Malama sine skrablerier

[Bettie]

Deilig med en fridag, da.

Ønsker deg en riktig god helg

[Malama]

Denne fridagen har vært deilig. Vi har ikke egentlig gjort ALT som sto på lista mi, men det viktigste. Og dt kosligste. Og da er jeg fornøyd.

Og i morgen begynner helga Deilig med fri.

[Bettie]

Så er det helg igjen. Håper den blir fin

[Malama]

Ja, nå er det helg, og det skal bli godt. riktig deilig.

'

Jeg er hjemme fra jobb nå, men sambo jobber enda et par timer. Jeg har satt på vaskemaskina, og nå har jeg 15 minutter (med timer!) forran pc'n, så skal jeg gjøre noe fornuftig i et kvarter i alle fall. Etter de to kvarterene antar jeg vaskemaskina er ferdig (det er bare en ullvask, og det tar ca en halvtime) så jeg får sette på den på nytt før jeg tar meg en hvilepause forran pc'n igjen

FlyLady-inspirert i dag

[Gjest Gjesta]

Høres ut som du er klar for helga ja - selvom du fortsatt er effektiv og får unna nyttige ting!

Ønsker deg ei knallfin helg, Malama!

[Gjest Chica]

Håper du får ei fin helg! Har bestemt meg for å være så lite effektiv som mulig idag jeg, det mest huslige jeg har gjort er å skylle tallerkenen etter middag og sette den i oppvaskmaskinen - alt annet får vente siden det er fredag idag...

[Linn3c]

Så flink du er!

FlyLady er verkeleg god å ha når ein vil ha orden på huset, ja!

[Bettie]

Hvordan står det til med deg? Håper alt er bra

[@lfakrøll]

Herregud, først nå har jeg avslørt hvilken gammel KG-bruker du er .... at det går ann å være så treg......

Håper ellers du har en finfin dag

[Malama]

Ehh.... du var kansmje ikke her da jeg bytta da du, det var offentli opplyst hvem jeg var før jeg bytta navn, siden jeg var moderator på den tida, men ettersom jeg byttet pga et ønske om å ikke ha det navnet så mange kjente ble den offentlige meldeingen slettet etter noen dager, så ja, det er nok ikke alle som hasr fått det med seg.... Men jeg har hatt dette så lenge, før jeg slettet meg og etter jeg kom tilbake, at jeg ikke tenker på det som at jeg har vært noe annet på leeeenge.

Men.. velkommen etter da

Bettie: Joda, det står greit nok til med meg.... men jeg sliter med bekymringer. Min far er til utredning for å finne ut hva som gir ham en kraftig hodepine som plutselig dukket opp for 3 uker siden, vi venter nå på resultatene fra sånn CT-undersøkelse han tok på fredag, de vet ikke hva det er... Om de finner noe, så må det opereres, men finner de ikke noe... hva er det DA som gjør dette? Han kan jo ikke gå rundt sånn, så de må jo finne ut av det!

[Malama]

Og nå har pappa endelig fått svarene, og jeg er så kjempe, kjempe, kjempeletta. Han har rett og slett en bihulebetennelse som han har gått med lenge, ubehandlet. Det gir en slik konsentrert hodepine på et punkt på en side (den siden bihulen er på) som ellers kan minne om en svulst eller en utposning på en blodåre (som er det de fryktet) pga den konsentrerte, sterke smerten på et punkt.

Så nå har han fått en ti dagers antibiotikakur, og da skal smertene bli borte (blir de ikke det er det tid for MR-undersøkelse, men mest trolig er det bare dette som feiler ham)

Her har vi gått i spenn i et par uker og fryktet det verste, etter at legen sa det kunne være en svulst, eller en utposning, som begge betydde operasjon, også trenger han bare en antibiotikakur. så DEILIG!

Nå kan jeg ærlig si: Jeg har det bra. Strålende bra!

Sola skinner, og jeg kan snart gå fra jobb (faktisk akkurat nå om jeg vil, kjernetida er over og jeg har masse plusstid å ta av, men jeg sitter nå litt til, nå som jeg kanskje endelig er istand til å konsentrere tankene om å jobbe...) og pappa'n min blir frisk av noe så enkelt som en antibiotikakur, ikke noe hodeoperasjon! Livet er deilig!

