Vanskelig avgjørelse, få flere barn med tre forskjellige fedre?

[AnonymBruker]

Det som er mest skamfullt med dette innlegget er at jeg tidligere har dømt de som har fått barn med mange forskjellige menn. Jeg vil først og fremst be om unnskyldning for det, for jeg innser jo nå at jeg faktisk står i samme situasjon selv. Ikke enda, men det er fullt mulig. 

Så til saken.. Jeg fikk første barnet mitt da jeg var tenåring. Gikk fra mannen etter et år, han var voldelig og jeg kunne ikke la barnet vokse opp i dette. Han har i ettertid vært en god far og har samvær annenhver helg. 

Etter ti år møtte jeg mann nummer to. Vi var ikke sammen så lenge før vi snakket om barn. Jeg ser i ettertid at det var en veldig feil avgjørelse. Men uansett, vi fikk barn sammen. Han fikk en depresjon etter barnet var født, og ble ikke bedre. Vi bestemte at han skulle flytte ut, han var ikke bra for barnet i det hele tatt, og heller ikke for min eldste. Da han flyttet var jeg gravid med enda et barn, og jeg klarte ikke ta abort. Jeg er helt alene om omsorgen for disse to, null samvær. 

Under graviditeten med siste møter jeg en barndomsvenn. Vi er bare venner en god stund (har vært det tidligere også, men tar opp igjen kontakten. Feks var han barnevakt for eldste under et krisetilfelle med dødsfall i familien for en del år siden, så vi har vært ganske nærme også tidligere). Et halvt år etter minste blir født blir vi sammen, og når han etterhvert blir introdusert for barna velger han å stille opp for alle ungene. Fantastisk mann, ingenting vondt i han, snill og god, hjelpsom, trygg jobb, jeg kjenner familien hans fra før, og vi har gått på samme skole i barndomsårene. Han flyttet inn til oss, og bor med oss nå. For de to yngste er han eneste farsfiguren de har, og han behandler dem som sine. 

Problemet.. Han er barnløs, og ønsker seg barn. Jeg har bikket 35 år, fyller snart 36. Yngste min er bare to år, vi har bodd sammen snart et år, og vært sammen halvannet. Jeg synes dette er virkelig vanskelig. Jeg ønsker meg flere barn, men har tenkt at det er utenkelig å få barn med en far nummer tre. Føler jeg frarøver han egne barn om jeg sier nei. Men jeg møter mine egne fordommer i døren her. Hvordan ta et slikt valg? Og vi kan jo ikke vente noen år og se heller, mtp min alder og fruktbarhet..

Det er jo han jeg skulle fått alle med, det er han jeg vil leve livet med. Han er god og snill, og jeg har kjent han i over 30 år. Jeg synes dette er trist og vondt og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Er det noen som har råd til meg? 

Anonymkode: 41c0d...0e1

[AnonymBruker]

Ville ha avventet et år til ihvertfall om jeg var deg. Og joda jeg syns det er trist å se ulike fedre på alle barn på så kort tid men nå betyr jo ikke min mening noe særlig så lenge du har et godt liv ? 

Så det valget må du ta selv uten å tenke på hva andre ville sagt. Men får din egen del så bør du vente litt til så du faktisk slipper å oppdra tre barn alene! 

Anonymkode: 94633...229

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ville ha avventet et år til ihvertfall om jeg var deg. Og joda jeg syns det er trist å se ulike fedre på alle barn på så kort tid men nå betyr jo ikke min mening noe særlig så lenge du har et godt liv ? 

Så det valget må du ta selv uten å tenke på hva andre ville sagt. Men får din egen del så bør du vente litt til så du faktisk slipper å oppdra tre barn alene! 

Anonymkode: 94633...229

Ser mange skrivefeil, håper du forsto hva jeg mente  lykke til ❤️

Anonymkode: 94633...229

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager sette enda et barn, med enda en far til verden når du allerede har feilvurdert to ganger?

Du har jaggu vist to ganger allerede at din vurderingsevne ikke holder mål. For et sammensurium, 3 barn med 3 forskjellige fedre 😳

Anonymkode: 8da96...63b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville ha avventet et år til ihvertfall om jeg var deg. Og joda jeg syns det er trist å se ulike fedre på alle barn på så kort tid men nå betyr jo ikke min mening noe særlig så lenge du har et godt liv ? 

