Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er gode, og store spørsmål du kommer med. Spørsmål som har ført til masse forskning og nysgjerrighet i fagmiljøet. Det er bra å stille slike spørsmål framfor å komme med dømmende og negative svar. Jeg synes innlegget ditt vitner om omsorg, frustrasjon og bekymring. 

 ....

 

Anonymkode: 1ead6...708

Takk. ❤

Omsorg, frustrasjon, bekymring.  Du oppsummerte mine følelser ganske bra der. 

Har også mistet min store kjærlighet til rus. Jeg lever ennå i håpet at han skal "komme tilbake". For det fungerer ikke å ha noe som helst slags forhold til et menneske som velger deg bort gang på gang. Og det er virkelig vondt.

Anonymkode: c2734...4cf

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk. ❤

Omsorg, frustrasjon, bekymring.  Du oppsummerte mine følelser ganske bra der. 

Har også mistet min store kjærlighet til rus. Jeg lever ennå i håpet at han skal "komme tilbake". For det fungerer ikke å ha noe som helst slags forhold til et menneske som velger deg bort gang på gang. Og det er virkelig vondt.

Anonymkode: c2734...4cf

Veldig trist å høre. Skjønner det må være fryktelig vondt.

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

Nå har det gått en uke siden sist jeg rørte alkohol. Det var forrige tirsdag at jeg drakk og samtidig så denne tråden her. Etter det så har jeg ikke rørt noe til tross for at barskapet er fullt av flasker. Vi får jo stadig gaver i form av vin eller annet, så det er ikke meg som har fylt opp 😉 Uken har gått rimelig greit, men et enormt tankekjør har vært der nærmest konstant. Ikke at jeg har måttet konsentrere meg for ikke å drikke, men hodet har kvernet rundt på hvorfor jeg har hatt et slikt sug etter alkohol. Jeg blir skikkelig irritert på meg selv. Vel, det er mulig at det ligger noe biologisk her og at jeg bare må leve med at jeg må streve. Alle har vel sine utfordringer i livet som de må leve med. Dette ble min.

Ellers så takler jeg hvite uker mye bedre enn forventet. Jeg tør nesten ikke si det her inne, men lysten på alkohol er borte... Er det mulig da? Og nei, jeg har ingen planer om å drikke nå fordi jeg «liksom har kontroll» igjen. Jeg skal holde mine hvite uker som avtalt. Foreløpig så gruer jeg meg ikke til fredag, men det kan brått snu tipper jeg. Hvordan er det med dere andre som har godt for hvite uker/måned? Har vi noen erfaringer å utveksle?

-Irene

Anonymkode: 8a1ec...467

[AnonymBruker]

*gått for * skulle det stå. Ikke godt 😜

- Irene

Anonymkode: 8a1ec...467

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest igjennom hele tråden, men kan si litt om meg selv.

Alkoholkonsumet mitt tok over livet mitt i studenttiden. Jeg tror dette i stor grad skyldtes at jeg bodde alene i en knøttliten hybel, korte dager på skolen som derav førte til ensomhet og kjedsomhet. Startet å drikke kl 14 og gav meg i 19-tiden når jeg var ganske dritings. Holdt meg utelukkende til 6-8 cider. Sovnet da, og våknet i 4-5 tiden om morgenen hvor jeg gjerne gikk meg en tur før skolen.

Etter studietiden "skjerpet" jeg meg og startet drikkingen i 18-tiden. Dette var liksom høydepunktet i livet mitt, gledet meg hver dag til klokken ble 18 og jeg kunne sprette den første cideren. Var i full jobb med både bil og leilighet, og ingen visste om alkoholbruken min. 

Jeg hadde ingen problemer med å kontrollere inntaket, drakk aldri mer enn 6 cider per kveld og holdt meg til disse i tidsrommet 18-22. Kom meg alltid opp om morgenen og på jobb, aldri fyllesyk osv. Det store problemet var at jeg måtte drikke HVER dag, uansett. Dette gikk selvsagt ut over det sosiale livet mitt. Kunne aldri treffe venner/familie, gå ut og spise eller gå på kino fordi jeg måtte bruke kveldene på alkohol. Jeg avstod til og med fra vors og byen fordi jeg elsket å drikke hjemme alene foran TV.

