Han er ofte voldsom. Hva er normalt i denne situasjonen?

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syns kanskje en hel del overdrives her. Det er vonde episoder ja men det er også mange gode dager det jeg kjenner jeg er glad i han og til og med stolt av han som en pappa. På de gode dagene er han snill og god. 

Det er dette som gjør det så vanskelig. De gode dagene gir meg håp og jeg og barna er glade. De vonde har vi det ikke bra.

Men det er ikke slik at barna og jeg går på nåler. Noen dager innimellom er det slik men ikke slik at jeg gruer for å komme hjem etter jobb.Ja han er mye sur og sint men langt fra daglig. 

Det er vanskelig dette. Og jeg bagatelliserer det ikke. Men mine dager trenger ikke være som dere andre har opplevd. Han er jo også veldig snill  

Kjenner ikke igjen ordbruken "tyrann". Han er heller ingen psykopat. Manipulerer ikke, slår ikke, lyver Ikke . 

Jeg vet likevel ikke hva jeg skal gjøre med dette. Opptak av episodene føles og fjernt . Kunne ikke falt meg inn å holde barna borte fra han over tid. 

Ts 

 

Anonymkode: 61e54...4d2

Det der er akkurat som å høre min mor. Hun bagatelliserer og normaliserer selv noen av våre verste barndomsminner.

Men du vet ikke hvordan barna dine egentlig har det. Kanskje tør de ikke å innrømme overfor deg hvordan de egentlig har det. Du som er deres mor skal være deres trygge voksne, men du beskytter dem jo ikke mot faren, du lar ham holde på. Hvordan kan du forvente at de skal tørre å være ærlig med deg? Eller kanskje de føler at de må beskytte deg, og ikke vil belaste deg med hvordan de føler det? Faren deres har lært dem at dere behov er uviktige, at det bare er de voksnes (hans) behov som er viktig. 

Anonymkode: 8cbf4...360

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Opptak av episodene føles og fjernt . 

Ts 

 

Anonymkode: 61e54...4d2

Så tenk at opptakene gjøres for at han skal kunne se seg selv, forstå hvor voldsom hans oppførsel virkelig er, og dermed kanskje klare å endre seg. For terapeuten hans ville det helt sikkert være gull verdt å få se på film hvordan han faktisk oppfører seg overfor barna, fremfor bare å høre ham eller deg gjenfortelle. 

Anonymkode: 8cbf4...360

[AnonymBruker]

Fatter ikke at noen kan la seg bli behandlet slik. Som om de ikke har noen integritet/selvrespekt og bare lar seg tråkke på og bli kjefta rundt.

Han mannen er en drittfyr og ingen med ryggrad finner seg i sånt.

Anonymkode: ad5ce...7a9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syns kanskje en hel del overdrives her. Det er vonde episoder ja men det er også mange gode dager det jeg kjenner jeg er glad i han og til og med stolt av han som en pappa. På de gode dagene er han snill og god. 

Det er dette som gjør det så vanskelig. De gode dagene gir meg håp og jeg og barna er glade. De vonde har vi det ikke bra.

Men det er ikke slik at barna og jeg går på nåler. Noen dager innimellom er det slik men ikke slik at jeg gruer for å komme hjem etter jobb.Ja han er mye sur og sint men langt fra daglig. 

Det er vanskelig dette. Og jeg bagatelliserer det ikke. Men mine dager trenger ikke være som dere andre har opplevd. Han er jo også veldig snill  

Kjenner ikke igjen ordbruken "tyrann". Han er heller ingen psykopat. Manipulerer ikke, slår ikke, lyver Ikke . 

Jeg vet likevel ikke hva jeg skal gjøre med dette. Opptak av episodene føles og fjernt . Kunne ikke falt meg inn å holde barna borte fra han over tid. 

Ts 

 

Anonymkode: 61e54...4d2

Det er vonde episoder som barna kommer til å huske. Jeg er kjempeglad i faren min. Han var en god pappa store deler av tiden, men hadde et eksplosivt temperament. Jeg så det ikke selv da men vi ungene var aldri sinte. Det var bare faren vår som fikk lov til å være sint. I voksen alder har jeg derfor hatt problemer med å sette grenser og å vise sinne. Og jeg blir veldig ukomfortabel når voksne krangler rundt meg. Jeg er 32 nå men jeg ser at dette bunner i barndommen. 

