Sjefen min nektet meg fri/egenmelding da samboers familiemedlem døde brått

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2019 den 0.10):

What, hvorfor er folk så negative her? Ts har aldri sagt hvor nært forhold hun hadde til personen som døde. Hvis min svigermor døde for eksempel, så hadde jeg faen ikke dratt på jobb!

Anonymkode: 22482...501

Da hadde du vel blitt hjemme og feira?🤪

Anonymkode: 18ca7...736

[AnonymBruker]

Men ts, skjønner du ikke at det er latterlig å ringe på morgenen rett før du starter, og si at du ikke kan komme? Du burde sagt fra dagen/kvelden i forveien i det minste. En jobb er helt avhengig av at den som utfører den, kommer på jobb! Ellers går det utover veldig mange.

En voksen mann burde også skjønne at du må på jobb. Det er faktisk ikke greit å «drite» i arbeidet for at det kom noe i veien. Tenk deg om en lege skulle lagt seg ned å grine og ikke komne på jobb den morgenen av samme grunn, og så hadde det gått utover alle pasientene. Man må faktisk bite tennene sammen og komme seg på jobb selv om det ikke frister så jævlig tidlig på morgenen.

Hadde det derimot vært din mor, og du ringte dagen FØR, hadde det vært noe helt annet.

Anonymkode: 8ee38...1d3

[AnonymBruker]

Gjest HarryDotter skrev (På 22.7.2019 den 13.47):

Det er vel ikke veldig mange her som applauderer det faktum at TS ignorerte sjefens ordre om å komme på jobb. Alle forstår at man ikke har krav på fri av den årsaken. Det flere av oss derimot reagerer på er hvor lite vett/empati/sund fornuft sjefen besitter. Sorg er ikke en kalkulert faktor som tilsier at etter så og så mange dager bør man komme over det eller at alle reagerer likt på tap av venner, bekjente eller familiemedlemmer.

Jobb er ikke allt i livet. Livet er ikke bare jobb. Jobb kan alltids innhentes og taes igjen. En god sjef omjusterer og får ting til å fungere, selv med underbemanning. Personlig hadde jeg gladelig jobbet 24 timer overtid for å støtte en god sjef eller kollega som brått opplever en traume og trenger en fridag. Jeg har selv gjort det for andre og vil gjøre det igjen. Så viser min sjef og mine kollegaer meg den samme respekten om jeg skulle havne i en krise. Det er slik man gjør for å hjelpe.

Og vet du hva? Av sånt får man en god arbeidsplass hvor de ansatte føler seg verdsatt og ivaretatt. Da får du ansatte som jobber hardere og som er dedikerte.

Sjefen til TS har retten på sin side, men oppførselen hennes viser meg at hun er et rasshøl totalt uegnet til å behandle og få det beste utav sine ansatte. Hadde jeg vært ts hadde jeg umiddelbart sett meg om etter ny jobb.

Vel, nå vet jo ikke vi egentlig sjefen sin side. Vi vet bare hva Ts sier.

Og hva hvis det var krise på jobb? Eller at det var en bhg for eksempel, så ingen kom å åpnet?   Vi hører bare en side. Og dette er voksne folk. Vi har ett ansvar, og forpliktelser. Uansett. Vi kan ikke bare ta fri fordi vi synes vi burde. 

Anonymkode: 50d0a...4cd

[AnonymBruker]

Tråden er 3 år gammel...

Anonymkode: 043f1...491

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det for 3 år siden? Altså møte med sjefen..

Anonymkode: 9e79f...25c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men ts, skjønner du ikke at det er latterlig å ringe på morgenen rett før du starter, og si at du ikke kan komme? Du burde sagt fra dagen/kvelden i forveien i det minste. En jobb er helt avhengig av at den som utfører den, kommer på jobb! Ellers går det utover veldig mange.

En voksen mann burde også skjønne at du må på jobb. Det er faktisk ikke greit å «drite» i arbeidet for at det kom noe i veien. Tenk deg om en lege skulle lagt seg ned å grine og ikke komne på jobb den morgenen av samme grunn, og så hadde det gått utover alle pasientene. Man må faktisk bite tennene sammen og komme seg på jobb selv om det ikke frister så jævlig tidlig på morgenen.

Hadde det derimot vært din mor, og du ringte dagen FØR, hadde det vært noe helt annet.

Anonymkode: 8ee38...1d3

Hvordan skulle hun ringt dagen før når beskjeden kom sent? 

Anonymkode: 0a8ea...13c

[AnonymBruker]

den enkle løsningen er åpenbart å bare ringe inn syk. du har ikke opplysningsplikt om helsa di, det er den store "loopholen" folk som er på sjefens side er blinde for. hvis det ikke var lov, hadde du hatt opplysningsplikt, eller så hadde det ikke vært noe som heter egenmelding.

 

Anonymkode: 3d63a...732

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2019 den 11.10):

Greit at du sørger, men det er tross alt ikke ditt familiemedlem. Da har du ikke rett på egenmelding eller sykemelding. Du kan få fri men å si i fra om det tidlig på morran blir veldig ugunstig for din sjef og dine kolleger.

Du møtte ikke på jobb og du har ikke sykemelding heller virker det som?  

Sjefen har alt på sitt tørre og kan gi deg sparken. 

Anonymkode: 09480...8ec

Spiller ingen rolle hvem sitt familiemedlem det er. Sorg er sorg. 
Når ts har en så bedriten sjef hadde det vært lurere å bare ringt og sagt hun var syk, feber, oppkast div. 

Anonymkode: 28a07...b2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2019 den 11.22):

Folk har selvfølgelig ulik tålegrense, men vi er vel ganske mange som har gått på jobb selv om vi er i sorg og ikke har sovet om natta. Av hensyn til kolleger og andre forhold på arbeidsplassen. 

