Hadde barna det bedre den gang mor var hjemme hele dagen?

[AnonymBruker]

Mamma var hjemmeværende. Av og til jobbet hun i fabrikken, men bare korte perioder. Pappa var sjømann og borte i lange tider. Mormor og morfar bodde ikke så langt fra oss, men de var i full jobb begge to. I gaten var det mange barn som var hjemme, så det var liv og røre hele dagen. Vi hadde nytt hus og god råd, da pappa tjente bra. Og mer tjente han ble kaptein. 

Jeg har selv valgt å være hemme med barna. Jobbet hver tredje helg i helse vesenet, så jeg har tjent egne penger og. Nå er barna voksne og jeg jobber 40%, men det er på grunn av migrene. De to eldste gikk et år i korttidsbarnehage før de begynte på skolen. Minsten krevde å få begynne da han var tre år. Barnehagen utvidet timene så han fikk litt lengre dager der. 

Svigermor jobbet, men der kom mindre søsken eller familie over her til Norge og bodde der. De passet på mannen og broren. 

Anonymkode: ff9d5...bf1

[AnonymBruker]

Jeg har vært så heldig at jeg har vært hjemme til ungene startet på ungdomsskolen. Alle barna mine har klart seg godt. Venner som har hatt karriere og prioritert dette har barn som ikke fungerer så godt, jeg tror at barna mine hadde en fordel av at jeg var hjemme. Dette var på tidlig 2000 tallet. 

Anonymkode: 71d8b...aeb

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det gjorde jeg og. Deiligste delen av dagen, endelig litt fred og ro 😄 

Anonymkode: 389e5...e4c

Det var ikke det jeg skulle frem til. Dagens barn blir overlatt mye mer til seg selv. 

Anonymkode: 3fbaa...d8e

[AnonymBruker]

Nei. Hvis ikke min mor (og far) hadde jobbet fulltid for 40 år siden, ville familien ikke hatt en egen enebolig, en gammel bil, nok mat og klær og litt ferie. Etterhvert: hytte og god råd. Jeg og mine søsken ville ikke sett vår far (han måtte jo jobba 200%). Og jeg ville ikke gått i barnehagen, hvor jeg stortrivdes. Jeg har aldri misunt de få jeg kjente som hadde hjemmeværende mødre. Det var ikke spesielt stas å være hos den, vi dro jo hjem dit det IKKE var voksne hjemme etter skolen. 

Og selv har jeg aldri drømt om å være hjemmeværende og bare passe barn, selvom jeg var det med begge barna til de var to. Med god økonomi. Men ne de grep skolen? De hadde ikke hatt det noe bedre av at jeg var hjemme, bare litt ryddigere. 

Anonymkode: 4557f...624

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var ikke det jeg skulle frem til. Dagens barn blir overlatt mye mer til seg selv. 

Anonymkode: 3fbaa...d8e

Nei. Dagens barn er veldig lite alene uten voksne. Og de er mye sammen med foreldrene sine (også fedrene!).

Anonymkode: 4557f...624

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Dagens barn er veldig lite alene uten voksne. Og de er mye sammen med foreldrene sine (også fedrene!).

Anonymkode: 4557f...624

Men familien er ikke samlet. 

Anonymkode: 3fbaa...d8e

[absinthia]

For å si det sånn, så hadde en liten gutt mellom 1-4, omtrent 10 ganger så stor sannsynlighet for å dø som følge av ulykke i husmødrenes gullalder, - jenter litt mindre. 

Så jeg vet ærlig talt ikke om det var så mye bedre. Barna ble sendt ut i nabolaget, med større søsken som barnevakt - dersom de  ikke bare satset på at det gikk greit å sende 2 åringer ut alene.

Mannen min og en venn av ham, tok seg en tur på Stovnersenteret på egenhånd da de var 2,5 år.... mens mødrene bare skulle gjøre litt i huset. Var helt vanlig å sende småbarn ut av blokka og tro at man kunne holde øye med dem fra vinduet. 