Etter å ha gjort dette i noen år kom jeg til et punkt hvor jeg var rådvill. Alkoholen gjorde meg deprimert, jeg gikk opp i vekt til tross for trening og følte meg generelt i dårlig form både psykisk og fysisk. Redningen min ble fastlegen. Startet med å fortelle at jeg følte meg deprimert, før jeg til slutt innrømmet alkoholbruken min. Dette første til at jeg måtte ta noe som heter PEth, en blodprøve som viser alkoholbruk over tid. Legen sa jeg måtte slutte å drikke i 1/2  år for å kunne beholde lappen. De første ukene var jeg kjempesint og lei meg for at jeg hadde fortalt legen om dette fordi jeg ikke kunne drikke lenger. Jeg fant likevel en viljestyrke jeg aldri trodde fantes, og klarte å slutte å drikke. Førerkortet var viktigere enn alkoholen. Men livet føltes helt tomt og kveldene var lange. Kan jo nevne her at jeg ikke har mann eller barn, bare meg selv.

Dette skjedde for 2 år siden. Den dag i dag har jeg et normalt forhold til alkohol, dvs jeg kan drikke med venner og noen ganger alene for kosens skyld, men ikke destruktivt som tidligere. Jeg vil påstå at legen reddet livet mitt, for drikkingen min var veldig destruktiv og førte til både depresjon og isolasjon. Selvsagt var det knalltøft i begynnelsen, jeg hadde jo ikke gått 1 dag uten alkohol på åresvis, med veldig få unntak. Jeg sliter fremdeles med ensomhet og kjedsomhet om kveldene, og prøver nå å finne aktiviteter eller hobbyer å fylle kveldene med.

- Sola

Anonymkode: 48b5b...cc0

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så bra 👍 vet samboeren din at du har et problem eller hva var konfrontasjonen? 

Anonymkode: 20be1...7bd

Han veit ikke at jeg fortsatt har ett problem, men han vet at jeg ved tidligere anledninger pleide å drikke for å håndtere vanskelige følelser. Konfrontasjonen var det at han lurte på hvorfor jeg drakk så mye sprit på en gang at det kunne være farlig, og da fortalte jeg litt om hvordan jeg slet med pyntet også litt på sannheten. Han er fullt klar over mine psykiatriske diagnoser, og har støttet meg hele veien.

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har ikke lest igjennom hele tråden, men kan si litt om meg selv.

Alkoholkonsumet mitt tok over livet mitt i studenttiden. Jeg tror dette i stor grad skyldtes at jeg bodde alene i en knøttliten hybel, korte dager på skolen som derav førte til ensomhet og kjedsomhet. Startet å drikke kl 14 og gav meg i 19-tiden når jeg var ganske dritings. Holdt meg utelukkende til 6-8 cider. Sovnet da, og våknet i 4-5 tiden om morgenen hvor jeg gjerne gikk meg en tur før skolen.

Etter studietiden "skjerpet" jeg meg og startet drikkingen i 18-tiden. Dette var liksom høydepunktet i livet mitt, gledet meg hver dag til klokken ble 18 og jeg kunne sprette den første cideren. Var i full jobb med både bil og leilighet, og ingen visste om alkoholbruken min. 

Jeg hadde ingen problemer med å kontrollere inntaket, drakk aldri mer enn 6 cider per kveld og holdt meg til disse i tidsrommet 18-22. Kom meg alltid opp om morgenen og på jobb, aldri fyllesyk osv. Det store problemet var at jeg måtte drikke HVER dag, uansett. Dette gikk selvsagt ut over det sosiale livet mitt. Kunne aldri treffe venner/familie, gå ut og spise eller gå på kino fordi jeg måtte bruke kveldene på alkohol. Jeg avstod til og med fra vors og byen fordi jeg elsket å drikke hjemme alene foran TV.

Etter å ha gjort dette i noen år kom jeg til et punkt hvor jeg var rådvill. Alkoholen gjorde meg deprimert, jeg gikk opp i vekt til tross for trening og følte meg generelt i dårlig form både psykisk og fysisk. Redningen min ble fastlegen. Startet med å fortelle at jeg følte meg deprimert, før jeg til slutt innrømmet alkoholbruken min. Dette første til at jeg måtte ta noe som heter PEth, en blodprøve som viser alkoholbruk over tid. Legen sa jeg måtte slutte å drikke i 1/2  år for å kunne beholde lappen. De første ukene var jeg kjempesint og lei meg for at jeg hadde fortalt legen om dette fordi jeg ikke kunne drikke lenger. Jeg fant likevel en viljestyrke jeg aldri trodde fantes, og klarte å slutte å drikke. Førerkortet var viktigere enn alkoholen. Men livet føltes helt tomt og kveldene var lange. Kan jo nevne her at jeg ikke har mann eller barn, bare meg selv.

