"Hos Peder"

[A.M.]

Nå har jeg lest hele tråden og jeg må si det er trist å se hvor mange voksne mennesker det er som synes det de greit å slenge ut av seg dømmende og negative uttalelser om mennesker man ikke kjenner. For alt vi vet er både Sofia og Christian fantastiske mennesker. 
 

Enhver som har levd noen år bør ha fått med seg at individer ikke lever i et vakuum. Man påvirkes av hverandre. Noen får frem det beste i hverandre og noen får frem det verste. Noen fungerer greit i hverdagen, men er så ulike i konfliktsituasjoner at det blir krig, eller slik som her: helt ubalanse. 
 

Det kan hende at det er så enkelt som at Sofia  føler at hun har gjort alt hun kan for å få Christian på banen, og så blir hun lei og bruker de verktøyene hun har for å si fra. Han er opptatt av å bevare harmoni og viker heller unna enn å gå inn i diskusjonen, og dermed følger hun etter, med enda sterkere virkemidler. Kort sagt: jo mer tilspisset det blir dess sterkere blir deres reaksjoner, på hver sin måte, men fordi de er ulike i konflikt så blir alt bare verre. 
 

Ofte i relasjonsproblemer er det egentlig ikke noe galt med noen, det er kombinasjonen av de to personene og deres reaksjonsmønstre som er problemet.
 

Når det er sagt så synes jeg ikke Peder gjør en god jobb med å få Christian skikkelig til orde. Foreløpig opprettholder han de mønstrene de har som par.  

Endret 19. februar 2020 av A.M.

[CamillaCollett]

2 timer siden, A.M. skrev:

Nå har jeg lest hele tråden og jeg må si det er trist å se hvor mange voksne mennesker det er som synes det de greit å slenge ut av seg dømmende og negative uttalelser om mennesker man ikke kjenner. For alt vi vet er både Sofia og Christian fantastiske mennesker. 
 

Enhver som har levd noen år bør ha fått med seg at individer ikke lever i et vakuum. Man påvirkes av hverandre. Noen får frem det beste i hverandre og noen får frem det verste. Noen fungerer greit i hverdagen, men er så ulike i konfliktsituasjoner at det blir krig, eller slik som her: helt ubalanse. 
 

Det kan hende at det er så enkelt som at Sofia  føler at hun har gjort alt hun kan for å få Christian på banen, og så blir hun lei og bruker de verktøyene hun har for å si fra. Han er opptatt av å bevare harmoni og viker heller unna enn å gå inn i diskusjonen, og dermed følger hun etter, med enda sterkere virkemidler. Kort sagt: jo mer tilspisset det blir dess sterkere blir deres reaksjoner, på hver sin måte, men fordi de er ulike i konflikt så blir alt bare verre. 
 

Ofte i relasjonsproblemer er det egentlig ikke noe galt med noen, det er kombinasjonen av de to personene og deres reaksjonsmønstre som er problemet.
 

Når det er sagt så synes jeg ikke Peder gjør en god jobb med å få Christian skikkelig til orde. Foreløpig opprettholder han de mønstrene de har som par.  

Jeg er enig med deg. Jeg tror heller ikke at man vet sannheten om et par ved å høre noen timer med parterapi. Det er jo naturligvis sånn at parterapi er problemorientert. Her får vi omtrent bare høre om problemene ved forholdet, ikke de gode tingene. Og siden verken Sofia eller Christian sier det er aktuelt å avslutte forholdet så tipper jeg at det finnes en del positive ting mellom dem, tross alt.

[AnonymBruker]

7 timer siden, A.M. skrev:

Når det er sagt så synes jeg ikke Peder gjør en god jobb med å få Christian skikkelig til orde. Foreløpig opprettholder han de mønstrene de har som par.  

Gjør han i det hele tatt noe som helst i disse programmene?

Er det noen vits å gå i parterapi?

Eller er parterapi endt opp som siste tilskudd til sosialpornografi?

Anonymkode: ecc3e...613

[AnonymBruker]

Interessant å lese denne tråden! Jeg har hørt episodene oftest litt småsliten på vei hjem fra jobb, og nå føler jeg at jeg ikke har catchet halvparten av det som har skjedd med Sofia og Christian. Har ikke det samme veldig negative inntrykket av Sofia, selv om jeg syns hun har hatt veldig spesifikke krav og forventninger. Man kan kanskje si at hun er urimelig. Syns det med asymmetri var veldig spennende, og jeg syns paret har utfordringer jeg ikke har hørt så mye om tidligere. Blir spennende å høre de siste episodene. 

Ryddet for identifisering av privatpersoner. Sol, admin.

Anonymkode: eb9e2...7b5

Endret 9. mars 2020 av Mynona

[FoxyBrown]

Altså jeg er på episode 2, hun klager over forrige time. Jeg skjønner ikke. Hva klager hun på?!?

[AnonymBruker]

Huff, i dag var det vondt å høre på. Veldig vondt å høre hvor sårt ting er for Christian, og selv om jeg skjønner at Sofia har sine behov så er det vanskelig å forstå at hun ikke prøver å møte han på en annen måte enn det hun gjør. Kjenner dette igjen fra mitt eget forhold, og jeg ser hvor vanskelig det kan være for min samboer å trøste ettersom han aldri har fått dette på en god måte i oppveksten. Men det betyr jo ikke at han ikke bryr seg. Og det er nok for meg. 

Ang episoden med hans vennegjeng og at Sofia ikke følte seg inkludert, så skjønner jeg at det kan være vanskelig. Men da er man tilbake på dette med om i hvor stor grad man skal gjøre alt sammen og at alt skal klaffe alltid for begge parter (mest Sofia). La nå han gå på filmkveld med de duste vennene sine så kan du finne på noe annet og være glad for at du ikke måtte være med på dust filmkveld? Hvorfor kan ikke hun unne han en filmkveld med hans venner? 

