Sjefen min nektet meg fri/egenmelding da samboers familiemedlem døde brått

[AnonymBruker]

36 minutter siden, Gagaen skrev:

Eg er der at eg strekker meg lengst for mine nærmast, jobben kjem på andre plass om familien treng meg og ting har skjedd som er tragiske. Slik er det og det får folk leve med 

Vel, folk må strengt tatt ikke leve med det, skal man følge nav sine retningslinjer. Man risikerer å miste jobben når man skulker, men for all del, hvis du kan leve med det, kan sikkert folk leve med skulk også.

Jeg tenker for øvrig at familien er minst like avhengig av din inntekt som at du er der når de er i sorg. Sorgen går seg til, mister man inntekten er det verre.

Anonymkode: a84b5...d7d

[AnonymBruker]

46 minutter siden, HarryDotter skrev:

I ferietid skal man som leder sørge for at bedriften har ringehjelper eller ansatte som kan stille raskt. Ferieavvikling skal være planlagt måneder i forveien.

Selvfølgelig er jobb viktig. Jeg har aldri ment annet. Man skal alltid møte på jobb og gi 100% hver dag. Jeg snakker ikke om å skippe jobb fordi man ikke gidder. Men jobb løser seg. Selv med underbemanning en hel dag. Man må sørge for som leder at bedriften har nok bein å stå på dersom sykemelding eller egenmeldinger tikker inn. Og er man ikke i beredskap for det så er det for dårlig system på arbeidsplassen. Mennesker er i arbeid. Mennesker blir syke og noen ganger dør de.

Hvis en avdeling går under pga underbemanning én dag, ja da har man ikke lagt opp oppgavefordelingen godt nok. Jeg vet faktisk allt om dette da jeg har hatt personalansvar selv. En dyktig og organisert leder har løsninger klare dersom noe uheldig inntreffer.

Er arbeidsgiver smart så strekker man seg ekstremt langt i slike saker. Man finner raskt ut om den ansatte er lat og ikke bryr seg eller om noe kritisk plutselig dukker opp. Og har man happy ansatte så har man som regel effektiv og god arbeidsplass også.

Men hvis alle skal skofte jobben av alle mulige grunner så er det ikke mulig å legge opp vaktplaner og avviklingen godt nok, fordi det ikke er nok folk å ta av.

Man har budsjetter man må forholde seg til, og man kan ikke ha ubegrenset med back up-personell å ringe til. Dette var antagelig det dilemmaet denne lederen var i, og måtte derfor si nei.

Folk her er raske med å konkludere at sjefen er lite velvillig. Det vet vi ikke.

Anonymkode: a84b5...d7d

[Helgeline]

Jeg var aktiv i den andre tråden, den med hun som ikke fikk fri til begravelse, og der støttet jeg hi og jeg mente vel også at regelverket åpnet for permisjon uten lønn iallfall. 

I dette tilfellet er jeg mer delt. Vi vet ikke hva som har skjedd med slektningen til samboeren, hvor sterk samboer er psykisk og hvilke andre ressurspersoner samboeren hadde kunne fått støtte hos, så det er mange faktorer som er ukjent.

Men synes normalt sett ikke nattevåk kvalifiserer for egenmelding. Da burde Ts i utgangspunktet sagt at hun ble hjemme pga sykdom, uten å utdype.  Det at en slektning til samboeren er død og at hun må være hjemme for å støtte ham syns jeg er å dra det litt langt. Vi må gå ut fra at samboeren er en voksen, det hadde vært noe annet hvis Ts og samboeren fex hadde barn og de var utrøstelige fordi farmor hadde gått bort.

Hvis samboeren hadde vært enslig hadde han uansett måttet takle en slik beskjed alene.

Det var vel ordrenekt å ikke komme på jobb i denne situasjonen, og det er ikke bra. Har selv vært på jobb og fått beskjed ila vakta om at en relativt nær slektning hadde dødd i en tragisk ulykke, jeg valgte å stå i det og gikk vakta ut til jeg fikk avløsning. Men det er klart, folk og situasjoner er forskjellige. Poenget mitt er bare at når det begynner å bli såpass perifert som den situasjonen Ts beskriver, forstår jeg arb giver litt bedre enn i den andre tråden med begravelsen.

