Voksent søsken som er narkoman. Mulighet for tvangsinnleggelse?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen skriver om deler av sin tøffe historie som vedkommende fortsatt sliter mye med, og du svarer med å fortelle at du forakter rusavhengige, har null respekt for oss og ser på oss som svake. Det kunne du spart deg for når noen skriver så ærlig. Tough love er ikke å kalle noen svak og latterlig dum. Les med respekt neste gang.

Anonymkode: 1c013...e4a

Jeg trenger ikke å respektere narkomane, selvsagt. Du  kan ikke styre andres følelser.

Dessuten har personen som skrev sin historie, sluttet å ruse seg. Det står det respekt av.

Anonymkode: a0845...d04

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt av et menneskesyn.. 

Anonymkode: 46d23...ff2

I like måte.

Anonymkode: a0845...d04

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen skriver om deler av sin tøffe historie som vedkommende fortsatt sliter mye med, og du svarer med å fortelle at du forakter rusavhengige, har null respekt for oss og ser på oss som svake. Det kunne du spart deg for når noen skriver så ærlig. Tough love er ikke å kalle noen svak og latterlig dum. Les med respekt neste gang.

Anonymkode: 1c013...e4a

Som jeg skulle skrevet det selv! En tur i skammekroken er på sin plass HI. 

Anonymkode: 25208...f23

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

I like måte.

Anonymkode: a0845...d04

Hvorfor skriver du det? Jeg har ikke uttalt meg om at jeg ikke respektere rus-avhengige. De er like mye mennesker i mine øyne som alle andre. Men din holdning og det du skriver sier jo sitt...

Anonymkode: 46d23...ff2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skriver du det? Jeg har ikke uttalt meg om at jeg ikke respektere rus-avhengige. De er like mye mennesker i mine øyne som alle andre. Men din holdning og det du skriver sier jo sitt...

Anonymkode: 46d23...ff2

Din fordømmende holdning overfor annerledestenkende viser jo at menneskesynet ditt ikke er så bra...Ikke kast stein i glasshus.

Anonymkode: a0845...d04

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som jeg skulle skrevet det selv! En tur i skammekroken er på sin plass HI. 

Anonymkode: 25208...f23

Hvorfor det? Jeg er ikke forpliktet på noe vis til å respektere narkomane, de er svake og er en stor byrde for sin familie og samfunnet. Personlig erfaring.

Anonymkode: a0845...d04

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det? Jeg er ikke forpliktet på noe vis til å respektere narkomane, de er svake og er en stor byrde for sin familie og samfunnet. Personlig erfaring.

Anonymkode: a0845...d04

Vet du hvilke grunner folk har for å ruse seg? Vet du nok om hva som ligger bak hvert tilfelle til å si at disse menneskene er svake? 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har formidlet det til mitt søsken, at jeg synes hen er svak og latterlig dum. Tough love om du vil kalle det det.

 

Anonymkode: a0845...d04

Dette er ikke tought love, det er hetsing og det å trykke en person ned. Om du tror det er vegen for å påvirke ett annet menneske er jeg ikke overasket over at vedkommende ikke hører det grann på deg.

Anonymkode: d1bb2...a58

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her handler det kun om kjærlighet og omsorg, dere trenger å komme i møte med han, og bry dere.... Dere trenger å være sammen, ha tid til hverandre og skape et harmoni i hjemmet ved å spise god måltid sammen, som dere tilbereder alle sammen, og skaper en trygghets atmosfære bare der kan. 

Hvis dere aldri har elsket hverandre, eller kunne kommunisere med hverandre, så handler det om å endelig bry seg om hverandre nå. Det nytter ikke tvinge folk til noe. 

 

Anonymkode: c7604...3fb

Dummeste jeg har lest. Har en narkoman i svigerfamilien og han har aldri manglet kjærlighet eller familiesamvær. Allikevel så ble han narkis. Og familien har vært der hele veien. Han har til og med samboer og unger. Men siden alle duller med han hele tiden så har han funnet ut at han ikke trenger å slutte å ruse seg fordi familien er der uansett og ordner opp hver gang han gjør noe dumt. 