Anonymkode: 9ba87...d3d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, i dag var det vondt å høre på. Veldig vondt å høre hvor sårt ting er for Christian, og selv om jeg skjønner at Sofia har sine behov så er det vanskelig å forstå at hun ikke prøver å møte han på en annen måte enn det hun gjør. Kjenner dette igjen fra mitt eget forhold, og jeg ser hvor vanskelig det kan være for min samboer å trøste ettersom han aldri har fått dette på en god måte i oppveksten. Men det betyr jo ikke at han ikke bryr seg. Og det er nok for meg. 

Ang episoden med hans vennegjeng og at Sofia ikke følte seg inkludert, så skjønner jeg at det kan være vanskelig. Men da er man tilbake på dette med om i hvor stor grad man skal gjøre alt sammen og at alt skal klaffe alltid for begge parter (mest Sofia). La nå han gå på filmkveld med de duste vennene sine så kan du finne på noe annet og være glad for at du ikke måtte være med på dust filmkveld? Hvorfor kan ikke hun unne han en filmkveld med hans venner? 

Anonymkode: 9ba87...d3d

Ja, og så rart at de ikke snakker mer om det at han ikke vet hvordan det føles å bli trøstet. Det handler jo ikke bare om at han aldri opplevde det i barndommen, men betyr jo at Sofia aldri har trøstet ham heller. 

Anonymkode: 3891c...b68

[AnonymBruker]

Huff, vond episode. Hjerteskjærende da C. begynte å gråte. Sofie virker kald og svært analytisk, men får sympati med henne også - det å føle at man rett og slett har valgt feil, at de er feil for hverandre, er ille og lover ikke bra for forholdet. 

Anonymkode: 645d5...287

[Gjest loveli]

Sofia LER av at Christian leser om en mulighet for å ta en doktorgrad. Han hadde visst ironisk sett (hennes spydige ord) ikke sagt så mye fint om akkurat denne muligheten og skolen tidligere...

Sofia sier at hun ikke føler at det noen gang bare er plass til hennes følelser, men at Christian alltid fanges i sin egen reaksjon på hennes følelser. 

Sofia tar igjen opp eldgamle konflikter og setter Christian i et dårlig lys. Som vanlig en situasjon ingen andre ville tenk på å dra opp, men som Sofia føler er så utrolig dårlig håndtert av Christian. Han dro på filmkveld med venner som hun ikke ville være med på fordi hun ikke følte seg inkludert av Christians venner. Så hun var furt for at han dro og så at hun ikke følte at han så hennes følelser den kvelden og at hun ikke kunne forstå at han lot henne sitte alene med disse følelsene alene mens han dro ut. (Hæ!??)

Her tenker jeg at Sofia må gå litt i seg selv. Hun snakker nedsettende om Christians venner og hans mor. Sofia sier hele tiden at hun skulle ønske at Christian så at hans relasjoner ikke var bra for han. Men han mener jo de er gode nok for han, så det Sofia egentlig prøver på er å få Christian til å kutte relasjonene sine som hun ikke liker. Av uviss grunn. Kjæresten min har også kamerater jeg ikke liker og som jeg vet ikke elsker meg tilbake akkurat, men det er jo kjærestens kamerater og jeg kan velge å ikke ha så mye med dem å gjøre! Herregud.

Christian forteller at han har blitt bevisst på at det skal veldig lite til før han merker at Sofia blir irritert på noe han gjør eller sier. Sofia svarer som vanlig "ja, eller.....".

Sofia sier gjentatte ganger at Christian må klare å ikke lene seg på hennes validering av situasjoner og hendelser, han må finne en tilfredshet ved egne handlinger fra inni seg selv. Men hun starter selv en to dager lang krangel (som varte opp til denne terapitimen) fordi Christian ikke velger å lese en sakkyndig rapport som hun fikk skrevet om seg etter en ulykke da hun var 14 år og som hun i neste åndedrag sier hun er ferdig med!!

Sofia sier hun ikke vil trøstes av Christian fordi hun føler at trøsten er så påtatt. At Christian ikke trøster henne riktig. Men så sier Christian at han ikke vet hvordan det er å bli trøstet. Betyr ikke det at Sofia ikke har lyst til å trøste Christian og at hvis hun skulle gjort det så ville det vært påtatt og falskt og uten genuin omsorg i bunn? Her må hun virkelig se sin egen rolle i sine følelser om at Christian ikke er bra nok på dette punktet (heller), og at det er fordi hun ikke gir han noe av det han i det minste prøver å gi henne.

Hun har snakket om seg selv i 25minutter.

Jeg synes hun fremstår veldig fæl!!!

Christian snakker om en uendelig usikkerhet. Jeg skjønner han. Jeg hadde blitt nedbrutt av å ha en slik partner som han har. Det er derfor jeg blir så engasjert i denne tråden for jeg synes denne podcasten er direkte vondt å høre på. 

Peder tar opp trøsting i forbindelse med Christian i hans farsrolle. Christian sier det tar 2 sekunder lengre tid for han å oppfatte at sønnen trenger trøst enn det gjør for Sofia.

Christian begynner å gråte. Sofia sin respons er å fnyse(!!!) og si "nå skjedde det igjen" om at Christian sine følelser tok så mye plass. Sofia sier at asymmetrien her gjør at hun føler at hun gir mer enn hun får. Jeg gjentar, hun har snakket om seg selv i 25 minutter før dette...

Vet du hva?? Jeg har gått fra å bli overrasket over at en psykolog, som hun er, er det jeg oppfatter som så grusom, til å bli skremt, til å bli oppgitt, til å bli sint og nå til å bli ganske forbanna på Christian sine vegne. Nesten avsky mot Sofia. Kan noen få han ut av denne kvikksanden?

(Jeg har opplevd mennesker som Sofia i livet mitt og det er derfor jeg reagerer så sterkt. Jeg vet jeg ikke kjenner dette paret og at vi ikke vet alt, men dette må være noe av det vondeste å høre på som finnes på podcast for min del. Det er så fryktelig nært og sårt.)

Christian sier at han har prøvd å fortelle seg selv at han er en bra nok far og finne bevis for det uten at Sofia skal fortelle han det. Men er det så rart at han trenger gode ord fra personen som høvler over han med kritikk på hans evner overfor alt? 

Sofia sier igjen at hun mener Christian burde gå i egenterapi, ikke parterapi.

