Malama sine skrablerier

[Linn3c]

Hei vennen!

Uff så tris med bestefaren din som er så dårlig. Om du vil reise oppover så klarar me heilt sikkert å laga middag til oss sjølve.

Skulle gjerne ha skrive eit langt innlegg til deg, men det var litt vanskeleg med sovande Smått på armen..

[Malama]

Ja, je vet at dere klarer å lage middag til dere selv, men jeg vet ikke når vi drar.

Vi drar til begravelsen, kke for å se ham før han dør. For han dør snart.

I tillegg til hjerteinfarktet har han fått en gallebetennlse som de ikke klarte få under kontroll, og det har medført blodforgiftning. I tillegg har nyrene begynt å svikte, og alle skjønte hvilken vei dette gitt. De ville nok ikke klart å redde ham uansett, bare forlenge det litt. Han har det ikke godt. Men han har ikke smterter, for han får smertelindring, men for et par tiemr sdien fikk jeg beskjed om at han har bedt legene om å avslutte behandlingen. Altså ikke smertelindringen, men forsøkene på å gjøre ham frisk.

Legen har spurt ham på mange måter, for å være helt sikker p åat han visste hva dette innebar, og det gjorde han. Det er dette han ønsker, nå dør han i fred. Han vil ikke merke at han dør, hn vil bare sovne inn, og han har ikke smerter, og han har de fleste av sine barn rundt seg. Og det går ikke mange dager, kanskje allerede i natt. Så da blir det nok begravelse før jul, noe som medfører endring av planer (dvs uplanlagt fravær fra jobb før jul... ikke helt populært vil jeg tro...)

Kalkunen valgte vi (før vi fikk vite dette) å la stå i fryseren til i morgen, da det sto på papiret oppi kassa at den bare trengte 1 døgn til tining. Vi gir de nå to vi da, tar den i morgen. Julekorta... ja, vi skal sende til hans familie, men jeg ser ikke bortifra at det kanskje ikke blir noen julekort i min familie i år, ikke med en begravelse et par dager før jul.

Men du har rett fakse, hjernen fokuserer på slike hverdagse ting som et forsvar. Heligvis kom min kjære bort til meg, men jeg hadde en del ting jeg ville ha ferdig før jeg gikk hjem (rett og slett fordi jeg følte det måtte være gjort, just in case) så han ble sittende på kontoret mitt i en time, mens jeg jobba så fort jeg kunne (og gjorde litt feil...)

Men han er til uvurderlig støtte, det er det ingen tvil om.

Og dersom vi ikke drar før over helga, så kan dere komme på julebsøk Linn3c, men da kommer her til å være julepyntet, tror jeg.

Vi har kjøpt juletre, og vi SKAL ha det opp. Men dersom vi drar oppover, og videre rett derfra til julefeiringa, så må vi pynte det enda tidlgiere enn planlagt, så muligens altså allerede i helga. Snålt med juletre fra 3. søndag i advent, men det blir dummere å pynte det 3. juledag når vi kommer tilbake.

Da haster det litt med å få tak i litt mer julepynt (stjerne i det minste) Det blir nok et litt magert pyntet tre i år, for jeg hade tenkt å lage en del pynt, flette kurver og sånn, men jeg er ikke i humør til det. Det får bli til neste år.

Men dersom vi skal ha besøk i hus, ja da er det egentlig absolutt på tide at jeg tar meg sammen og begynner å rydde litt...

Eller i det minst finner hvitskjorta til min kjære, og den tykke, svarte strømpebuksa mi. Eller så blir det shopping, fare for det ja. (jeg har funnet, rent, alt det andre vi trenger, men ikke hans hvitskjorte (den som er passe) min strømpebukse (ingen av mine strømpebukser egentlig, så de er nok en lur plass...) og egentlig ikke det sorte slipset hans heller.)

Ja, av og til fokuserer jeg på rent praktiske ting. Men så er det kanskje det hodet mitt trenger da.

Også har jeg LYST å lage til middag her, og ha middagsgjester og kose oss. Selv om jeg antakelig er depresivt selskap da. Vi får se hva det blir til, det spørs litt på hvor fort dette går, og hvor ille je takler det når det går opp for meg...

For halvannetår siden hadde jeg 4 besteforeldre i live. Jeg var klar over at jeg var heldig, og at få på min alder hadde det.

Nå har jeg snart bare en igjen.

[Bettie]

Det er livets gang - uten at det blir noe bedre av det.

[Malama]

Ja, det er jo det, men det er ikke noe kjekt likevel, som du sier.

Enten begynner jeg å få "erfaring" med dette, eller så har jeg bare ikke innsett det enda, men jeg sov relativt godt i natt, og jeg fungerer relativt godt på jobb.