Anonymkode: 4b42f...be3

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger ikke å respektere narkomane, selvsagt. Du  kan ikke styre andres følelser.

Dessuten har personen som skrev sin historie, sluttet å ruse seg. Det står det respekt av.

Anonymkode: a0845...d04

Du kan vel ikke for ramme alvor ha sånne holdninger og fordommer som du utviser i den tråden her? Om dette er trolling så syns jeg du drar den altfor langt, dette er ikke noe morsomt. Dette er rett og slett respektløst.

Barn kan oppleve oppveksten sin forskjellig fra sine søsken, så at du opplevde det sånn at dere hadde en god barndom betyr ikke at ditt søsken føler det helt likt. Personlig erfaring med akkurat det der. Du skriver dessuten at moren deres var alkoholiker ett sted i tråden og det i seg selv er en risikofaktor i ett barns oppvekst. Man kan dessuten være arvelig disponert for både psykiske lidelser og sårbarhet for å kunne utvikle avhengighet. Alt det at du mener om at ditt søsken i denne tråden her sier mer om deg enn om ditt søsken. Tror uansett ikke du er interessert i forslag og innspill.

Stort kudos til deg Anonym(var det 775?) som har delt så mye av din historie i denne tråden her, det står virkelig stor respekt ut av at du har klart å slutte med rus! Og selv om TS er blind for dine tanker og refleksjoner i denne tråden her, så er jeg helt sikker på at det kan gavne andre som leser det du skriver😊

Anonymkode: 32b95...936

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig få muligheter som pårørende. Lovverket er veldig strengt når det gjelder tvang, basisen er at det er lov å gjøre dårlige valg. Hvis personen er samtykkekompetent skal det svært mye til for å få tvang gjennom. Dette har vært en ønsket utvikling fra politikere/byråkrater og diverse pasientorganisasjoner, tross advarsler fra pårørendeorganisasjoner. 

https://tidsskriftet.no/2018/04/kronikk/tvangsinnleggelse-rusbehandling

Anonymkode: faccc...b89

Og godt er virkelig det!

Anonymkode: 56ba1...8d6

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mitt søsken har ikke blitt mishandlet, hatt en bedre barndom enn de fleste. Hen har tvert imot vært veldig bortskjemt, som det yngste søskenet i flokken. Ingenting rettferdiggjør det hen driver med nå. I ditt tilfelle med mishandling og slike tunge ting i bagasjen er det i alle fall en slags forklaring, men ikke i mitt søskens tilfelle.

Men ok, du takler ikke at noen ikke godtar rus og alskens unnskyldninger, kaller det bare "fordommer." Merkelig.

Anonymkode: a0845...d04

Det kan være mange årsaker til at ditt søsken begynte å ruse seg som du ikke vet noe om. 

Jeg takler fint at noen ikke godtar rus. De fleste gjør ikke det. Men en Så respektløs og fordomsfull holdning du utviser er ikke noe særlig nei. 

10 timer siden, waco skrev:

Hvorfor må du nå bunnen først? Gjelder det kun ved rus, eller ved andre ting også? Er det et personlighetstrekk at man først må nå bunnen før man slutter, - hvorfor kan man ikke bare slutte ved de første ulempene av forbruket? Kanskje man er destruktiv

Vet ikke. Det er kanskje en form for destruktivitet. Jeg er i hvert fall svært destruktiv, men tror også det har med at avhengigheten har så stor makt over deg at du ikke klarer. Når man begynner med rus er det så godt og smertelindrende at man ikke vil slutte selv om man kan uten at det er noe problem. Når man vil slutte fordi konsekvensene har begynt å melde seg både fysisk, psykisk, økonomisk og sosialt så kan man ikke lenger bare slutte. For da er man avhengig. 

10 timer siden, waco skrev:

Faktisk er det ganske modig å være rusavhengig idag. Det er bare de færreste som klarer det. Folk flest ville gjort som meg, - hatt den aller største forakt mot mennesker som ruser seg. Den forakten er fin og ha, - for den gjør at rusfrie mennesker føler seg bedre enn mennesker som bruker rus, - faktisk så mye bedre at de rusfrie faktisk vil forfølge mennesker som ruser seg!