Christian forteller at han ønsker å bli flinkere til å se Sofia sine behov og ikke bare gi henne det han tror hun trenger. Hans intuisjon og det han gir er ikke det Sofia trenger, så han ønsker å bruke tid på å forbedre seg på dette. Sofia kan som vanlig ikke komme med noe positivt, så hun sier "Jeg hører du er løsningsorientert, men jeg er egentlig ganske sliten. Jeg klarer ikke liksom dra meg ut av det." Så snakker hun om at hun trodde de var kompatible før men at hun ikke føler det lenger. Hun er visst redd for at Christian alltid skal føle at han kommer til kort. (SE DIN EGEN ROLLE I DET DA!!!!!!!)

Altså, hun klager på at Christian alltid vrir ting over på seg selv, men hun ser han vel som vanlig bare gjennom speiling av seg selv.

Men vet du hva? Jeg håper de slår opp. Jeg håper Christian finner seg en partner som vil elske han ubetinget. En som ser opp til han og som respekterer han.

Endret 24. februar 2020 av loveli

[Gjest loveli]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, vond episode. Hjerteskjærende da C. begynte å gråte. Sofie virker kald og svært analytisk, men får sympati med henne også - det å føle at man rett og slett har valgt feil, at de er feil for hverandre, er ille og lover ikke bra for forholdet. 

Anonymkode: 645d5...287

Lov å håpe.

[Gjest Atheena]

Hun har malt de inn i et hjørne som er svært vanskelig å komme ut av. 

Han er en ettergivende mann som på mange måter nedgraderer seg selv for å tekkes henne. I forholdet har han helt mistet troen på seg selv. Han har på en måte tatt til seg alle hennes meninger og har snart ikke egne meninger igjen når det gjelder de. Han er enig i at vennegjengen er sære, at foreldrene hans gjør feil, at det ikke er lurt å ha egen brukskonto, at han kjøper for mye musikkutstyr, at han ikke er flink med penger, at han kun sa han ikke ville ha katt for å si imot, at det var dumt å bake brød før han hadde vasket av bordet osv osv. 

Han sier først litt imot og så snur han og mener det samme som henne når hun setter i gang med argumentasjonen sin. Han har helt mistet seg selv i forholdet og hun har begynt å bli slem. Han må ta skylden for at han ikke har stått mer opp for seg selv og hun for at hun aldri blir fornøyd. Ingen ting han gjør er godt nok for henne og dette tror jeg det er svært vanskelig å få snudd når det har gått så langt. 
 

Det er nesten så jeg lurer på om hun tok opp denne rapporten med han for å ikke snakke om asymmetrien i forhold. 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, loveli skrev:

Sofia LER av at Christian leser om en mulighet for å ta en doktorgrad. Han hadde visst ironisk sett (hennes spydige ord) ikke sagt så mye fintom akkurat denne muligheten tidligere...

Sofia sier at hun ikke føler at det noen gang bare er plass til hennes følelser, men at Christian alltid fanges i sin egen reaksjon på hennes følelser. 

Sofia tar igjen opp eldgamle konflikter og setter Christian i et dårlig lys. Som vanlig en situasjon ingen andre ville tenk på å dra opp, men som Sofia føler er så utrolig dårlig håndtert av Christian. Han dro på filmkveld med venner som hun ikke ville være med på fordi hun ikke følte seg inkludert av Christians venner. Så hun var furt for at han dro og så at hun ikke følte at han så hennes følelser den kvelden og at hun ikke kunne forstå at han lot henne sitte alene med disse følelsene alene mens han dro ut. (Hæ!??)

Her tenker jeg at Sofia må gå litt i seg selv. Hun snakker nedsettende om Christians venner og hans mor. Sofia sier hele tiden at hun skulle ønske at Christian så at hans relasjoner ikke var bra for han. Men han mener jo de er gode nok for han, så det Sofia egentlig prøver på er å få Christian til å kutte relasjonene sine som hun ikke liker. Av uviss grunn. Kjæresten min har også kamerater jeg ikke liker og som jeg vet ikke elsker meg tilbake akkurat, men det er jo kjærestens kamerater og jeg kan velge å ikke ha så mye med dem å gjøre! Herregud.

Christian forteller at han har blitt bevisst på at det skal veldig lite til før han merker at Sofia blir irritert på noe han gjør eller sier. Sofia svarer som vanlig "ja, eller.....".

Sofia sier gjentatte ganger at Christian må klare å ikke lene seg på hennes validering av situasjoner og hendelser, han må finne en tilfredshet ved egne handlinger fra inni seg selv. Men hun starter selv en to dager lang krangel (som varte opp til denne terapitimen) fordi Christian ikke velger å lese en sakkyndig rapport som hun fikk skrevet om seg etter en ulykke da hun var 14 år og som hun i neste åndedrag sier hun er ferdig med!!

Sofia sier hun ikke vil trøstes av Christian fordi hun føler at trøsten er så påtatt. At Christian ikke trøster henne riktig. Men så sier Christian at han ikke vet hvordan det er å bli trøstet. Betyr ikke det at Sofia ikke har lyst til å trøste Christian og at hvis hun skulle gjort det så ville det vært påtatt og falskt og uten genuin omsorg i bunn? Her må hun virkelig se sin egen rolle i sine følelser om at Christian ikke er bra nok på dette punktet (heller), og at det er fordi hun ikke gir han noe av det han i det minste prøver å gi henne.

Hun har snakket om seg selv i 25minutter.

Hun er så FÆL!!!

Christian snakker om en uendelig usikkerhet. Jeg skjønner han. Jeg hadde blitt nedbrutt av å ha en slik partner som han har. Det er derfor jeg blir så engasjert i denne tråden for jeg synes denne podcasten er direkte vondt å høre på. 

Peder tar opp trøsting i forbindelse med Christian i hans farsrolle. Christian sier det tar 2 sekunder lengre tid for han å oppfatte at sønnen trenger trøst enn det gjør for Sofia.