Dette skjedde for 2 år siden. Den dag i dag har jeg et normalt forhold til alkohol, dvs jeg kan drikke med venner og noen ganger alene for kosens skyld, men ikke destruktivt som tidligere. Jeg vil påstå at legen reddet livet mitt, for drikkingen min var veldig destruktiv og førte til både depresjon og isolasjon. Selvsagt var det knalltøft i begynnelsen, jeg hadde jo ikke gått 1 dag uten alkohol på åresvis, med veldig få unntak. Jeg sliter fremdeles med ensomhet og kjedsomhet om kveldene, og prøver nå å finne aktiviteter eller hobbyer å fylle kveldene med.

- Sola

Anonymkode: 48b5b...cc0

Kjenner meg igjen i alt du skriver, bortsett fra at jeg fortsatt drikker hver eneste kveld, og ikke er student nå!😬

Men har aldri turt å gå til legen med det! På den andre siden har jeg holdt på i flere år nå og merker det utrolig godt på helsa, og vet jeg ikke kan holde på som dette mer, mye god inspirasjon i denne tråden her. Bra du har fått et normalt forhold til alkohol igjen nå, tror det skal gå her også, med litt hardt arbeid fremover!

Syns du har vært kjempetøff som fant en vei ut av det og en løsning du kan leve med, all ære til deg!

Pia

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

Det store problemet med å gå til legen er nettop som hun er over skrev. Det med å måtte være edru eller så mister man lappen. Jeg føler det er blodig uretferdig ovenfor en som meg som har ett høyere alkohol konsum enn andre men aldri så mye som sittet i en bil bak rattet i noe som helst påvirket tilstand. Det kommer veldig skjevt ut og skremmer mange fra å søke hjelp. 

En annen ting jeg lurer på har en i familien som mistet lappen for nettop fyllekjøring. Grov fyllekjøring. Denne personen er yrkessjåfør på en måte. Vedkommende mistet alle lappene han hadde og det var jo absolutt alle typene som finnes. Etter dette har drikkingen tatt helt av. Det er ikke så lenge til h*n skal få tilbake lappen. Vet noen om de kommer til å ta en slik blodprøve av vedkommende? 

Trude

Anonymkode: ab763...d0c

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd dette med å risikere å miste lappen, går i et rus- og psykiatriteam og fastlegen er klar over situasjonen. Har enda førerkort

Anonymkode: a176c...f47

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det store problemet med å gå til legen er nettop som hun er over skrev. Det med å måtte være edru eller så mister man lappen. Jeg føler det er blodig uretferdig ovenfor en som meg som har ett høyere alkohol konsum enn andre men aldri så mye som sittet i en bil bak rattet i noe som helst påvirket tilstand. Det kommer veldig skjevt ut og skremmer mange fra å søke hjelp. 

En annen ting jeg lurer på har en i familien som mistet lappen for nettop fyllekjøring. Grov fyllekjøring. Denne personen er yrkessjåfør på en måte. Vedkommende mistet alle lappene han hadde og det var jo absolutt alle typene som finnes. Etter dette har drikkingen tatt helt av. Det er ikke så lenge til h*n skal få tilbake lappen. Vet noen om de kommer til å ta en slik blodprøve av vedkommende? 

Trude

Anonymkode: ab763...d0c

Ja med to mils kjøring til nærmeste butikk er det et STORT problem å miste lappen!! Selv uten å aldri ha kjørt i påvirket tilstand..😬😔

Om han vil ha førerkort tilbake vil det bli nødvendig å gi rene prøver trolig i ett år fremover, minst!

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja med to mils kjøring til nærmeste butikk er det et STORT problem å miste lappen!! Selv uten å aldri ha kjørt i påvirket tilstand..😬😔

Om han vil ha førerkort tilbake vil det bli nødvendig å gi rene prøver trolig i ett år fremover, minst!