Endret 22. juli 2019 av Helgeline

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, folk må strengt tatt ikke leve med det, skal man følge nav sine retningslinjer. Man risikerer å miste jobben når man skulker, men for all del, hvis du kan leve med det, kan sikkert folk leve med skulk også.

Jeg tenker for øvrig at familien er minst like avhengig av din inntekt som at du er der når de er i sorg. Sorgen går seg til, mister man inntekten er det verre.

Anonymkode: a84b5...d7d

Jeg har voksne unger så jeg forsørger kun meg sjøl, så jeg kan gjøre som jeg vil .

Anonymkode: e267b...b85

[AnonymBruker]

Virker som enkelte ikke skjønner hvor pressa enkelte arbeidsplasser er, særlig i ferietid. Det virker som det rett og slett er uforståelig for en del, at kabalen faktisk ikke går opp om man skal ta hensyn til andre ting enn nødvendig fravær som man har lovpålagt rett til. Uansett planlegging, og uansett rutiner.  At TS like gjerne kunne vært sjuk i dag tidlig spiller ingen rolle, man må faktisk ha ei grense for hva man går med på og ikke, av fravær, på en arbeidsplass. 

Videre er jeg sjokkert over den lave terskelen enkelte har for å ta en sjukedag. Ikke bare holdningene som kommer fram her i tråden, men jeg ser det også i sammenheng med mediedebatten om egenmelding den senere tida. Velferdsordningene våre er gode og ganske rause, men for første gang i livet så heller jeg mot å stramme inn disse reglene. 

At ingen er uunnværlig gjør ikke at man skal fire på reglene og tøye alle grenser på en allerede sprengt arbeidsplass. 

Anonymkode: cca6e...363

[Gjest HarryDotter]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis alle skal skofte jobben av alle mulige grunner så er det ikke mulig å legge opp vaktplaner og avviklingen godt nok, fordi det ikke er nok folk å ta av.

Man har budsjetter man må forholde seg til, og man kan ikke ha ubegrenset med back up-personell å ringe til. Dette var antagelig det dilemmaet denne lederen var i, og måtte derfor si nei.

Folk her er raske med å konkludere at sjefen er lite velvillig. Det vet vi ikke.

Anonymkode: a84b5...d7d

Vi snakker ikke om "alle mulige rare grunner". Vi snakker om et dødsfall nær TS her.

Som sjef må man jo også stole på de man ansetter at det er folk med god arbeidsmoral og folk som yter 100%. Og systemet tillater jo x antall egenmeldinger i året. Bare av det aleine bør sjefer være forberedt på at noen kan bli borte et par dager iløpet av året.

Men ja, jeg er enig i det du sier i siste avsnitt. Ingen av oss vet hva knipe sjefen der var i og ei heller hvor langt hun prøvde å strekke seg. Men utifra den infoen vi har her, så mener jeg sjefen virker alt for streng.

[Kitcat]

Hvis man selv  har opplevd sjokk og en traumatisk hendelse i livet så vet man at tankene er i kaos de første par dagene, og at det å konsentrere seg om trivielle gjøremål kan være en umulig oppgave. Man kan rett og slett være «utenfor seg selv» og i stor risiko for å gjøre feil og mangler vurderingsevne. 

TS, du gjorde noe dumt, men du gjorde det i en sjokktilstand - og du forventet at arbeidsplassen din ville vise forståelse. 

Du er sikkert innkalt i møte for å få en advarsel, tviler på om de sier deg opp hvis du ellers har vært en pliktoppfyllende arbeidstaker. 

Du bør ta med deg en tillitsvalgt i møtet, og legge fram saken slik jeg beskrev i første avsnitt. Be om at alt referatføres før møtet starter. Fokuser på din egen sjokk- og sorgreaksjon over å miste en ung nærstående. Ikke bland inn søvn eller samboeren din sine behov. Du ringte primært inn for å be om fri/ulønnet permisjon- men da du ikke fikk nei hadde du ikke annet valg enn egenmelding grunnet psykisk stressreaksjon, at du rett og slett ikke var i forsvarlig tilstand for å utføre arbeidet ditt. 

Si gjerne at du er lei deg for å ha skapt belastning for kolleger, men at du syntes leder burde vist mer forståelse i en akutt situasjon med uventet dødsfall av ung person i familien. Tøft når man får slike beskjeder på natta.

