Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du har all grunn til å være stolt av deg selv! ❤️
 

- Veila

Anonymkode: f3cac...35e

Takk, det er jeg også! Etter å ha sklidd mer og mer ut ut med å drikke oftere og mer, for til slutt å faktisk drikke vin i morgenkaffekoppen i ca ett 10år er jeg virkelig glad for hvor jeg er nå, at jeg klarte dette. Det er ikke lett og jeg håper at ingen av dere gir opp.

 

W

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

Gratulerer til dere som har klart det! Er på dag to selv, i forsøk på en Sober October.

- Lotte

Anonymkode: b612f...efe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2022 den 16.19):

Hvordan går det med folk her inne? Jeg er langt på vei utfor dessverre.

-Kaninen

Anonymkode: 2217a...0e4

Jeg skrev i starten av tråden, og jeg sliter ennå. Jeg har hatt perioder uten alkohol, men så drikker jeg igjen. 3-4 mnd uten alkohol, men så begynner jeg på igjen og skal slutte snart. Har brukt antabus, men nå utsetter jeg det, og drikker istedet.

Anonymkode: 0ab09...01e

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skrev i starten av tråden, og jeg sliter ennå. Jeg har hatt perioder uten alkohol, men så drikker jeg igjen. 3-4 mnd uten alkohol, men så begynner jeg på igjen og skal slutte snart. Har brukt antabus, men nå utsetter jeg det, og drikker istedet.

Anonymkode: 0ab09...01e

Min plan er å begynne på antabus igjen i morgen når jeg har drukket opp det jeg har av øl i kjøleskapet i dag. Det må nok til for min del. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2019 den 14.34):

Ja, jeg gjemmer drikkingen fra alle. Og det handler om å hive ølbokser i søppelkassen istedet for i posen med panteflasker. Det er å brenne opp tomme vinkartonger, og å fjerne alle spor før mannen kommer hjem. Det er å gjemme vinkartonger på ulike steder, der han ikke kan finne på å lete. 

Han drikker nesten aldri, så vi kan godt gå en hel helg eller ferie, der vi ikke drikker noen av oss. 

Jeg har mange dager da jeg er ute på tur, og deretter tar en øl og flere fordi det føles så godt etter en tur i fjellet. Det er liksom en belønning når man kommer hjem svett og varm. Og det kan være 3 dager i uka. Men så har jeg andre dager der jeg starter å drikke kl 10, og slutter kl 14. Jeg har mye smerter og svimmelhet som følge av min diagnose, så mannen tror at jeg oftere er plaget av det enn det som er sant.

Jeg håper også at vi kan hjelpe hverandre

 

Anonymkode: 0ab09...01e

Dette er meg fortsatt, litt som svar til det jeg svarte over her. 

Jeg har brukt antabus, og hadde mange måneder fri fra alkohol. Men så ble fristelsen for stor igjen.Jeg trodde jeg kunne gjemme dette for mannen, men det gikk jo ikke. Jeg var full når han kom hjem fra jobb flere ganger. Jeg skulle bare drikke LITT, og liksom bli edru nok til kl 16 når han kom hjem. Det sklidde ut, og han ble sint og skuffet, og fant ut at han ikke kunne leve med meg.

Han hadde satt ultimatum på drikkingen min, men jeg tok det ikke på alvor.

Jeg ble separert for en stund siden, mannen orket ikke mer. Jeg forstår han egentlig. Nå krangler vi om bolig, og om han eller jeg skal betale ut hverandre eller selge. Jeg er så trist! Jeg hadde aldri tenkt at det kunne bli dette! Jeg tenkte at han var der uansett, men det er han ikke. Jeg har nok bare meg selv å takke for at jeg ikke klarte å være edru og klarte å ha et forhold. 

Jeg er ufør på minste sats. Så jeg ser ikke at jeg kan betale han ut av boligen. Så nå må jeg enten kjøpe eller leie noe annet. Det blir trist, for jeg la mye penger i dekorasjoner og at huset vårt var fint. 

Jeg vet ikke hvor jeg skal gå herfra. Det er så vanskelig, og jeg gråter mye. 

Anonymkode: 0ab09...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette er meg fortsatt, litt som svar til det jeg svarte over her. 