Jobber nok ikke hyperkonsentrert, håper jeg ikke gjør store feil (skal dessverre gjøre en oppgave alene i dag, for første gang. KAN be om hjelp, men skla forsøke meg med notatene mine, og løpe etter hjelp om det stopper opp)

forsøker å jobbe kjempeeffektivt, for jeg har ei stor oppgave jeg skulle værtnferdig med. Helst forrige uke, og i alle fall før jul. Egentlig har jeg 5 dager igjen på jobb før helg, men kommer nok til å søke velferdsperm tre av dem. Og en av dem blir det bare jobba til ett, da skal vi i begravlese til en kollega. Med andre ord har jeg altså dagen i dag, og halve mandag. Og da blir den oppgaven UMULIG ferdig, men da blir det bare sånn.

I det minste virker sjefen min forståelsesfull, og sa at han ikke skulle legge noe press på meg, jeg fikk gjøre så godt jeg klarer.

[Fakse]

Godt at sjefen din er forståelsesfull. Tror kanskje uansett det er det smarteste av han, for når man har mye annet å tenke på sånn som du har nå, så vil stresset om man blir satt under press for mye til at man klarer å være produktiv i det hele tatt. Sånn som det er nå, så klarer du jo å få gjor unna en del, og det er jo alle tjent med. Tipper det er litt godt for deg også at du klarer å fokusere på jobben, og dermed klarer å tenke på noe annet?

[Malama]

Ja, det er godt å fokusere på jobb, tenke på noe annet.

Jeg skvetter når mobilen ringer, nå nettopp var det et "skjult nummer", var nok en telefonselger, jeg fikk ikke snakke med noen i alle fall. Jeg liker ikke telefonselgere som ringer meg på mobilen mens jeg er på jobb (jeg er reservert...) og særlig ikke dager som dette.

Men i det minste så kommer jeg fremover med denne saken jeg skal gjøre alene for første gang, og enn så lenge går det i alle fall bra... (Bare rapporter som tar VELDIG lang tid, og utskrifter jeg trenger for å komme videre som er på et par hundre sider, så det er litt venting...)

[Chica]

Skulle bare mangle at sjefen din er forståelsesfull, å måtte reise i begravelse til besteforeldre er jo ikke noe gøy. Godt du har samboeren din til å passe på deg

[Malama]

Joda, men at jeg drar i begravelse (og blir borte i tre dager, av den 4 dagers arbeidsuka mi (jeg har uansett ferie 22. desember) er han nok ikke glad for.

Det var mer min konsentrasjonsevne i dag han var forståelsesfull for da. Men han har ikke noe han skulle sagt, jeg drar selvsagt i begravelsen, jeg har rett på tre dagers velferdsperm, og kommer til å be om det (men ikke før han er død og jeg vet sånn ca når det blir begravelse da, men jeg forventer at den blir før jul med mindre dette drar ut.) Det søker jeg uansett ikke ham om, men kontorsjefen, tror jeg. Uansett det, jeg får selvsagt det da.

Gunstig tidspunkt er det ikke, men det er det jo aldri.

Og det er ikke min feil at dette er den 4 gangen jeg søker velferdsperm for begravlese i løpet av 1,5 år. Det er jo ikke min feil at "alle dør på en gang" i min familie. (mormor tok det veldig tungt da onkelen min døde, og mistet nok noe av kampviljen. Hun hadde levd på lånt tid lenge, og så gikk det ikke lenger. Morfar mistet helt livsviljen da han mistet mormor. Selv om ingen av dem dør/døde av sorg, det er rett og slett sykdom, så ser jeg jo ikke bort ifra at nettopp dette kan ha hatt en viss sammenheng likevel)

Dette er en absurd situasjon, å bare sitte og vente. Men jeg har jo vært gjennom det før. Med mormor gikk det veldig fort fra vi fikk vite at de ikke kunne gjøre mer og til hun døde, det var snakk om timer. Men da farfar døde fikk vi vite at det var ingen sjangs for at han ville kunne overleve, også gikk det jo ialle fall til neste dag, om ikke dagen etter det også, før han faktisk døde. Å sitte i en situasjon der jeg vet at han skal dø, men han lever, det er noe merkelig.

Jeg kommer ikke skikkelig igang med sorgen, og jeg kan ikke forklare omgivelsene at "min morfar er død", jeg må bare forklare at "min morfar dør snart", og da tror jo alle at "det kan jo være det går bra" kan være til trøst, så da må jeg forklare mer.

Men det går, alt går på et vis.

Det er en ting jeg sa da farfar døde, og jeg har erfart at det stemmer.

Det går. Alt går på et vis. Det går. For det må gå.