[Nala]

Så flott at alt er bra med pappaen din, og at livet er bra. Ingenting er bedre enn når livet smiler til en. Ha en fortsatt fin dag, Malama :icon_razz:

[Bettie]

Fint å se deg her igjen

Så godt at det var en konkret og greit behandlebar årsak til hodepinen. Da er nok det lettere å være Malama.

[Malama]

Det er meget mye lettere, og alle er så lettet og så glade.

Mamma syntes det var litt rart... at alle skulle være så glade, og lykkelige, men selvsagt var hun det også, på det som var ettårsdagen for min fetters død...

Men ja, lettet er vi, for vi har fryktet at han måtte opereres, også trenger han bare en antibiotikakur! Så deilig, så deilig.

Jeg tror jeg hittil i dag på jobb har gjort like mye som jeg har gjort sammenlagt resten av uka... I alle fall aner jeg ikke hva jeg har gjort før i uka, men i dag har heg jobba som bare det!

ER ikke så lett å konsetrere seg når hodet er fult av bekymringer... men i dag er det myyyye lettere.

Og så bare noen timer til helg, DET er deilig det

[Bettie]

Ønsker deg en riktig god og bekymringsfri helg

[Gjest -eline-]

Har lest litt i dagboka di nå jeg, så jeg tenkte jeg skulle si hei! Så flott at det ikke var noe alvorlig galt med pappan din, må ha vært en skikkelig lettelse!

Er spennende å titte etter leilighet ja, er jo absolutt lønnsomt å innvestere i noe nytt. Spesielt dersom man vet man skal bli boende et sted over lenger tid. Er mye å sette seg inn i, og det kan være kjekt å holde øye med markedet en stund før man setter i gang med bud og slikt. Den leiligheta dere har titta på kan jo rett og slett være overpriset, spesielt Notar er flinke slikt er mitt inntrykk... Men det er jo greit å ha all info fra banken og, så vet man nøyaktig hvor mye man kan by.

Lykke til i hvertfall! Håper helga di har vært fin.

[Malama]

Hei, så kjekt med "besøk"

Jepp, en lettelse at det var noe så uskyldig med pappa! Kjempelettelse!

Men, hva skjer da? Jo, det vanlige... "mormor er dårlig" sier mamma når hun ringer. Ja... det er hun konstant, så når hun sier fra er det ille da...? Ja, det er det. Det endte opp med at hun ble innlagt på sykehuset.

Det er vondt å si det, men egentlig har ikke mormor noe godt liv nå lenger. Hun har levd på lånt tid i en evighet, siden hun ble hejrtesyk for 45 år siden, og stadig dårligere de siste årene. Hun er 82 år gammel, har levd lenge og godt, fått mange etterkommere, og selv om jeg slett, slett, slett ikke vil miste henne (jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det, jeg er ikke over det plutselige tapet av farfar i sommer enda) så er jeg forberedt. Det har jeg vært i mange år. Og jeg vet, jeg vet at vi må akseptere at livet går mot slutten. At hun godt kan leve en studn enda, men at det likegodt kan ta slutt. Og det det i såfall ikke egentlig er verdens undergang, for hun har de tikke så veldig godt, egentlig.

Men nå er hun nå på sykehuset, og der blir hun vel til de synes det er forsvarlig å sende henne hjem. Hun kommer nok utigjen, hun gjør jo alltid det. Ikke egentlig friskere, men... vel, de må kunne anse det som forsvarlig å sende henne hjem. Kanskje de kan gi henne litt intravenøs næring når hun ligger der, eller kanskje de klarer få henne til å spise?, ettersom hun er på grensa til å være underærnært også. Hjelper intravenøs næring på blodsukkeret, tro? De kan sikkert putte inn litt sukkervann også, sånn at hun kanskje kan slippe føling, for en gangs skyld? Jeg vet ikke...

Det er kanskje likegreit jeg glemte å skrive "åpnes morsdag" utenpå konvolutten med morskortet. Hun åpna det på fredag når det kom i posten, naturlig nok. og da fikk hun i det minste glede av det før hun havnapå sykehuset. På søndag hadde hun ikke vært i form til det, og sikket ikke huska på det uansett....

Jaja.. livet går videre, på ett eller annet vis.