Fint at noen hadde maten klar på bordet når man kom hjem fra skolen, da. Husker at jeg uforvarende fikk noen måneder med en mor som var hjemme når jeg kom hjem fra skolen, da jeg var 14 og syntes at det var fantastisk akkurat da. Hadde mye på hjertet og likte å ha mat tidlig. 

Årene før, syntes jeg det var deilig å komme hjem og få være alene hjemme en stund. 

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, absinthia skrev:

 Så jeg vet ærlig talt ikke om det var så mye bedre. Barna ble sendt ut i nabolaget, med større søsken som barnevakt - dersom de  ikke bare satset på at det gikk greit å sende 2 åringer ut alene.

Mannen min og en venn av ham, tok seg en tur på Stovnersenteret på egenhånd da de var 2,5 år.... mens mødrene bare skulle gjøre litt i huset. Var helt vanlig å sende småbarn ut av blokka og tro at man kunne holde øye med dem fra vinduet. 

 

 

Hahahaha, godt å lese vi er fler 😂 

Jeg var ca 2 år, og elsket å kjøre buss, hadde klart å overtale bussjåføren om at jeg skulle ta bussen fra Holmlia å møte pappa nede i byen! Bussjåføren slo alarm når det aldri var en pappa som møtte meg 😂 Var tidlig på 80-tallet, lenge før mobilens tid...  

Anonymkode: 3764b...9ca

[AnonymBruker]

Det var generelt koseligere før i tiden (min referanse er 60- og tidlig 70-tall). Mer kontakt/ besøk av naboer og kjente, bedre tid. Mat fra bunnen som min hjemmeværende mamma lagde. Hun kunne sylte, safte, hermetisere, tørke, dyrke grønnsaker osv, og fikk mye ut av lite.  Miljøvennlige var vi også, selv om vi ikke tenkte på. "Alle" hadde lite penger, forbruket var lavt, og shopping var ikke noe vi drev med som tidsfordriv. Nye klær fikk vi når vi trengte det, og mye av det var arvet. Klær ble lappet og sydd om, og når det ble så slitt at det ikke kunne repareres ble det til rengjøringskluter eller revet i remser til veving av matter.  Det var ikke alle som hadde bil, og ingen hadde mer enn en bil i alle fall, så vi syklet og gikk. Ikke reiste vi med fly heller, jeg kjente ingen som dro til syden i min oppvekst. Vi hadde en helt annen ro over livet. 

MEN, alt var selvfølgelig ikke perfekt!  I denne typiske en-inntektsfamilien hadde ikke mor egen lønn, tjente ikke opp til pensjon, og var selvfølgelig dårlig stilt ved et eventuelt samlivsbrudd. Hun kunne ikke velge arbeidsplass eller arbeidsoppgaver, det var hjemmet og huslige sysler.

Anonymkode: 3719b...77c

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men familien er ikke samlet. 

Anonymkode: 3fbaa...d8e

Hva mener du med det, de er jo nettopp mer samlet, hele familien spiser middag kl. 17., etter at mor har henta skolebarna og far barnehagebarnet, og de begge har laget den sammen? FAR spiste da aldeles ikke middag kl. 14, han kom vel hjem i 18-tiden, spiste og hvilte, han var ikke sammen med familien i det hele tatt. Og mor holdt nå på med husarbeid, barna var jo veldig mye (ute) alene. Hele sommerferien jobbet jo faren. Når var de mer samlet mener du? 

Anonymkode: 4557f...624

[AnonymBruker]

Altså, det er jo bare noen få tiår hvor kvinnene var hjemmeVÆRENDE og ikke hjemmeARBEIDENDE. Virker som alle disse "alt var mye bedre før når mødrene var hjemme" lever i en rosenrødt illusjon om at alt arbeidet som idag blir gjort av diverse elektriske hjelpemidler og som krever innlagt vann og avløp på mystisk vis ikke måtte gjøres før. 