Anonymkode: 1228e...71b

Oi, for en helt du er da. Hvis man ikke klarer å gå på jobb så kan man bruke egenmelding. Ts burde bare ringt og sagt hun var syk og ikke kom på jobb. Vi er ikke maskiner men mennesker. 

Anonymkode: cba4a...dfb

[Emma89]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2019 den 12.02):

Mener du virkelig at det er greit å lyve? Håper ikke at du er en av mine ansatte.

Anonymkode: e415e...40b

Jeg håper virkelig ikke at jeg er en av dine ansatte. Jeg har en god leder som jeg har en god kommunikasjon med. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2022 den 10.32):

 Hvordan gikk det for 3 år siden? Altså møte med sjefen..

 Anonymkode: 9e79f...25c

Jeg tviler på at tråd-starter gidder å sitte her på Kvinneguiden så mange år etterpå.... 

Anonymkode: f0d44...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg tviler på at tråd-starter gidder å sitte her på Kvinneguiden så mange år etterpå.... 

Anonymkode: f0d44...d19

det kan godt hende vedkommende gidder, men som ab så er det ikke lett å huske alle sine tråder sikkert glemt den. 

Anonymkode: 51d68...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.6.2022 den 10.44):

En av jobbene jeg hadde fikk bestevenninna til sjefen lov til å ta fri etter samlivsbrudd. Vet ikke om det ble løst med egenmelding eller hva. Sier bare dette fordi ingen arbeidsgivere er like, og ikke alle er rettferdige eller gode ledere heller.

 

Anonymkode: 3d63a...732

Det er forskjell på og få lov, og å ikke møte opp. Sorg kan ofte løses med egenmelding eller sykemelding, men det ts burde gjort var og møte opp og snakke med sjefen. Jeg hadde helt klart latt min ansatt ta egenmelding ved sorg og omrokkert vaktene, men en som gir faen i og møte opp er litt annerledes. Hvem var vikar når ts sov? 

Anonymkode: 215b7...1d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.7.2022 den 10.38):

Hvordan skulle hun ringt dagen før når beskjeden kom sent? 

Anonymkode: 0a8ea...13c

Hvis telefonen til sjefen sto på lydløs kunne hun ihvertfal sent en sms. Hva gjør en hvis en blir syk på kvelden, gir faen i og di ifra og legger seg ned og griner? 

Anonymkode: 215b7...1d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2019 den 11.25):

Hvorfor kunne han ikke ha søkt trøst hos resten av familien? Er jo det som er mest naturlig tenker jeg. Du har tatt en stor risiko her. De fleste vil nok hjelpe sine ansatte, men når det ikke går så må man nesten forholde seg til reglene.

Anonymkode: 4cb6d...cc5

Det mest naturlige er at man søker trøst hos den man har nærmest, og bor man sammen så er det naturlig å snakke med den man har i samme rom og har et nært forhold til. Samboeren min er den første jeg snakker med når det skjer noe eller jeg får triste nyheter, uansett om det er noe trist i min familie/slekt.

TS, jeg er enig med de andre: skal man melde seg syk må man gjøre det først som sist. Det nytter ikke å først be om fri, for deretter å snu til at man kan bruke egenmelding. Da har jo sjefen bevis for at man ikke er syk, og egenmeldingen anses som ugyldig. Blir man borte fra jobb da, blir det trekk i lønn og innkallelse til samtale. Man får ikke sparken tvert, da man nok må gjøre enda verre ting for å miste jobben uten skriftlig advarsel. Men man har satt seg selv i et dårlig lys og kan risikere at sjefen fremover har lavere terskel for både å bestride egenmelding og være generelt vanskelig på alle områder.
Sjefen var definitivt vrang og lite samarbeidsvillig, men hadde dessverre alt på det tørre.

Anonymkode: c601d...8b6

[Druid]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis telefonen til sjefen sto på lydløs kunne hun ihvertfal sent en sms. Hva gjør en hvis en blir syk på kvelden, gir faen i og di ifra og legger seg ned og griner? 

Anonymkode: 215b7...1d8

I 70% av tilfellene jeg har meldt meg syk, har dette blitt meldt om morgenen, gjerne en time ETTER at jeg skulle vært på jobb. Enten fordi jeg hadde forsovet meg, eller fordi jeg faktisk ikke kom ut av annestien før det.   

Du er ikke mye til leder, hvis du ikke kan improvisere rundt sånt, det er liksom en vesentlig del av arbeidsoppgaven når du har personalansvar. 

Det er litt uklart hvilken stilling dette er , og det er en mengde stillinger der det hadde vært uaktuelt å pålegge en sørgende å møte på jobb. Stort sett enhver stilling som krever fokus og menneskekontakt. Men generelt klarer jeg ikke se en eneste bedrift der det er formålstjenlig å hanke inn en arbeidstaker i den situasjonen som beskrives her. 

Det stemmer at lovens bokstav strengt tatt gir deg gode handlingsrom for oppsigelse, og fra et rent legal standpunkt faktisk kunne sagt opp på dette grunnlaget. Men det er en grunn til at dette gjøres veldig lite, og det er mye fordi hver gang man setter i gang en sånn prosess, åpner man en pandoras eske av konflikt, og akkurat denne begrunnelsen der det er snakk om pårørende er spesielt  kompleks siden den faller inn direkte i formålet med arbeidsmiljøloven.  

Jeg er ganske sikker på at uansett reaksjon, ville jeg ha begynt prosessen med å skifte arbeidsplass, hvis jeg hadde blitt behandlet på denne måten.