Gå til innhold

Voksent søsken som er narkoman. Mulighet for tvangsinnleggelse?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

3 timer siden, waco skrev:

Og den tankegangen er ikke til skade?

Visste du at det som først og fremst tar knekken på heroin-avhengige er ikke heroinen i seg selv, men manglende mat, manglende ernæring, mangel av vitaminer, mangel av mineraler, fattigdom, den alminnelige forakt, fraværet av hvile, den generelle mistroiskheten, og så foreslår han å gjøre alle disse tingene verre?

Og dette tror du? Herregud så mye forakt mennesker har, - at de til og med forleder seg til å skade mennesker!

Ville du hatt den samme forakten mot en som for eksempel hadde spisevegring, - altså at du ikke ville gi noen bistand før personen spiste mat- og denne forferdelige forakten skulle gjøre mennesker friskere - er det som er motivet ditt?

Eller ville du behandlet en som var overvektig sånn? Altså at du nektet å låne den penger før den var slank?

Jeg tror du misforstår litt. Dette er jo sett fra pårørende-perspektivet. Det er ikke pårørende sin oppgave å sørge for mat, penger og husly til den rusavhengige. Denne oppgaven er det det offentlige som skal ta seg av når den rusavhengige ikke greier det selv, og det er faktisk veldig viktig å skille på dette. Som pårørende faller man lett i medavhengighet-fella, og den gagner verken den pårørende eller den rusavhengige. Ved å stille til disposisjon det den rusavhengige trenger av grunnleggende ting, som penger, mat og husly, legger man til rette for et fortsatt misbruk: den rusavhengige kan prioritere rusen, og bruke det h*n har av midler på dette, og opplever samtidig å ikke behøve å ta ansvar for egen livsførsel. Som pårørende bidrar man således til å forlenge, og bidra til, et fortsatt misbruk, og den sorgen og smerten det er å se at en man er glad i går til grunne. 

Dette handler ikke om forakt, det handler om hjelp til å hjelpe seg selv, både for den rusavhengige og for de pårørende. Det er mange som lider under rusmisbruk.

Anonymkode: 0ab48...f81

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du misforstår litt. Dette er jo sett fra pårørende-perspektivet. Det er ikke pårørende sin oppgave å sørge for mat, penger og husly til den rusavhengige. Denne oppgaven er det det offentlige som skal ta seg av når den rusavhengige ikke greier det selv, og det er faktisk veldig viktig å skille på dette. Som pårørende faller man lett i medavhengighet-fella, og den gagner verken den pårørende eller den rusavhengige. Ved å stille til disposisjon det den rusavhengige trenger av grunnleggende ting, som penger, mat og husly, legger man til rette for et fortsatt misbruk: den rusavhengige kan prioritere rusen, og bruke det h*n har av midler på dette, og opplever samtidig å ikke behøve å ta ansvar for egen livsførsel. Som pårørende bidrar man således til å forlenge, og bidra til, et fortsatt misbruk, og den sorgen og smerten det er å se at en man er glad i går til grunne. 

Dette handler ikke om forakt, det handler om hjelp til å hjelpe seg selv, både for den rusavhengige og for de pårørende. Det er mange som lider under rusmisbruk.

Anonymkode: 0ab48...f81

Ja da gjør du det. Nekter vedkommende mat, nekter vedkommende penger, nekter å respektere vedkommende for egne handlinger og egne valg.

Da forsøker du etter beste evne å gjøre tilværelsen verre enn den egentlig er. Ja da gjør du det. Vi lever i et samfunn som til de grader forakter rusavhengige, og da er det eneste riktige du foreslår, - er å opprettholde denne  motviljen mot at mennesker ruser seg.

Hvorfor kan du ikke heller jobbe for at mennesker fikk heroin gratis? Slik at du slapp forsyne mennesker med penger til mat og husly?

Fortell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, waco skrev:

Ja da gjør du det. Nekter vedkommende mat, nekter vedkommende penger, nekter å respektere vedkommende for egne handlinger og egne valg.

Da forsøker du etter beste evne å gjøre tilværelsen verre enn den egentlig er. Ja da gjør du det. Vi lever i et samfunn som til de grader forakter rusavhengige, og da er det eneste riktige du foreslår, - er å opprettholde denne  motviljen mot at mennesker ruser seg.

Hvorfor kan du ikke heller jobbe for at mennesker fikk heroin gratis? Slik at du slapp forsyne mennesker med penger til mat og husly?

Fortell?

Du, det der er jo en diskusjon på et helt annet nivå. Vi er nesten nødt til å forholde oss til realitetene, altså. Jeg sier ikke at det du mener er feil, men det fungerer ikke sånn som du har visjoner om at det bør fungere, og da må jo vi utgangspunkt i dét.

De færreste som sitter fast i heroinavhengighet ønsker å være heroinavhengige, og i ettertid er de takknemlige for pårørende som satte ned foten sånn at de var tvunget til å velge en annen sti. De fleste forbanner den dagen de gikk over grensen og tok sin første dose. Den vidunderlige følelsen man opplevde den første gangen kommer aldri tilbake. Tilværelsen derfra blir et evig jag etter å oppleve den følelsen igjen, og etter å få den dosen som gjør at man unngår å bli sjuk. 

Mitt familiemedlem ønsket ikke å være narkoman. Det var sammensatte årsaker til at det gikk som det gikk, og rusmisbruket var selvmedisinering, og ikke en ønsket livsvei på noe vis. Hadde vi strøket h*n medhårs hele veien hadde detvtatt mye lengerctid å samle motivasjon til å ta imot tilbudet om behandling. Kanskje ville h*n dødd før det skjedde. I dag er h*n glad for at vi viste omsorg på det viset h*n trengte, selv om h*n ikke greide å se det da det sto på som verst.