[Malama]

Snakk om å være "på tuppa" da. Jeg plukka opp mobilen, slo av musikken på pc'n og stålsatte meg... bare for idet freste "mobillyder" i høytraleren på pc'n. Slik som det ofte gjør rett før man får sms, eller sånn.

Men nei, min mobil fikk ingen melding, ikke ringte den heller. Kanskje noen på nabokontoret, eller noen som gikk forbi utenfor? Det skjer av og til, at det "freser" i høytalerene uten at min mobil får melding eller oppringing.

Men i dag var visst det nok til å gi meg en klump i mange som ikke er gått bort enda...

Jaja, jeg har fått til den oppgaven jeg skulle gjøre i dag, alene.

Det store prosjektet mitt, det går nå sin gang, saaaaaakte i dag. Men det blir ikke ferdig før jul likevel, og da så. Da blir det ikke det da. Akkurat i dag... ja så bryr jeg meg ikke om det.

[Malama]

Ja, dette går nå sakte, men sikkert, den veien vi vet det vil gå, men han lever enda, er ved bevissthet når han er våken, men sover en god del.

Og tidelig eller ei, jeg er klar over at det er 16. desember, men juletreet vårt står i kjellergangen, og i kveld kommer det opp, så her blir det julepyntet allerede til 3. søndag i advent, og da blir det det, rett og slett. I tilfelle vi skal reise allerede mandag etter jobb (da altså tre dagers velferdsperm tirsdag-torsdag pga begravelse.) Men det forutsetter jo at det blir begravelse før jul da, selvsagt. Spørs hvor opptatt det er i kirka, og hvor lenge han lever...

Men sånn i tilfelle, så pynter vi altså i helga, siden jeg vil det skal være pyntet her når vi kommer tilbake forå feire nyttår (med mindre det blir romjulsbegravelse?)

Og siden vi skal ha besøk i morgn (ja, dere kommer vel, Linn3c? Jeg håper det, selv om jeg nok er i et depresivt humør, og hopper når telefonen ringer...), ja så pynter vi det i kveld.

Men nå skal vi visst til byen og kjøpe julegaver.

[Malama]

Ja, ingen leger forstår hvordan det kan ha seg at han lever enda, men de har uansett ikke håp om at han skal kunne overleve. De forventet at de "verdige døden" skulle inntreffe i går, men han lever enda.

Og alle går vi rundt i en dis av et eller annet... ventetid. Det kan ikke være lett for ham heller, å ligge der og bare vente på å dø?

Men på et eller annet vis klarte vi å kjøpe julegave til alle som skal ha julegave (minus 3 som var kjøpt på forhånd) i løpet av 5 timer i byen i dag (5 timer er lenge, men det tok så lang tid, mye kø over alt, mye folk over alt, og vi skulle tross alt ha en god del)

Og fordi jeg insisterer på å få pakke inn selv, så har jeg altså massevis av poser på stua, med saker og ting som skal pakkes inn. Men det går så bra så, å pakke gaver er koselig det.

Rent bortsett fra at jeg har sluttet å bry meg noe særlgi om koselig for tida da, og bare eksisterer, bare gjør jeg jeg blir bedt om å gjøre.

Og nå tror jeg at jeg skal prøve å sove litt, jeg sov minimalt tter klokka fem i morges, da jobba hjerna på høygir, og jeg fikk bare ikke sove.

[Linn3c]

Gler meg til å sjå dåke!

[Malama]

Ja, vi gleder oss også.

Akkurat nå ser huset ut som et nedslagsfelt, med julegaver (uten papir), upyntet juletre, halvferdig oppvask og klesvaks over alt (det siste kommer det til å fortsette å være, for jeg vasker klær som bare det. Det MÅ jeg rett og slett, for jeg er usikker på når vi skal dra avsted, men rene klær til jul (og dagene før, og etter) må vi jo ha uansett.)

Akkurat nå slapper jeg av med mine 15 minutters pause (jeg rydder etter "kriseryddingsprinsippet" fra FlyLady. Ikke fordi jeg anser det osm krise (litt "krise", dere kommer jo...) men mest fordi det er denne måten jeg føler at jeg får gjort mest, og her er jo en del å gjøre.

Min kjære rydder etter sitt eget program, så det hender at jeg heg har tenkt å gjøre er gjort innen jeg ommer til det da, men det gjør jo ikke noe. Dette gjør at det er litt vanskelig å sette opp en bestemt liste for det videre arbeidet, men det går så bra så.