Christian begynner å gråte. Sofia sin respons er å fnyse(!!!) og si "nå skjedde det igjen" om at Christian sine følelser tok så mye plass. Sofia sier at asymmetrien her gjør at hun føler at hun gir mer enn hun får. Jeg gjentar, hun har snakket om seg selv i 25 minutter før dette...

Vet du hva?? Jeg har gått fra å bli overrasket over at en psykolog, som hun er, er det jeg oppfatter som så grusom, til å bli skremt, til å bli oppgitt, til å bli sint og nå til å bli ganske forbanna på Christian sine vegne. Nesten avsky mot Sofia. Kan noen få han ut av denne kvikksanden?

(Jeg har opplevd mennesker som Sofia i livet mitt og det er derfor jeg reagerer så sterkt. Jeg vet jeg ikke kjenner dette paret og at vi ikke vet alt, men dette må være noe av det vondeste å høre på som finnes på podcast for min del. Det er så fryktelig nært og sårt.)

Christian sier at han har prøvd å fortelle seg selv at han er en bra nok far og finne bevis for det uten at Sofia skal fortelle han det. Men er det så rart at han trenger gode ord fra personen som høvler over han med kritikk på hans evner overfor alt? 

Christian forteller at han ønsker å bli flinkere til å se Sofia sine behov og ikke bare gi henne det han tror hun trenger. Hans intuisjon og det han gir er ikke det Sofia trenger, så han ønsker å bruke tid på å forbedre seg på dette. Sofia kan som vanlig ikke komme med noe positivt, så hun sier "Jeg hører du er løsningsorientert, men jeg er egentlig ganske sliten. Jeg klarer ikke liksom dra meg ut av det." Så snakker hun om at hun trodde de var kompatible før men at hun ikke føler det lenger. Hun er visst redd for at Christian alltid skal føle at han kommer til kort. (SE DIN EGEN ROLLE I DET DA!!!!!!!)

Altså, hun klager på at Christian alltid vrir ting over på seg selv, men hun ser han vel som vanlig bare gjennom speiling av seg selv.

Men vet du hva? Jeg håper de slår opp. Jeg håper Christian finner seg en partner som vil elske han ubetinget. En som ser opp til han og som respekterer han.

Så enig! Hva er det å le av at han leser om doktorgradstudier? Hun er gjennomsyret nedlatende, noe som gjenspeiles i kommentaren hennes om at det virket rart fordi han ikke hadde nevnt det for henne før. Hun har et kontrollbehov utover hva som er rimelig i et forhold. Det er også ganske åpenbart at de snakker ulike kjærlighetsspråk, noe som er litt rart at psykologer ikke setter seg inn i. Christian prøver å tilpasse seg, ønsker å forstå, ønsker å møte hennes behov, men hun legger jo jaggu ikke tilrette for det! Hvor vondt er det ikke å prøve å møte noen emosjonelt, prøve noen som uttrykker at de vil bli trøstet for så bli møtt med "jeg ønsker ikke trøsten din". 

Følte nesten at Sofia lette etter noe grums fra fortiden hun kunne ta opp i dag fordi hun ikke kom helt heldig ut sist gang. Synes det er skremmende at hun ikke ser sin egen rolle oppi dette. Det er ingen rom for Christian å være Christian og ha sitt eget liv, sine venner, sin agenda. Hun forvirrer og bryter ned med sin oppførsel og sine meget urimelige krav. Eller, man kan såklart uttrykke hva man ønsker fra sin partner, men når partner da prøver for så å bli møtt med at det var feil, ikke bra nok, håpløst og attpåtil få beskjed om at man ikke må være så opptatt av hennes bekreftelse - det henger jo ikke på greip! Lurer på hvordan Sofia er som kollega og venninne. Holder meg langt inna sånne personlighetstyper, blir veldig usikker i deres nærhet. 

Anonymkode: 9ba87...d3d

[CamillaCollett]

Jeg synes dette blir bare mer og mer interessant.

Sofia er så totalt dominerende i disse samtalene. I dag ble jeg utålmodig av hvor mye plass hun tok i starten, og hvordan hun trekker fram tilsynelatende små episoder fra lang, lang tid tilbake. Og hvordan hun jo virker ganske hard og krevende.

Samtidig tror jeg det er lett å bli litt lurt av disse to når man hører på. Sofia virker jo kravstor og misfornøyd, mens Christian virker snill og som han anstrenger seg alt han kan. Da er det lett bli sånn at hun høres ut som den slemme, mens han er den snille.

Men nå er det jo også slik at Sofia er nødt til å ta mye plass. De er jo i terapi først og fremst fordi hun som ikke er fornøyd med forholdet. I den grad Christian ikke er det, så er det som en reaksjon på Sofias misnøye. Vi ser bare parterapien, vi ser ikke hvordan de har det ellers. I deres samliv generelt er de begge enige om at Sofia gjør mest, er den som leder, viser mest omsorg. Det er ikke bare noe Sofia sier. Så det er beviselig ikke slik at Sofia er 100 % grusom og Christian 100 % snill.

Jeg tror kanskje det største eksempelet her er at Sofia har ganske dårlige eksempler når hun forteller. Det er ikke så rart, for det kan være forbausende vanskelig å komme på gode eksempler. Når eksemplene er dårlige virker fort hovedproblemet de er ment å illustrere ganske urimelig.

Så for å se det fra Sofias side: Hvis det er slik at hun gjør det meste, tar omsorg for alle, ber om et rom hvor også hun kan være liten og få omsorg - men så blir responsen "buhu, det er så vanskelig at du er misfornøyd med meg", da skjønner jeg godt at det er forferdelig frustrerende.

Jeg synes også det var interessant med Peders refleksjon denne gangen. Det er jo mange som synes han har forholdt seg veldig passiv, men jeg tror egentlig strategien hans om å være i bakgrunnen for å få dem til å tenke selv, er ganske smart. Noe annet ville de til syvende og sist ikke akseptert likevel.

[Gjest loveli]

20 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Jeg synes dette blir bare mer og mer interessant.

Sofia er så totalt dominerende i disse samtalene. I dag ble jeg utålmodig av hvor mye plass hun tok i starten, og hvordan hun trekker fram tilsynelatende små episoder fra lang, lang tid tilbake. Og hvordan hun jo virker ganske hard og krevende.