Jeg har brukt antabus, og hadde mange måneder fri fra alkohol. Men så ble fristelsen for stor igjen.Jeg trodde jeg kunne gjemme dette for mannen, men det gikk jo ikke. Jeg var full når han kom hjem fra jobb flere ganger. Jeg skulle bare drikke LITT, og liksom bli edru nok til kl 16 når han kom hjem. Det sklidde ut, og han ble sint og skuffet, og fant ut at han ikke kunne leve med meg.

Han hadde satt ultimatum på drikkingen min, men jeg tok det ikke på alvor.

Jeg ble separert for en stund siden, mannen orket ikke mer. Jeg forstår han egentlig. Nå krangler vi om bolig, og om han eller jeg skal betale ut hverandre eller selge. Jeg er så trist! Jeg hadde aldri tenkt at det kunne bli dette! Jeg tenkte at han var der uansett, men det er han ikke. Jeg har nok bare meg selv å takke for at jeg ikke klarte å være edru og klarte å ha et forhold. 

Jeg er ufør på minste sats. Så jeg ser ikke at jeg kan betale han ut av boligen. Så nå må jeg enten kjøpe eller leie noe annet. Det blir trist, for jeg la mye penger i dekorasjoner og at huset vårt var fint. 

Jeg vet ikke hvor jeg skal gå herfra. Det er så vanskelig, og jeg gråter mye. 

Anonymkode: 0ab09...01e

Og nå når mannen flyttet ut, og jeg er helt alene med et forhold som er helt kræsjet, så er jeg så sårbar. Jeg klarer ikke å forholde meg til det!

Jeg elsker han jo så masse, men var selvgod nok til å tro at han ville være med meg uansett. 

Nå er det hus og diverse som skal gjøres opp, og jeg ser ingen ende på det!

Anonymkode: 0ab09...01e

[Pilleville]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Og nå når mannen flyttet ut, og jeg er helt alene med et forhold som er helt kræsjet, så er jeg så sårbar. Jeg klarer ikke å forholde meg til det!

Jeg elsker han jo så masse, men var selvgod nok til å tro at han ville være med meg uansett. 

Nå er det hus og diverse som skal gjøres opp, og jeg ser ingen ende på det!

Anonymkode: 0ab09...01e

Kan du ikj legge deg inn og vise han at nå er det alvor, kanskje han da kan gi deg en siste sjanse👍

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Og nå når mannen flyttet ut, og jeg er helt alene med et forhold som er helt kræsjet, så er jeg så sårbar. Jeg klarer ikke å forholde meg til det!

Jeg elsker han jo så masse, men var selvgod nok til å tro at han ville være med meg uansett. 

Nå er det hus og diverse som skal gjøres opp, og jeg ser ingen ende på det!

Anonymkode: 0ab09...01e

Vil du virkelig slutte, for deg ? Eller vil du slutte fordi du ikke vill miste mannen? Man må ville for seg selv.  Det er så ufattelig vanskelig,  at jeg kan ikke en gang beskrive det! Når man har havnet så langt ned i søla, så man man vise hver eneste dag at man jobber for det. HVER ENESTE DAG. Det er ikke lett, det er ett hælvette, det er vanskelig, det er vondt og uutholdelig mange ganger. Man kan bare gå en dag av gangen, time for time, minutt for minutt. MEN, det blir lettere, og det er hvert det!

 

W

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Vil du virkelig slutte, for deg ? Eller vil du slutte fordi du ikke vill miste mannen? Man må ville for seg selv.  Det er så ufattelig vanskelig,  at jeg kan ikke en gang beskrive det! Når man har havnet så langt ned i søla, så man man vise hver eneste dag at man jobber for det. HVER ENESTE DAG. Det er ikke lett, det er ett hælvette, det er vanskelig, det er vondt og uutholdelig mange ganger. Man kan bare gå en dag av gangen, time for time, minutt for minutt. MEN, det blir lettere, og det er hvert det!

 

W

Anonymkode: b0430...b6c

Tusen takk for svar. 

