Han er ofte voldsom. Hva er normalt i denne situasjonen?

[AnonymBruker]

Sånn jeg leser innleggene dine TS, så styres det meste i livet ditt av mannen dins humør og temperament. Jeg stusset veldig da du begynte å bli sint på de som beskrev han negativt, og jeg skjønte da at han hadde vært snill i en dag eller to. Det skapte en tvil og konflikt i deg og det virket som du fikk dårlig samvittighet for det du hadde skrevet om han og følte veldig for å forsvare ham. Så en dag senere, full fortvilelse igjen.. Da hadde han vært sint igjen. Og jeg tenker bare; for en berg-og dalbane det må være og ha det sånn!

Jeg føler at jeg kunne skrevet mye til deg nå om hvordan du burde gå, bli selvstendig, skjerme barna dine for kritikken og usikkerheten de må føle på osv osv. Men jeg skjønner jo at en god dag med mannen (dvs ingen kjefting eller gråting) vil feie all fornuft bort igjen med det samme. Helt til en ny situasjon oppstår, og sånn går dagene.. 

Jeg tror det beste du kan gjøre, utenom å gå fra mannen, er å oppsøke hjelp selv. Få noen å snakke med om det du bærer på, hjelp til å sortere tanker, og bygge deg selv opp. Hvis du ikke vet hva som er normalt, hva som er greit og hva som ikke er greit, bør du lære deg det. Ikke bare for deg selv, men også for barna dine. 

Anonymkode: 9dd4a...d6f

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

@Pentagon du sier mye fornuftig. Det kan godt tenkes at han ikke har det bra. Jeg vet at han har det bra på jobb og med venner men jeg vet og at han syns det er svært krevende med barna. 

Jeg har prøvd gjentatte ganger å snakke med han. Også på den måten du beskriver, vært full av kjærlighet og medfølelse for han og han skjerper seg da i noen dager. Så smeller det igjen . Og jeg får ikke noe klokt svar på hvorfor han er så sur og sint som han er. Han er jo også nedlatende og spydig. 

Denne ferien har jeg holdt regning på hvor ofte han sier noe positivt om eller til barna. Så godt som aldri. De får derimot mye kjeft og kritikk. Jeg blir så lei meg. 

Det som er vanskelig er disse gode periodene. Da tviler jeg på alt. I de vonde periodene er jeg nesten bestemt på å forlate han. Men jeg er jo også veldig glad i han. 

I dag sa han i fullt alvor til barna at han syns de har en "slem, slem mamma". Det ble ville protester fra barna men han sto på sitt.

Jeg knakk sammen. Er det normalt å si slikt til noen og ikke minst til barn om moren deres? Det som utløste det var at jeg gjorde en feil, jeg leste av feil på Google maps...det var alt. 

Jeg har grått mye etter det. Ble ydmyket foran barna. Tatt det opp med han i kveld og han bare sier "du må jo forstå at jeg ikke mente det sånn " og dermed er han ferdig med det. Fikk ny kritikk for å være så sårbar. 😟

Yes well..sånn er visst livet mitt. Men er det sånn det skal forbli? Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

Så hva består disse gode periodene i? De må jo inneholde noe godt siden du kaller dem "gode", og når han aldri sier noe postivt om eller til barna i disse periodene så lurer jeg på hva som er så fantastisk.

Anonymkode: 3f847...ceb

[Maleficenta]

På 17.7.2019 den 0.07, AnonymBruker skrev:

Kan du utdype hvordan det var for deg? Min mann er ikke voldelig eller noe. Bare ofte sur og sint og nedlatende. Føler meg ikke sett og tråkket på veldig ofte. Det meste er min skyld. 

Anonymkode: 61e54...4d2

Psykisk vold er like ille, om ikke mange ganger verre enn fysisk vold.. 

[Ariadne#]

Kjære deg, har fulgt tråden din, og du og barna blir uten tvil utsatt for psykisk vold.

Ta affære når dere kommer hjem fra ferie. Bestill time hos en terapeut, fortell hvordan du og barna har det, og hvordan mannen din behandler dere. Få sortert tanker og følelser. Godt å snakke med en nøytral tredjepart. Så tar du affære ut i fra det som kommer fram i terapi, ikke synsing fra fremmede på Internett. 

Lykke til, pass godt på deg selv og barna dine ❤️

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så hva består disse gode periodene i? De må jo inneholde noe godt siden du kaller dem "gode", og når han aldri sier noe postivt om eller til barna i disse periodene så lurer jeg på hva som er så fantastisk.

