Han er ofte voldsom. Hva er normalt i denne situasjonen?

[AnonymBruker]

Jeg vet knapt hva som er normalt lenger derfor spør jeg her og vil gjerne  at noen kan fortelle hva dere tenker.

Situasjonen : på ferie i Italia. Tre barn i bilen som er urolige og lei. Vi stoppet i en liten by og jeg skulle ut og handle i en liten butikk. I mens står mann og barn i bilen langs veien og venter. Jeg hører hvordan mannen kjefter på dem. Veldig høylytt. Da jeg kommer mot bilen igjen ber jeg han dempe ned. Vinduene er åpne og det er flaut og det er kjipt for barna du han er så sint. Han begynner da å kjefte på meg.

Jeg står fortsatt på utsiden av bilen da en eldre mann kommer bort og legger en hånd på skulderen min og lurer på om jeg har det ok,n om alt er i orden?jeg svarer at alt er ok,takk. . Blir dypt rørt av hans omtanke.

En annen mann på min egen alder himler med øynene mot min mann og ser på meg med et medlidende blikk. En familie stopper opp og bare ser.

Jeg føler meg så ydmyket. Setter meg i bilen og er på gråten. Barna trøster og jeg trøster dem. 

Da jeg senere tar dette opp med mannen sier han at jeg må jo forstå at gav har sliten av å kjøre langt og at barna var urolige og derfor bør han sint. Jeg sa han måtte klare å beherske seg og kontrollere sinnet  . Han syns jeg er helt på viddene og at jeg må forstå han.

Jeg er usikker her. Dette er jeg veldig vant med men i dag gikk det mer knop meg en vanlig. Antakelig pga alle medfølende blikk. 

Men jeg tenker at dette er helt normalt? Eller kunne det vært helt annerledes (bedre) med en annen mann?

Det lurer jeg på i dag. Vil gjerne ha innspill. Er dette ok /normal situasjon?

Anonymkode: 61e54...4d2

[AnonymBruker]

Spørsmålet er: Er det sånn du vil ha det?

Anonymkode: 3f847...ceb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet er: Er det sånn du vil ha det?

Anonymkode: 3f847...ceb

Har hatt det sånn i mange år. Begynner å lure på om det unormale er blitt normalt. Jeg vet ikke lenger. Han har alltid en forklaring på hvorfor han blir så sint og sur og jeg må bare forstå det.

Vil ikke ha det slik. Begynner gå innpå meg mer og mer. Men kanskje jeg over reagerer? Derfor jeg spør. Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

[CamillaCollett]

Tja. Dersom det var et sjeldent unntak kunne det i teorien passere. De fleste mister besinnelsen en og annen gang og kjefter. Selv er jeg dårlig på både varme og reise, og skjønner at man kan ha kortere lunte.

Men regelmessig? Nei.

Og at han har vært mer enn normalt hissig er åpenbart i og med at andre griper inn som her. Jeg tror det er mye ved deres forhold du ikke nevner, TS. «Jeg vet ikke hva som er normalt lenger», skriver du, og det sier vel det meste. 

Hvis mannen du lever med gir deg en dårlig magefølelse skal du ikke leve med ham.

[Gjest theTitanic]

Vanskelig å si. Barn kan bli mye, og de blir urolige av å sitte lenge i bilen. Naturlig nok. Dere burde lagt opp til tilstrekkelig pauser og stopp. Pedagogisk riktig å kjefte dem huden full er det jo ikke, men han gikk tom for tålmodighet. Det plager deg i dag fordi noen så dere og du ble flau. Om han jevnlig går over streken og hvor mye over streken er fryktelig vanskelig for oss å vite. 

[AnonymBruker]

Når barna dine føler for å trøste mammaen sin fordi de har hørt mannen kjefte på deg og ser at du er lei deg... Jeg får helt vondt i hjertet og jeg har ikke barn selv en gang. Dette høres ikke helt godt ut TS. Når til og med fremmede reagerer på hans oppførsel bør vel det si sitt. Jeg synes ikke du overreagerer i det hele tatt. Jeg hadde ikke orket å leve sånn. Tenk på eksempelet du setter for barna dine. Hva hadde du syntes om de fant seg en kjæreste som ropte og kjeftet på dem, og var sint hele tiden? Den ydmykelsen du kjente på i dag, vil du at barna dine skal oppleve det samme i fremtiden? Eller vokse opp med troen om at det er helt greit å kjefte på noen de tilsynelatande er glad i til de nesten gråter? 

Anonymkode: ad79b...9cb

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Har hatt det sånn i mange år. Begynner å lure på om det unormale er blitt normalt. Jeg vet ikke lenger. Han har alltid en forklaring på hvorfor han blir så sint og sur og jeg må bare forstå det.

Vil ikke ha det slik. Begynner gå innpå meg mer og mer. Men kanskje jeg over reagerer? Derfor jeg spør. Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

Jeg syns ikke du overreagerer.

Anonymkode: 3f847...ceb

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 13 år, og har barn, flere perioder med husrenovering, travle jobber og kronisk sykdom. Tror vi har hatt mindre enn 1 skikkelig krangel i året siden vi ble sammen, av typen hevede stemmer og forlating av rommet. Det har kanskje skjedd én gang at jeg eller han har hevet stemmen i frustrasjon til barna. Diskusjoner med normale stemmer og mindre uenigheter forekommer oftere, men da snakker vi sammen og finner ut av ting. ❤️

Det er muligens deres normal, men det er ikke greit. Han må søke profesjonell hjelp for sinnet sitt! 

