Gå til innhold

Blitt singel og bitter


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Tror de fleste som klager på singellivet har for mange krav til en partner, dere er ikke perfekte selv!

Anonymkode: df291...81f

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Vil du ha en solskinnshistorie? 

Jeg har aldri, før jeg møtte x-mannen min hatt kjæreste. Ble gravid og giftet meg med han etter kort tid. Var en katastrofe av et ekteskap, som jeg fant meg i, i redsel for å være alene. 

Så, 2 år etter skillsmisse har jeg funnet en fantastisk mann. Som får fram det beste i meg, og tilfører livet mitt så uendelig mye positivt. Det er det første velfungerende forholdet jeg har hatt i løpet av mitt 40-årige liv.

så alt er mulig:-) ordna det seg for meg, ordner det seg for alle tror jeg!

Anonymkode: c5638...ecd

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil du ha en solskinnshistorie? 

Jeg har aldri, før jeg møtte x-mannen min hatt kjæreste. Ble gravid og giftet meg med han etter kort tid. Var en katastrofe av et ekteskap, som jeg fant meg i, i redsel for å være alene. 

Så, 2 år etter skillsmisse har jeg funnet en fantastisk mann. Som får fram det beste i meg, og tilfører livet mitt så uendelig mye positivt. Det er det første velfungerende forholdet jeg har hatt i løpet av mitt 40-årige liv.

så alt er mulig:-) ordna det seg for meg, ordner det seg for alle tror jeg!

Anonymkode: c5638...ecd

Så bra at det ordna seg. Men jeg har aldri hatt kjæreste. Er det alltid slik at første er ikke bra for deg? 

Tror jeg bare må innse at det ikke blir noe med han jeg liker.. slik er det alltid. Er så redd kjærligheten bare er en skuffelse.. at du ikke får den su liker men bare må prøve å tvinge deg forelska i en du finner litt kjedelig :( 

Anonymkode: 5dd12...659

AnonymBruker
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker said:

Så bra at det ordna seg. Men jeg har aldri hatt kjæreste. Er det alltid slik at første er ikke bra for deg? 

Tror jeg bare må innse at det ikke blir noe med han jeg liker.. slik er det alltid. Er så redd kjærligheten bare er en skuffelse.. at du ikke får den su liker men bare må prøve å tvinge deg forelska i en du finner litt kjedelig :( 

Anonymkode: 5dd12...659

Hva mener du med kjedelig da egentlig? 

Anonymkode: 6d727...8d3

AnonymBruker
Skrevet
På 3.6.2019 den 15.57, AnonymBruker skrev:

Utfordringen er at kravene i arbeidslivet innebærer en del mer for oss i denne aldersgruppen enn det gjorde da foreldrene var like unge. For 30 år siden var det lettere å få jobb (unntaket er perioden etter jappetiden), og det ble ikke stilt så høye krav. Selv relativt gode kontorjobber var tilgjengelige for en del av de som ikke tok et eneste vekttall høyere utdanning. Boligprisene var heller ikke så høye, slik at langt flere klarte seg med en inntekt. Foreldregenerasjonen hadde da mulighet til å fokusere litt mer på andre ting i livet mye tidligere. Men det var da; nå er det på godt og vondt mer fokus på kunnskap og kompetanse.

Foreldregenerasjonen plukket jo opp trenden, og det er jo grunnen til at så mange foreldre gjorde iherdige forsøk på å pense "poden" inn på en god utdannelses- og karrierevei. Det har jo ført til at mange i vår generasjon har klart seg godt, men medaljens bakside er jo at langt flere kommer mye senere i gang med å etablere seg, og risikoen øker for at man ikke får gjort det.  Det var som regel godt ment fra foreldrenes side, men alt har en konsekvens. Når man må ha minst en tre eller femårig utdannelse for å i det hele tatt få beinet innafor (og noen må også ha to eller tre ulike utdannelser for å få jobben), så sier det seg selv at det blir mindre tid til å tenke på familie enn det foreldregenerasjonen hadde til rådighet. Kombinert med kostnadene for å etablere seg (som ikke minst innebærer en bolig) så blir resultatet at færre stifter familie. 

Jeg tror løsningen er enklere sagt enn gjort, for den innebærer å ikke legge hele livets formål i det å stifte familie. Om man får mulighet er det jo selvfølgelig veldig flott dersom det er det man ønsker, men man på en annen side forsøke å omstille hodet på at man kanskje ikke etablerer seg med egen kjernefamilie. Om man på forhånd har sett for seg at man skal ende opp med en familie til slutt så vil det kreve tid og innsats å omstille seg. Det betyr ikke at man skal gi opp datingen eller håpet om å få familie, bare at man er åpen for at livet tar en annen retning også. På den positive siden finnes det mange muligheter for "flinke gutter og jenter" i dag, for har man tatt utdannelse og/eller har en ålreit jobb har man etter min mening gjort noe riktig i livet, som kan åpne for å utforske andre interesser i livet. 

Dette ble litt lengre enn jeg hadde tenkt, men folk skjønner vel greia. 

 

Anonymkode: ad33b...eab

Utrolig bra innlegg!👏🙌

Anonymkode: df044...2f7

AnonymBruker
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med kjedelig da egentlig? 

Anonymkode: 6d727...8d3

Enkelt og greit at han ikke tenner meg. 