Og de (rusfrie) kaller forfølgelsen for rasjonell! 

Hm. Jeg blir aldri helt klok på deg. 😛

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen skriver om deler av sin tøffe historie som vedkommende fortsatt sliter mye med, og du svarer med å fortelle at du forakter rusavhengige, har null respekt for oss og ser på oss som svake. Det kunne du spart deg for når noen skriver så ærlig. Tough love er ikke å kalle noen svak og latterlig dum. Les med respekt neste gang.

Anonymkode: 1c013...e4a

Takk. Helt enig med deg. 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan vel ikke for ramme alvor ha sånne holdninger og fordommer som du utviser i den tråden her? Om dette er trolling så syns jeg du drar den altfor langt, dette er ikke noe morsomt. Dette er rett og slett respektløst.

Barn kan oppleve oppveksten sin forskjellig fra sine søsken, så at du opplevde det sånn at dere hadde en god barndom betyr ikke at ditt søsken føler det helt likt. Personlig erfaring med akkurat det der. Du skriver dessuten at moren deres var alkoholiker ett sted i tråden og det i seg selv er en risikofaktor i ett barns oppvekst. Man kan dessuten være arvelig disponert for både psykiske lidelser og sårbarhet for å kunne utvikle avhengighet. Alt det at du mener om at ditt søsken i denne tråden her sier mer om deg enn om ditt søsken. Tror uansett ikke du er interessert i forslag og innspill.

Stort kudos til deg Anonym(var det 775?) som har delt så mye av din historie i denne tråden her, det står virkelig stor respekt ut av at du har klart å slutte med rus! Og selv om TS er blind for dine tanker og refleksjoner i denne tråden her, så er jeg helt sikker på at det kan gavne andre som leser det du skriver😊

Anonymkode: 32b95...936

Takk. Det var synd å lese at TS hadde slike holdninger da det i starten ikke virket som at det var tilfellet. 

Anonymkode: 10d59...775

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dummeste jeg har lest. Har en narkoman i svigerfamilien og han har aldri manglet kjærlighet eller familiesamvær. Allikevel så ble han narkis. Og familien har vært der hele veien. Han har til og med samboer og unger. Men siden alle duller med han hele tiden så har han funnet ut at han ikke trenger å slutte å ruse seg fordi familien er der uansett og ordner opp hver gang han gjør noe dumt. 

Anonymkode: 4b42f...be3

Dette ligner veldig på situasjonen i familien vår også. Jeg er TS, skriver fra mobilen.

Mitt søsken får alltid nye sjanser, alltid noen som dekker over. Er ingen grunn til at hen skal gjøre dette, oppfører seg som en bortskjemt, egoistisk slem drittunge.

Anonymkode: a0845...d04

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være mange årsaker til at ditt søsken begynte å ruse seg som du ikke vet noe om. 

Jeg takler fint at noen ikke godtar rus. De fleste gjør ikke det. Men en Så respektløs og fordomsfull holdning du utviser er ikke noe særlig nei. 

Vet ikke. Det er kanskje en form for destruktivitet. Jeg er i hvert fall svært destruktiv, men tror også det har med at avhengigheten har så stor makt over deg at du ikke klarer. Når man begynner med rus er det så godt og smertelindrende at man ikke vil slutte selv om man kan uten at det er noe problem. Når man vil slutte fordi konsekvensene har begynt å melde seg både fysisk, psykisk, økonomisk og sosialt så kan man ikke lenger bare slutte. For da er man avhengig. 

Hm. Jeg blir aldri helt klok på deg. 😛

Takk. Helt enig med deg. 

Takk. Det var synd å lese at TS hadde slike holdninger da det i starten ikke virket som at det var tilfellet. 

Anonymkode: 10d59...775

Mine holdninger er det ikke noe galt med, men dine derimot.....du klarer ikke å godta at ikke alle er eng med deg, og tyr til hersketeknikker hvor du lyver om mine «holdinger». Spar meg, gå i deg selv.