Anonymkode: 273df...b94

Oi uff dette må kommuniseres med han da han nok ikke er klar over det. Før drakk han i alle fall ikke når han skulle kjøre men nå så drikker han veldig tett. Jeg er så redd for at han faller helt utenfor stupet da han er på god vei ned. Jeg ser forresten enormt stor forskjell på den drikkingen og det jeg gjorde 

 

trude

Anonymkode: ab763...d0c

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det store problemet med å gå til legen er nettop som hun er over skrev. Det med å måtte være edru eller så mister man lappen. Jeg føler det er blodig uretferdig ovenfor en som meg som har ett høyere alkohol konsum enn andre men aldri så mye som sittet i en bil bak rattet i noe som helst påvirket tilstand. Det kommer veldig skjevt ut og skremmer mange fra å søke hjelp. 

En annen ting jeg lurer på har en i familien som mistet lappen for nettop fyllekjøring. Grov fyllekjøring. Denne personen er yrkessjåfør på en måte. Vedkommende mistet alle lappene han hadde og det var jo absolutt alle typene som finnes. Etter dette har drikkingen tatt helt av. Det er ikke så lenge til h*n skal få tilbake lappen. Vet noen om de kommer til å ta en slik blodprøve av vedkommende? 

Trude

Anonymkode: ab763...d0c

Ja det er veldig urettferdig. Jeg mistet lappen fordi jeg drakk så mye som jeg gjorde. Selv om jeg aldri satt meg i bilen ruset og jeg hadde en promillemåler hjemme så kjørte ikke i påvirket bakrus heller. 

Nå venter jeg på å få lappen i posten igjen og må fortsette å ta urinprøver hver tredje måned i tre år. For å få tilbake lappen måtte jeg ha rene rusprøver i seks måneder. Jeg spurte legen min om det var slik at jeg mister den igjen hvis jeg feks har drukket to øl dagen før jeg blir ringt og best om å komme og avlevere prøve, og det gjør jeg ikke. Men hvis det oppdages at jeg virkelig begynner å misbruke igjen så mister jeg den på nytt og må på nytt avlegge rusprøver i seks måneder. 

Så framt man ikke har blitt tatt for ruspåvirket kjøring så er det seks måneders påvist rusfrihet som kreves. Har man derimot kjørt rusa så er det lenger tid. 

Det er faktisk det med lappen som har vært den største grunnen til at jeg har klart å holde meg unna narkotika så lenge nå. Hvis jeg går på en smell en kveld og det oppdages slik at jeg mister den så er jeg redd jeg kommer til å havne på kjøret igjen. For jeg har jobbet så hardt for å ha rene prøver i ni måneder (politiet har foreløpig brukt tre (!) måneder på å kikke på helseerklæring fra legen og sende meg et brev i posten) og hvis jeg mister den igjen etter å ha fått den så vil jeg bli utrolig motløs. Det er utrolig kjipt å ikke ha lappen da barna bor 20 min med bil unna meg og jeg har veldig behov for å kunne begynne å hente de selv og kjøre til aktiviteter vi kan gjøre. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

Ok jeg må bare spørre igjen for nå er jeg seriøst bekymret for mitt familiemedlem. Han har ikke vert hos legen etter at han mistet lappen og sonet dommen sin. Men jeg mener (litt usikker der) at politiet tik blodprøve av han. Han har i etterkant ikke blitt tatt noen flere blodprøver av. Som sagt så er det ikke lenge til han skal få lappen tilbake. Hvem er det i såfall som vill at han skal ta blodprøve? Når kommer dette kravet inn i bilde? Dette er noe han absolutt ikke er klar over. Gjelder dette i alle tilfeller? Selv om han ikke har vert hos legen med problemet sitt?

Anonymkode: ab763...d0c

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok jeg må bare spørre igjen for nå er jeg seriøst bekymret for mitt familiemedlem. Han har ikke vert hos legen etter at han mistet lappen og sonet dommen sin. Men jeg mener (litt usikker der) at politiet tik blodprøve av han. Han har i etterkant ikke blitt tatt noen flere blodprøver av. Som sagt så er det ikke lenge til han skal få lappen tilbake. Hvem er det i såfall som vill at han skal ta blodprøve? Når kommer dette kravet inn i bilde? Dette er noe han absolutt ikke er klar over. Gjelder dette i alle tilfeller? Selv om han ikke har vert hos legen med problemet sitt?