Kanskje kan dette brannslukke litt, og neste gang møter du på jobb når du får et nei. 

Klem til deg ❤️

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virker som enkelte ikke skjønner hvor pressa enkelte arbeidsplasser er, særlig i ferietid. Det virker som det rett og slett er uforståelig for en del, at kabalen faktisk ikke går opp om man skal ta hensyn til andre ting enn nødvendig fravær som man har lovpålagt rett til. Uansett planlegging, og uansett rutiner.  At TS like gjerne kunne vært sjuk i dag tidlig spiller ingen rolle, man må faktisk ha ei grense for hva man går med på og ikke, av fravær, på en arbeidsplass. 

Videre er jeg sjokkert over den lave terskelen enkelte har for å ta en sjukedag. Ikke bare holdningene som kommer fram her i tråden, men jeg ser det også i sammenheng med mediedebatten om egenmelding den senere tida. Velferdsordningene våre er gode og ganske rause, men for første gang i livet så heller jeg mot å stramme inn disse reglene. 

At ingen er uunnværlig gjør ikke at man skal fire på reglene og tøye alle grenser på en allerede sprengt arbeidsplass. 

Anonymkode: cca6e...363

Jeg har knapt fravær i min lange arbeidskarriere og jeg har gått på jobb på dager jeg slett ikke skulle ha vært på jobb. Og bryte sammen og måtte gå ut for å skjerpe seg er ikke noen verdig. Men fremdeles mener jeg at vi kan ikke ha så kaldt arbeidsliv at man ikke unnes fri når sorgen river deg i stykker. Sorg takles på så mange måter og det er ikke alltid forenlig med en arbeidsdag. 

Så kom ikke å klag på min moral eller holdning, for den er den beste. Men kalde folk orker jeg ikke. 

Anonymkode: e267b...b85

[AnonymBruker]

Lett å si i etterkant hva du burde ha gjort, det vet du nok selv. Nattevåk er ikke grunn til fri fra jobben, det hadde tatt seg ut for alle slitne foreldre som har unger som ikke sover om natta... Her var det i tillegg ikke snakk om din sorg, men samboeren din sin sorg. Er det snakk om et søsken eller en forelder regner jeg med du hadde presentert det som din egen sorg, og grunnlaget for fri og evt sykemelding for deg ville vært større. Jeg skjønner at det er vanskelig å forlate en gråtende samboer, men her fikk du ikke fri. 

 

Hør på kitcat. Referat fra møtet, ha med tillitsvalgt. Sørg for ordnede former. Legg deg flat og si at du ikke tenkte klart. 

 

Anonymkode: 47f06...020

[AnonymBruker]

Her syns jeg sjefen din er særs usympatisk. Da jeg mistet min bror hadde jeg aldri taklet det om samboeren min skulle på jobb og han hadde nok heller ikke klart å dra. Nå aner jeg ikke hvem det er din samboer har mistet, men det er like vondt uansett og her skulle sjefen din  hatt forståelse for situasjonen. 

Ser det er mange her som skriver at de aldri hadde skulka jobb uansett, men da vil jeg nok ikke tro at de har opplevd å mise noen så nærme.

Anonymkode: d8f82...347

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her syns jeg sjefen din er særs usympatisk. Da jeg mistet min bror hadde jeg aldri taklet det om samboeren min skulle på jobb og han hadde nok heller ikke klart å dra. Nå aner jeg ikke hvem det er din samboer har mistet, men det er like vondt uansett og her skulle sjefen din  hatt forståelse for situasjonen. 

Ser det er mange her som skriver at de aldri hadde skulka jobb uansett, men da vil jeg nok ikke tro at de har opplevd å mise noen så nærme.

Anonymkode: d8f82...347

Så nærme? Som et familiemedlem av samboer?

Jo, det tror jeg nok de aller fleste som har levd noen år har opplevd, opptil mange ganger.

Anonymkode: a84b5...d7d

[AnonymBruker]

Jeg synes du gjorde rett. Flott at du var ærlig. Mange har dratt løgnhistorier for mindre, og skulket bare fordi de følte for det. Mulig du får en skriftlig advarsel. Mulig du får sparken, men det kan ikke vi vite. Håper på det beste for deg og dine, og at dere kommer dere gjennom sorgen på et vis. Hadde jeg vært sjefen din, hadde jeg satt pris på at du var ærlig.