Anonymkode: a0845...d04

[AnonymBruker]

Det skal mye til. Vil tro det må bli ekstremt nok for hjelpeapparatet før de tar grep. Kanskje må det et ultimatum til. Finnes dessverre ikke noe fasitsvar på dette. Men håper inderlig han/hun får den hjelpen som trengs. Narkomane er verdifulle mennesker de også. Ønsker dere den beste løsningen, og lykke til.

Anonymkode: 5b44e...3f6

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine holdninger er det ikke noe galt med, men dine derimot.....du klarer ikke å godta at ikke alle er eng med deg, og tyr til hersketeknikker hvor du lyver om mine «holdinger». Spar meg, gå i deg selv.

Anonymkode: a0845...d04

Jeg har ikke tydd til en eneste hersketeknikk. Synes det er særdeles ufint av deg å snakke slik til meg etter at jeg delte om min historie til deg. Respektløst er det. 

Anonymkode: 10d59...775

[AnonymBruker]

Du har et problem, det at du ikke har noen kunnskap eller forståelse for mennesker som har det vanskelig. Les deg opp.

Hvorfor noen velger å ruse seg er mange, men de aller fleste gjør det som selvmedisinering. De har det vanskelig, vil kanskje ikke si det til noen pga skam også bedøver de seg slik at livet blir tolererbart. Så blir man selvfølgelig avhengig og øker dosene. Dette går selvfølgelig hardt utover økonomien, da dop er dyrt. Mer skam. Kanskje kommer det en dom fordi man ble tatt i å kjøpe/selge/kjøre i rus/stjele, enda mer skam.

Også har vi deg da, som ikke forstår og forteller personen at han er svak og driter seg ut. Hvordan kan du tro at det hjelper egentlig? En person i en vanskelig situasjon trenger støtte. Når han blir klar for å slutte så trenger han at noen er der. Rus er psykiatri, de er syke. Ha respekt for menneske bak sykdommen. 

Anonymkode: 921d5...f1c

[AnonymBruker]

TS, tvangsinnleggelse kan dere nok foreløpig se langt etter, om ikke situasjonen forverrer seg drastisk, og tar en vending som f.eks i tilfellet til AnonymBruker  10d59...775. Og heldigvis for dét. Vi skal være glade for at adgangen til tvangsbruk er svært begrenset her til lands, selv om jeg på et vis kan forstå frustrasjonen din over at det er som det er.

Jeg har erfaring som pårørende til en rusavhengig som endte opp med heroin, og som har vært i rusbehandling. Vi som familie har alle vært engasjert i pårørendearbeid, og vært med på samtaler og samlinger i regi av behandlingsstedet; et helt fantastisk opplegg som vi ikke ville vært foruten.

Mine råd til deg er som følger:

Godta at du ikke kan forandre den rusavhengige, eller bestemme at det livet han lever må endres. Det er kun den rusavhengige selv som kan bestemme det, slik situasjonen er nå. 

Det du og øvrig familie/venner kan gjøre, er å ta avstand til det den rusavhengige gjør, fordi det er vondt for dere å være vitne til, skadelig for barna, osv. Barnas mor bør kunne si at hun ikke vil utsette barna for en ruspåvirket far, og at han ikke får treffe dem slik situasjonen er nå. Du kan fortelle ditt søsken at du dessverre ikke ønsker å ha noe med ham å gjøre når han er i aktiv rus. Ikke fordi du synes det er latterlig at han ruser seg, men fordi det gjør noe med deg å se og oppleve ham på dette viset.

Ikke gi eller lån den rusavhengige penger. Ikke kjøp mat, lån en seng, eller vær med på å skjule misbruket overfor andre. Alt du og andre i familien/vennekretsen eventuelt gjør som kan legge til rette for at den rusavhengige kan fortsette å ruse seg må opphøre. Det må bli vanskelig, både praktisk og emosjonelt, å opprettholde tilværelsen som rusavhengig i aktiv rus. For mange er det først da de innser at de har et stort problem, og opparbeider motivasjon til å gjøre noe med det. Denne motivasjonen trenger de for å stå i det gjennom rusbehandling, og de trenger den mer enn noe den dagen de skrives ut. For det er da den virkelig tunge jobben begynner.

