Sjefen min nektet meg fri/egenmelding da samboers familiemedlem døde brått

[AnonymBruker]

1 minutt siden, minister-mio skrev:

Hvordan får man sykemelding bakover i tid? 

Man får ikke det. Hadde det vært for i går, så muligens. Men ikke for en uke bakover i tid. Da vil nok arbeidsgiveren protestere og både ts og legen vil få problemer.

Anonymkode: aeada...6b5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Man får ikke det. Hadde det vært for i går, så muligens. Men ikke for en uke bakover i tid. Da vil nok arbeidsgiveren protestere og både ts og legen vil få problemer.

Anonymkode: aeada...6b5

Og ihvertfall så lenge ts har varslet arbeidsgiver og fått nei til fri. 

 

Anonymkode: aeada...6b5

[AnonymBruker]

Dessverre så varer ikke ærlighet lengst, det har du erfart. Hadde vært bedre å bare ringt deg inn syk. Noen ledere mangler all evne til empati og skal bare utøve makt. Hun kunne fint gitt deg fri men skulle selvfølgelig vise makt.

Anonymkode: 9f09b...860

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener du virkelig at det er greit å lyve? Håper ikke at du er en av mine ansatte.

Anonymkode: e415e...40b

Ikke den du siterer men har man empatiløs leder så er det bedre å dra en hvit løgn. Enkelte ledere skal bare vise makt og ser ikke andres situasjon. De kan selv velge å komme på jobb/ta hjemmekontor etc hvis noe har oppstått.

Hadde en leder som klaget på ansatte som tok sykt barn dager når hun selv ble borte hver gang ungen var syk og kalte det hjemmekontor...

Det er ikke et kunststykke å bli leder det kan alle bli, men god leder, det er det få som er.

Anonymkode: 9f09b...860

[AnonymBruker]

Du har ikke rett på fri. Enig i at sjefen din er en dust, de fleste ledere med et snev av empati hadde løst dette med avspasering, ulønnet permisjon, en feriedag e.l. - men du har ingen rettigheter å slå i bordet med her. Du har skulket, rett og slett.

Anonymkode: 210ab...cda

[Kanutte]

Hos oss ville du ikke hatt rett på fri, men jeg ville innvilget ulønnet permisjon. Så hvis du hadde ringt meg ville det vært svaret du fikk, samt omtanke i en vanskelig situasjon. 

[AnonymBruker]

Først: kondolerer til TS. Det mener jeg virkelig. 

For det andre: når ble det norske folk slike persilleblad som hele tiden skal sette seg selv først? Regner med at jeg får et ras av hat nå, men det får så være. Samboers familiemedlem er en "perifer" og ikke noe som kvalifiserer til velferdspermisjon. Skoft går utover alle på arbeidsplassen, og siden det også sto at leder ikke ønsket underbemanning er tanken på at dette for eksempel er en helseinstitusjon. Skoft vil da altså gå utover for eksempel pasienter. Og kollegaer som må slite ræva av seg for å klare å gi adekvat behandling. Er det en annen type arbeidsplass - for eksempel en serviceinstitusjon, går det utover kunder. De vet jo ikke at årsaken til den treige servicen er at en ansatt har skoftet arbeid og derfor vil arbeidsplassen få dårlig rykte.

Jeg er oppdratt til at man strekker seg langt for arbeidsplassen. Man skulker ikke jobb fordi man har ligget og grått en natt. Skulle alle gjort det hadde ikke samfunnet gått rundt. Man må ta seg i nakken og gjennomføre. Arbeidsgivere flest viser som regel velvilje i slike tilfeller, hvis de har mulighet. I ferietid er det ikke alltid mulighet.

Anonymkode: a84b5...d7d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Først: kondolerer til TS. Det mener jeg virkelig. 

For det andre: når ble det norske folk slike persilleblad som hele tiden skal sette seg selv først? Regner med at jeg får et ras av hat nå, men det får så være. Samboers familiemedlem er en "perifer" og ikke noe som kvalifiserer til velferdspermisjon. Skoft går utover alle på arbeidsplassen, og siden det også sto at leder ikke ønsket underbemanning er tanken på at dette for eksempel er en helseinstitusjon. Skoft vil da altså gå utover for eksempel pasienter. Og kollegaer som må slite ræva av seg for å klare å gi adekvat behandling. Er det en annen type arbeidsplass - for eksempel en serviceinstitusjon, går det utover kunder. De vet jo ikke at årsaken til den treige servicen er at en ansatt har skoftet arbeid og derfor vil arbeidsplassen få dårlig rykte.

Jeg er oppdratt til at man strekker seg langt for arbeidsplassen. Man skulker ikke jobb fordi man har ligget og grått en natt. Skulle alle gjort det hadde ikke samfunnet gått rundt. Man må ta seg i nakken og gjennomføre. Arbeidsgivere flest viser som regel velvilje i slike tilfeller, hvis de har mulighet. I ferietid er det ikke alltid mulighet.

Anonymkode: a84b5...d7d

Amen! 