Anonymkode: 01671...ab2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så nærme? Som et familiemedlem av samboer?

Jo, det tror jeg nok de aller fleste som har levd noen år har opplevd, opptil mange ganger.

Anonymkode: a84b5...d7d

Eeh ja? Hvorfor kan ikke de ha et nært forhold? 

Anonymkode: d8f82...347

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eeh ja? Hvorfor kan ikke de ha et nært forhold? 

Anonymkode: d8f82...347

Har jeg sagt at de ikke kan ha det?

Anonymkode: a84b5...d7d

[AnonymBruker]

1 time siden, HarryDotter skrev:

Har du hatt sorg? Dyp sorg? Først da forstår man at det er umulig å flytte tankene bort fra sorgen og over på "meningsløse oppgaver". Jeg skriver meningsløs, ikke fordi en jobb er meningsløs, men sett i perspektiv med sorg, så minsker allt annet betraktelig.

Som jeg påpekte tidligere, vet jeg litt om hva som kan oppstå raskt på en arbeidsplass. Sykdom og kriser kan oppstå. Hva om TS faktisk spydde blod og hadde diaré den morgenen? Da måtte sjefen klart seg uten TS uansett. Man skal alltid alltid alltid ha backup plan på arbeidsplassen dersom noe skjer akutt.

Men hvis TS var syk så hadde vel sjefen hatt mulighet til å beordre noen på jobb hvis det var krise. Den muligheten bortfaller vel dersom en arbeidstaker ber om fri som vedkommende ikke har krav på - og sjefen gir fri likevel? Så det er ikke helt sammenliknbart. 

Innenfor helse og andre livsviktige yrker HAR man en backup-plan dersom det skjer noe akutt. Det er å beordre noen, om så å tilbakekaller noen som er på ferie eller beordre noen som allerede har jobbet åtte timer den dagen. Problemet er bare at dødsfall som ikke er en egens nærmeste familie ikke regnes inn under slike akutte tilfeller. Det er da lovverket sin feil, ikke sjefen på arbeidsplassen. 

For øvrig - dersom man er så rystet av sorg og sjokk at man ikke er i stand til å jobbe, så må man selvsagt bli sykemeldt. Nå virker det dog ikke som det var det som er problemet her - men at samboeren til TS trengte støtte. Det er forståelig, men gir altså ikke rett til velferdspermisjon. 

 

Anonymkode: d4312...583

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis alle skal skofte jobben av alle mulige grunner så er det ikke mulig å legge opp vaktplaner og avviklingen godt nok, fordi det ikke er nok folk å ta av.

Man har budsjetter man må forholde seg til, og man kan ikke ha ubegrenset med back up-personell å ringe til. Dette var antagelig det dilemmaet denne lederen var i, og måtte derfor si nei.

Folk her er raske med å konkludere at sjefen er lite velvillig. Det vet vi ikke.

Anonymkode: a84b5...d7d

Enig i det du skriver.

Nå vet vi jo heller lite om Ts arbeidsmoral, har hun mye fravær, og er det vanlig at hun er hjemme fra jobb med ugyldig fravær? Da er det forståelig at leder reagerer. 

27 minutter siden, Kitcat skrev:

Hvis man selv  har opplevd sjokk og en traumatisk hendelse i livet så vet man at tankene er i kaos de første par dagene, og at det å konsentrere seg om trivielle gjøremål kan være en umulig oppgave. Man kan rett og slett være «utenfor seg selv» og i stor risiko for å gjøre feil og mangler vurderingsevne. 

TS, du gjorde noe dumt, men du gjorde det i en sjokktilstand - og du forventet at arbeidsplassen din ville vise forståelse. 

Du er sikkert innkalt i møte for å få en advarsel, tviler på om de sier deg opp hvis du ellers har vært en pliktoppfyllende arbeidstaker. 

