsfigur. Ellers har de gode onkler og en bestefar som mannlige forbilder i tillegg. 

3 minutter siden, kaleidoskop skrev:

Så hva at dere ikke er en A4 familie, gjør det noe? Alle har sin greie. 

Eneste jeg reagerer på er at du snakker om hans sorg, hva med deg selv? 

Jeg har følt en stor sorg over å ikke kunne gi barna mine en oppvekst med mor og far samlet. Og en sorg over at jeg ikke kunne få alle de barna jeg ønsket meg. Den sorgen gikk jeg gjennom da jeg gikk fra andre far, og har kanskje kommet litt over den, om du skjønner? 

Anonymkode: 41c0d...0e1

[AnonymBruker]

Jeg kjenner et par der dama fikk 3 barn i ung alder og siden barn med ny mann siden han ikke hadde barn fra sitt tidligere forhold. Det går helt fint det. De behandler barna helt likt og gjør ikke forskjell på noen av dem. 

Anonymkode: 937b3...b25

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også to barn med to fedre, og har nå møtt en ny mann jeg vil dele livet med. 

Selvfølgelig er det trist at det ikke er han som er far til barna mine, men det gjør det likevel ikke aktuelt å få FLERE barn, for at vi også skal bli «familie». 

Jeg setter mine to først, og det er kaotisk nok med to fedre pg to andre hjem. Dessuten trenger ikke mine to eldste å få et småsøsken som er «kjærlighetsbarnet», og det eneste barnet som skal ha begge foreldre samlet. 

Vi er en brokete gjeng, men vi trenger ikke å komplisere ting ytterligere...

Anonymkode: e575b...d06

Ingen av barna mine har to hjem. Den eldste har vært annenhver helg hos far, men dette varierer jo litt nå når han har blitt så stor. De to minste ser ikke sin far i det hele tatt, far ønsker ikke kontakt. Har din mann barn fra før? 

Anonymkode: 41c0d...0e1

[AnonymBruker]

At kjæresten din ikke har fått barn tidligere i en alder av 35 er jo litt hans egen skyld.  Han legger et stort press på deg som allerede har 3 barn. 

 

Anonymkode: 8f9d5...7a5

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Invicta skrev:

Folk har fordommer uansett, og jeg skjønner ikke hvorfor andre skal bestemme hvordan du skal leve ditt liv. 

Kan du gi barna en trygg og god oppvekst? Hvis ja, da kan vel andre folk bare mene det de vil? 

Ja, jeg kan gi de en trygg og god oppvekst, også alene. Takk for perspektiv! 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde hoppet i det. Du kjenner denne mannen og veit hva han står for, og tenker at han vil stille opp for ungen sin om det skulle gå galt.

Det er ikke dun skyld at disse andre fedrene har vært som de har vært. Og som ung ser en vel bare kjærlighet, men med nr 2 kunne fu ikke vite. Nyt livet og ta egne valg

lykke til

Anonymkode: 7cb1b...26f

Takk for svar. Det er ikke meningen å trekke ut dere som er positive, og kun anerkjenne deres svar. Men mange av de som er negative svarer som om min samboer ikke spiller noen rolle. Det gjør han, og hans mening er heldigvis viktigere enn noen på forum. Min mening er jo også viktig, men det viktigste er ungene. Og de har det bra uansett hva jeg velger, det vet jeg, ellers hadde jeg aldri vurdert det. 

Anonymkode: 41c0d...0e1

[AnonymBruker]

Jeg tenker at fire barn er mye, og at alle som planlegger så mange barn, må tenke seg godt om uavhengig av hvor mange fedre eller mødre som er innblandet. Bortsett fra det sier jeg kjør på, når dere er klar for det. Faktisk synes jeg argumentet med at han ikke har egne barn, og ønsker et nå er mer forståelig, enn kjernefamilien som aldri får nok barn, men pøser ut både fire og fem uten å tenke på skilsmisse, sykdom og all annen elendighet som kan skje.