Synes det er litt rart at du oppretter tråden om du ikke synes dette er et problem likevel. Bare husk at selvtilliten til ungene dine kan bli ganske dårlig etterhvert. Når man får høre som barn at man ødelegger dagen og at man er ubrukelig så er det ganske skadelig. Hjelper ikke med en god mor, ordene sitter der. Jeg husker fremdeles et par stygge setninger faren min sa da jeg var 10-12år. Hjalp ikke da at mamma sa vi var snille og flinke. De negative ordene er de barna husker, ikke de positive. 

Anonymkode: e7608...e3b

[AnonymBruker]

Du er jo totalt kuet av han. Du har snart ikke egne meninger og vet knapt hva som er rett. Psykopatiske trekk han har.

Anonymkode: de0c8...9c3

[Callisto83]

TS, kan muligens deg og mannen din prate sammen om dette en gang dere begge er rolige? Spør han om noe er i veien, eller om det er noe som plager han. Du skriver dette skjedde på ferie, og bl.a på en restaurant. Er det visse settinger mannen din kanskje takler veldig dårlig?

 

 

[AnonymBruker]

On 7/15/2019 at 11:42 PM, AnonymBruker said:

Jeg vet knapt hva som er normalt lenger derfor spør jeg her og vil gjerne  at noen kan fortelle hva dere tenker.

Situasjonen : på ferie i Italia. Tre barn i bilen som er urolige og lei. Vi stoppet i en liten by og jeg skulle ut og handle i en liten butikk. I mens står mann og barn i bilen langs veien og venter. Jeg hører hvordan mannen kjefter på dem. Veldig høylytt. Da jeg kommer mot bilen igjen ber jeg han dempe ned. Vinduene er åpne og det er flaut og det er kjipt for barna du han er så sint. Han begynner da å kjefte på meg.

Jeg står fortsatt på utsiden av bilen da en eldre mann kommer bort og legger en hånd på skulderen min og lurer på om jeg har det ok,n om alt er i orden?jeg svarer at alt er ok,takk. . Blir dypt rørt av hans omtanke.

En annen mann på min egen alder himler med øynene mot min mann og ser på meg med et medlidende blikk. En familie stopper opp og bare ser.

Jeg føler meg så ydmyket. Setter meg i bilen og er på gråten. Barna trøster og jeg trøster dem. 

Da jeg senere tar dette opp med mannen sier han at jeg må jo forstå at gav har sliten av å kjøre langt og at barna var urolige og derfor bør han sint. Jeg sa han måtte klare å beherske seg og kontrollere sinnet  . Han syns jeg er helt på viddene og at jeg må forstå han.

Jeg er usikker her. Dette er jeg veldig vant med men i dag gikk det mer knop meg en vanlig. Antakelig pga alle medfølende blikk. 

Men jeg tenker at dette er helt normalt? Eller kunne det vært helt annerledes (bedre) med en annen mann?

Det lurer jeg på i dag. Vil gjerne ha innspill. Er dette ok /normal situasjon?

Anonymkode: 61e54...4d2

 

On 7/16/2019 at 12:48 AM, AnonymBruker said:

Takk til dere som svarer. Fint med innspill om hvordan dere andre har det for å sammenligne hva som er vanlig. 

Han er ikke sint og sur "hele tiden" men flere ganger i uken. Høylytt og voldsom er han ofte og det er alltid slik at JEG må forstå at han er slik,  han har en forklaring på alt. 

Vi tar forøvrig mange og lange pauser på bilferien vår... Men han var nok spesielt sliten og stresset. 

Jeg klarte bare ikke la være å tenke på hvordan andre menn hadde vært i tilsvarende situasjon?jeg har det ikke bra med dette og det er nok en del ting jeg ikke sier her. Blir så Mye, men det handler mye om noen år med mye surhet og ydmykelser og at han skylder på alle andre. Jeg er sliten av det. Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

 

On 7/16/2019 at 11:39 PM, AnonymBruker said:

I dag igjen.. Vi satt og spiste på restaurant og han er sur på barns. Høylytt. Jeg ber hem dempe seg. Da begynner han å  kjefte på meg i stedet og sier jeg er ikke et hakk bedre enn han fordi jeg korrigerer ham. Han var skikkelig amper og det hjelp jo ikke å be hen dempe seg. Tvert i mot. Jeg orker snart ikke mer. 

