Han er ofte voldsom. Hva er normalt i denne situasjonen?

[Gjest xfs367]

Å eksplodere flere ganger i uken er ikke normalt. En sjelden gang er forståelig, kanskje et par ganger i året. Hadde en eks som var sånn (personlighetsforstyrrelse, ingen barn i bildet). Var helt forferdelig. Bare den følelsen av å være på vei hjem fra jobb, og aldri vite om det er en drage som møter deg når du kommer hjem, det er ingen måte å leve livet sitt på. Du kan prøve å sette hardt mot hardt, men egentlig tviler jeg på om det blir noe bedre over tid. Noen folk er bare sånn, og det beste er å ha minst mulig med dem å gjøre. Og ja, jævlig flaut når utbruddene kommer i offentligheten. Vi speiler oss jo i partnerene våre, så det skinner liksom dårlig på en selv også. Begynn å dokumentere alt (med tanke på barnefordeling), og så dump.

Endret 18. juli 2019 av xfs367

[AnonymBruker]

Hadde en far som kunne eksplodere og kjefte. Jeg og mine søsken har alle blitt stille, innadvendte mennesker som ikke sier stort når vi møter nye mennesker, eller hverandre for den saks skyld. Det er så ille at jeg har bedre kontakt med noen av kjærestene deres enn mine egne søsken. Fordi kjærestene er normale mennesker som klarer ha normale sosiale forhold med andre mennesker. mens vi søskene knapt klarer ha en normal samtale med hverandre 

Anonymkode: de104...f70

[Gjest 007_008_007]

På ‎15‎.‎07‎.‎2019 den 23.42, AnonymBruker skrev:

Jeg vet knapt hva som er normalt lenger derfor spør jeg her og vil gjerne  at noen kan fortelle hva dere tenker.

Situasjonen : på ferie i Italia. Tre barn i bilen som er urolige og lei. Vi stoppet i en liten by og jeg skulle ut og handle i en liten butikk. I mens står mann og barn i bilen langs veien og venter. Jeg hører hvordan mannen kjefter på dem. Veldig høylytt. Da jeg kommer mot bilen igjen ber jeg han dempe ned. Vinduene er åpne og det er flaut og det er kjipt for barna du han er så sint. Han begynner da å kjefte på meg.

Jeg står fortsatt på utsiden av bilen da en eldre mann kommer bort og legger en hånd på skulderen min og lurer på om jeg har det ok,n om alt er i orden?jeg svarer at alt er ok,takk. . Blir dypt rørt av hans omtanke.

En annen mann på min egen alder himler med øynene mot min mann og ser på meg med et medlidende blikk. En familie stopper opp og bare ser.

Jeg føler meg så ydmyket. Setter meg i bilen og er på gråten. Barna trøster og jeg trøster dem. 

Da jeg senere tar dette opp med mannen sier han at jeg må jo forstå at gav har sliten av å kjøre langt og at barna var urolige og derfor bør han sint. Jeg sa han måtte klare å beherske seg og kontrollere sinnet  . Han syns jeg er helt på viddene og at jeg må forstå han.

Jeg er usikker her. Dette er jeg veldig vant med men i dag gikk det mer knop meg en vanlig. Antakelig pga alle medfølende blikk. 

Men jeg tenker at dette er helt normalt? Eller kunne det vært helt annerledes (bedre) med en annen mann?

Det lurer jeg på i dag. Vil gjerne ha innspill. Er dette ok /normal situasjon?

Anonymkode: 61e54...4d2

Du overreagerer. Hadde det vært en kvinne så hadde samtlige kvinner støttet henne og trukket inn likestilling og "Girl Power". Høres heller ut som at du er et snøflak som må må kvinne deg opp litt.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, 007_008_007 said:

Du overreagerer. Hadde det vært en kvinne så hadde samtlige kvinner støttet henne og trukket inn likestilling og "Girl Power". Høres heller ut som at du er et snøflak som må må kvinne deg opp litt.

Om du leser resten av tråden, så vil du se at det er barn som vokser opp med å bli kjeftet på og som opplever foreldre som ikke behandler dem som snøflak som sliter som voksne. Jeg vil like å se hvor mange voksne som sliter psykisk som ble behandlet som prinsesser av foreldrene sine. For alle jeg har kjent med psykiske problemer i voksen alder, ble enten mobbet eller hadde foreldre som var kontrollerende, kjeftet, manipulerte, slo, misbrukte osv. Har aldri møtt noen som sliter som voksen som hadde foreldre som beskyttet dem og passet på dem hele tiden (med mindre det var på en kontrollerende måte og da er ikke problemet at de er "snowflakes" da er problemet at de ble kontrollert og guiltet og ikke har selvtillit til å klare seg på egen hånd)

Anonymkode: de104...f70

[AnonymBruker]

12 minutter siden, 007_008_007 skrev:

Du overreagerer. Hadde det vært en kvinne så hadde samtlige kvinner støttet henne og trukket inn likestilling og "Girl Power". Høres heller ut som at du er et snøflak som må må kvinne deg opp litt.