Du bør ta med deg en tillitsvalgt i møtet, og legge fram saken slik jeg beskrev i første avsnitt. Be om at alt referatføres før møtet starter. Fokuser på din egen sjokk- og sorgreaksjon over å miste en ung nærstående. Ikke bland inn søvn eller samboeren din sine behov. Du ringte primært inn for å be om fri/ulønnet permisjon- men da du ikke fikk nei hadde du ikke annet valg enn egenmelding grunnet psykisk stressreaksjon, at du rett og slett ikke var i forsvarlig tilstand for å utføre arbeidet ditt. 

Si gjerne at du er lei deg for å ha skapt belastning for kolleger, men at du syntes leder burde vist mer forståelse i en akutt situasjon med uventet dødsfall av ung person i familien. Tøft når man får slike beskjeder på natta.

Kanskje kan dette brannslukke litt, og neste gang møter du på jobb når du får et nei. 

Klem til deg ❤️

Ung nærstående person? Hvor har du det ifra? 

Anonymkode: fc639...e50

[Kitcat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig i det du skriver.

Nå vet vi jo heller lite om Ts arbeidsmoral, har hun mye fravær, og er det vanlig at hun er hjemme fra jobb med ugyldig fravær? Da er det forståelig at leder reagerer. 

Ung nærstående person? Hvor har du det ifra? 

Anonymkode: fc639...e50

TS skriver i HI veldig nært familiemedlem, tolker det som mor, far eller søsken til samboeren. Dermed nærstående. Ung har du rett i at det ikke står, det var min tolkning i det at dødsfallet var helt uventet, jeg tolket det som det ikke var en eldre, syk person. Men en person som var såpass ung og oppegående at dødsfallet kom som et sjokk. Beklager om jeg overtolket. Kunne vært fint om TS konkretiserte mer. Er det snakk om samboers 90 år gamle bestemor som døde på sykehjemmet, så er det klart at man ikke er i like dyp krise som om det er en ung søster eller mor som dør av akutt sykdom eller ulykke.

[Gjest loveli]

Noen ganger lønner det seg å lyve. Du burde ikke sagt årsaken til at du tok egenmelding. Dessverre, ved å være ærlig står du i fare for å miste retten til å levere egenmeldinger og du vil få en skriftlig advarsel eller muligens sparken.

Føler med deg, men dessverre handlet du ikke riktig i dette tilfellet. Med riktig mener jeg omvendt av hva som er vanlig å kalle riktig. Du var ærlig, men det satte deg også i en dårlig situasjon.

Er det vanskelig å skaffe vikar i ditt yrke skjønner jeg at det spiller filla rolle for arbeidsgiver om du tar ulønnet permisjon eller egenmelding, bortsett fra det økonomiske. Hun sa at dine kollegaer må dekke for deg og jobbe mer så jeg regner med at det ikke er vanlig med vikar.

Uff, får vondt av deg. Av det som har skjedd.

Men samtidig gir ikke dødsfall i andres familie deg rett til fravær. Og egentlig er det greit, for det hadde blitt fryktelig mye fravær hvis det var gyldig.

Endret 22. juli 2019 av loveli

[AnonymBruker]

4 minutter siden, loveli skrev:

Noen ganger lønner det seg å lyve. Du burde ikke sagt årsaken til at du tok egenmelding. Dessverre, ved å være ærlig, står du i fare for å miste retten til å levere egenmeldinger og du vil få en skriftlig advarsel eller muligens sparken.

Føler med deg, men dessverre handlet du ikke riktig i dette tilfellet. Med riktig mener jeg omvendt av hva sol er vanlig. Du var ærlig, men det satte deg også i en dårlig situasjon.

Så du mener ikke at det riktige var å stille på jobb, men å lyve for sjefen?

Si meg, hva er det egentlig som har skjedd med moralen til folk?

Anonymkode: a84b5...d7d

[Gjest loveli]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så du mener ikke at det riktige var å stille på jobb, men å lyve for sjefen?

Si meg, hva er det egentlig som har skjedd med moralen til folk?

Anonymkode: a84b5...d7d

Det jeg sier er at hvis du likevel blir borte fra jobb, burde du lyve for å ikke miste jobben. Har ikke lest tråden, og jeg vet derfor ikke om TS har en god arbeidsmoral ellers, men jeg tar utgangspunkt i at hun har det. 

Da mener jeg at TS burde løyet. Jeg vet om VELDIG mange folk som tar egenmelding for langt mindre og de beholder jo jobben.

Selv har jeg ikke levert egenmelding på 5 år.