Anonymkode: b0092...6d6

[AnonymBruker]

Siden du har valgt feil to ganger bør du vente en god stund. Man må ikke få barn med alle man møter.

Anonymkode: 82583...af4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At kjæresten din ikke har fått barn tidligere i en alder av 35 er jo litt hans egen skyld.  Han legger et stort press på deg som allerede har 3 barn. 

 

Anonymkode: 8f9d5...7a5

Hva er galt med å få flere barn ? Hadde jeg kunnet velge så skulle jeg hatt minst 5 barn....

Anonymkode: 937b3...b25

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det som er mest skamfullt med dette innlegget er at jeg tidligere har dømt de som har fått barn med mange forskjellige menn. Jeg vil først og fremst be om unnskyldning for det, for jeg innser jo nå at jeg faktisk står i samme situasjon selv. Ikke enda, men det er fullt mulig. 

Så til saken.. Jeg fikk første barnet mitt da jeg var tenåring. Gikk fra mannen etter et år, han var voldelig og jeg kunne ikke la barnet vokse opp i dette. Han har i ettertid vært en god far og har samvær annenhver helg. 

Etter ti år møtte jeg mann nummer to. Vi var ikke sammen så lenge før vi snakket om barn. Jeg ser i ettertid at det var en veldig feil avgjørelse. Men uansett, vi fikk barn sammen. Han fikk en depresjon etter barnet var født, og ble ikke bedre. Vi bestemte at han skulle flytte ut, han var ikke bra for barnet i det hele tatt, og heller ikke for min eldste. Da han flyttet var jeg gravid med enda et barn, og jeg klarte ikke ta abort. Jeg er helt alene om omsorgen for disse to, null samvær. 

Under graviditeten med siste møter jeg en barndomsvenn. Vi er bare venner en god stund (har vært det tidligere også, men tar opp igjen kontakten. Feks var han barnevakt for eldste under et krisetilfelle med dødsfall i familien for en del år siden, så vi har vært ganske nærme også tidligere). Et halvt år etter minste blir født blir vi sammen, og når han etterhvert blir introdusert for barna velger han å stille opp for alle ungene. Fantastisk mann, ingenting vondt i han, snill og god, hjelpsom, trygg jobb, jeg kjenner familien hans fra før, og vi har gått på samme skole i barndomsårene. Han flyttet inn til oss, og bor med oss nå. For de to yngste er han eneste farsfiguren de har, og han behandler dem som sine. 

Problemet.. Han er barnløs, og ønsker seg barn. Jeg har bikket 35 år, fyller snart 36. Yngste min er bare to år, vi har bodd sammen snart et år, og vært sammen halvannet. Jeg synes dette er virkelig vanskelig. Jeg ønsker meg flere barn, men har tenkt at det er utenkelig å få barn med en far nummer tre. Føler jeg frarøver han egne barn om jeg sier nei. Men jeg møter mine egne fordommer i døren her. Hvordan ta et slikt valg? Og vi kan jo ikke vente noen år og se heller, mtp min alder og fruktbarhet..

Det er jo han jeg skulle fått alle med, det er han jeg vil leve livet med. Han er god og snill, og jeg har kjent han i over 30 år. Jeg synes dette er trist og vondt og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Er det noen som har råd til meg? 

Anonymkode: 41c0d...0e1

Hvorfor skal livet være så A4 alltid? Jeg har selv 2 barn med 2 forskjellige fedre. Helt normalt idag! Hvis dette er mannen i ditt liv og du vet at du alltid skal dele livet med han, så syntes jeg dere skal få barn sammen. Det binder dere mye bedre sammen, dere blir en familie igjen. Han ønsker jo også dette, det forstår jeg. Bare hold deg til han da, ikke bytt igjen. Da blir det så mye rot at man nesten ikke skulle hatt tro på en kjærlighet igjen. 

Lykke til:) Husk; Kjærlighet over alt. 

Meg på 31

Anonymkode: ddf2f...1b9