TS, ikke hør på denne personen, h*n aner ikke hva h*n snakker om. Kom deg unna denne mannen, jeg vokste opp med en lignende mor, (bare enda være) og det er ikke greit at barna dine vokser opp sånn, det der er psykisk vold. De blir skadet. Du også. Ta lydopptak med mobilen av at han kjefter så ofte du kan, og bruk som bevis i barnefordelingen. Du kan laste ned apper som gjør det lett å ta lydopptak med få grep. 

Anonymkode: 204b8...98f

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Finnes det noen menn her inne som kan svare på Hvordan de kvittet seg m aggresjons-problemer ? 

Altså er ikke i mot sinne- det er viktig å kunne vise sinne men ikke ute av kontroll over den minste ting som andre ikke forstår noe av- og så gjerne skylde på andre for sinnet sitt. 

Anonymkode: e545d...961

Testosteron øker aggresjonsnivået. I tillegg er det flere menn med adhd, som ofte gir utslag i manglende kontroll på følelser.

Menn er og mindre flink til å verbalisere følelser, og ender opp med å bli sint og sur i stedet for å uttrykke hva problemet er. Dette er kanskje mer relevant for å være sur heller enn for voldsomt raseri.

Ellers så er nok sinne hos kvinner undervurdert, fordi det ikke gir utslag i like mye frykt hos de rundt seg.

Anonymkode: de235...8b2

[AnonymBruker]

Hele tre fremmede, ts, fortalte deg jo at dette verken er normalt eller ok. Internett kan fortelle deg det samme, men du VET jo at dette selvsagt er veldig ikke-ok. Du har visst det hele tiden.

La meg si det sånn: dersom jeg hadde visst hvem du var og visste at mannen din var sånn jevnlig så ville det lokale barnevern fått beskjed. 

Ta deg på tak. Gå i brudd.

Anonymkode: 5d3e3...eb7

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle svar. Takk Ariadne for mulighet til å ta kontakt med deg. Kanskje jeg gjør det.

Vi er fortsett på ferie ja og det er daglige hendelser. I dag har det ene barnet fått høre at h*n alltid ødelegger dagene. Mannen sa "typisk deg å ødelegge mine dager " og  gnei inn at barnet er nokså håpløst. Det knyter seg i meg nåt slikt blir sagt.

Det er og mye bruk av trusler og straff. Dersom du ikke...så får du...ikke være med /ikke iis/ikke bade..osv. 

Og han sår frykt. Da de var urolige i bilen i dag og jeg kjørte, ropte han plutselig "nå kræsjer mamma bilen snart pga dere og da dør kanskje mamma eller en av dere. Hva syns dere om det?"Vært sur og sint i hele dag.

Takk igjen for alle innspill.

Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

Å, kjære....dette minner om oppveksten min, full av utrygghet og kjefting/trusler. Jeg er varig skadet, siden jeg ikke kom ut av dette før jeg var sent i tenårene.

Kan du få tatt han opp når han raser som verst? For å ev. bruke i barnefordelingssak etc. 

Redd ungene dine ut av klørne på denne mannen.

Anonymkode: 3921e...034

[Leeloo]

Min nulltoleranse for aggresjon stammer også fra en oppvekst med mye krangling hjemme, selv om det var mer mellom mamma og hennes samboer enn rettet mot meg direkte; jeg endte opp med å flytte ut før jeg fylte 16. Jeg synes fortsatt det er kjempeubehagelig å være rundt vennepar som krangler f.eks., og kunne aldri vært sammen med noen som ikke hadde kontroll på temperamentet sitt. En diskusjon er greit nok, men ikke ufint språk, brøling, kjefting og nedrakking. At man er sint er ingen unnskyldning for å si akkurat det som faller en inn i øyeblikket helt uten filter. Det hender jo jeg hever stemmen mot egne barn om jeg blir irritert, men jeg ser at det ikke gjør ting bedre, særlig yngste synes det er veldig ubehagelig, så jeg prøver å unngå det.

[AnonymBruker]

På 16.7.2019 den 0.48, AnonymBruker skrev:

Takk til dere som svarer. Fint med innspill om hvordan dere andre har det for å sammenligne hva som er vanlig. 

Han er ikke sint og sur "hele tiden" men flere ganger i uken. Høylytt og voldsom er han ofte og det er alltid slik at JEG må forstå at han er slik,  han har en forklaring på alt. 