Anonymkode: 2f4af...ae5

[AnonymBruker]

Hvis dette er vanlig er det ikke greit. Et engangstilfelle kan skje alle men om det er vanlig bør du gjøre noe.

Anonymkode: 3afc0...070

[AnonymBruker]

Stakkars barn som har en slik far. De har godt av å komme seg bort fra ham. 

Anonymkode: b2c1c...7b6

[AnonymBruker]

Takk til dere som svarer. Fint med innspill om hvordan dere andre har det for å sammenligne hva som er vanlig. 

Han er ikke sint og sur "hele tiden" men flere ganger i uken. Høylytt og voldsom er han ofte og det er alltid slik at JEG må forstå at han er slik,  han har en forklaring på alt. 

Vi tar forøvrig mange og lange pauser på bilferien vår... Men han var nok spesielt sliten og stresset. 

Jeg klarte bare ikke la være å tenke på hvordan andre menn hadde vært i tilsvarende situasjon?jeg har det ikke bra med dette og det er nok en del ting jeg ikke sier her. Blir så Mye, men det handler mye om noen år med mye surhet og ydmykelser og at han skylder på alle andre. Jeg er sliten av det. Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke normalt. Nei, du overreagerer ikke. Nei, du trenger ikke "forstå" at han blir så sint. Det er hans ansvar å beherske reaksjonene sine, å føle seg sint er en ting, men å ta det ut på alle dere til stadighet er langt over streken. Han må snakke med noen om hvordan han skal mestre sinnet sitt. 

Anonymkode: 204b8...98f

[PetraPerlesukker]

Vært sammen med min mann i 12 år , 3 barn sammen. Han har blitt sint og smelt med dører (ikke foran barna) kanskje 4-5 ganger iløpet av 12 år men han har aldri hevet stemmen til meg eller barna, har aldri følt meg redd/truet. 

Synes ikke dette hørtes noe bra ut ts. 

Får vondt av at du og barna må trøste hverandre. Han høres ut som en tyrann. Typisk slike å legge skylda på andre for sin oppførsel «du gjør meg sint» «du gjør slik at jeg er utro»

[PetraPerlesukker]

Italienere har jo mer temperement/mer høylytte enn oss nordmenn så hvis italienere reagerer på kjeftingen hans tenker jeg at det er ille...

[AnonymBruker]

I dag igjen.. Vi satt og spiste på restaurant og han er sur på barns. Høylytt. Jeg ber hem dempe seg. Da begynner han å  kjefte på meg i stedet og sier jeg er ikke et hakk bedre enn han fordi jeg korrigerer ham. Han var skikkelig amper og det hjelp jo ikke å be hen dempe seg. Tvert i mot. Jeg orker snart ikke mer. 

Anonymkode: 61e54...4d2

[AnonymBruker]

Har levd med en sånn mann. Trodde også det var normalt mens vinbar gift. Ser etter skillsmisse hvor destruktivt og ødeleggende det var. Kom deg bort, og ta barna med deg. Er skadelig for dere å leve sånn. 

Anonymkode: 48b8b...ebe

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har levd med en sånn mann. Trodde også det var normalt mens vinbar gift. Ser etter skillsmisse hvor destruktivt og ødeleggende det var. Kom deg bort, og ta barna med deg. Er skadelig for dere å leve sånn. 

Anonymkode: 48b8b...ebe

Kan du utdype hvordan det var for deg? Min mann er ikke voldelig eller noe. Bare ofte sur og sint og nedlatende. Føler meg ikke sett og tråkket på veldig ofte. Det meste er min skyld. 

Anonymkode: 61e54...4d2

[AnonymBruker]

Det er IKKE normalt, og det er IKKE greit!! Både du og ungene går kanskje på nåler for å begrense utbrudd, selv om utbruddene gjerne kommer av ting som er utenfor deres kontroll. Kjenn på magefølelsen din! Kjenn på hvordan du har det. Ungene har det like vondt. Kanskje verre... Om dere skal redde familien, bør han oppsøke hjelp!

Anonymkode: 9f23d...e59

[AnonymBruker]

Samme AB som over. Jeg var med en slik "mann". Jeg hadde problemer med nakke, søvn og korttidshukommelse pga dette. Jeg grein også flere ganger i uken. Jeg gruet meg til å komme hjem. Hva skulle han kjefte for i dag? Det KNØYT seg i magen der jeg satte meg i bilen og skulle kjøre hjem fra jobb.

Anonymkode: 9f23d...e59

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme AB som over. Jeg var med en slik "mann". Jeg hadde problemer med nakke, søvn og korttidshukommelse pga dette. Jeg grein også flere ganger i uken. Jeg gruet meg til å komme hjem. Hva skulle han kjefte for i dag? Det KNØYT seg i magen der jeg satte meg i bilen og skulle kjøre hjem fra jobb.

Anonymkode: 9f23d...e59

Var du redd av og til? Var han "bare" verbalt stygg mot deg?  Hadde han gode perioder og dager? Var det vanskelig å gå?

 

Anonymkode: 61e54...4d2