Anonymkode: 4cb6d...cc5

[AnonymBruker]

"Sorg, stress eller lite søvn vil med andre ord i utgangspunktet ikke gi deg rett på sykepenger, og skal dermed heller ikke være grunn til egenmelding. Men det er samtidig slik at slike sosiale problemer kan gi sterke symptomer som igjen kan vurderes av legen som sykemeldingsgrunn. Dette er altså noe fastlegen må gjøre en vurdering på i hvert tilfelle, og det samme gjelder da om du skal ta ut en egenmelding.

- Da må personen utøve samme skjønn som vi må utøve når vi skal gi sykemelding, sier Olafsson."

 

https://www.kk.no/helse/nar-er-det-egentlig-greit-a-vaere-hjemme-fra-jobb/68803970

Anonymkode: 45f70...faf

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det å ligge våken å gråte om natten er ikke egenmeldingsgrunn nei. Ærlig talt

Anonymkode: 996b4...8e6

Men hadde du hadde vært komfortabel med å la deg befordre eller bli operert av en person som hadde vært våken i 24 timer +, og grått sammenhengene i kanskje åtte av dem?

Anonymkode: 339a8...0b1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du kan få sparken. Du kan ikke bare gjøre som du vil selv om du syns noe annet er urettferdig. 

Anonymkode: 996b4...8e6

Problemet med denne logikken er dette:

Sjefen til ts kan ikke vite og kan heller derfor ikke overprøve om ts fikk seg en psykisk knekk av sånn grad at hun ikke evnet gå på jobb.

Ts kan sies å være dumsnill som presiserte hva dette gjaldt. Til nød. Men dersom sjefen altså insisterer på at dette var skoft så holder ts bare på at hun var syk. Sorg er en like så god fraværsgrunn som forkjølelse, men det ville ikke falt ts sjef inn å spørre henne om hun svimlet eller spydde, og kreve at hun møtte opp ved negativt svar. Det burde derfor ikke falt ts sjef inn å forsøke å kvantifisere ts sin psykiske tilstand. 

Til sammenligning ville ts glatt fått sykemelding om hun går til legen her og nå. Og det er jo fort løsningen for ts om sjefen insisterer på å lage en konflikt ut av intet.

TS: ta med deg fagforeningen din til møtet. Denne sjefen er ikke helt på nett i forhold til oppførsel anno 2019.

Anonymkode: a0190...14a

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Først: kondolerer til TS. Det mener jeg virkelig. 

For det andre: når ble det norske folk slike persilleblad som hele tiden skal sette seg selv først? Regner med at jeg får et ras av hat nå, men det får så være. Samboers familiemedlem er en "perifer" og ikke noe som kvalifiserer til velferdspermisjon. Skoft går utover alle på arbeidsplassen, og siden det også sto at leder ikke ønsket underbemanning er tanken på at dette for eksempel er en helseinstitusjon. Skoft vil da altså gå utover for eksempel pasienter. Og kollegaer som må slite ræva av seg for å klare å gi adekvat behandling. Er det en annen type arbeidsplass - for eksempel en serviceinstitusjon, går det utover kunder. De vet jo ikke at årsaken til den treige servicen er at en ansatt har skoftet arbeid og derfor vil arbeidsplassen få dårlig rykte.

Jeg er oppdratt til at man strekker seg langt for arbeidsplassen. Man skulker ikke jobb fordi man har ligget og grått en natt. Skulle alle gjort det hadde ikke samfunnet gått rundt. Man må ta seg i nakken og gjennomføre. Arbeidsgivere flest viser som regel velvilje i slike tilfeller, hvis de har mulighet. I ferietid er det ikke alltid mulighet.

Anonymkode: a84b5...d7d

Dette er et merkelig innlegg. Hva er greia her? Du synes synd i ts for så å "kjefte" henne huden full? 

Livet er forresten mer enn jobb, har man en arbeidsgiver som gir totalt f i en som menneske da blir man ikke hyggelig tilbake. 

Anonymkode: 980d1...e36

[SoWhat?]

Sjefen din insisterte på at du skulle komme på jobb, og du bare la på og ignorerte det? Det var jo litt av et sjakktrekk. Det var en veldig stor dumhet, og det vil nok komme fram i samtalen for å si det sånn.

Helt forståelig at samboer vil ha deg hjemme, men du har en jobb, og det var ikke dine nærmeste pårørende som døde. Ergo har du ikke rett på fri. Hadde sjefen din hatt nok ansatte på jobb og de ville klare å utføre den på god måte, så ville du nok fått fri kanskje. Men du trosser virkelig ikke en sjef som har alt på sitt tørre. Helt utrolig respektløst. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et merkelig innlegg. Hva er greia her? Du synes synd i ts for så å "kjefte" henne huden full? 

Livet er forresten mer enn jobb, har man en arbeidsgiver som gir totalt f i en som menneske da blir man ikke hyggelig tilbake. 

Anonymkode: 980d1...e36

Jeg har full forståelse for at man sørger når man mister en nær.