Noen mennesker greier ikke, eller ønsker ikke, å komme ut av rusmisbruk. Jeg er for å dosere heroin til heroinister på sykehus. Jeg ser på heroin som medisin de må ha for ikke å bli sjuke. Da er sykehuset det rette stedet. 

Anonymkode: fc4d1...7c5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste forbanner den dagen de gikk over grensen og tok sin første dose.

Noe forteller meg at du aldri har forsøkt heroin. Visste du at du må bruke heroin over 100 ganger for tilvenning?

 

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den vidunderlige følelsen man opplevde den første gangen kommer aldri tilbake.

Tenker du at det litt sånn som å se en premiere-film, - og samme hvor mange ganger du forsøker å se filmen, ga den deg aldri den samme følelsen som å se en film første gang?

Si meg, - heroin er alt annet enn lykke og velbehag spør du meg. Min erfaring med heroin er spysjuke, oppkast, kvalme, svimmelhet, døsighet og uvelhet. 

Derfor er jeg helt for at mennesker skal prøve heroin, for det er etter min erfaring noe av det kvalmeste du kan få i deg. Færre enn 1 av 20 som forsøker heroin blir heroin-avhengig.

I england er heroin det foretrukne analgetikum (smertestillende) middel fremfor morfin på landets sykehus.

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tilværelsen derfra blir et evig jag etter å oppleve den følelsen igjen, og etter å få den dosen som gjør at man unngår å bli sjuk. 

Hva betyr dette her? At man forsøker heroin en gang og deretter har man et slavebundet trang til å være avhengig av heroin?

Det var ikke andre livsstilfaktorer som spilte inn? Kanskje mennesker som har det bra forbruker mindre heroin enn en som har det dårlig forbruker heroin?

Men som sagt, - gjør som du vil, om du mener at det aller beste du kan gjøre for mennesker som har det vanskelig, - at de får det vanskeligere, ja da gjør du det.

Jeg gjør ikke det.

Endret av waco
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, waco skrev:

Noe forteller meg at du aldri har forsøkt heroin. Visste du at du må bruke heroin over 100 ganger for tilvenning?

 

Tenker du at det litt sånn som å se en premiere-film, - og samme hvor mange ganger du forsøker å se filmen, ga den deg aldri den samme følelsen som å se en film første gang?

Si meg, - heroin er alt annet enn lykke og velbehag spør du meg. Min erfaring med heroin er spysjuke, oppkast, kvalme, svimmelhet, døsighet og uvelhet. 

Derfor er jeg helt for at mennesker skal prøve heroin, for det er etter min erfaring noe av det kvalmeste du kan få i deg. Færre enn 1 av 20 som forsøker heroin blir heroin-avhengig.

I england er heroin det foretrukne analgetikum (smertestillende) middel fremfor morfin på landets sykehus.

Hva betyr dette her? At man forsøker heroin en gang og deretter har man et slavebundet trang til å være avhengig av heroin?

Det var ikke andre livsstilfaktorer som spilte inn? Kanskje mennesker som har det bra forbruker mindre heroin enn en som har det dårlig forbruker heroin?

Men som sagt, - gjør som du vil, om du mener at det aller beste du kan gjøre for mennesker som har det vanskelig, - at de får det vanskeligere, ja da gjør du det.

Jeg gjør ikke det.

Du leser ikke det jeg skriver. Hvor har jeg skrevet at man er hektet på heroin etter første gang? Jeg er fullstendig klar over at det for enkelte til og med er mulig å ha et kobtrollert bruk av heroin.

Nei, jeg har (heldigvis) aldri brukt heroin, men det vil ikke si at jeg ikke erfaring eller kunnskap om hva heroinmisbruk kan føre til. Mye av min kunnskap kommer fra rusavhengige, og fra mennesker - mange av dem tidligere rusavhengige - som jobber i rusinstitusjon og i familiearbeid med rusavhengige og pårørende. Du mener kanskje at deres resultater og erfaringer, både personlig og i jobbsammenheng, er totalt irrelevante?

Sorry, men jeg gir opp å diskutere med deg. Du er åpenbart kun interessert i ett eneste perspektiv her: ditt eget.

Anonymkode: fc4d1...7c5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du leser ikke det jeg skriver. Hvor har jeg skrevet at man er hektet på heroin etter første gang? Jeg er fullstendig klar over at det for enkelte til og med er mulig å ha et kobtrollert bruk av heroin.

Nei, jeg har (heldigvis) aldri brukt heroin, men det vil ikke si at jeg ikke erfaring eller kunnskap om hva heroinmisbruk kan føre til. Mye av min kunnskap kommer fra rusavhengige, og fra mennesker - mange av dem tidligere rusavhengige - som jobber i rusinstitusjon og i familiearbeid med rusavhengige og pårørende. Du mener kanskje at deres resultater og erfaringer, både personlig og i jobbsammenheng, er totalt irrelevante?

Sorry, men jeg gir opp å diskutere med deg. Du er åpenbart kun interessert i ett eneste perspektiv her: ditt eget.

Anonymkode: fc4d1...7c5

Jeg er ikke en som kan alt. Og du har mange gode poenger. Omsorg kan ta flere former, men ikke bli sint på meg bare fordi jeg er uenig, det behøver du vel ikke?

Forresten trodde jeg du skulle bli glad når jeg fortalte deg at det er ikke fysisk mulig å bli avhengig av heroin en gang, man må ta det over 100 ganger for tilvenning, og dersom man hele tiden skal jage "det første kicket" ja da er man ikke avhengig av heroin, men man klarer ikke å begrense seg, - og det er et annet problem.

Mitt forslag for å få bukt på heroin-problematikken er å legalisere heroin og gjøre det forbudt å forfølge mennesker som bruker heroin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...