Anonymkode: 61e54...4d2

 

On 7/18/2019 at 12:37 AM, AnonymBruker said:

Tusen takk for alle svar. Takk Ariadne for mulighet til å ta kontakt med deg. Kanskje jeg gjør det.

Vi er fortsett på ferie ja og det er daglige hendelser. I dag har det ene barnet fått høre at h*n alltid ødelegger dagene. Mannen sa "typisk deg å ødelegge mine dager " og  gnei inn at barnet er nokså håpløst. Det knyter seg i meg nåt slikt blir sagt.

Det er og mye bruk av trusler og straff. Dersom du ikke...så får du...ikke være med /ikke iis/ikke bade..osv. 

Og han sår frykt. Da de var urolige i bilen i dag og jeg kjørte, ropte han plutselig "nå kræsjer mamma bilen snart pga dere og da dør kanskje mamma eller en av dere. Hva syns dere om det?"Vært sur og sint i hele dag.

Takk igjen for alle innspill.

Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

 

8 hours ago, AnonymBruker said:

Syns kanskje en hel del overdrives her. Det er vonde episoder ja men det er også mange gode dager det jeg kjenner jeg er glad i han og til og med stolt av han som en pappa. På de gode dagene er han snill og god. 

Det er dette som gjør det så vanskelig. De gode dagene gir meg håp og jeg og barna er glade. De vonde har vi det ikke bra.

Men det er ikke slik at barna og jeg går på nåler. Noen dager innimellom er det slik men ikke slik at jeg gruer for å komme hjem etter jobb.Ja han er mye sur og sint men langt fra daglig. 

Det er vanskelig dette. Og jeg bagatelliserer det ikke. Men mine dager trenger ikke være som dere andre har opplevd. Han er jo også veldig snill  

Kjenner ikke igjen ordbruken "tyrann". Han er heller ingen psykopat. Manipulerer ikke, slår ikke, lyver Ikke . 

Jeg vet likevel ikke hva jeg skal gjøre med dette. Opptak av episodene føles og fjernt . Kunne ikke falt meg inn å holde barna borte fra han over tid. 

Ts 

 

Anonymkode: 61e54...4d2

I første post forteller du at han kjeftet så mye den dagen at to mannlige italienere reagerte. Du sier at han er sint og sur flere ganger i uken og ofte høylytt og voldsom.
Dagen etter kjefter han høylytt igjen. 
To dager etter er han sur og sint hele dagen, og her sier du at det er daglige hendelser.
Men idag er det mange gode dager og langt fra daglig.

???

Anonymkode: 3f847...ceb

[I Grosny]

På 15.7.2019 den 23.49, AnonymBruker skrev:

Har hatt det sånn i mange år. Begynner å lure på om det unormale er blitt normalt. Jeg vet ikke lenger. Han har alltid en forklaring på hvorfor han blir så sint og sur og jeg må bare forstå det.

Vil ikke ha det slik. Begynner gå innpå meg mer og mer. Men kanskje jeg over reagerer? Derfor jeg spør. Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

Det er helt naturlig å bli sint og sur (men ikke hver uke eller hver måned for den saks skyld), men det er uakseptabelt å ta det ut over mennesker eller dyr. Han bør gå seg en tur og komme tilbake når han har funnet roen.

Endret 19. juli 2019 av I Grosny

[I Grosny]

På 16.7.2019 den 0.48, AnonymBruker skrev:

Takk til dere som svarer. Fint med innspill om hvordan dere andre har det for å sammenligne hva som er vanlig. 

Han er ikke sint og sur "hele tiden" men flere ganger i uken. Høylytt og voldsom er han ofte og det er alltid slik at JEG må forstå at han er slik,  han har en forklaring på alt. 

Vi tar forøvrig mange og lange pauser på bilferien vår... Men han var nok spesielt sliten og stresset. 