Jeg vet ikke. Vet ikke om jeg kan slutte for meg selv. Og stå for det hver eneste dag. Nå er det sorg over forholdet og han jeg mistet på grunn av alkohol. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal ta meg fram videre,

Anonymkode: 0ab09...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tusen takk for svar. 

Jeg vet ikke. Vet ikke om jeg kan slutte for meg selv. Og stå for det hver eneste dag. Nå er det sorg over forholdet og han jeg mistet på grunn av alkohol. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal ta meg fram videre,

Anonymkode: 0ab09...01e

Det skjønner jeg. Og å forsette å drikke opp i det er vanskelig å la være,  men gjør det hele bare mye mye verre, det hjelper ingenting enn akkurat der og da, for så fort rusen er ute er du tilbake der du ikke ønsker være. Det er en kjempehard vei, den er verdt å kjempe selvom du ikke ser det nå, du må bare ta en dag av gangen. Jeg skal ikke drikke idag. Til og med time for time, minutt for minutt. Jobb for akkurat nå, ikke etterpå, imorgen eller neste uke, bare akkurat nå.

 

W

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

Har drukket nå i 8 mnd, men jeg har ett bevisst forhold til det. Merker jeg er på en bedre plass enn før. Føler jeg har en god og sunn vane til det. 

Anonymkode: 1b7c4...35d

[AnonymBruker]

Jeg skjemmes og har lyst til å dø. Alkohol er forbanna gift og har også gjort at jeg var utro i natt….. Hvordan slutter jeg med alkoholen? Jeg trenger hjelp virkelig.
 

- Veila

Anonymkode: f3cac...35e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skjemmes og har lyst til å dø. Alkohol er forbanna gift og har også gjort at jeg var utro i natt….. Hvordan slutter jeg med alkoholen? Jeg trenger hjelp virkelig.
 

- Veila

Anonymkode: f3cac...35e

Har du bedt legen om hjelp ? AA? Vil du virkelig slutte, sånn på ekte ?

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

Til TS

Jeg får samme behov for belønning/trøst/pause når barna er lagt. Kan glede meg skikkelig, og planlegge hva jeg skal hive i meg. Har lært at dette er hjernen min som craver dopamin. Jo mer stress, jo mer trenger jeg dette. Men for min del går det i mat. Usunt, men ikke livsfarlig. Jeg har sluttet å drikke, fordi det før var vin som var denne trøsten. 

Jeg blir litt nysgjerrig på hvordan du og mannen ser på dette? Skled det ut samtidig for begge to? Snakker dere om hvor problematisk det er? Er du bare litt bekymret, eller ser du på deg selv som alkoholiker? 

Jeg mener ikke å være krass, men det slår meg at du ikke fullt ut forstår hvor syk du er? Problemet er at barna vil oppdage det når de blir eldre, ikke at det er skadelig for dem allerede nå med ikke bare en, men to alkoholiserte foreldre? Jeg mener ikke å være slem, men bare be deg instendig om å oppsøke hjelp. Du kommer til å miste barna dine om dette får fortsette ❤

Hilsen Trøstespisern

Anonymkode: ffb30...dae

[AnonymBruker]

Andre her som spiser mye søppelmat pga alkoholen? Jeg har ikke drukket siden torsdag, men ble full og har i flere dager spist gatekjøkken mat, chips og godteri… Er ikke fyllesyke, men føler meg utafor i flere dager etter alkohol

 

- Veila

Anonymkode: f3cac...35e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Andre her som spiser mye søppelmat pga alkoholen? Jeg har ikke drukket siden torsdag, men ble full og har i flere dager spist gatekjøkken mat, chips og godteri… Er ikke fyllesyke, men føler meg utafor i flere dager etter alkohol

 

- Veila

Anonymkode: f3cac...35e

Jepp. Men jeg tenker at heller det en stund enn alkohol,  så kan sunn og normal kosthold heller komne etterpå.

 

W

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2022 den 16.06):

Til TS

Jeg får samme behov for belønning/trøst/pause når barna er lagt. Kan glede meg skikkelig, og planlegge hva jeg skal hive i meg. Har lært at dette er hjernen min som craver dopamin. Jo mer stress, jo mer trenger jeg dette. Men for min del går det i mat. Usunt, men ikke livsfarlig. Jeg har sluttet å drikke, fordi det før var vin som var denne trøsten. 