Men når jeg endelig hadde sluttet å gå med mobilen i lomma selv på do i påvente av nytt om pappa, så er jeg tilbake til det samme igjen. Legevisitten går mellom 11 og 12, så jeg forventer ikke å høre noe før lunsj da.

Jaja...

[Bettie]

Mormoren din har jo vært syk lenge, og hun har jo vært på sykehuset mange ganger. Det er trist når det er sånn, for det må jo ta på henne. Og det er ikke greit å være deg heller, som må gå i spenning og vente på om du får dårlige eller gode nyheter.

Håper uka di blir grei

[Malama]

Mormor har levd på lånt tid i en evighet. Man trodde hun skulle dø da mamma var 10 år, og det gjorde hun jo ikke.

Jeg har lenge vært orberedt på at hun kommer til å dø, og alle trodde hun kom til å være den første av mine besteforeldre til å dø, derfor kom det som et sjokk da farfar helt plutseig døde i sommer, den friskeste av dem alle. Men så døde jo hans om en følge av en ulykke med påfølgende sykehusfeil da, ikke direkte pga sykdom (men visse medisnkse tilstander var jo også da årsaken til at ulykken ble så alvorlig) En rekke uheldige omstendigheter, rett og slett.

Men, ja, mormor havnerpå sykehuset flere ganger hvert år. somregel er hun hjemme og er så syk at hun BURDE vært på sykehuset, men hun nekter (sta er gamle dama) å dra på legevakta fordi hun vet at de legger henne inn. Så når hun går med å åå dra på legevakta så vet vi at det er ille. Og selvsagt legges hun inn.

Det som skjedde nå er litt usikkert, hun visnet bort og sa til morfar at "nå dør jeg" for akkurat slik følte hun det. Men, hun gjorde jo ikke det, hun kom til seg selv igjen, og etter litt overtaling gikk hun med på å dra på sykehuset. Helt hva som skjedde er litt uklart tror jeg. Der er "noe nytt" på hjertet... arr etter ett eller annet tenker jeg, men infarkt var det ikke,. Det slår så sakte hjertet hennes at hun ikke får rundt blod i kroppen sånn som hun skal. Til en viss grad hadde det vist levra seg i hjertet elelr noe sånn nå, uten at jeg vet helt.

Hun får vann i bena når en ene delen av hjertet ikke funker godt nok, så nå pipler det vann ut gjennom huda i bena. diabetes i tillegg så gror det sakte, og infeksjonsfaren er stor. Også funker ikke den andre halparten av hjertet heller nå a, så da har hun vann i lungene i tillegg.

Også har hun visst fått nedsatt nyrefunksjon, men det har begynt å ta seg opp igjen, så hun er nå bedre nå da, og skal få ned strikketøyet sitt, for hun må ha noe å gjøre på og noe annet å tenke på enn å bekymre seg, hun har ikke lov til å gå ut av senga.

Glemsk er hun blitt, og husker og forstår ikke helt, så selv trodde hun at hun hadde nyre SVIKT og måtte til dialyse, men det er ikke så ille, bare nedsatt funksjon. som de visst skal ordne med saltfattig kost og godt med drikke (ikke FOR mye da, vil jeg tro, hun går på kraftig vanndrivende for å få vannet ut av bena og lungene...)

Ja, det går nok bra. Hun har det ganske greit på sykehuset tror jeg, de får i henne mat jevnlig så blodsukkeret holder seg ganske stabilt, så slipper hun den daglige følingen hun har hatt i det siste. Men hun trives ikke på sykehus. Hun blir deprimert og redd, noe som medfører at hun blir sta og "vanskelig". Ikke så veldrig rart, egentlig.

Men det går bedre.

Denne gangen har jeg vel ikke egentlig vært så veldig redd for at hun skulle dø (for hun var allerede på bedringens vei da jeg fikk den første telefonen, da det var som verst hadde man nok med å varsle hjemmesykepleien og sånn, selvsagt) men jeg vet at det går jevnt nedover... Det tar nok på for oss alle. Men mest av alt på henne.

Jaja, jeg får være flink og effektiv og jpobbe så jeg kan komme meg hjem og lage romantisk middag til min elskede

[Linn3c]

*Deler ut roser :dagens-rose:

og sjokolade i høve Valentinsdagen*

Glad i deg!