Jeg klarte bare ikke la være å tenke på hvordan andre menn hadde vært i tilsvarende situasjon?jeg har det ikke bra med dette og det er nok en del ting jeg ikke sier her. Blir så Mye, men det handler mye om noen år med mye surhet og ydmykelser og at han skylder på alle andre. Jeg er sliten av det. Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

Å bli sint hver uke er absolutt unormalt. Spiser han anabole stereoider? Er han syk? Er han mager?

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men du vet ikke hvordan barna dine egentlig har det. Kanskje tør de ikke å innrømme overfor deg hvordan de egentlig har det. Du som er deres mor skal være deres trygge voksne, men du beskytter dem jo ikke mot faren, du lar ham holde på. Hvordan kan du forvente at de skal tørre å være ærlig med deg?

Anonymkode: 8cbf4...360

Jeg vet hvordan de har det. Jeg spør dem hver eneste dag og de forteller om alt som er bra og dårlig. De gråter og de er glade om hverandre. Vi har et svært nært forhold. 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fatter ikke at noen kan la seg bli behandlet slik. Som om de ikke har noen integritet/selvrespekt og bare lar seg tråkke på og bli kjefta rundt.

Anonymkode: ad5ce...7a9

Du har nok dessverre rett. Jeg har opplevd overgrep tidligere og er nok ei som har litt for lite selvrespekt. Jeg er svært selvutslettende og sliter med det. Men har gått mye i terapi og er sterk og oppegående psykisk. Tåler mye

Men er ikke god på å skille rett fra galt ifht forhold dessverre. Mye unormalt for andre, er blitt helt greit for meg. 

 

Jeg tenker dessuten mer på andre enn meg selv og derfor er det vanskelig å gå. Er så redd for hvordan han vil klare seg. 

19 timer siden, Callisto83 skrev:

TS, kan muligens deg og mannen din prate sammen om dette en gang dere begge er rolige? Spør han om noe er i veien, eller om det er noe som plager han. Du skriver dette skjedde på ferie, og bl.a på en restaurant. Er det visse settinger mannen din kanskje takler veldig dårlig?

 

 

Har gjort det så mange ganger. Da skjerper han seg et par dager eller fem kanskje. Så smeller det igjen. Noen ganger kan det være rolig i to uker. 

Han takler ikke stress, mas og uforutsette hindringer. Men det kan jeg ikke skjerme han fra til en hver tid. 

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

I første post forteller du at han kjeftet så mye den dagen at to mannlige italienere reagerte. Du sier at han er sint og sur flere ganger i uken og ofte høylytt og voldsom.
Dagen etter kjefter han høylytt igjen. 
To dager etter er han sur og sint hele dagen, og her sier du at det er daglige hendelser.
Men idag er det mange gode dager og langt fra daglig.

???

Anonymkode: 3f847...ceb

Frem til jeg skrev de episodene var det sure sine dager daglig. Deretter har det snudd litt og det er gode dager innimellom. I dag er feks en god dag. Så det svinger. Jeg ordla meg vel klumsete da. 

14 timer siden, I Grosny skrev:

Å bli sint hver uke er absolutt unormalt. Spiser han anabole stereoider? Er han syk? Er han mager?

Nei. Han er ikke en sånn trenings fyr. Ingen stoffer og ikke noe rus av noe slag faktisk. Ikke engang alkohol. 

Anonymkode: 61e54...4d2

[kahaki]

Min mann og jeg har vært sammen i 5 år.

Vi har høylytte krangler og kan bli fysiske mot hverandre.

Nei det er ikke bra, men vi har det bra når vi ikke krangler og vi går videre etter vi har kranglet.

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er jo totalt kuet av han. Du har snart ikke egne meninger og vet knapt hva som er rett. Psykopatiske trekk han har.

Anonymkode: de0c8...9c3

På hvilket grunnlag sier du dette?

Anonymkode: 61e54...4d2

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

På hvilket grunnlag sier du dette?

Anonymkode: 61e54...4d2

Ikke meg du spurte, men les litt om psykopati, så kanskje du kjenner han igjen.

synes virkelig synd på ungene deres! Du bør ta tak for deres skyld! Det er skadelig å leve slik. Selv om de sier til deg at det går bra!!