Vi tar forøvrig mange og lange pauser på bilferien vår... Men han var nok spesielt sliten og stresset. 

Jeg klarte bare ikke la være å tenke på hvordan andre menn hadde vært i tilsvarende situasjon?jeg har det ikke bra med dette og det er nok en del ting jeg ikke sier her. Blir så Mye, men det handler mye om noen år med mye surhet og ydmykelser og at han skylder på alle andre. Jeg er sliten av det. Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

Jeg er oppvokst med en sånn stefar. Vi var tilsammen fire barn i familien, og i dag er tre av oss uføretrygdede pga. psykosomatiske plager m.m. Fjerdemann er arbeidsnarkoman. Ingen av oss barna er i dag i gode ekteskap. Vår mor forstår ikke (tør kanskje innrømme sannheten for seg selv) hvor ille vi opplevde ham gjennom hele barndommen. Slik hun ser det, kjeftet han bare litt på oss når han var sliten. Hun forstår ikke hvor ekstremt redde vi var for ham. Vi prøvde alltid å være usynlige, livredde for at han skulle oppdage at vi var i nærheten for da ville han skrike til oss om hvor dumme og uelskelige vi var. Vi var faktisk mer redde for ordene hans, og ønsket nesten at han heller bare ville slå oss. Heldigvis går det ikke like ille med alle de som vokser opp under slike forhold, men dine barns velferd er ditt ansvar, ts. Så krev at din mann går i terapi! Og skaff også barna dine terapi nå, slik at de kanskje kan slippe det senere i livet. Hvis du vurderer å skille deg fra ham, håper jeg du filmer/tar lydopptak av utbruddene hans slik at du har bevis å legge frem, slik at barna kan slippe å måtte ha samvær med ham uten en voksen tilstede som kan beskytte dem. 

Anonymkode: 8cbf4...360

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er oppvokst med en sånn stefar. Vi var tilsammen fire barn i familien, og i dag er tre av oss uføretrygdede pga. psykosomatiske plager m.m. Fjerdemann er arbeidsnarkoman. Ingen av oss barna er i dag i gode ekteskap. Vår mor forstår ikke (tør kanskje innrømme sannheten for seg selv) hvor ille vi opplevde ham gjennom hele barndommen. Slik hun ser det, kjeftet han bare litt på oss når han var sliten. Hun forstår ikke hvor ekstremt redde vi var for ham. Vi prøvde alltid å være usynlige, livredde for at han skulle oppdage at vi var i nærheten for da ville han skrike til oss om hvor dumme og uelskelige vi var. Vi var faktisk mer redde for ordene hans, og ønsket nesten at han heller bare ville slå oss. Heldigvis går det ikke like ille med alle de som vokser opp under slike forhold, men dine barns velferd er ditt ansvar, ts. Så krev at din mann går i terapi! Og skaff også barna dine terapi nå, slik at de kanskje kan slippe det senere i livet. Hvis du vurderer å skille deg fra ham, håper jeg du filmer/tar lydopptak av utbruddene hans slik at du har bevis å legge frem, slik at barna kan slippe å måtte ha samvær med ham uten en voksen tilstede som kan beskytte dem. 

Anonymkode: 8cbf4...360

Viktig

Anonymkode: 7547b...9fe

[AnonymBruker]

Syns kanskje en hel del overdrives her. Det er vonde episoder ja men det er også mange gode dager det jeg kjenner jeg er glad i han og til og med stolt av han som en pappa. På de gode dagene er han snill og god. 

Det er dette som gjør det så vanskelig. De gode dagene gir meg håp og jeg og barna er glade. De vonde har vi det ikke bra.

Men det er ikke slik at barna og jeg går på nåler. Noen dager innimellom er det slik men ikke slik at jeg gruer for å komme hjem etter jobb.Ja han er mye sur og sint men langt fra daglig. 

Det er vanskelig dette. Og jeg bagatelliserer det ikke. Men mine dager trenger ikke være som dere andre har opplevd. Han er jo også veldig snill  

Kjenner ikke igjen ordbruken "tyrann". Han er heller ingen psykopat. Manipulerer ikke, slår ikke, lyver Ikke . 

Jeg vet likevel ikke hva jeg skal gjøre med dette. Opptak av episodene føles og fjernt . Kunne ikke falt meg inn å holde barna borte fra han over tid. 

Ts 

 

Anonymkode: 61e54...4d2

[Deerinspotlight]

Det er greit at man kan miste beherskelsen en sjelden gang pga mye stress, men å rope og kjefte på den måten er ikke normalt, spesielt ikke om det skjer ofte. Alle blir sinte, men man holder det inni seg til man kan snakke ut på en skikkelig måte i stedet for å skremme og ydmyke familien sin. 