Samtidig tror jeg det er lett å bli litt lurt av disse to når man hører på. Sofia virker jo kravstor og misfornøyd, mens Christian virker snill og som han anstrenger seg alt han kan. Da er det lett bli sånn at hun høres ut som den slemme, mens han er den snille.

Men nå er det jo også slik at Sofia er nødt til å ta mye plass. De er jo i terapi først og fremst fordi hun som ikke er fornøyd med forholdet. I den grad Christian ikke er det, så er det som en reaksjon på Sofias misnøye. Vi ser bare parterapien, vi ser ikke hvordan de har det ellers. I deres samliv generelt er de begge enige om at Sofia gjør mest, er den som leder, viser mest omsorg. Det er ikke bare noe Sofia sier. Så det er beviselig ikke slik at Sofia er 100 % grusom og Christian 100 % snill.

Jeg tror kanskje det største eksempelet her er at Sofia har ganske dårlige eksempler når hun forteller. Det er ikke så rart, for det kan være forbausende vanskelig å komme på gode eksempler. Når eksemplene er dårlige virker fort hovedproblemet de er ment å illustrere ganske urimelig.

Så for å se det fra Sofias side: Hvis det er slik at hun gjør det meste, tar omsorg for alle, ber om et rom hvor også hun kan være liten og få omsorg - men så blir responsen "buhu, det er så vanskelig at du er misfornøyd med meg", da skjønner jeg godt at det er forferdelig frustrerende.

Jeg synes også det var interessant med Peders refleksjon denne gangen. Det er jo mange som synes han har forholdt seg veldig passiv, men jeg tror egentlig strategien hans om å være i bakgrunnen for å få dem til å tenke selv, er ganske smart. Noe annet ville de til syvende og sist ikke akseptert likevel.

Men Christian er så selvutslettende at han lar seg styre helt av hvordan Sofia opplever det. Hvis han selv skulle tenkt godt etter, ville han vært enig i at Sofia gjør mest og gir mest omsorg?

Sofia ønsker at Christian skal være mer ledende, og det er jo greit, men man kan ikke tillate seg å bli slem mot partner hvis han ikke endrer seg nok til at du skal bli fornøyd.

Jeg mener heller ikke at Christian er 100% god og Sofia er 100% slem. Jeg har sagt tidligere i tråden at Christian virker for dottete for meg. Men bare fordi man lar seg pushe over, er det da greit å pushe og pushe? Hvis en person lar seg bli slått, er det da greit å slå? (Mener ikke at Sofia dirkete misbruker han, men hun misbruker hans ettergivende personlighet). Jeg mener hun må ta ansvar der han ikke gjør det, og på den måten ta ansvar for egne handlinger overfor Christian. Ja, hans væremåte er provoserende for henne, men hun kan ikke endre en person og da må hun ta ansvar for seg selv for å ikke bli slem. Hun som er så god på kontroll og organisering og være den voksne i relasjonen burde klare dette.

[CamillaCollett]

9 minutter siden, loveli skrev:

Men Christian er så selvutslettende at han lar seg styre helt av hvordan Sofia opplever det. Hvis han selv skulle tenkt godt etter, ville han vært enig i at Sofia gjør mest og gir mest omsorg?

Sofia ønsker at Christian skal være mer ledende, og det er jo greit, men man kan ikke tillate seg å bli slem mot partner hvis han ikke endrer seg nok til at du skal bli fornøyd.

Jeg mener heller ikke at Christian er 100% god og Sofia er 100% slem. Jeg har sagt tidligere i tråden at Christian virker for dottete for meg. Men bare fordi man lar seg pushe over, er det da greit å pushe og pushe? Hvis en person lar seg bli slått, er det da greit å slå? (Mener ikke at Sofia dirkete misbruker han, men hun misbruker hans ettergivende personlighet). Jeg mener hun må ta ansvar der han ikke gjør det, og på den måten ta ansvar for egne handlinger overfor Christian. Ja, hans væremåte er provoserende for henne, men hun kan ikke endre en person og da må hun ta ansvar for seg selv for å ikke bli slem. Hun som er så god på kontroll og organisering og være den voksne i relasjonen burde klare dette.

Her insinuerer du at Christian og Sofia er mer likestilte enn det Sofia og Christian selv mener. Og det er jo dilemmaet her, at mange av oss har en annen oppfatning av dette paret enn de selv har. Og da spørs det da, hvem av oss som tar feil. I blant kan jo folk som vurderer par utenfra ha rett - og se ting som ikke fungerer nettopp fordi vi har distanse til det. Andre ganger kan vi ta veldig feil.

Det er aldri lov å bli slem. Men (og nå er jeg djevelens advokat her, jeg vet det) langvarig frustrasjon gjør tålmodigheten tynnslitt. Par som er på randen av brudd er ikke like snille med hverandre. Det unnskylder ingenting, men det er grenser for hvor lenge et par tåler en skeiv dynamikk.

Det høres jo ut som om Sofia er den eneste som burde ta seg sammen her. Men jeg synes også Christian er et mysterium.

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, loveli skrev:

Sofia LER av at Christian leser om en mulighet for å ta en doktorgrad. Han hadde visst ironisk sett (hennes spydige ord) ikke sagt så mye fintom akkurat denne muligheten tidligere...

Sofia sier at hun ikke føler at det noen gang bare er plass til hennes følelser, men at Christian alltid fanges i sin egen reaksjon på hennes følelser. 

Sofia tar igjen opp eldgamle konflikter og setter Christian i et dårlig lys. Som vanlig en situasjon ingen andre ville tenk på å dra opp, men som Sofia føler er så utrolig dårlig håndtert av Christian. Han dro på filmkveld med venner som hun ikke ville være med på fordi hun ikke følte seg inkludert av Christians venner. Så hun var furt for at han dro og så at hun ikke følte at han så hennes følelser den kvelden og at hun ikke kunne forstå at han lot henne sitte alene med disse følelsene alene mens han dro ut. (Hæ!??)