Anonymkode: 3f847...ceb

Nå på ferien får de lite positivt.

I de gode periodene er han mer tilstede for dem og meg. Da er han god til å ta dem med på ting og gjøre ting sammen med dem. Da er han også veldig snill med meg og sier ikke noe slemt til meg..da fikser og ordner han hjemme og er kjærlig mot meg. 

Men alt i alt ser jeg at dette ikke er bra nok. Jeg svinger med hans humør og det er vanskelig og tungt   

 

Anonymkode: 61e54...4d2

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Ariadne# skrev:

Kjære deg, har fulgt tråden din, og du og barna blir uten tvil utsatt for psykisk vold.

Ta affære når dere kommer hjem fra ferie. Bestill time hos en terapeut, fortell hvordan du og barna har det, og hvordan mannen din behandler dere. Få sortert tanker og følelser. Godt å snakke med en nøytral tredjepart. Så tar du affære ut i fra det som kommer fram i terapi, ikke synsing fra fremmede på Internett. 

Lykke til, pass godt på deg selv og barna dine ❤️

Tusen takk. Jeg skal gjøre som du sier. Har allerede sjekket ut hvor og med hvem jeg kan snakke. Skal gjøre det.

Takk for støtten. 

Anonymkode: 61e54...4d2

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Nå på ferien får de lite positivt.

I de gode periodene er han mer tilstede for dem og meg. Da er han god til å ta dem med på ting og gjøre ting sammen med dem. Da er han også veldig snill med meg og sier ikke noe slemt til meg..da fikser og ordner han hjemme og er kjærlig mot meg. 

Men alt i alt ser jeg at dette ikke er bra nok. Jeg svinger med hans humør og det er vanskelig og tungt   

 

Anonymkode: 61e54...4d2

Han er kjærlig mot deg men ikke mot barna? Høres veldig rart ut.

Anonymkode: 3f847...ceb

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er kjærlig mot deg men ikke mot barna? Høres veldig rart ut.

Anonymkode: 3f847...ceb

Det er ikke rart. Det er de som får gjennomgå mest. I gode perioder er han selvsagt også mildere mot barna men alt i alt så er det mest dem det går utover. 

I dag sa han til et av barna "jeg er så lei av deg, du er så liten og skjønner jo ingenting. Typisk deg å ødelegge dagen min "

Jeg ber om akutt time hos FVK når hjemme igjen. 

😢

Anonymkode: 61e54...4d2

[AnonymBruker]

Kan slik oppførsel komme av "bare" depresjon? Eller tror dere det er "noe mer"?

Han er jo kritisk, pessimistisk og nedlatende de dårlige dagene. 

Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

[artigmedsex]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan slik oppførsel komme av "bare" depresjon? Eller tror dere det er "noe mer"?

Han er jo kritisk, pessimistisk og nedlatende de dårlige dagene. 

Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

Han mangler følelesregulering. Dette kan han gjøre noe med, men først må han innse at det ikke er greit å ha utblåsinger. Følelsesregulering starter med tankene. Man må ha kontroll på de. Ta ting tidlig. Kommunisere godt. Puste dypt. Være tolmodig. Ha forståelse for mennesker og situasjoner. Beholde roen rett og slett. Når man har dette på plass vil man sjelden ende opp med utblåsinger. 

Mulig han trenger terapi.

Endret 24. juli 2019 av artigmedsex

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan slik oppførsel komme av "bare" depresjon? Eller tror dere det er "noe mer"?

Han er jo kritisk, pessimistisk og nedlatende de dårlige dagene. 

Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

Spiller ingen rolle hva som feiler han. Ungene dine kommer til å få diagnoser selv av å leve med psykisk vold!

Anonymkode: 9f23d...e59

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Kan slik oppførsel komme av "bare" depresjon? Eller tror dere det er "noe mer"?

Han er jo kritisk, pessimistisk og nedlatende de dårlige dagene. 

Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

Det kommer av at han er en drittsekk.

Anonymkode: 3f847...ceb

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer av at han er en drittsekk.

Anonymkode: 3f847...ceb

Han har ikke alltid vært slik. Jeg tror han er syk. 

Anonymkode: 61e54...4d2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har ikke alltid vært slik. Jeg tror han er syk. 

Anonymkode: 61e54...4d2

Og snart blir dere også syke. 