Så det valget må du ta selv uten å tenke på hva andre ville sagt. Men får din egen del så bør du vente litt til så du faktisk slipper å oppdra tre barn alene! 

Anonymkode: 94633...229

Jeg føler jeg må tenke på hva andre ville sagt, fordi barna mine kan risikere å møte på utsagn tilknyttet dette. Jeg må vite at jeg kan stå for det, og at det ikke vil være skjemmende for ungene. 😕 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i alle dager sette enda et barn, med enda en far til verden når du allerede har feilvurdert to ganger?

Du har jaggu vist to ganger allerede at din vurderingsevne ikke holder mål. For et sammensurium, 3 barn med 3 forskjellige fedre 😳

Anonymkode: 8da96...63b

Jeg har nå tre barn med to forskjellige fedre. Hva gjør jeg da med hans barneønske? Avslutter forholdet, og frarøver barna mine farsfiguren de har? 

Anonymkode: 41c0d...0e1

[AnonymBruker]

Jeg ville kanskje ha ventet litt hvis du føler det er en mulighet. Dere har fortsatt noen år igjen.

Anonymkode: 0ff68...b7f

[AnonymBruker]

For et sirkus! Jeg ville ikke fått flere. Du trenger jo ikke slå opp med han, la temaet ligge og se an om et par år. Har alderen din da gått fra deg, ja så har den det. Jeg er sikker på at han forstår at du vil vente litt med å ta den avgjørelsen. Historien gjentar seg jo her, du er sammen med noen en liten stund, blir gravid og forholdet tar slutt. Kanskje denne mannen også blir deprimert, eller dør, eller forandrer seg eller finner en annen dame?

Anonymkode: 1ff2d...160

[RoH]

Har du ikke rota det til nok nå? Det tidsperspektivet du har henger ikke på greip. Du aner ikke om dette forholde vil vare, sannsynligheten for at du om et par år står å forklarer hvorfor han ikke er bra for deg er 78% eller noe der omkring 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler jeg må tenke på hva andre ville sagt, fordi barna mine kan risikere å møte på utsagn tilknyttet dette. Jeg må vite at jeg kan stå for det, og at det ikke vil være skjemmende for ungene. 😕 

Jeg har nå tre barn med to forskjellige fedre. Hva gjør jeg da med hans barneønske? Avslutter forholdet, og frarøver barna mine farsfiguren de har? 

Anonymkode: 41c0d...0e1

Det vil de møte på uansett, og alle vil høre et eller annet selvom de har hatt et «perfekt» liv, så det bør du ikke bry deg om. Når du står med hodet hevet så vil det bare prelle av. Men som sagt avvent bitte litt. Så du slipper å sitte igjen alene med tre barn. 

Anonymkode: 94633...229

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg har nå tre barn med to forskjellige fedre. Hva gjør jeg da med hans barneønske? Avslutter forholdet, og frarøver barna mine farsfiguren de har? 

Anonymkode: 41c0d...0e1

Stakkars unger. Hvorfor ikke bare være fornøyd med de du har. Du trenger ikke å befolke verden alene, spesielt når du har dårlig vurderingsevne. 

Det er ingen menneskerett å få barn.

Det kan heller ikke være heldig for barna med stadig nye farsfigurer.

En annen ting er økonomi. Har du en jobb der du tjener nok til og forsørge denne ungeflokken?

Anonymkode: 8da96...63b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Stakkars unger. Hvorfor ikke bare være fornøyd med de du har. Du trenger ikke å befolke verden alene, spesielt når du har dårlig vurderingsevne. 

Det er ingen menneskerett å få barn.

Det kan heller ikke være heldig for barna med stadig nye farsfigurer.

En annen ting er økonomi. Har du en jobb der du tjener nok til og forsørge denne ungeflokken?

Anonymkode: 8da96...63b

Ja, jeg har valgt yrke ut fra tilpasninger til familieliv, er lærer og tjener godt. Eier eget hus og bil. Får ingenting i barnebidrag for de to minste, tjener for mye til bidragsforskudd. Får for eldste, men han er snart myndig. 

Jeg vet det ikke er noen menneskerett å få barn, men her har jo min samboer mulighet, og klarer jeg å sitte med vissheten at det var jeg som stoppet hans ønske? Han skal ikke få barn fordi jeg har tatt dårlige valg tidligere?

Anonymkode: 41c0d...0e1

[AnonymBruker]

Dere har vært sammen i for kort tid til å en gang vurdere dette nå. Ja, kanskje du ikke rekker flere barn dersom dere venter, men nå har du faktisk temmelig grei historikk med å få barn for tidlig, så uansett bør du ikke forhaste deg inn i noe enda en gang. 