Jeg blir litt nysgjerrig på hvordan du og mannen ser på dette? Skled det ut samtidig for begge to? Snakker dere om hvor problematisk det er? Er du bare litt bekymret, eller ser du på deg selv som alkoholiker? 

Jeg mener ikke å være krass, men det slår meg at du ikke fullt ut forstår hvor syk du er? Problemet er at barna vil oppdage det når de blir eldre, ikke at det er skadelig for dem allerede nå med ikke bare en, men to alkoholiserte foreldre? Jeg mener ikke å være slem, men bare be deg instendig om å oppsøke hjelp. Du kommer til å miste barna dine om dette får fortsette ❤

Hilsen Trøstespisern

Anonymkode: ffb30...dae

Lenge siden jeg har sett trådstarter her inne. Jeg tror hun levde og forsatt(fra siste innlegg) lever i fornektelse. 

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2019 den 14.16):

De siste 9 årene har jeg drukket så snart jeg har hatt sjansen. Drikker på dagtid for det er da jeg kjeder meg. Mannen jobber og jeg er ufør. Er noenlunde edru når han kommer hjem, og har alltid middag ferdig da. Når han er til stede drikker jeg ikke, så jeg framstår som en som ikke drikker noe særlig. Og det tror han.

Jeg drikker 2-6 øl eller en flaske vin ca 3-5 dager i uka. Jeg vil gjerne slutte, og få andre gleder i livet. 

Synes det er et fint tiltak at du lager en tråd for oss som strever, der vi kan støtte og  hjelpe hverandre. Kanskje er det akkurat det som skal til for at jeg skal klare meg uten alkohol på kjedelige og lange hverdager. 

Anonymkode: 0ab09...01e

 

AnonymBruker skrev (På 16.9.2019 den 14.34):

Ja, jeg gjemmer drikkingen fra alle. Og det handler om å hive ølbokser i søppelkassen istedet for i posen med panteflasker. Det er å brenne opp tomme vinkartonger, og å fjerne alle spor før mannen kommer hjem. Det er å gjemme vinkartonger på ulike steder, der han ikke kan finne på å lete. 

Han drikker nesten aldri, så vi kan godt gå en hel helg eller ferie, der vi ikke drikker noen av oss. 

Jeg har mange dager da jeg er ute på tur, og deretter tar en øl og flere fordi det føles så godt etter en tur i fjellet. Det er liksom en belønning når man kommer hjem svett og varm. Og det kan være 3 dager i uka. Men så har jeg andre dager der jeg starter å drikke kl 10, og slutter kl 14. Jeg har mye smerter og svimmelhet som følge av min diagnose, så mannen tror at jeg oftere er plaget av det enn det som er sant.

Jeg håper også at vi kan hjelpe hverandre

 

Anonymkode: 0ab09...01e

Jeg tror jeg har skrevet flere innlegg enn disse her, men jeg gadd ikke søke så langt.

Jeg oppsøkte lege og fikk antabus. Fikk beholde førerkortet. Hadde samtaler med en rusterapaut i kommunen. 

Det hjalp en stund, når jeg hadde viljestyrke nok, og jeg var avholds ganske lenge. Deretter dro vi på ferie, og jeg skjønte det ville bli vanskelig. Men jeg kan jo ikke stenge oss inne heller. Vi måtte jo kunne reise litt.

Det ble gode middager, og det holdt ikke å si nei til litt vin ettervert. Mannen min har alltid trodd at jeg drikker lite, så det å si nei til vin fungerte ikke. Jeg ble med på det. Jeg tenkte jeg skulle bare drikke litt til middag på ferien. Og det ble litt etter middag også, og mannen han drakk også, og vi hadde det fint sammen. Mange gode samtaler!

Men så kom vi hjem etter ferien, og jeg tenkte jeg kan jo bare ta litt nå etter ferien, også slutter jeg, og tar noen antabus igjen. Det skjedde ikke. Jeg drøyde det ut, drakk en sixpack hver dag i mange uker. Øl er litt mindre alvorlig enn sprit og vin. Og var jo ofte litt full når mannen kom hjem. Tenkte han ikke ville merke det, og at jeg kunne skylde på svimmelhet som jeg har gjort før. 