Han har kanskje ting han sliter med som gjør det vanskelig men da må han prøve å bearbeide dette. Tror du han blir sint om du foreslår terapi?

Endret 18. juli 2019 av Deerinspotlight

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Deerinspotlight skrev:

Det er greit at man kan miste beherskelsen en sjelden gang pga mye stress, men å rope og kjefte på den måten er ikke normalt, spesielt ikke om det skjer ofte. Alle blir sinte, men man holder det inni seg til man kan snakke ut på en skikkelig måte i stedet for å skremme og ydmyke familien sin. 

Han har kanskje ting han sliter med som gjør det vanskelig men da må han prøve å bearbeide dette. Tror du han blir sint om du foreslår terapi?

Ja han har nok en del issues. Vet han føler seg tidvis deprimert men jeg er nok bittelitt redd for "mer" ifht det psykiske.

Han går til en terapeut og har gjort det en stund. Ser ikke veldig mye endring desverre 😟

Anonymkode: 61e54...4d2

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns kanskje en hel del overdrives her. Det er vonde episoder ja men det er også mange gode dager det jeg kjenner jeg er glad i han og til og med stolt av han som en pappa. På de gode dagene er han snill og god. 

Det er dette som gjør det så vanskelig. De gode dagene gir meg håp og jeg og barna er glade. De vonde har vi det ikke bra.

Men det er ikke slik at barna og jeg går på nåler. Noen dager innimellom er det slik men ikke slik at jeg gruer for å komme hjem etter jobb.Ja han er mye sur og sint men langt fra daglig. 

Det er vanskelig dette. Og jeg bagatelliserer det ikke. Men mine dager trenger ikke være som dere andre har opplevd. Han er jo også veldig snill  

Kjenner ikke igjen ordbruken "tyrann". Han er heller ingen psykopat. Manipulerer ikke, slår ikke, lyver Ikke . 

Jeg vet likevel ikke hva jeg skal gjøre med dette. Opptak av episodene føles og fjernt . Kunne ikke falt meg inn å holde barna borte fra han over tid. 

Ts 

 

Anonymkode: 61e54...4d2

Veldig bra at du ikke bagatelliserer. Det gjorde mamma, og jeg tilgir henne aldri. Hun skjønte ikke hvor redde vi var, hun skjønte kun at hun ikke klarte å forlate han. 

Anonymkode: 3921e...034

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle svar. Takk Ariadne for mulighet til å ta kontakt med deg. Kanskje jeg gjør det.

Vi er fortsett på ferie ja og det er daglige hendelser. I dag har det ene barnet fått høre at h*n alltid ødelegger dagene. Mannen sa "typisk deg å ødelegge mine dager " og  gnei inn at barnet er nokså håpløst. Det knyter seg i meg nåt slikt blir sagt.

Det er og mye bruk av trusler og straff. Dersom du ikke...så får du...ikke være med /ikke iis/ikke bade..osv. 

Og han sår frykt. Da de var urolige i bilen i dag og jeg kjørte, ropte han plutselig "nå kræsjer mamma bilen snart pga dere og da dør kanskje mamma eller en av dere. Hva syns dere om det?"Vært sur og sint i hele dag.

Takk igjen for alle innspill.

Ts

Anonymkode: 61e54...4d2

Høres ut som eksen til venninna mi. Typiske utsagn han kom med. Han fikk 2 år ubetinget fengsel for mishandling av familien sin. 

Anonymkode: 5db58...496

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Høres ut som eksen til venninna mi. Typiske utsagn han kom med. Han fikk 2 år ubetinget fengsel for mishandling av familien sin. 

Anonymkode: 5db58...496

Ok men min mann mishandler ingen... Litt søkt sammenligning. 

Anonymkode: 61e54...4d2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ok men min mann mishandler ingen... Litt søkt sammenligning. 

Anonymkode: 61e54...4d2

Han gjør jo det, bare de eksemplene du skrev viser det. 

Anonymkode: 204b8...98f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ok men min mann mishandler ingen... Litt søkt sammenligning. 

Anonymkode: 61e54...4d2

Det er faktisk psykisk mishandling.. 

Anonymkode: c4539...4e7

[vintage]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok men min mann mishandler ingen... Litt søkt sammenligning. 

Anonymkode: 61e54...4d2

Han driver med mishandling, jo. Les skikkelig gjennom det du har skrevet i tråden. 

Jeg har sett det mange ganger i slike tråder, at ts kommer inn i tråden og bagatelliserer oppførselen til mannen etter å ha fått en del svar. Da skjønner jeg at situasjonen ikke kommer til å bli endret med det første. 

Men vær så snill; vern ungene dine.