Her tenker jeg at Sofia må gå litt i seg selv. Hun snakker nedsettende om Christians venner og hans mor. Sofia sier hele tiden at hun skulle ønske at Christian så at hans relasjoner ikke var bra for han. Men han mener jo de er gode nok for han, så det Sofia egentlig prøver på er å få Christian til å kutte relasjonene sine som hun ikke liker. Av uviss grunn. Kjæresten min har også kamerater jeg ikke liker og som jeg vet ikke elsker meg tilbake akkurat, men det er jo kjærestens kamerater og jeg kan velge å ikke ha så mye med dem å gjøre! Herregud.

Christian forteller at han har blitt bevisst på at det skal veldig lite til før han merker at Sofia blir irritert på noe han gjør eller sier. Sofia svarer som vanlig "ja, eller.....".

Sofia sier gjentatte ganger at Christian må klare å ikke lene seg på hennes validering av situasjoner og hendelser, han må finne en tilfredshet ved egne handlinger fra inni seg selv. Men hun starter selv en to dager lang krangel (som varte opp til denne terapitimen) fordi Christian ikke velger å lese en sakkyndig rapport som hun fikk skrevet om seg etter en ulykke da hun var 14 år og som hun i neste åndedrag sier hun er ferdig med!!

Sofia sier hun ikke vil trøstes av Christian fordi hun føler at trøsten er så påtatt. At Christian ikke trøster henne riktig. Men så sier Christian at han ikke vet hvordan det er å bli trøstet. Betyr ikke det at Sofia ikke har lyst til å trøste Christian og at hvis hun skulle gjort det så ville det vært påtatt og falskt og uten genuin omsorg i bunn? Her må hun virkelig se sin egen rolle i sine følelser om at Christian ikke er bra nok på dette punktet (heller), og at det er fordi hun ikke gir han noe av det han i det minste prøver å gi henne.

Hun har snakket om seg selv i 25minutter.

Hun er så FÆL!!!

Christian snakker om en uendelig usikkerhet. Jeg skjønner han. Jeg hadde blitt nedbrutt av å ha en slik partner som han har. Det er derfor jeg blir så engasjert i denne tråden for jeg synes denne podcasten er direkte vondt å høre på. 

Peder tar opp trøsting i forbindelse med Christian i hans farsrolle. Christian sier det tar 2 sekunder lengre tid for han å oppfatte at sønnen trenger trøst enn det gjør for Sofia.

Christian begynner å gråte. Sofia sin respons er å fnyse(!!!) og si "nå skjedde det igjen" om at Christian sine følelser tok så mye plass. Sofia sier at asymmetrien her gjør at hun føler at hun gir mer enn hun får. Jeg gjentar, hun har snakket om seg selv i 25 minutter før dette...

Vet du hva?? Jeg har gått fra å bli overrasket over at en psykolog, som hun er, er det jeg oppfatter som så grusom, til å bli skremt, til å bli oppgitt, til å bli sint og nå til å bli ganske forbanna på Christian sine vegne. Nesten avsky mot Sofia. Kan noen få han ut av denne kvikksanden?

(Jeg har opplevd mennesker som Sofia i livet mitt og det er derfor jeg reagerer så sterkt. Jeg vet jeg ikke kjenner dette paret og at vi ikke vet alt, men dette må være noe av det vondeste å høre på som finnes på podcast for min del. Det er så fryktelig nært og sårt.)

Christian sier at han har prøvd å fortelle seg selv at han er en bra nok far og finne bevis for det uten at Sofia skal fortelle han det. Men er det så rart at han trenger gode ord fra personen som høvler over han med kritikk på hans evner overfor alt? 

Sofia sier igjen at hun mener Christian burde gå i egenterapi, ikke parterapi.

Christian forteller at han ønsker å bli flinkere til å se Sofia sine behov og ikke bare gi henne det han tror hun trenger. Hans intuisjon og det han gir er ikke det Sofia trenger, så han ønsker å bruke tid på å forbedre seg på dette. Sofia kan som vanlig ikke komme med noe positivt, så hun sier "Jeg hører du er løsningsorientert, men jeg er egentlig ganske sliten. Jeg klarer ikke liksom dra meg ut av det." Så snakker hun om at hun trodde de var kompatible før men at hun ikke føler det lenger. Hun er visst redd for at Christian alltid skal føle at han kommer til kort. (SE DIN EGEN ROLLE I DET DA!!!!!!!)

Altså, hun klager på at Christian alltid vrir ting over på seg selv, men hun ser han vel som vanlig bare gjennom speiling av seg selv.

Men vet du hva? Jeg håper de slår opp. Jeg håper Christian finner seg en partner som vil elske han ubetinget. En som ser opp til han og som respekterer han.

Jeg kan kjenne meg litt igjen i noe, siden jeg selv sliter i et tidvis konfliktfylt og vanskelig forhold, og det at Sofie blir "grusom" som du skriver, det kan man fort bli når man har et konfliktfylt forhold, der det har gått så langt at man viser hverandre forakt, og det kan skje den beste. Det er et tegn på sterk frustrasjon, fortvilelse, at man ikke ser en vei ut, og det kjenner jeg meg igjen i. Når det er sagt, så opplever jeg også Sofia som kravstor, hun krever og forventer svært mye av partneren sin, jeg tror de færreste vil klare å leve opp til den sterke forventningen hun har. Jeg er enig med de som som sier at det å kreve at partneren leser og viser forståelse for en gammel rapport ikke er noe å bli så fornærmet for, da må hun i så fall være HELT TYDELIG på at dette er veldig viktig for henne og betyr mye. Det er også usaklig å krangle om filmkvelder med venner hun ikke kommer overens med, det må være rom for å gjøre forskjellige ting og ha ulike interesser og venner i et forhold, ærlig talt (det er her jeg føler hun begynner å bli kravstor). Hun virker ung og gir inntrykk av å ha en svært romantisk forestilling om at et par skal forstå hverandre og gi hverandre det den andre trenger helt intuitivt, og at man skal dele absolutt ALT. Slik er det vel de færreste som har det.