Anonymkode: 9f23d...e59

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke meg du spurte, men les litt om psykopati, så kanskje du kjenner han igjen.

synes virkelig synd på ungene deres! Du bør ta tak for deres skyld! Det er skadelig å leve slik. Selv om de sier til deg at det går bra!!

Anonymkode: 9f23d...e59

Jeg har levd med en psykopat tidligere og han jeg lever med nå er IKKE det, det er utrolig drøyt å kalle mennesker det uten å ha mer grunnlag enn det jeg skriver her. 

Hadde du sagt at han kanskje var psykisk syk, sliter med noen ting e.l, da følger jeg deg men ikke på psykopati. Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har levd med en psykopat tidligere og han jeg lever med nå er IKKE det, det er utrolig drøyt å kalle mennesker det uten å ha mer grunnlag enn det jeg skriver her. 

Hadde du sagt at han kanskje var psykisk syk, sliter med noen ting e.l, da følger jeg deg men ikke på psykopati. Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

Som sagt, så var det ikke meg du svarte. Jeg ba deg ombord å lese om psykopati, så KANSKJE du kjente noe igjen. Ingen her vet om du lever med en psykopat. Men det du skriver, viser at barna dine IKKE har det bra! Og det er helt uakseptabelt uansett hvilken diagnose mannen din kvalifiserer til

Anonymkode: 9f23d...e59

[AnonymBruker]

Ombord = om (autocorrect)

Anonymkode: 9f23d...e59

[AnonymBruker]

Åh hjelpes her tar det av! Blir helt svett av alle merkelappene og diagnosene-begrepene som brukes i denne tråden..rekk opp hånda de som er psykolog/psykiater eller annen relevant utdannelse her, som føler seg kompetent til å fastslå at dette er en "psykopat" og at TS er underkuet...er det noen her som har hele bildet?

TS jeg tror det er veldig viktig at du merker deg at mange som svarer deg her inne har endel "bagasje" som kanskje leder inn på tunge temaer og livserfaringer med omsorgssvikt. Jeg råder deg til å snakke med noen som kjenner deg og familien din, en nøytral part, familievernkontoret eller liknende. Dette er ikke stedet for de store beslutningene og jeg syns du skal være varsom med å ta rådene her for "det eneste rette", hvis du skjønner hva jeg mener. Du forteller litt om egne opplevelser som gjør at du kanskje er litt ukritisk / ikke vet hva som er normalt eller akseptabelt? Snakk med noen i nettverket ditt: enten venner/familie eller profesjonelle.

Jeg får en følelse av at vi får vite svært lite, alt for lite til å uttale oss om deg og mannen din - barna dine. Dere er på ferie - klassisk belastende for familier...gjør et lite google søk og du vil finne mange artikler og innlegg om at ferier er høysesong for stress og konflikter i parforhold og familier. It takes two to tango: det er hvertfall min mening. Jeg er ikke så oppatt av hvem som har skyld eller årsak i vanskelige situasjoner - men blir mer opptatt av hvilket samspill man inngår i. Jeg får opp et bilde av at dere to, du og mannen din, forsterker de negative sidene hos hverandre: han sier i fra til barna, bryr seg ikke så mye om at andre hører/ser det...du blir flau, ber han dempe seg - han føler seg avvist og lite anerkjent av deg når du gjør det, blir irritert - og dermed er konflikten over til et nytt nivå: mellom dere to. Ikke godt å være barn oppi det. Det kan jeg være enig i.

Søk hjelp og råd - men ikke gjør det her. Det er mitt råd.

Anonymkode: 08957...dba

[Pentagon]

Kan det være at han skjuler noe for deg? Type økonomiske problemer? Eller så må han jo ha det helt forferdelig om dagen? Sjeldent folk er så hissige hvis de egentlig har det bra. Kanskje han føler seg fanget? 3 barn er ikke bare bare og ofte idyllifiserer (?) man livet med barn. Han føler kanskje han har mistet kontrollen over livet sitt og kanskje han ønsker han var alle andre steder enn med dere? Altså, jeg sier ikke at han har rett til dette eller at han ikke kan bli glad i livet han har med dere, noe han jo bør. Akkurat nå oppfører han seg som en utakknemmelig drittsekk i mine ører. Han ser kanskje alt han ikke har, istedenfor alt han faktisk har. 