Anonymkode: 5dd12...659

AnonymBruker
Skrevet
On 6/3/2019 at 3:57 PM, AnonymBruker said:

Utfordringen er at kravene i arbeidslivet innebærer en del mer for oss i denne aldersgruppen enn det gjorde da foreldrene var like unge.

(....)

Jeg syns du fikk frem mange årsaker til hvorfor så mange opplever det som vanskelig å etablere seg. 

 

Selv er jeg 27år, lang utdanning, godt betalt jobb og kjøpt egen bolig. Men. Jeg føler meg tom og jeg føler meg fullstendig tappet på dating intelligens. De siste 5 åra har jeg fokusert på å komme meg opp på beina etter et veldig vondt og farlig forhold som jeg var i fra jeg var 16,5år. Det knuste meg fullstendig, og jeg valgte å fokusere på de harde tingene i stedet for å døyve følelsene. 

 

Resultatet? Jeg føler livet mitt handler om å betale regninger, og det er ikke så usant heller: Jeg har faktisk regnet på det, og 83 % av årslønna mi går bort i utgifter. Jeg får stadig mer erfaring og anerkjennelse på jobb, men hva betyr det egentlig når du ikke klarer å skaffe deg kjærlighet? De siste 3 årene har jeg hatt så lite sex at jeg er usikker på om det er 2-3 ganger. Og alle var one night stands. Jeg klarer ikke sex etter det vonde forholdet og menn er ikke villig til noe mer enn sex. Det stopper på begge sider kan man si (ja jeg har sex mot min vilje, men det er i håp om å "bli glad i det" igjen).

 

Det er så ille nå, at jeg har fysisk vondt. Jeg lengter sånn. Jeg trenger å gi og få kjærlighet, men jeg har mistet evnen til å skaffe meg det. Det er som å bli kastet ut til et nytt land med helt fremmed kultur og et språk du ikke skjønner.  Kunnskap og penger er verdier som settes høyt i samfunnet, men jeg er kun 27 år og kjenner meg lurt: for det er ikke viktigst. Jeg vil heller jobbe i kassa på butikken og ha kjærlighet i livet mitt. 

 

Bare et hjertesukk. Forstår deg godt TS

 

Anonymkode: cfdb5...398

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
På 4.6.2019 den 16.45, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med kjedelig da egentlig? 

Anonymkode: 6d727...8d3

Det kan være mye. 

- en som jeg ikke finner tiltrekkende 

- en som er sjenert/stille/tilbaketrukket 

- en som ikke har noen mål i livet 

- en uten kunnskap(men man kan være kjedelig selv om man har kunnskap)

- en som vil bo på bygda

Anonymkode: 5dd12...659

Skrevet
På 31.5.2019 den 17.08, AnonymBruker skrev:

Som mann kan jeg fortelle litt om hvordan jeg vurderer det når jeg skal gå inn i et forhold med en dame. 

Noen damer bare "har det". Du ser dem på Instagram med brudebuketten. De har x-faktoren og utseendet. Den tøffe beskjeden til evig single damer er at dere mest sannsynlig ikke er attraktive nok. Dere fungerer fint til sex, men det holder ikke for at jeg skal bli shaky og få lyst til å dø for deg. Ofte er det noe utseendemessig som er bittelitt off. Rare tenner, kjipt hår, for høy panne, krokete nese, lite lekker kropp, osv. Det er en tøff beskjed å få, men det er sannheten. De jentene som gjør gutta mo i knærne har et eller annet ved seg som gjør at vi menn detter haka i gulvet. Har du ikke sterk nok attraktivitet hjelper det lite å ha både utdanning, hus, bil og jobb. 

Jeg er personlig tilhenger av å maksimere sitt utgangspunkt. Jeg ser tusenvis av damer som kunne gjort så mye med seg selv for å vinne min gunst (hvis det var målet deres selvfølgelig). Hår, sminke, slanking og trening, bleke tenner, men også nese og puppeoperasjon. Hvorfor ikke? Hvis jeg hadde truffet en midt på treet dame med veldig lekre pupper og stram rumpe hadde det veid positivt. Hadde hun vært midt på treet OG hatt kjip kropp hadde det veid negativt. Så ærlig må vi være. 

Alle i hele verden vil helst gjøre ingenting og få den de vil ha. Men sånn fungerer ikke attraktivitet for de fleste av oss. Hvis man er 30 år pluss og evig singel er det åpenbart et eller annet som ikke virker. Du får ikke de mennene du vil ha. Men hva vil disse mennene ha da, om det ikke er deg? Svaret er nok ikke så behagelig. De vil ha en som er hakket deiligere. Kanskje du er nære på, men blir valgt bort fordi du har noe som ikke er helt supert? 

Motargumenter mot utseende er det indre. Men det finnes mange sinnsykt flotte mennesker der ute. En god samtale klarer mange å føre. Hva skiller deg ut? Utseendet er passet du trenger for å være med på reisen. Hvorfor ikke gjøre noe med det? Jeg hører allerede unnskyldningene på løpende bånd. "vil ikke være bimbo", også drar man på seg grå topp. Som du har tusen av og som gjør ingenting for en manns fokus. Det er så deilig å skylde på samfunnet og heller ikke se kritisk på seg selv. 

Anonymkode: 49f22...69f

1000 takk for at du minner meg på hvor heldig jeg er som har en mann som elsker meg for den jeg er og ikke kun for det overfladiske

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...