Anonymkode: 18c1c...66a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars unger. Hvorfor ikke bare være fornøyd med de du har. Du trenger ikke å befolke verden alene, spesielt når du har dårlig vurderingsevne. 

Det er ingen menneskerett å få barn.

Det kan heller ikke være heldig for barna med stadig nye farsfigurer.

En annen ting er økonomi. Har du en jobb der du tjener nok til og forsørge denne ungeflokken?

Anonymkode: 8da96...63b

Barna har forøvrig aldri hatt flere farsfigurer. Eldste var stor når jeg møtte nummer to, han var aldri en farsfigur for han. Jeg har hatt tre forhold hele mitt liv, og er i mitt tredje nå. 

Anonymkode: 41c0d...0e1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har valgt yrke ut fra tilpasninger til familieliv, er lærer og tjener godt. Eier eget hus og bil. Får ingenting i barnebidrag for de to minste, tjener for mye til bidragsforskudd. Får for eldste, men han er snart myndig. 

Jeg vet det ikke er noen menneskerett å få barn, men her har jo min samboer mulighet, og klarer jeg å sitte med vissheten at det var jeg som stoppet hans ønske? Han skal ikke få barn fordi jeg har tatt dårlige valg tidligere?

Anonymkode: 41c0d...0e1

Nå kan du jo si at han også har tatt et «dårlig valg» med tanke på å få egne barn, når han har blitt sammen med ei dame i midten av 30-årene som har 3 barn fra før. Flere fedre eller ikke, ingen har særlig gode odds for å få egne barn med det valget der.

Anonymkode: 18c1c...66a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nå kan du jo si at han også har tatt et «dårlig valg» med tanke på å få egne barn, når han har blitt sammen med ei dame i midten av 30-årene som har 3 barn fra før. Flere fedre eller ikke, ingen har særlig gode odds for å få egne barn med det valget der.

Anonymkode: 18c1c...66a

Det er sant. Han er også "skadeskutt" etter et forhold i 20-årene med utroskap, og har holdt seg singel i alle år etter dette, frem til han møtte meg. 

Anonymkode: 41c0d...0e1

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg.

I utgangspunktet mener jeg at man behøver ikke bekrefte ethvert nytt forhold med et kjælighetsbarn, men ingen regel uten unntak. Denne avgjørelsen må dere ta sammen. 

Men det er fallgruver dere må være oppmerksomme på.

Du må se om du har kapasitet til ett barn til., han må se om han klarer å være likestilt farsfigur til dine barn, selv når han får eget. Det er ikke uvanlig at biologisk barn favoriseres. 

Og hva hvis det blir slutt mellom dere,

Jeg har et tilfelle i min omgangskrets nå, der en jente har mistet farsfiguren hun hadde hatt siden hun var 2 år, etter at mor og stefar gikk fra hverandre etter 10 års ekteskap.  Hun opplever at halvsøsken gjør mye morsomt med hennes tidligete stefar (deres biologiske far), mens hun selv er fullstendig ute av hans liv.  Ikke samvær, ikke gratulasjoner på bursdag, ingen julegave, "besteforeldre " borte, han har valgt å fullstendig distansere seg fra henne.   

Det eneste som er verre enn å ikke ha en farsfigur, er å ha en som sviktet.

 

Anonymkode: 70071...70c

[Gjest Kritt]

Jeg synes det er irrelevant at de tre barna har to ulike fedre og at det potensielt blir tre fedre. Det som betyr noe er at du har tre barn fra før og vurderer å få et fjerde med ny mann. Slik du beskriver nye mannen tenker jeg at du kan la det stå til - om et år eller så. Det er for tidlig nå, risikoen er for stor for at du blir sittende alene med fire.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som er mest skamfullt med dette innlegget er at jeg tidligere har dømt de som har fått barn med mange forskjellige menn. Jeg vil først og fremst be om unnskyldning for det, for jeg innser jo nå at jeg faktisk står i samme situasjon selv. Ikke enda, men det er fullt mulig. 

Så til saken.. Jeg fikk første barnet mitt da jeg var tenåring. Gikk fra mannen etter et år, han var voldelig og jeg kunne ikke la barnet vokse opp i dette. Han har i ettertid vært en god far og har samvær annenhver helg. 