Anonymkode: 645d5...287

[AnonymBruker]

Jeg har blitt engasjert i dette paret fordi jeg og kjæresten har (hatt?) lignende dynamikk. Men, som jeg har skrevet før, etter 2-3 ganger i parterapi skjønte jeg at jeg hadde blitt en nagging partner som aldri kan bli fornøyd fordi det viser seg at han ikke er 100% sånn som jeg ønsker og 100% tankeleser som telepatisk forstår alt jeg ønsker, vil og trenger hele tiden. Jeg er ikke psykolog, men jeg har fått med meg at snillhet og raushet mot partneren sin teller så mye mer enn å måtte ha alt på sine premisser. Kanskje Sofia snart kan gi slipp på at Christian skal bli noen annen enn den han er? Kjæresten min er også litt sånn som må ha ting forklart i klartekst, kan hun ikke bare si hva hun vil direkte istedetfor å forvente at Christian skal bli slik hun mener en perfekt partner skal være? Hun virker som er et enebarn som er vant til at hele tilværelsen dreier seg om henne og hennes behov, mens han er en lett avkoblet mann som lever litt i sitt eget hue uten å egentlig gjøre noe feil. 

Anonymkode: a9391...be5

[Gjest loveli]

18 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Her insinuerer du at Christian og Sofia er mer likestilte enn det Sofia og Christian selv mener. Og det er jo dilemmaet her, at mange av oss har en annen oppfatning av dette paret enn de selv har. Og da spørs det da, hvem av oss som tar feil. I blant kan jo folk som vurderer par utenfra ha rett - og se ting som ikke fungerer nettopp fordi vi har distanse til det. Andre ganger kan vi ta veldig feil.

Det er aldri lov å bli slem. Men (og nå er jeg djevelens advokat her, jeg vet det) langvarig frustrasjon gjør tålmodigheten tynnslitt. Par som er på randen av brudd er ikke like snille med hverandre. Det unnskylder ingenting, men det er grenser for hvor lenge et par tåler en skeiv dynamikk.

Det høres jo ut som om Sofia er den eneste som burde ta seg sammen her. Men jeg synes også Christian er et mysterium.

 

 

Av det jeg har hørt, ja. Jeg oppfatter Christian som en deltakende voksen. Sofia sine eksempler gir meg inntrykket av det. Hun klager ikke over at han ikke gjør nok husarbeid, hun klager over hvordan han utfører husarbeidet. For å ta et eksempel. De er likestilte på det området av å holde hjulene i gang, men ikke når det kommer til å få motoren til å fungere. Han baker brød, men Sofia ville at han skulle tørke av bordet først. Christian skulle tørke av bordet han, men prioriterte å sette brøddeig først fordi den tross alt krever sin tid for å bli brød. For meg er det ikke da tydelig at de ikke er likestilte når det kommer til gjøremål og oppgaver, men de er ikke likestilte når det kommer til forventninger og respekten for hverandre og det å gi hverandre rom til å være seg selv.

Du er ikke djevelske advokat, du sier noe jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Kanskje vi alle har vært der Sofia er nå. Jeg har skrevet tidligere i tråden at jeg var en av dem som selv begynte å føle samme frustrasjon som Sofia over en partner jeg hadde en gang. Men istedenfor å se flisa i den andres øye tok jeg ansvar for stokken i eget og avsluttet relasjonen.

Vi passet ikke sammen. Da jeg var den sterke parten ble det på en måte mitt ansvar å avslutte forholdet. Den andre var så selvutslettende og så avhengig av vår relasjon at jeg tror jeg kunne gjort hva som helst mot han uten at han sto imot. Man har ikke lyst til å la egen frustrasjon gå ut over den man er glad i. Det er ikke din skyld eller min skyld, men vår. Det betyr likevel ikke at begge klarer å ta det ansvaret. Som psykolog, som voksen, som medmenneske har man da et ansvar for å beskytte seg selv og den andre. Man skal ikke tillate seg å bli så slem.

Christian burde kanskje ta seg sammen på noen områder, men har det ikke blitt ganske tydelig at han ikke klarer det? Og hvilke områder gjelder det egentlig? Jeg får inntrykk av at Sofia krever en tankeleser og en helt annen person enn den Christian er. Er det greit? Er det mulig? Finnes det en løsning?

Jeg håper jo nesten ikke det, da jeg som nevnt får vondt av dette paret.

Endret 24. februar 2020 av loveli

[AnonymBruker]

1 time siden, loveli skrev:

Sofia LER av at Christian leser om en mulighet for å ta en doktorgrad. Han hadde visst ironisk sett (hennes spydige ord) ikke sagt så mye fintom akkurat denne muligheten tidligere...

Sofia sier at hun ikke føler at det noen gang bare er plass til hennes følelser, men at Christian alltid fanges i sin egen reaksjon på hennes følelser. 

Sofia tar igjen opp eldgamle konflikter og setter Christian i et dårlig lys. Som vanlig en situasjon ingen andre ville tenk på å dra opp, men som Sofia føler er så utrolig dårlig håndtert av Christian. Han dro på filmkveld med venner som hun ikke ville være med på fordi hun ikke følte seg inkludert av Christians venner. Så hun var furt for at han dro og så at hun ikke følte at han så hennes følelser den kvelden og at hun ikke kunne forstå at han lot henne sitte alene med disse følelsene alene mens han dro ut. (Hæ!??)

Her tenker jeg at Sofia må gå litt i seg selv. Hun snakker nedsettende om Christians venner og hans mor. Sofia sier hele tiden at hun skulle ønske at Christian så at hans relasjoner ikke var bra for han. Men han mener jo de er gode nok for han, så det Sofia egentlig prøver på er å få Christian til å kutte relasjonene sine som hun ikke liker. Av uviss grunn. Kjæresten min har også kamerater jeg ikke liker og som jeg vet ikke elsker meg tilbake akkurat, men det er jo kjærestens kamerater og jeg kan velge å ikke ha så mye med dem å gjøre! Herregud.

Christian forteller at han har blitt bevisst på at det skal veldig lite til før han merker at Sofia blir irritert på noe han gjør eller sier. Sofia svarer som vanlig "ja, eller.....".