Planen er i alle fall 15 minutte med resten av oppvasken/kjøkkenbenkene (slik at jeg kan få pakke ut denne kalkunen og se om den i det minste har dette stermometeret som skal poppe ut, som "alle kalkuner er født med", den hadde jo ikke denne forklaringsboka som mamma sier at ale kalkuner også har (den kommer vel fra feil leverandør elelr noe sånn da, og hvem vt om de stapper sånne røde "propper" i kalkunene, og om de ikke gjør det, hvor varm skal en kalkun da være på steketermometeret før den er ferdig, tro?) Så 15 minutter på stua, jeg rydder bare bortover "med sola" gjennom rommet, og deretter 15 minutter på badet, med mindre det er ferdiggjort innen jeg kommer så langt.

Neste "pause-kavrter" tenker jeg at jeg skal rigge meg til og pakke inn noen julegaver, de som skal leveres i dag eller sendes i morgen, i alle fall.

Joda, det skal nok bli en orden her, og forhåpentligvis blir kalkunen stekt også.

Der ringte klokka, kvarteret mitt er over.

[Bettie]

Det ser ikke akkurat juleklart ut hos me heller. Kommer nok i mål likever - det går seg til liksom

[Linn3c]

Hjertlig takk for i går! Deilig mat og koseleg selskap.

Merkelig denne sonen vår då som berre sov og sov. Men det er nok lufta som du sa.

[Fakse]

Hvordan går det med deg? Tenker mye på deg om dagen, for jeg skjønner at det er veldig tungt for deg å gå og vente på et dødsfall. Synes det virker som om du er flink til å ta "pauser" fra bekymringen med koselige aktiviteter som middagsbesøk og julekortlaging. Det er bra, for det er godt å ha noe annet å tenke på innimellom. Tenker det skal bli godt for deg å ta juleferie, få være sammen med din kjære og etterhvert med familien!

[Malama]

Ja, jeg prøver å "la livet gå videre", og tenke på andre ting innimellom, men jeg har mine tunge stunder.

Særlig fordi dette tar tid, og folk på jobb spør. De spør jo av omtanke når de lurer på hvordan det går. Men så spør de også om når jeg er borte i jula, og jeg... jeg vet ikke. Jeg skal i en begravelse, til en mann som enda ikke er død, så det er jo ikke planlagt enda, men det kommer.

Siden han fortsatt lever, så er det også noen som tror at "det kan jo gå bra". Men det kan det ikke, DET er alle legene nå enige om, dette går ikke bra, han kan ikke overleve dette. Han kan leve en stund til, men han kan ikke overleve, og han kan dø når som helst.

Men det kan ta tid.

Og dette er ikke lett.

Men, jeg gjør så godt jeg kan. Livet går videre. Julekort må lages, skrives, og sendes. Julegaver må kjøpes (og noen av dem også sendes) Det skal helst pyntes til jul, og vi skal på juleferie.

Vi skal på juleferie til HANS familie, og de er jo ikke preget av sorg, og jeg vil jo gjøre så godt jeg kan.

Jeg har pleid å få telefon en gang eller to for dagen fra mamma om mormor mens jeg har vært der (hun hadde en egen evne til å bli syk i forbindelse med høytider, kanskje hun anstrengte seg litt ekstra, jeg vet ikke) og nå er det morfar, sånnsett ingen endring, annet enn at denne gangen vet vi at det går ikke bra.

Men han overlevde sin 86 årsdag. (i alle fall har jeg ikke fått melding om noe annet, men jeg har ikke hørt fra mamma i det hele tatt i dag)

Han er jo blitt gammel, fått et langt og godt liv. Sårt er det likevel å miste ham. Og vondt å gå sånn og vente.

[Bettie]

Det er vondt å vente sånn. Vi hadde det slik før svigerfar døde.

[Gjest -eline-]

Det er utrolig vondt å vente sånn, da bestefaren min døde så tok det 5 uker fra han ble innlagt med hjerteinfark til han faktisk døde...

Håper det går bra med deg i hvertfall, så bra som det går an under omstendighetene, ingen enkel periode i livet ditt, men godt å vite at du har forloveden din der for deg i hvertfall!

[Malama]

Takk for omtanken.

Ja, dette kan ta tid. Han blir sakte svakere, men det skjer sakte. Det er n uke nå, siden de forventa at han skulle dø (legene altså), men ting skjer sakte.

Nå har jeg juleferie, skal bare pakke sammen, ut i bilen, få i meg noe frokost, og så kjører vi avgårde. Til hans familie, som vi ikke har sett på maaange måneder. Så vidt jeg husker har vi ikke sett noen av dem siden før vi ble forlovet, og det var 6 måneder siden i går... (i morgen er det 6 måneder til bryllupet, i dag er vi midt imellom)

Jeg får vel løsrive meg fra KG (måtte bare innom julekalenderen) og se om jeg finner noe mat.