Etter ti år møtte jeg mann nummer to. Vi var ikke sammen så lenge før vi snakket om barn. Jeg ser i ettertid at det var en veldig feil avgjørelse. Men uansett, vi fikk barn sammen. Han fikk en depresjon etter barnet var født, og ble ikke bedre. Vi bestemte at han skulle flytte ut, han var ikke bra for barnet i det hele tatt, og heller ikke for min eldste. Da han flyttet var jeg gravid med enda et barn, og jeg klarte ikke ta abort. Jeg er helt alene om omsorgen for disse to, null samvær. 

Under graviditeten med siste møter jeg en barndomsvenn. Vi er bare venner en god stund (har vært det tidligere også, men tar opp igjen kontakten. Feks var han barnevakt for eldste under et krisetilfelle med dødsfall i familien for en del år siden, så vi har vært ganske nærme også tidligere). Et halvt år etter minste blir født blir vi sammen, og når han etterhvert blir introdusert for barna velger han å stille opp for alle ungene. Fantastisk mann, ingenting vondt i han, snill og god, hjelpsom, trygg jobb, jeg kjenner familien hans fra før, og vi har gått på samme skole i barndomsårene. Han flyttet inn til oss, og bor med oss nå. For de to yngste er han eneste farsfiguren de har, og han behandler dem som sine. 

Problemet.. Han er barnløs, og ønsker seg barn. Jeg har bikket 35 år, fyller snart 36. Yngste min er bare to år, vi har bodd sammen snart et år, og vært sammen halvannet. Jeg synes dette er virkelig vanskelig. Jeg ønsker meg flere barn, men har tenkt at det er utenkelig å få barn med en far nummer tre. Føler jeg frarøver han egne barn om jeg sier nei. Men jeg møter mine egne fordommer i døren her. Hvordan ta et slikt valg? Og vi kan jo ikke vente noen år og se heller, mtp min alder og fruktbarhet..

Det er jo han jeg skulle fått alle med, det er han jeg vil leve livet med. Han er god og snill, og jeg har kjent han i over 30 år. Jeg synes dette er trist og vondt og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Er det noen som har råd til meg? 

Anonymkode: 41c0d...0e1

Dette er ikke gale, hvorfor skal du skamme deg når du bare har vært uheldig i valg av partnere. Det er heller de som ligger rundt som bør skamme seg for det er en veldig kynisk bruk og kast mentalitet. Uten prevensjon så hadde de fleste idag hatt barn med minst 10 stykker...Så det er hykleri av slike å dømme andre.

Anonymkode: 937b3...b25

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler jeg må tenke på hva andre ville sagt, fordi barna mine kan risikere å møte på utsagn tilknyttet dette. Jeg må vite at jeg kan stå for det, og at det ikke vil være skjemmende for ungene. 😕 

Jeg har nå tre barn med to forskjellige fedre. Hva gjør jeg da med hans barneønske? Avslutter forholdet, og frarøver barna mine farsfiguren de har? 

Anonymkode: 41c0d...0e1

Ja, men så er det slik at når du er mor, så må du faktisk ta vanskelige valg som gjerne ikke er det du ønsker å gjøre. Jeg synes det er viktigere at barna mine vokser opp i ordnede forhold, enn å gi en mann et barn! Han får ta avgjørelsen, om barn eller dere er viktigst. Hva hvis dere blir går fra hverandre om noen år?? Jeg kjenner hvertfall 2 kvinner inden situasjoenen, og det er bare rot for barna. Du har faktisk 3 barn! 

Anonymkode: 4faed...c40

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, men så er det slik at når du er mor, så må du faktisk ta vanskelige valg som gjerne ikke er det du ønsker å gjøre. Jeg synes det er viktigere at barna mine vokser opp i ordnede forhold, enn å gi en mann et barn! Han får ta avgjørelsen, om barn eller dere er viktigst. Hva hvis dere blir går fra hverandre om noen år?? Jeg kjenner hvertfall 2 kvinner inden situasjoenen, og det er bare rot for barna. Du har faktisk 3 barn! 

Anonymkode: 4faed...c40

Og jeg mener at barna hadde fått ordnede forhold, selv med flere barn. Ellers ville jeg aldri vurdert det engang. 

Han velger nok oss uansett, men sier jeg nei så har jeg ikke samvittighet til å holde på han. Da må han nesten få lete etter ei som kan gi han det han ønsker seg. 

Anonymkode: 41c0d...0e1