Noen mennesker kan gå hele livet og være sint, sur eller trist over alt de ikke fikk til. Hvordan livet ikke ble slik de hadde tenkt. Ser kanskje noen venner gå forbi han med mere suksess (alt etter som hva han anser som suksess) og han depper og blir sinna på andre ting i livet sitt. Tror du dette kan stemme for mannen din? Jeg er ganske sikker på at folk som oppfører seg slik er i en slags krise? Man må jo nesten tenke det da, hvis man skal ha trua på at de kan endre seg...

Å ta innover seg at livet ikke tok den veien man hadde tenkt kan være tøft, men livet blir bare verre og du går bare glipp av enda flere muligheter om man hele tiden ser seg i bakspeilet på fortiden og ungdommen. 

Å bli klar over og bevisst på alt man har, det kan endre ett menneske mye, HVIS det er slik at mennesket har gravd seg ned i ett hull og egentlig er ett godt menneske. Er man psykopat derimot vil ingenting funke og da merker du det hvis du gjør X antall forsøk på å nå igjennom uten hell.

Jeg foreslår en flaske vin og ett forsøk på å finne ut hvordan han egentlig har det, hva er det han ikke liker med tilværelsen som gjør han så sint og utålmodig? Hvis du klarer å komme fra ett sted med kjærlighet og vise at du er bekymret for han tror jeg det blir lettere å nå frem. Vis at du oppriktig lurer på hva som foregår inni ham som gir disse kraftige negative reaksjonene, så kanskje du får ett ordentlig svar og dere kan begynne å jobbe med forholdet deres og han med sitt tanke og reaksjonsmønster... Hvis du klarer å si det på en litt sånn «det bekymrer meg at du ikke klarer å styre sinnet ditt, at jeg og barna irriterer deg så mye. Jeg kjenner at jeg ikke klarer å leve med det så mye lengere, hva skal vi gjøre med det?» 

Hvis han ikke gir det ett ordentlig svar, sier alt er din feil og ikke skjønner en dritt så er han enten psykopat eller så langt inn i fornektelse at han er villig til å la familien deres gå nedenom og hjem før han skjønner hva han har kastet bort den dagen du pakker sakene og drar. 

[AnonymBruker]

@Pentagon du sier mye fornuftig. Det kan godt tenkes at han ikke har det bra. Jeg vet at han har det bra på jobb og med venner men jeg vet og at han syns det er svært krevende med barna. 

Jeg har prøvd gjentatte ganger å snakke med han. Også på den måten du beskriver, vært full av kjærlighet og medfølelse for han og han skjerper seg da i noen dager. Så smeller det igjen . Og jeg får ikke noe klokt svar på hvorfor han er så sur og sint som han er. Han er jo også nedlatende og spydig. 

 

Denne ferien har jeg holdt regning på hvor ofte han sier noe positivt om eller til barna. Så godt som aldri. De får derimot mye kjeft og kritikk. Jeg blir så lei meg. 

Det som er vanskelig er disse gode periodene. Da tviler jeg på alt. I de vonde periodene er jeg nesten bestemt på å forlate han. Men jeg er jo også veldig glad i han. 

I dag sa han i fullt alvor til barna at han syns de har en "slem, slem mamma". Det ble ville protester fra barna men han sto på sitt.

Jeg knakk sammen. Er det normalt å si slikt til noen og ikke minst til barn om moren deres? Det som utløste det var at jeg gjorde en feil, jeg leste av feil på Google maps...det var alt. 

Jeg har grått mye etter det. Ble ydmyket foran barna. Tatt det opp med han i kveld og han bare sier "du må jo forstå at jeg ikke mente det sånn " og dermed er han ferdig med det. Fikk ny kritikk for å være så sårbar. 😟

Yes well..sånn er visst livet mitt. Men er det sånn det skal forbli? Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

[AnonymBruker]

Du er utsatt for voldsom psykisk vold ❤️

Anonymkode: 3921e...034