Men han hadde hatt sine mistanker, og sa at ferien vår og etter det var en prøve for meg. Og at jeg ikke klarte den, ettersom jeg stadig var svimmel (beruset) når han kom hjem. Han sa det akkurat sånn! Så da hadde han hatt mistanke før, som jeg ikke hadde sett og oppdaget. Det skjerpet meg sånn at jeg ikke drakk på mange uker. Men han behandlet meg dårlig, han hadde ikke noe respekt for meg etter at han hadde oppdaget at jeg drakk for mye. Og det skjønner jeg, for jeg har ikke noe selvrespekt heller. 

Det endte med at vi ble skilt. Han hadde funnet en ny som ikke hadde alkoholproblem, men hadde små unger. Så lykke til med det. Og jeg har endt opp med å bli fullstendig edru, jeg drikker ikke alkohol mer. Men fortsatt strever jeg med selvbilde og selvrespekt. 

 

Anonymkode: 0ab09...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2022 den 10.37):

Jeg skrev i starten av tråden, og jeg sliter ennå. Jeg har hatt perioder uten alkohol, men så drikker jeg igjen. 3-4 mnd uten alkohol, men så begynner jeg på igjen og skal slutte snart. Har brukt antabus, men nå utsetter jeg det, og drikker istedet.

Anonymkode: 0ab09...01e

Samme her.

Anonymkode: 0ab09...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

 

Jeg tror jeg har skrevet flere innlegg enn disse her, men jeg gadd ikke søke så langt.

Jeg oppsøkte lege og fikk antabus. Fikk beholde førerkortet. Hadde samtaler med en rusterapaut i kommunen. 

Det hjalp en stund, når jeg hadde viljestyrke nok, og jeg var avholds ganske lenge. Deretter dro vi på ferie, og jeg skjønte det ville bli vanskelig. Men jeg kan jo ikke stenge oss inne heller. Vi måtte jo kunne reise litt.

Det ble gode middager, og det holdt ikke å si nei til litt vin ettervert. Mannen min har alltid trodd at jeg drikker lite, så det å si nei til vin fungerte ikke. Jeg ble med på det. Jeg tenkte jeg skulle bare drikke litt til middag på ferien. Og det ble litt etter middag også, og mannen han drakk også, og vi hadde det fint sammen. Mange gode samtaler!

Men så kom vi hjem etter ferien, og jeg tenkte jeg kan jo bare ta litt nå etter ferien, også slutter jeg, og tar noen antabus igjen. Det skjedde ikke. Jeg drøyde det ut, drakk en sixpack hver dag i mange uker. Øl er litt mindre alvorlig enn sprit og vin. Og var jo ofte litt full når mannen kom hjem. Tenkte han ikke ville merke det, og at jeg kunne skylde på svimmelhet som jeg har gjort før. 

Men han hadde hatt sine mistanker, og sa at ferien vår og etter det var en prøve for meg. Og at jeg ikke klarte den, ettersom jeg stadig var svimmel (beruset) når han kom hjem. Han sa det akkurat sånn! Så da hadde han hatt mistanke før, som jeg ikke hadde sett og oppdaget. Det skjerpet meg sånn at jeg ikke drakk på mange uker. Men han behandlet meg dårlig, han hadde ikke noe respekt for meg etter at han hadde oppdaget at jeg drakk for mye. Og det skjønner jeg, for jeg har ikke noe selvrespekt heller. 

Det endte med at vi ble skilt. Han hadde funnet en ny som ikke hadde alkoholproblem, men hadde små unger. Så lykke til med det. Og jeg har endt opp med å bli fullstendig edru, jeg drikker ikke alkohol mer. Men fortsatt strever jeg med selvbilde og selvrespekt. 

 

Anonymkode: 0ab09...01e

Men det er jo kjempebra at du nå er edru! Hvor lenge har du vært det ? Forstår at selvbilde og selvrespekt er vanskelig,  men du kan jobbe med det litt og litt. Og helt ærlig, det å klare slutte med alkohol, det er det mye respekt i!! 

 

W

Anonymkode: b0430...b6c