Anonymkode: ab763...d0c

Så lenge det ikke er et kjent misbruk så er det ikke sikkert noen har tenkt på å komme med krav om oppfølgingsprøver. Det er både lege og politi som kan kreve det. At noen blir tatt for å kjøre i fylla betyr ikke automatisk at de er rusavhengig. Så hvis han ikke har fått noe krav om oppfølging så er det vel bare det å miste lappen en periode og soning av dom som ble konsekvensen. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge det ikke er et kjent misbruk så er det ikke sikkert noen har tenkt på å komme med krav om oppfølgingsprøver. Det er både lege og politi som kan kreve det. At noen blir tatt for å kjøre i fylla betyr ikke automatisk at de er rusavhengig. Så hvis han ikke har fått noe krav om oppfølging så er det vel bare det å miste lappen en periode og soning av dom som ble konsekvensen. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Ok takk. Her er det snakk om grov misbruk. Han sonet med fotlenke og da greide han faktisk å være edru men har gått rett ned siden det. Da var de og sjekket han flere ganger. Men jeg tror ikke at det står oppført noe sted. Altså at misbruken er dokumentert. Sjekkes ikke dette hos politiet når de tar den prøven. Altså at det ikke er rutine liksom? 

Anonymkode: ab763...d0c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ok takk. Her er det snakk om grov misbruk. Han sonet med fotlenke og da greide han faktisk å være edru men har gått rett ned siden det. Da var de og sjekket han flere ganger. Men jeg tror ikke at det står oppført noe sted. Altså at misbruken er dokumentert. Sjekkes ikke dette hos politiet når de tar den prøven. Altså at det ikke er rutine liksom? 

Anonymkode: ab763...d0c

En enkelt blodprøve hos politiet vil ikke avdekke rusmisbruk da de sannsynligvis kun sjekket promille og ikke leververdier. Og én enkelt blodprøve med høye leververdier kan neppe brukes som bevis på at det er rusmisbruk på gang, men der er jeg ikke sikker på hvordan de tolker det. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En enkelt blodprøve hos politiet vil ikke avdekke rusmisbruk da de sannsynligvis kun sjekket promille og ikke leververdier. Og én enkelt blodprøve med høye leververdier kan neppe brukes som bevis på at det er rusmisbruk på gang, men der er jeg ikke sikker på hvordan de tolker det. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Ok takk. Det jeg er redd for er at om personen ikke for tilbake lappen pga blodprøver, så blir ikke det en motivasjon for han. Han kommer bare til å gi opp og da rakner alt. Han har med nåde fått beholde jobben selv uten lappen da de mener han gjør en god jobb. Men det forutsetter at han for tilbake lappen etter de to årene 

Anonymkode: ab763...d0c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ok takk. Det jeg er redd for er at om personen ikke for tilbake lappen pga blodprøver, så blir ikke det en motivasjon for han. Han kommer bare til å gi opp og da rakner alt. Han har med nåde fått beholde jobben selv uten lappen da de mener han gjør en god jobb. Men det forutsetter at han for tilbake lappen etter de to årene 

Anonymkode: ab763...d0c

Men vet ikke vedkommende selv hvilke kriterier som ligger bak å få tilbake lappen? Om det kreves rusprøver eller det kun var sperretid? 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men vet ikke vedkommende selv hvilke kriterier som ligger bak å få tilbake lappen? Om det kreves rusprøver eller det kun var sperretid? 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Nei jeg tror faktisk ikke han gjør det. Jeg nevnte det for mannen min også (dette er egentlig hans slektning) og han hadde aldri hørt om det en gang

Anonymkode: ab763...d0c

[AnonymBruker]

Nå er jeg godt inne i min tredje hvite dag, og vet at jeg kommer til å «klare meg» til fredag. Litt dumt at det blir heisatur i helgen, men jeg starter bare opp igjen når jeg kommer hjem. Det går veldig greit (det prikker litt i hender og føtter, men jeg har ikke noe alkosug), men jeg sliter noe grusomt med nattesøvnen. Sovner ikke før kl 100, og våkner grytidlig. ☹️

Hvordan går det med dere andre? 

Hilde. 

Anonymkode: a0cd4...b04