Jeg har ikke forståelse for de som skofter arbeid uten gyldig grunn og uten tanke for de som er igjen på jobb og må jobbe ekstra for å ta igjen det forsømte.

Man kan ikke sykemelde seg fra livet. 

Anonymkode: a84b5...d7d

[Carrot]

Tror mange her unngår å se at TS i den situasjonen hun beskriver er i en krise som gjelder henne selv - riktignok en krise som er utløst av at samboer ikke har det bra, at han har mistet et familiemedlem noe alle med snev av empati skjønner, og jeg kan ikke med min beste vilje se hvorfor noen (Sjef, kollega, andre utenfor) skulle ha problemer med å skjønne at TS reagerer og har det vanskelig i en slik situasjon. Jeg forutsetter at alle og enhver med normalt utviklede følelser ville syns det var ekstremt vanskelig og omtrent umulig å gå fra en man elsker når denne har det vondt, og at det oppleves smertefult å da skulle forsøke fokusere på jobb - som tross alt ikke er viktigere enn parforhold og omsorg for hverandre.

Denne følelsemessige krisen man kastes ut i er reel, den gir kanskje ikke fri i forhold til permisjonsreglene på samme måte som om ens egen mor dør og ikke sivgermor om man velger sette det på spissen - men jeg velger ha såpass tiltro til mennesker generelt at alle skjønner at TS ikke har hverken "lurt seg unna" "skulket" eller på annen måte forsøkt "snuske til seg" noen rettigheter - her kunne sjefen med fordel vært en god leder og sagt, ta fri uten lønn og så snakkes vi i morgen.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et merkelig innlegg. Hva er greia her? Du synes synd i ts for så å "kjefte" henne huden full? 

Livet er forresten mer enn jobb, har man en arbeidsgiver som gir totalt f i en som menneske da blir man ikke hyggelig tilbake. 

Anonymkode: 980d1...e36

Det er ikke merkelig i det hele tatt. Hun annerkjenner sorgen, og deretter realitetsorienterer.

Anonymkode: 4cb6d...cc5

[AnonymBruker]

10 minutter siden, SoWhat? skrev:

Sjefen din insisterte på at du skulle komme på jobb, og du bare la på og ignorerte det? Det var jo litt av et sjakktrekk. Det var en veldig stor dumhet, og det vil nok komme fram i samtalen for å si det sånn.

Helt forståelig at samboer vil ha deg hjemme, men du har en jobb, og det var ikke dine nærmeste pårørende som døde. Ergo har du ikke rett på fri. Hadde sjefen din hatt nok ansatte på jobb og de ville klare å utføre den på god måte, så ville du nok fått fri kanskje. Men du trosser virkelig ikke en sjef som har alt på sitt tørre. Helt utrolig respektløst. 

Hadde det vært min ansatt hadde jeg stilt opp selv da jeg ikke er en hjerteløs bitch og forstår hvor vondt det kan være å miste noen.

Anonymkode: 9f09b...860

[SoWhat?]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde det vært min ansatt hadde jeg stilt opp selv da jeg ikke er en hjerteløs bitch og forstår hvor vondt det kan være å miste noen.

Anonymkode: 9f09b...860

Det spiller forsåvidt ingen rolle hva hverken du eller jeg ville gjort. Her sa sjefen ifra at Ts måtte komme på jobb. Da bør hun dra på jobb. Ikke ignorere og tro at hun kan overstyre sjefen ordre. Det var en stor dumhet. Enkelt og greit  

[AnonymBruker]

Litt av en nazi du har som sjef. Dog er det ikke spesielt klokt å bare legge på og la være å komme, selv om det frister aldri så mye. 

Anonymkode: 11456...728

[AnonymBruker]

Det kommer jo litt an på hva slags jobb man har og, tenker jeg.

Vi hadde jo nylig her på forumet en ganske lik tråd - bare at der gjaldt det å få fri til begravelse. Er det snakk om en jobb der det kan gå ut over liv og helse når man er for få på jobb, så forstår jeg godt at ikke sjefen bare kunne gi fri. Man kan ikke gi noen som ikke har krav på det fri, og så beordre noen - det er ikke lov. Hadde det vært sykdom kunne man beordret noen, men siden TS her etter lovverket ikke har krav på fri, så kan man ikke det. Da må man jo se an hvilke konsekvenser det har på arbeidsplassen at man gir fri. 

Jeg kan godt forstå behovet for å få fri, men det må også gå an å ha to tanker i hodet samtidig. At en sjef sier nei betyr ikke  nødvendigvis at vedkommende er fæl og empatiløs. Det er jo utarbeidet et regelverk for velferdspermisjoner av en grunn, og der er det trukket opp noen grenser. 

Å legge på røret og ikke komme er uansett dårlig oppførsel. Det skal nok litt mer til for å få sparken enn som så (det skal endel til for å si opp noen), men tipper TS får en alvorsprat og en advarsel. Og det synes jeg helt ærlig er litt fortjent. 

Anonymkode: d4312...583