Utfordrer alle dere som lever i dwnne lykkelige illusjonen om å bruke to uker av ferien på å leve uten innlagt vann, elektrisitet og avløp, spise bare slikt som er tilgjengelig etter sesong og ikke ferdigprodukter, gjøre alt husarbeid som vanlig, og gjøre alt dette med 3-5 barn løpende rundt seg. Og så forestille seg at dette skal gjøres når man er gravid og/eller ammende, i tillegg til at maten man spiser enten må produseres av en selv, eller en må produsere noe av verdi som kan byttes i penger/produkter... 

Anonymkode: eddb0...598

[AnonymBruker]

Husker bare en sliten mor som prøvde å få alt til å gå rundt på en lønning. Nå er min mor blitt 68, og jobber. Hun stråler av lykke og livsglede. Hun trivdes med hos barna men som hun sier at man kan ikke bare ha rollen som mor, kone og vaskehjelp. Hun fant ikke sin egen verdi som person. Det tok mange år. 

Heller en lykkelig mor i jobb enn en som bare prøver å eksistere.

Anonymkode: bc0d6...b13

[AnonymBruker]

Min mor, som vokste opp i forstedene på 60-tallet, har veldig lite pent å si om husmorens glansdager. I følge henne løp barna i området på selvstyr mesteparten av dagen, mens mødrene kastet matpakker ut av vinduet og konkurrerte om å ha finest gardiner og mest blankpusset dørklinke. De var ikke hjemme med barna, de var hjemme med huset, og i pausene satt de med ukeblader og kaffe og røkte sigaretter og sladret om hverandre. Når far kom hjem, var det middag, og etterpå måtte ikke barna forstyrre da heller. Sees, men ikke høres, og for all del ikke gå i veien for de voksne.

Ja, det var tider det!

Anonymkode: 5a997...c18

[Antoinette]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mor, som vokste opp i forstedene på 60-tallet, har veldig lite pent å si om husmorens glansdager. I følge henne løp barna i området på selvstyr mesteparten av dagen, mens mødrene kastet matpakker ut av vinduet og konkurrerte om å ha finest gardiner og mest blankpusset dørklinke. De var ikke hjemme med barna, de var hjemme med huset, og i pausene satt de med ukeblader og kaffe og røkte sigaretter og sladret om hverandre. Når far kom hjem, var det middag, og etterpå måtte ikke barna forstyrre da heller. Sees, men ikke høres, og for all del ikke gå i veien for de voksne.

Ja, det var tider det!

Anonymkode: 5a997...c18

Akkurat om å høre min egen bestemor. Hun mistrivdes forferdelig i denne tiden. 

[AnonymBruker]

På 10.7.2019 den 12.04, AnonymBruker skrev:

De slapp å bli stuet inn i barnehage fra ett års alderen, og være på skolen til kl 16-17 (SFO). Mor var hjemme når de kom hjem fra skolen, og middagen stod på bordet kl 14. Ja, mye var bedre før.

Anonymkode: 054d7...de6

Middagen stod så langt nær på bordet kl 14. Da hadde ikke far i heimen kommet hjem fra jobb ennå.

Hvor gammel er du? Kanskje du bør spørre dine besteforeldre om hvorfor de valgt å sende dine egne foreldre i barnehagen

Anonymkode: 5a5a6...7ef

[AnonymBruker]

Hadde jeg blitt tvunget til en slik fanget tilværelse ville jeg droppet barn. 

Er selv oppvokst med barnehage og SFO. Utelukkende gode minner, og nøt godt av mye og tidlig sosialisering. I motsetning til mange av de med hjemmeværende mødre, som datt bakpå sosialt på skolen. 

Anonymkode: 80762...67f

[Gjest theTitanic]

På 10.7.2019 den 12.10, Mona123 skrev:

Åja. Kan ikke huske at det var så bra, jeg. Lite inntekt og sliten far. 