Sofia sier gjentatte ganger at Christian må klare å ikke lene seg på hennes validering av situasjoner og hendelser, han må finne en tilfredshet ved egne handlinger fra inni seg selv. Men hun starter selv en to dager lang krangel (som varte opp til denne terapitimen) fordi Christian ikke velger å lese en sakkyndig rapport som hun fikk skrevet om seg etter en ulykke da hun var 14 år og som hun i neste åndedrag sier hun er ferdig med!!

Sofia sier hun ikke vil trøstes av Christian fordi hun føler at trøsten er så påtatt. At Christian ikke trøster henne riktig. Men så sier Christian at han ikke vet hvordan det er å bli trøstet. Betyr ikke det at Sofia ikke har lyst til å trøste Christian og at hvis hun skulle gjort det så ville det vært påtatt og falskt og uten genuin omsorg i bunn? Her må hun virkelig se sin egen rolle i sine følelser om at Christian ikke er bra nok på dette punktet (heller), og at det er fordi hun ikke gir han noe av det han i det minste prøver å gi henne.

Hun har snakket om seg selv i 25minutter.

Hun er så FÆL!!!

Christian snakker om en uendelig usikkerhet. Jeg skjønner han. Jeg hadde blitt nedbrutt av å ha en slik partner som han har. Det er derfor jeg blir så engasjert i denne tråden for jeg synes denne podcasten er direkte vondt å høre på. 

Peder tar opp trøsting i forbindelse med Christian i hans farsrolle. Christian sier det tar 2 sekunder lengre tid for han å oppfatte at sønnen trenger trøst enn det gjør for Sofia.

Christian begynner å gråte. Sofia sin respons er å fnyse(!!!) og si "nå skjedde det igjen" om at Christian sine følelser tok så mye plass. Sofia sier at asymmetrien her gjør at hun føler at hun gir mer enn hun får. Jeg gjentar, hun har snakket om seg selv i 25 minutter før dette...

Vet du hva?? Jeg har gått fra å bli overrasket over at en psykolog, som hun er, er det jeg oppfatter som så grusom, til å bli skremt, til å bli oppgitt, til å bli sint og nå til å bli ganske forbanna på Christian sine vegne. Nesten avsky mot Sofia. Kan noen få han ut av denne kvikksanden?

(Jeg har opplevd mennesker som Sofia i livet mitt og det er derfor jeg reagerer så sterkt. Jeg vet jeg ikke kjenner dette paret og at vi ikke vet alt, men dette må være noe av det vondeste å høre på som finnes på podcast for min del. Det er så fryktelig nært og sårt.)

Christian sier at han har prøvd å fortelle seg selv at han er en bra nok far og finne bevis for det uten at Sofia skal fortelle han det. Men er det så rart at han trenger gode ord fra personen som høvler over han med kritikk på hans evner overfor alt? 

Sofia sier igjen at hun mener Christian burde gå i egenterapi, ikke parterapi.

Christian forteller at han ønsker å bli flinkere til å se Sofia sine behov og ikke bare gi henne det han tror hun trenger. Hans intuisjon og det han gir er ikke det Sofia trenger, så han ønsker å bruke tid på å forbedre seg på dette. Sofia kan som vanlig ikke komme med noe positivt, så hun sier "Jeg hører du er løsningsorientert, men jeg er egentlig ganske sliten. Jeg klarer ikke liksom dra meg ut av det." Så snakker hun om at hun trodde de var kompatible før men at hun ikke føler det lenger. Hun er visst redd for at Christian alltid skal føle at han kommer til kort. (SE DIN EGEN ROLLE I DET DA!!!!!!!)

Altså, hun klager på at Christian alltid vrir ting over på seg selv, men hun ser han vel som vanlig bare gjennom speiling av seg selv.

Men vet du hva? Jeg håper de slår opp. Jeg håper Christian finner seg en partner som vil elske han ubetinget. En som ser opp til han og som respekterer han.

Unnskyld at jeg spør, men hvem er det egentlig du henvender deg til, her?

Du skriver en utrolig lang tekst der du snakker i vei om mennesker som ikke er til stede, kaller folk for fæl og mye av grunnen er (hvis jeg forstår deg rett) at de ikke ser andre, bare seg selv.

Gjør du?

Hvem er det du forteller dette til?

Og hvorfor?

Anonymkode: ecc3e...613

[CamillaCollett]

1 minutt siden, loveli skrev:

Av det jeg har hørt, ja. Jeg oppfatter Christian som en deltakende voksen. Sofia sine eksempler gir meg inntrykket av det. Hun klager ikke over at han ikke gjør nok husarbeid, hun klager over hvordan han utfører husarbeidet. For å ta et eksempel.

Du er ikke djevelske advokat, du sier noe jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Kanskje vi alle har vært der Sofia er nå. Jeg har skrevet tidligere i tråden at jeg var en av dem som selv begynte å føle samme frustrasjon som Sofia over en partner jeg hadde en gang. Men istedenfor å se flisa i den andres øye tok jeg ansvar for stokken i eget og avsluttet relasjonen.

Vi passet ikke sammen. Da jeg var den sterke parten ble det på en måte mitt ansvar å avslutte forholdet. Den andre var så selvutslettende og så avhengig av vår relasjon at jeg tror jeg kunne gjort hva som helst mot han uten at han sto imot. Man har ikke lyst til å la egen frustrasjon gå ut over den man er glad i. Det er ikke din skyld eller min skyld, men vår. Det betyr likevel ikke at begge klarer å ta det ansvaret. Som psykolog, som voksen, som medmenneske har man da et ansvar for å beskytte seg selv og den andre. Man skal ikke tillate seg å bli så slem.

Jeg er enig i veldig mye av det du sier.

Jeg sitter egentlig og savner at Christian blir sint. Det virker som om han aldri blir det. Han blir bestandig lei seg. Jeg tror det hadde vært forferdelig sunt for begge to om han hadde blitt forbanna og sagt "Nå er jeg lei av at du aldri blir fornøyd uansett hva jeg gjør. Jeg gjør så godt jeg kan, men skjønner rett og slett ikke hva du vil."