Jeg tenker at en god start er å slutte å se på ditt søsken sitt rusproblem som latterlig, og erkjenne at det muligens finnes årsakssammenhenger som du ikke nødvendigvis kjenner til. Du sier selv at dere vokste opp med en rusmisbrukende mor, og jeg tenker kanskje noe av svaret ligger der. Dette kan handle om så utrolig mye, og man greier ikke å ta tak i symptomet før man finner og tar tak i årsakene.

Anonymkode: 0ab48...f81

[Kontormus]

Ts, du kan på ingen måte være til hjelp for ditt søsken på veien til rusfrihet med slike holdninger og lite kunnskap.

En trenger ikke slite med traumer eller annet grums for å bli en misbruker. Det holder lenge med bare være litt ukritisk og/eller være impulsiv og nysgjerrig.

Jeg skal ikke påstå at jeg vet noe som helst, men ser for meg at trangen handler om å tilfredsstille basale behov. Så jeg spør, hvorfor spiser du? Sulten sier du? Ok, la oss si at mat ikke er bra for deg, så du bør la være. Hvor lenge hadde du orket å kjenne lukten av livretten uten å røre den? Hvorfor sover du? Trøtt? Hvor lenge hadde du orket å se på den rene gode sengen uten å legge seg i den?

Skjønner du kraften i dette?

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS, tvangsinnleggelse kan dere nok foreløpig se langt etter, om ikke situasjonen forverrer seg drastisk, og tar en vending som f.eks i tilfellet til AnonymBruker  10d59...775. Og heldigvis for dét. Vi skal være glade for at adgangen til tvangsbruk er svært begrenset her til lands, selv om jeg på et vis kan forstå frustrasjonen din over at det er som det er.

Jeg har erfaring som pårørende til en rusavhengig som endte opp med heroin, og som har vært i rusbehandling. Vi som familie har alle vært engasjert i pårørendearbeid, og vært med på samtaler og samlinger i regi av behandlingsstedet; et helt fantastisk opplegg som vi ikke ville vært foruten.

Mine råd til deg er som følger:

Godta at du ikke kan forandre den rusavhengige, eller bestemme at det livet han lever må endres. Det er kun den rusavhengige selv som kan bestemme det, slik situasjonen er nå. 

Det du og øvrig familie/venner kan gjøre, er å ta avstand til det den rusavhengige gjør, fordi det er vondt for dere å være vitne til, skadelig for barna, osv. Barnas mor bør kunne si at hun ikke vil utsette barna for en ruspåvirket far, og at han ikke får treffe dem slik situasjonen er nå. Du kan fortelle ditt søsken at du dessverre ikke ønsker å ha noe med ham å gjøre når han er i aktiv rus. Ikke fordi du synes det er latterlig at han ruser seg, men fordi det gjør noe med deg å se og oppleve ham på dette viset.

Ikke gi eller lån den rusavhengige penger. Ikke kjøp mat, lån en seng, eller vær med på å skjule misbruket overfor andre. Alt du og andre i familien/vennekretsen eventuelt gjør som kan legge til rette for at den rusavhengige kan fortsette å ruse seg må opphøre. Det må bli vanskelig, både praktisk og emosjonelt, å opprettholde tilværelsen som rusavhengig i aktiv rus. For mange er det først da de innser at de har et stort problem, og opparbeider motivasjon til å gjøre noe med det. Denne motivasjonen trenger de for å stå i det gjennom rusbehandling, og de trenger den mer enn noe den dagen de skrives ut. For det er da den virkelig tunge jobben begynner.

Jeg tenker at en god start er å slutte å se på ditt søsken sitt rusproblem som latterlig, og erkjenne at det muligens finnes årsakssammenhenger som du ikke nødvendigvis kjenner til. Du sier selv at dere vokste opp med en rusmisbrukende mor, og jeg tenker kanskje noe av svaret ligger der. Dette kan handle om så utrolig mye, og man greier ikke å ta tak i symptomet før man finner og tar tak i årsakene.

Anonymkode: 0ab48...f81

Veldig godt innlegg som jeg håper TS tar til seg. Jeg håper det går bra med deg og din familie nå. 

Anonymkode: 10d59...775