Anonymkode: 5197e...02f

[AnonymBruker]

På 23.7.2019 den 9.05, AnonymBruker skrev:

Nå på ferien får de lite positivt.

I de gode periodene er han mer tilstede for dem og meg. Da er han god til å ta dem med på ting og gjøre ting sammen med dem. Da er han også veldig snill med meg og sier ikke noe slemt til meg..da fikser og ordner han hjemme og er kjærlig mot meg. 

Men alt i alt ser jeg at dette ikke er bra nok. Jeg svinger med hans humør og det er vanskelig og tungt   

 

Anonymkode: 61e54...4d2

Å la være å si slemme og stygge ting, er ikke det samme som å være snill.

Du og barna fortjener bedre. 

Anonymkode: 8cbf4...360

[AnonymBruker]

På 24.7.2019 den 16.26, AnonymBruker skrev:

Det er ikke rart. Det er de som får gjennomgå mest. I gode perioder er han selvsagt også mildere mot barna men alt i alt så er det mest dem det går utover. 

I dag sa han til et av barna "jeg er så lei av deg, du er så liten og skjønner jo ingenting. Typisk deg å ødelegge dagen min "

Jeg ber om akutt time hos FVK når hjemme igjen. 

😢

Anonymkode: 61e54...4d2

Vær så snill å skaffe barna dine henvisning til BUP, sånn at de også får noen å snakke med. Dette er vel så viktig som at du får noen å snakke med. 

 

Like etter sommerferien er det alltid ekstra stor pågang hos FVK, så det er mulig at det er lurere for dere å bestille time hos en privat samlivsterapeut. 

Anonymkode: 8cbf4...360

[AnonymBruker]

På 19.7.2019 den 20.26, AnonymBruker skrev:

Du har nok dessverre rett. Jeg har opplevd overgrep tidligere og er nok ei som har litt for lite selvrespekt. Jeg er svært selvutslettende og sliter med det. Men har gått mye i terapi og er sterk og oppegående psykisk. Tåler mye

Men er ikke god på å skille rett fra galt ifht forhold dessverre. Mye unormalt for andre, er blitt helt greit for meg.

Sosial arv dette. Du har blitt behandlet dritt tidligere og lar deg behandle dårlig nå. Samme med barna dine. Barna dine vokser opp med en mor som blir kalt slem av far fordi hun ikke greide finne noe på google. Dette var bare et eksempel du kom med i tråden, vi vet ikke hva annet rart han slenger ut i sinne til deg og barna. De vokser opp med å få dårlig selvtillit. Du ser det ikke NÅ. Men jeg kan garantere deg at du vil se det. Vokste opp med en sånn far og en sånn mor som deg. Mor var bare god og snill men unnskyldte faren min hele tiden. Jeg har ingen nært forhold til henne lenger, bitter pga av at hun lot oss ha det sånn hjemme. Vi gikk på nåler. Ingen fysisk vold men det har INGENTING  å si. Skadet blir man. Det vil barna dine og bli. 

Anonymkode: e7608...e3b

[AnonymBruker]

Kan legge til at barna dine vil miste respekten for deg etterhvert om det fortsetter sånn. De vil lære av mannen din. Uansett vil de miste respekten for deg når de blir større fordi du var mer opptatt av å holde på en mann pga din egen selvtillit enn å bry deg om det kjæreste du har- barna dine. Tenk litt på det her. 

Anonymkode: e7608...e3b

[AnonymBruker]

Vær så snill å ikke legge skylden på dårlig oppførsel over på sykdom. Skaff deg selv og barna dine hjelp. Allier deg med familie og venner.

Anonymkode: 6c808...745

[AnonymBruker]

På 27.7.2019 den 22.10, AnonymBruker skrev:

Vær så snill å ikke legge skylden på dårlig oppførsel over på sykdom. Skaff deg selv og barna dine hjelp. Allier deg med familie og venner.

Anonymkode: 6c808...745

Man må gjerne legge skylden på sykdom. Men uansett om det er sykdom, medisiner, traumer, ferie eller mannen som har skylden, så SKAL IKKE BARNA UTSETTES FOR HVERKEN FYSISK ELLER PSYKISK VOLD!! Det er ikke greit selv om TS mener han ikke kan noe for det og han ofte er snill. Én ting er sikkert; det er IKKE ungene sin feil!!!

Anonymkode: 9f23d...e59