Er far noe mindre sliten nå da?  Og husarbeid, matlaging og barneting slapp han jo.

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mor, som vokste opp i forstedene på 60-tallet, har veldig lite pent å si om husmorens glansdager. I følge henne løp barna i området på selvstyr mesteparten av dagen, mens mødrene kastet matpakker ut av vinduet og konkurrerte om å ha finest gardiner og mest blankpusset dørklinke. De var ikke hjemme med barna, de var hjemme med huset, og i pausene satt de med ukeblader og kaffe og røkte sigaretter og sladret om hverandre. Når far kom hjem, var det middag, og etterpå måtte ikke barna forstyrre da heller. Sees, men ikke høres, og for all del ikke gå i veien for de voksne.

Ja, det var tider det!

Anonymkode: 5a997...c18

Dette kan ikke sammenlignes i det hele tatt. Barneoppdragelse var noe helt annet. Barn skulle lære å være selvstendige. Nå pakkes de inn i bomull og er redd for alt mulig. Dessuten er det forskjell på å være hjemme, blakk og uten bil kontra den velstand vi har i dag. 

 

Barneoppdragelse er hvertfall ikke god i dag. Aldri har barn og unge slitt med så mye selvtillitsproblemer og komplekser som nå. 

Anonymkode: dee88...7c3

[Anonymus Notarius]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var ikke det jeg skulle frem til. Dagens barn blir overlatt mye mer til seg selv. 

Anonymkode: 3fbaa...d8e

Det blir de jo overhodet ikke. Tvert i mot. Før klarte ungene seg mye mer selv, på godt og vondt. De var ute og lekte hele dagen  og klarte seg stort sett selv mens foreldrene arbeidet (mor ofte hjemme, men det var fortsatt et arbeid, ref. sitert innlegg under). Da det etter hvert ble flere mødre som jobbet utenfor hjemmet, var det vanlig å være hjemme alene etter skolen fra 1. klasse av. Det var heller ikke uvanlig at ganske små barn var hjemme alene mens foreldrene var ute og gjorde ærend. Min far (vokste opp på 60-tallet) har fortalt at han ble bundet fast hjemme i hagen mens moren hans var på butikken! 😮 

Dagens barn er omtrent aldri overlatt til seg selv. Vi ser jo tråder her med spørsmål om hvorvidt 17-åringer kan være alene hjemme en helg, for å sette det på spissen.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Altså, det er jo bare noen få tiår hvor kvinnene var hjemmeVÆRENDE og ikke hjemmeARBEIDENDE. Virker som alle disse "alt var mye bedre før når mødrene var hjemme" lever i en rosenrødt illusjon om at alt arbeidet som idag blir gjort av diverse elektriske hjelpemidler og som krever innlagt vann og avløp på mystisk vis ikke måtte gjøres før. 

Utfordrer alle dere som lever i dwnne lykkelige illusjonen om å bruke to uker av ferien på å leve uten innlagt vann, elektrisitet og avløp, spise bare slikt som er tilgjengelig etter sesong og ikke ferdigprodukter, gjøre alt husarbeid som vanlig, og gjøre alt dette med 3-5 barn løpende rundt seg. Og så forestille seg at dette skal gjøres når man er gravid og/eller ammende, i tillegg til at maten man spiser enten må produseres av en selv, eller en må produsere noe av verdi som kan byttes i penger/produkter... 

Anonymkode: eddb0...598

Nettopp. Ikke mye kvalitetstid med ungene den gangen... De måtte stort sett klare seg selv fra veldig tidlig alder.

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Middagen stod så langt nær på bordet kl 14. Da hadde ikke far i heimen kommet hjem fra jobb ennå.

Barna spise gjerne tidligere. Far spiste når han kom hjem ved 19-20 tiden.

Anonymkode: 928a2...c01